YouTube - One Hour Per Second

Anbefaler - 2020 Vision - Episode 4: The Evolution of Advertising

Liker særlig siste delen av videoen.

Lady Gaga, sosiale medier og The Backplane

Hva kan Lady Gaga lære oss om markedsføring i sosiale medier? Hva er årsaken til hennes fabelaktige suksess? Og har du hørt om den nye sosiale plattformen hun er medeier og investor i - The backplane?

Artisten Lady Gaga har også en gang vært ukjent, og hatt problemer med å få sangene spilt i tradisjonelle medier. Hun fant ut at hun måtte gjøre noe med dette selv og har utnyttet mulighetene som finns i sosiale medier.

Lady Gaga har bygget et av verdens største «community» - fanskare ved å snakke direkte til fansen, som hun selv refererer til som Little Monsters. Hun har også kjørt prosjekter hvor hun ber fans om å laste opp videoer hvor de synger og danser til låtene hennes.Under kan du se resultat av dette. Lady Gaga har lar hennes fans få benytte hennes musikk i videoer som fans legger ut på nettet, det er ikke alle artister og plateselskaper som tillater dette.

Ideen er å engasjere og kommunisere med mennesker som er interessert i musikken hennes og artisteriet. Hun er det beste og mest synlige resultatet av hva som kan skje når man engasjerer fans i sosiale medier, og gir dem muligheter til å interagere. De føler at de er en del av noe større – et felleskap. Alt dette gjør artisten mer menneskelig og gir henne mer stjernestatus på samme tid.

Konklusjonen er å benytte sosiale medier å oppnå kontakt med fans og ikke bare «selg, selg, selg».

Lady Gaga, hennes tidligere manager Troy Carter og tidligere sjef for Google, Eric Schmidt er nå med på å etablere en ny sosiale plattform - tjeneste hvor det skal bli lettere å engasjere og samle et felleskap. The Backplane er nå i startfasen og skal være et nytt verktøy integrere ulike sosiale medier og bygge et fellesskap.

Det kan være vanskelig å forstå deres tjeneste går ut på, men lederen Troy Carter sier at det vanskelig å forstå uten å se det og anbefaler folk til å sjekke ut hjemmesiden deres. Slik jeg forstår det er det en måte å samle alle fans på et sted, og integrere ulike sosiale plattformer, slik at alle som har interesse for en spesifikk ting kan finne alt på et sted.

The Backplane virker som et spennende prosjekt, jeg kommer til å følge dem videre. Du finner dem på Twitter som @thebackplane.

Hva er egentlig reklame når vi betaler for å slippe den?

Reklamebudskaper innhenter forbrukerne på stadig nye områder. Mengden har ikke akkurat blitt mindre med årene. Forbrukerne som opplever å bli stadig forstyrret blir irritert og får aversjon mot reklame. Tilslutt gjør de alt de kan for å slippe unna. Reserverer seg mot reklame i posten, setter opp spamfilter på innboksen, kjøper opptaksbokser slik at de kan spole over reklamepausene og så videre.

Nå har det blitt vanligere å betale for å slippe «denne lidelsen» som en venn av meg kalte reklame. Etter at Spotify ble introdusert er praksisen blitt at forbrukerne betaler når de ikke finner seg i reklame. 

Nå er dette kanskje en bra forretningsmodell vil mange si. Men vil den egentlig fungere? Det er ikke tvil om at reklamebransjen har gigantiske utfordringer foran seg. De som aksepterer en viss mengde reklame for å benytte tjenester gratis, kan oppleve aversjon mot ulike produkter eller merkevarer på grunn av å bli eksponert dårlig reklame. Man oppnår det motsatte enn det som var hensikten.

For forbrukernes økende motvilje mot reklame, og alle muligheter de har for å slippe unna er en utfordring for bransjen. De må finne nye måter å nå frem til forbrukerne.

Spørsmålet er ikke om lavmålet er nådd når reklametrøtte forbruker betaler for å unngå reklame. Dette er kanskje vendepunktet, som får kreative reklamefolk til å tenke nytt for å beholde sine klienter. Uansett hvor annonsørene vender seg, vil de oppleve det vanskeligere å nå forbrukerne.

Hva er egentlig reklame når vi betaler for å slippe den? Hvordan kan vi se på reklamebransjen? Gjør egentlig reklame noe nyttig når formålet er å forstyrre og irritere? Vil ikke reklame oppleves som meningsløs, og vi ønsker å slippe unna. Uansett når ikke merkevarer frem til forbrukerne med sitt budskap.

Jeg vil hevde at vi egentlig har havnet i en ond spiral, noen betaler for annonser i dyre dommer og forbrukerne betaler for å slippe. Er dette virkelig verdt all innsatsen og pengene?

Når skal en hel bransje oppdage at forbrukerne hater reklame som oppsøker og irriterer. Det vil si dårlig reklame. Vi må skille mellom ønsket og uønsket reklame, uansett bør bransjen kjenne sin besøkelsestid. Forbrukerne ønsker ikke å bli påtvunget reklame, med mindre de selv oppsøker det, sprer noe fordi det er nyttig, morsomt eller bare interessant.

