The World of Social Media 2011 - latest facts & figures

Langsom markedsføring neste store trend i sosiale medier

«Stop verden, jeg vil av!» var det noen som sa til meg for noen dager siden, i ren frustrasjon over at det var litt for mye å gjøre på alt for liten tid. Det skjer noe absolutt hele tiden, akkurat som i reklamefilmen ovenfor.

Tempoet og frekvensen av oppdateringer i sosiale medier har økt kolossalt de siste årene. Tilbudet av ulike sosiale plattformer er stort, og vi har opplevd en betydelig økning i brukere av disse. Det er så mange ting som sloss om vår oppmerksomhet, og rastløsheten slår rot i alle og en hver. Det er mye mas, og for mange oppleves sosiale medier som et evinnelig jag eller søken etter det neste store.

Du har sikkert hørt om Slow cities eller Slow Food. Jeg mener at det neste store trende innen for sosiale og digitale medier i 2012, er introduksjonen av langsom markedsføring(slow marketing) og markedskommunikasjon.

Markedsføring er en del av vårt hverdagsliv, og populærkulturen er dens store inspirasjonskilde. I år opplevde vi at en direktesending med hurtigruteseilasen ble kjempepopulær, et Tv-program som må sies å bære inspirert av «Slow» bevegelsen.

Vi har som sagt ikke mulighet å stoppe verden, men vi kan bidra til å skape pusterom eller tid til refleksjon. Det er tid for å sette ned tempoet - stoppe opp litt. Nedenfor kan du se en reklamefilm som jeg godt kan kategorisere som langsom markedsføring.

Social TV: The future of television?

Analoge eventer - rester fra en svunnen tid

I et land i verden arrangeres det fremdeles disse store analoge oppvisningene med tusenvis av deltakere, det er i Nord-Korea. Her utfører deltakerne i flotte kostymer synkroniserte bevegelser, og lager enorme mosaikkbilder ved hjelp av å bruke fargede klær eller plakater. Vi kan godt kalle det for rester fra en svunnen tid.

Siden 1946 har Nord-Korea iscenesatt massemønstringer eller oppvisninger som har blitt større og mer imponerende for hvert år. Bak hver forestilling ligger det mange timer med hard trening. Disse oppvisningene er spektakulære, men så skal vi ikke glemme at de er en viktig del i propaganda maskineriet i folkerepublikken.

Helt frem til slutten av 1980 – tallet var slike oppvisninger også veldig populær i Sovjetunionen, Østblokklandene og i andre kommunistiske stater. I dag er de ikke lenger så vanlig, vi ser innslag av disse ved åpnings- og avslutningsseremoniene til OL. Her har teknologien har gjort sitt inntog, slik at oppvisningene i Nord-Korea er i en klasse for seg.



North Korea 2011 Mass Games highlights with English subtitles (2 of 2)

App guider deg rundt i Gøteborg, mens du tar trikken

I Gøteborg kan turistene vede hjelp av The Tram Sightseeing App få en guidet tur rundt om i byen. Du kjøper ordinær billett og setter deg på trikken. Plugger inn ørepluggene og lytter til appen, som forteller deg om severdighetene mens trikken passerer. Ved hjelp av GPS i telefonen vet appen nøyaktig hvor du befinner deg til enhver tid. God løsning for turistene og smart markedsføring av trafikkselskapet.


Västtrafik, Forsman & Bodenfors

Kjenner du til Lothar Meggendorfer?

Joe Sabia: The technology of storytelling - TEDtalk.

Dell Global Recruitment Video

Dell gjør et interessant valg i denne rekruteringsvideoen for globale Dell, de fokuserer på menneskene som jobber der. Et bra stykke arbeid.

Agnes Cupcakes - en merkevare som har mye å lære

I den seneste tiden stormet rund det danske selskapet Agnes Cupcakes, både i tradisjonelle medier og i sosiale medier. Gårsdagen gav bakeriet, som bare lager cupcakes, hard medfart.

Det hele startet med at det ble kjent at selskapet påla sine medarbeidere en arbeidsavtale, som blant annet truer med bøter på 250 millioner hvis de utaler seg om sitt arbeide. Arbeidskontrakten har blitt betegnet som slavekontrakter av forskere, jurister og fagforening. Spesielt kritisk er det at de fleste ansatte er under 18 år. Dette har ført til reaksjoner på Facebook og etter hvert i danske aviser.