Coca - Cola tilpasser sin markedsføringsstrategi for sosiale medier

Medielandskapet har endret seg mye de seneste årene, store merkevarer begynner nå å se realiteten av dette og melder nå overgang fra tradisjonell markedsføring med nye strategier for sin markedsføring og for sin markedskommunikasjon tilpasset sosiale medier og meningsfull markedsføring.

I over hundre år har Coca – Cola benyttet seg av enveis historiefortelling og enveis kommunikasjon, altså tradisjonell reklame. Vi ser nå et markant skifte i deres markedsføringsstrategi. Det er fascinerende at en merkevare at så stort format nå har funnet ut at det ikke er noen videre lur ide å fortsette med en markedsføringsstrategi tilpasset en svunnen tid.

Markedsføringsavdelingen har nå nylig kommet med en videopresentasjon, Content 2020, av deres videre strategi for deres markedsføring. I videoene forklarer Cola hvordan de vil utnytte mulighetene i digitale og sosiale medier.

Jeg har tidligere hevdet at merkevarer blir egne mediehus, og merkevarer vil i mye større grad produsere eget innhold i egne kanaler. Dermed blir mye av mellomleddet unødvendig. Selskaper kommer til å tilknytte seg fagfolk direkte eller leie inn folk til å lage innhold for dem. Dette fører til at mediehusene kommer til å få hard konkurranse fra merkevarene selv om reklameinntektene. Det er nettopp det Coca – Cola foretar seg her.

Coca – Cola er ikke lenger så avhengig av tradisjonelle reklamebyråer for kreative ideer og ønsker å samarbeide med sine følgere/ fans i sin tilnærming til historiefortelling og produksjon av innhold. Dette ser vi tydelig av deres globale markedsføringsstrategi. Ser man de to videoene under ser man at deres strategi videre hviler mye på produksjon av innhold. Mesteparten av deres produksjon av innhold vil gjøres av forbrukerne(Comsumer generated content).

Deres strategi har som mål å hjelpe sin store portefølje av merkevarer til å være en del av populærkulturen. Alle annonsører trenger relevant innhold, mye mer relevant innhold, for å holde oppe oppmerksomheten og engasjementet med forbrukerne.

Selv om det kan se ut som om videoene er ment for internt bruk, så er det ikke det. Merkevarer må i dag være transparente og åpne, og derfor deler merkevaren sin strategi med verden.

Jeg anbefaler alle som jobber med markedsføring og markedskommunikasjon å sette av 20 minutter til å se disse to videoene. Man kan lære mye hvordan tilnærme seg den nye virkeligheten i markedsføringsbransjen.

Videoene som oppsummerer deres strategi er meget kreativ og er spenstig utført.

Uheldig plassering kan få konsekvenser

Relativ ofte kommer jeg over uheldige plasseringer av reklameannonser, både på print, plakater eller på nettet. For det meste er det morsomt og ironisk, men noen ganger opplever annonsører uheldig og negativ oppmerksomhet på grunn av malplassert reklame. Slike "uhell" er ikke morsomt for oppdragsgiverne og kan få store og uante konsekvenser.

Plassering av annonser ved siden av artikler med relatert innhold må utføres med omhug, og dårlig timing og uheldig kontekst bør ikke forekomme.

I Sverige fikk annonsøren Resecity (reisearrangør) sin annonse plassert ved siden av artikkelen fra fergekatastrofen i Italia, med tittelen «Dødssifrene stiger». Saken fikk oppmerksomhet i riksmedia og snakket om verden over. I Irland skjedde noe liknende, men denne gangen var plasseringen på avisen forside.

Plassering av annonse ved siden av artikkel med relatert innhold er som regel effektiv, men dårlig timing eller i en uheldig kontekst kan dette slå tilbake på annonsøren. Noen ganger er det morsomt, men blir merkevaren parodiert på en negativ måte er det ikke så morsomt lenger. Konsekvensene for disse reiseannonsørene i sakene over kan være tap av inntekter og i verste tilfelle tap av omdømmet.

Uheldig plassering av reklamer er populært i sosiale medier, og enkelte «ups» blir får spres lenge før det blir oppdaget. Folk er raske med å ta «skjermdumper». Og det som man ikke ønsker liggende på nettet vil finnes der lenge.

For å forhindre dette bør man:

Teste annonsene på en mengde mennesker. Det kan hende at den blir oppfattet på en annen måte enn tiltenkt.

Vurdere nøye hvem dere velger å annonsere hos, har de rutiner for å oppdage slikt.

Samarbeide om plasseringene for å forsikre seg at uheldig visuell plassering ikke forekommer.

Vær kontinuerlig oppdatert på hva som skjer i nyhetene.

Hvis det mest utenkelige skjer, rett opp så raskt som mulig. Planlegg veien videre.

Anbefaler - Mikko Hypponen: Three types of online attack (TEDtalks)

"Cybercrime expert Mikko Hypponen talks us through three types of online attack on our privacy and data -- and only two are considered crimes. "Do we blindly trust any future government? Because any right we give away, we give away for good."