Det er også hevdet at selskapet har sensurert og fjernet negative kommentarer på Facebook, noe som har ført til enda flere reaksjoner og kommentarer.

Selskapets direktør, Kristian Vangsgaard kom også med noen "uheldige kommentarer" til artikkelen som tok opp dette med arbeidsavtalen. Uttalelsene er et forsøk på å begrunne hvorfor det er nødvendig å true ansatte med bøter på flere hundre tusen, hvis de overtrer taushetsplikten som er pålagt dem. Her kaller han sine medarbeidere for «wannabe reality – tv – stars» og «ikke gider at lave noget». Disse uttalelsene havnet på forsiden av den danske avisen Politikken.

Direktøren har i etterkant kommet med en unnskyldning og hevder at: «som person kan jeg desværre kamme til at tale, før jeg tænker.»

På selskapets Facebook profil er det lagt ut denne beklagelsen:
"Vi kan godt forstå reaktionerne. Igen må vi understrege, at vores medarbejdere er de vigtigste for en god og personlig kundeservice, der er en stor del af vores koncept. Som person kan man desværre komme til at tale, før man tænker. Siden i morges har der været både god grund og tid til at tænke, og vi vil derfor gerne sige undskyld til alle vores medarbejdere for en mildest talt ubetænksom og forkert bemærkning til en journalist."

Selskapet gjør også retrett når det gjelder arbeidskontrakten det som dreier seg om taushetsplikt, men hva endringen består av er ikke blitt redegjort. Å ilegge ansatte under atten år taushetsplikt med trussel med bøter på 250 000 er helt urimelig.

Det er flere momenter som gjør denne saken interessant og kan godt benyttes som et eksempel hvordan man ikke skal håndtere en sak. Jeg regner med at selskapet nå har fått en hurtig innføring i det nye medielandskapet. Deres håndtering av denne saken har fungert som en katalysator for mer raseri, og signalisert at de foretrekker enveis kommunikasjon.

Å forsøke å kontrollere de nye mediene er ikke mulig, og man må forholde seg at mennesker kommenterer hva et selskap foretar seg, både på godt og vondt. Selskapet holder på med å ekspandere, og et slikt tap av omdømme kan være kritisk. Behovet for kunnskap om mediehåndtering og kommunikasjon er stort, kanskje nøkkelen til at de skal lykkes med sin ekspansjon.

Her er slik Agnes Cupcakes ønsker å fremstå, noe som ikke helt samsvarer med det som har hendt de seneste dagene:

Hvorfor ikke Tumblr?

Tumblr er en bloggplattform som jeg synes er veldig spennende i merkevaresammenheng. Her kan du dele og publisere hva det måtte være (tekster, bilder, sitat, videoer, musikk og så videre) fra nettleser, fra mobiltelefonen og ved å sende mail. Mulighetene er mange. I tillegg er tjenesten veldig brukervennlig og mange muligheter for personlig tilpassing. «Tumblr Themes» kommer i utallige varianter, noen er gratis og noen kan du kjøpe.

Flere norske selskaper og organisasjoner bør få øynene opp for denne bloggplattformen. Et perfekt eksempel for hva merkevarer kan gjøre på Tumblr finner du hos PUMA Sailing team blog. Her finner du et flott og lekkert design, og en fin balanse i innholdet de produserer. Bloggen har et interessant innhold selv om leseren ikke er spesielt interessert i seiling.

Styrken i Tumblr ligger i enkelt design, lett å bruke og en nyhetsstrøm følgerne kan abonnere på. I tillegg kan den integreres med andre sosiale plattformer. Det kreves heller ikke mye tid til å følge opp innholdsproduksjonen.

Min Tumblrside finner dere forresten her: http://suongir.tumblr.com/

Meningsfulle merkevarer

Veien fra forbrukerne og styrerommet har blitt mye kortere, og merkevarer som vil overleve i fremtiden må tilpasse strategiene sine for en helt ny virkelighet. De eksisterende måtene å bygge og måle verdiene til merkevarer er udaterte.

Jeg har tidligere skrevet om meningsfull markedsføring, og nå kan vi også snakke om meningsfulle merkevarer. Merkevarer som vil overleve er de som fokuserer i mye større grad på sitt samfunnsansvar, som greier å løfte blikket fra selskapet internt til omgivelsene og forbrukerne.

Frem til nå har fokuset vært på differensiering – å skille merkevaren og produktene sine ut fra utallige andre merkevarer. Dette er ikke lett for dagens vare og tjenesteleverandører å skille seg ut. Går du inn i en matvareforretning finner du en rekke forskjellige produkter som presterer det samme, for eksempel tannkrem.

Fremtidens fokus vil ligge på å være med på å bidra på en meningsfylt måte og forbedre forbrukernes livskvalitet og velvære. De merkevarer som vil overleve vil være de som er med på å utgjøre en forskjell, utgjøre noe positivt i folks liv.

Hver dag omgir forbrukerne seg med merkevare nesten hele tiden. Vi blir bombardert med reklame, for å prøve å få forbrukerne til å føle en viss tilknytning til ulike merkevarer. Mesteparten av dette arbeidet er helt bortkastet, på grunn av man har helt feil fokus.

En ny studie av forbrukernes forhold og engasjement til merkevarer, viser at de som ikke er med på denne trenden ligger meget dårlig an. I stedet bare for å lage et bedre produkt enn konkurrentene, må en også i mye større grad være med på å bidra til samfunnet og omgivelsene man operer i.

Merkevarer som blir oppfattet som uansvarlig eller som lager produkter som ikke oppfattes som meningsfulle, står i fare for at forbrukerne vender dem ryggen. Som studien viser er det bare 20% av merkevarene forbrukerne samhandler med har en betydelig positiv innvirkning på deres liv, og 70% av merkevarene godt kan forsvinne uten at de vil legge merke til det.

Merkevarer kan ikke glemme at de inngår i en større sammenheng, og vil nå i mye større grad være med på å gi noen tilbake. Å være en meningsfull merkevare innebærer at du vil være med på å forbedre menneskers liv eller samfunnet. Et godt eksempel på dette er Nike +. De fokuserer ikke lenger på produktet, men ønsker å være med på å gjøre kundene sine til en bedre løpere. Dette er en god og konstruktiv måte å være en meningsfull merkevare.

Forbrukerne vil skifte merkevarer hvis de ikke greier å reposisjonere seg. De vil belønne ansvarlige selskaper ved å handler der, og de vil også være villige til å betale mer for produktet hvis det utgjør en forskjell. De som ikke med på denne trenden vil bli straffet av forbrukerne.

Det ligger en stor utfordring i denne måten for merkevarer å se på seg selv, at forbrukerne ønsker at selskapene skal være engasjerte i deres liv og i globale spørsmål. Det ligger en enorm mulighet for merkevarer i denne overgangen, og forventningene fra forbrukerne vil bare øke.

Sara de Dios, Global Head of Meaningful Brands ved Havas Media sier:

“We believe that it is likely that the next generation of brands will flourish in emerging economies – they can, from the onset, create the context that promotes the growth of meaningful brands. Companies and brands operating in emerging economies can become active in transforming their roles; they are creating new lifestyles for millions of people and their communities while contributing to the overall progress of their societies. This will continue in the future with a growing middle class emerging within these markets.

By contrast, the situation in developed economies is the opposite. Brands in these regions are no longer seen to improve people’s quality of life. There is an aging and increasingly poorer middle class who are demanding that brands help them to lead and create new lifestyles that fit in to their new expectations and values. In order to survive, these brands must re evaluate their definitions of success and take up the challenge to make meaningful contributions to these people’s lives.”

Les også:
FREMTIDENS BEDRIFTER ER IKKE BARE GRØNNE; DE ER HVITE – viser ansvar både for mennesket, miljøet og samfunnet!

Undersøkelsen: Meaningful Brands – Havas Media launches global results

Anbefaler - Networked Society 'On the Brink'

I filmen "On the Brink" diskuteres alle mulighetene vi har til å å inngå i nettverk både i dag og fremtiden. En rekke kjente personer inngår i denne filmen, eks Caterina Fake (grunnlegeren av Flickr) og David Weinberger (medforfatter av boken "Cluetrain Manifesto"), som snakker om muligher og forretningsmodeller som finnes.

Videoens varighet er på omtrentlig 21 minutter, så du kan jo sette av litt tid i kveld til å se den.
Bør legge til at det er Ericsson som står bak filmen (for å ikke blande kortene).

Mer informsjon:
http://ericsson.com/networkedsociety

This Space Available - Trailer

Kampen om visuell forurensning i bybildet. Reklametavler og kommersielle budskap dominerer mye i det offentige rom. Denne filmen ser på ulike aspekteret ved denne trenden. Film som får oss til å tenke!

Filmens kanal på vimeo.

To kreative reklamefilmer

Vel, den første filmen handler om konsekvensene av for mye alkohol i kroppen ved en tur på byen. Se den danske filmen og før musepekeren over filmen http://www.byturen.com/

Blink 182 lanserer første singel på hele år, og får hjelp av AT&T til å lage laget av sammensatte snutter laget av fansen. Videoer der musikken er blitt benyttet uten tillatelse. Egentlig en fin måte å imøtekomme brudd på opphavsrett og beholde fansen.

Twitter Stories

Tidligere i dag lanserte Twitter websiden Twitter Stories, hvor brukerne har muligheten å dele sine unike historier om sin Twitterbruk.

Her kan du lese alt fra fiskere som selger fangsten sin via Twitter før båten når havn, og Chris Strout som tvitret «Sh*t, i need a kidney» og fikk det. Det er kun fantasien som setter grenser for bruken av Twitter, og denne kampanjen gir merkevaren en stemme og personlighet. Fabelaktig kampanje.

Les flere spennede historer på websiden. Følg @TwitterStories og #twitterstories.

Kappløpet om vår data

Hver eneste dag genererer vi som forbrukere og brukere av internett og sosiale medier store mengder data, gjennom e-poster, oppdateringer i sosiale plattformer, video, tekstmeldinger, informasjon om vår surfing på internett, vår innkjøp, våre bevegelser og så videre. Små elektroniske spor, eller data som vi kan kalle det, som utgjør vår virtuelle identitet.

Min virtuelle identitet og alle andres har stor verdi for større selskaper til ulike formål, og det ligger store penger i dette markedet. Data er blitt gangbar valuta. Store selskaper betaler for data på aggregert nivå for å kunne levere oss reklame, varer og tjenester. Vår virtuelle identitet og bruk av dataene de utgjør, er avgjørende for fremtidens internett.

De som deltar i kappløpet om vår identitet er først og fremst Facebook, Twitter og Google. Vi kan godt si at vi er i startfasen med å etablere vår virtuelle identitet via sosiale og digitale medier. Konsekvensene av all informasjonen vi deler har vi ikke sett konsekvensen av enda. Vi gjør det frivillig, uten å tenke så mye om personvern.

Vi benytter oss av sosiale plattformer «gratis» og i bytte får Facebook, Twitter og Google data om oss, om vårt nettverk, steder vi har vært, interesser, hvilke preferanser vi har. I tillegg argumenteres det om at vi vil få relevant markedsføring tilbake. VI har sett flere bekymringsmeldinger og diskusjoner omkring personvern, men de har ikke endret trenden om å dele informasjon.

Neste år vil debatten omkring hvem som eier dataene våre komme for fult. Vi har sett flere saker i mediene det seneste året, hvor disse selskapene har vært i hovedrollen. Flere kommer det til å bli. Den seneste saken kommer fra Irland hvor Facebook er i søkelyset på grunn av personvern. Her har Facebook angivelig laget profiler til brukere som ikke benytter seg av tjenesten for å samle inn data om disse personene, uten varsel eller samtykke fra den som blir registrert.

Sosiale plattformers produkt er ikke tjeneste i seg selv, men brukernes data som de selger videre til de som ønsker å benytte seg av disse til ulike formål. Derfor ønsker de å invadere og bryte opp noe av ditt og  personvern. Spørsmålet er om vi skal bry oss og hvem eier egentlig vår virtuelle identitet?

Vi eier egne data, informasjon om våre aktiviteter, interesser, kommunikasjon, relasjoner og bevegelser. Eierskap over personlig data og tydelig kontroll over hva som er beskyttet og hva som kan deles er nødvendig. . Måten personvernet ivaretatt av sosiale plattform er avgjørende om de skal overleve på sikt. De er avhengige av vår tillitt og brytes denne er det ikke sikkert at noen vil benytte tjenestene lenger.