Once upon a time... vintage technologies

Det er festlig å se på barn studerer nærmere forgangen teknologi.

Alle skal med i sosiale og digitale medier?

Det er ikke lett for oss som har en høy frekvens på vår deltakelse i sosiale og digitale medier og skjønne at det faktisk er noen som står utenfor. Enten på grunn at de ikke har tilgang til digitale medier av ulike årsaker, eller rett og slett manger digital kunnskaper. For det er ganske forskjellige nivåer på digital kunnskap og forståelse for digitale medier også hos oss i Norge. Det bekymrer meg fordi det er meget viktig for samfunnet at alle kan delta i samfunnslivet og i diskusjonene som foregår i digitale fora.

De som ikke er med må betale en stiv pris, de blir ikke hørt. Vi har den seneste tiden kunne følge med på ”Marie Amalie” - saken og sett hvor viktig det er å inneha digitale kunnskaper for og nå frem både i tradisjonelle og sosiale medier. De som mangler digital kompetanse har på langt nær samme mulighetene, og har ikke de samme sjansene for å bli hørt og ei heller sjanse å skape stor engasjement for sin sak.

Vi befinner oss nå i startgropen av det digitale samfunnet, og dette får konsekvenser for oss, både på godt og vondt. Men det er ikke mulig å melde seg ut av dette samfunnet, for det den digitale arena er og blir en det av samfunnet vårt. Mange maktbeslutninger blir tatt her, vår oppfattelse av virkeligheten blir dannet her og ressurssterke personer kan ha en voldsom påvirkningskraft i digitale og sosiale medier.

At noen ikke skal ha samme muligheter som alle på grunn av digital analfabetisme er for meg helt uforståelig. Å inneha digitale kunnskap, både teknisk og kulturell, er like viktig som å kunne lese og skrive. Da er det ikke tilstrekkelig for vårt samfunn å tilby kveldskurs for eldre for å gi en innføring i den mest elementære bruken av en PC. For alle i vårt samfunn er helt avhengige å kunne delta på den digitale arena fra de er små for å kunne bli velfungere i vårt samfunn. Vi møter det digitale overalt i vårt dagligliv – f. eks når vi skal betale våre regninger, bestille billetter, sende meldingskort eller føre viktige diskusjoner om politikk. Det blir der for viktig å hindre at noen blir utestengt.

Dette er viktig for våre myndigheter og alle bedrifter å tenke over konsekvensene for vår digitalisering av næringsliv og offentlige. Vi må kunne i møtekomme mennesker med ulik digital kunnskapsnivå. Vi er alle ansvarlige for at mennesker får elementære kunnskaper om aktivitetene de skal utføre på nettet, og dette er ikke bare foreldrenes ansvar. Mangel på digitale kunnskaper kan få store konsekvenser f. eks at de blir utestengt fra jobbmarkedet eller mister jobben. Vi har også sett at mennesker ikke skjønner praksisen og kodene i sosiale medier og legger ut bilder som ikke burde bli publisert eller utaler seg om ting de ikke burde - alt dette på grunn av utilstrekkelige kunnskaper om hvordan sosiale medier fungerer.

Det må være helt klart at på det nåværende tidspunkt har de som er synlige i sosiale og digitale medier mer makt enn de som ikke er det. Det har også lettere for å få langt frem sin sak og bli hørt. Hvis alle skal med må alle lære å snakke det digitale språket fra de er ganske små. Alle må få ta del i det sosiale livet som foregår på digitale medier, men det er bare det at den "digitale kløften" blir større og større jo raskere utviklingen går.

Trollene på internett

Kommunikasjon, kaos og kontroll

I helgen leste jeg boken The Master Switch: The Rise and Fall of Information Empires av Tim Vu som jeg gjerne kan anbefale. Alle som er opptatt av internett og digitale medier bør lese denne boken. Boken er interessant og fascinerende, og den tar for seg grunnleggende spenninger i kommunikasjon og informasjonsbransjen. Utviklingen innen medieverden følger et syklisk mønster, hvor en ønsker og streber etter et lukket system. Tim Vu identifiserer et syklisk mønster som samsvarer med innovasjonsteoretikeren Joseph Schumpeters teorier og Creative Destruction.

Det er en historisk reise gjennom de ulike eraene fra telefon, radio, film, kabel-TV og internett. Alle disse passer fint inn i det han omtaler som ”The Cycle”. De ulike periodene i informasjons- og kommunikasjonsindustrien har fulgt samme mønster - hvor progresjonene er fra noens hobby eller lidenskap frem til en hel bransje. Fra å være en fri og tilgjengelig kanal til en kanal kontrollert av et monopol eller et kartell, fra åpne til lukkede systemer. Inngangsbarrierene og kostnadene stiger i løpet av denne prosessen. Men også kommer reguleringer fra myndighetene på banen.

Det tar for seg en historisk reise som starter med vekst, konsolidering og eventuell fall av en rekke monopoler som Western Union, Paramount Pictures, MBC/CBS og Microsoft. Bare historien om AT&T skiller seg ut. Vil f.eks Facebook og Google følge etter?

I hver av disse næringene hevder Wu at det eksisterer en ”master switch”, en hovedbrytersom slås på, hvor flaskehalser og næringsstrukturer bestemmer, og vi får en overgang fra fritt market til monopol. Vi kan ikke se bort i fra at noen vil skru på bryteren også for digitale og sosiale medier? Signalene er der allerede.

Ikke alle er drevet av profitten, noen drives av makt. En sterk sentralisering av informasjon og kommunikasjonsindustrien, og at for mye makt er plassert på et sted, er en stor ulempe. Særinteresser kan gripe inn og forstyre flyten av informasjon – det vil si kontroll og overvåking.

Hver gang oppløsing av monopoler har funnet sted, følger en periode med relativ kaos. Større innslag av innovasjon dukker opp på uventede måter. Internett er ikke den første informasjonsinnovasjonen hvor en i starten finner optimisme og høye idealistiske håp, det samme skjedde med radio og TV.

Den største konflikten i dag ligger mellom de krefter som ønsker å styre den moderne informasjonsteknologien og de som foretrekker en større grad av åpenhet. Det er et kompleks medielandskap som foreligger i dag, og det endres raskt.

Vi tar det som en selvfølge at nettet skal være ”gratis”, åpent og fritt, men tar vi lærdom fra tidligere ser vi at selv i dag er internett utsatt for sterke interesser om å ta kontroll og føre ting inn i lukkede arenaer. Det er ikke tvil om at nettet vil endre karakter. Økonomiske og andre interessegrupper som søker mer makt og innflytelse jobber febrilsk for å kontrollere tilgangen til internett og informasjonsinnholdet. Det er flere områder dette kan skje, de som eier infrastrukturen, de som kontrollerer tilgangen, eller de som produserer innhold og utvikler informasjon.

Denne boken gir en god og solid beskrivelse av den stadig pågående spenningen mellom åpen og lukket systemer, som f.eks i dag mellom Google og Apple.

Vil historien gjenta seg for digitale medier, vil internett kunne bli kontrollert av et monopol eller kartell, og hvem kan slå på bryteren for total dominering? Eller er faktorene litt annerledes denne gangen for internett og digitale medier, en det var for telefon, radio, film eller kabel-TV?

Tok utfordringen på strak arm

Det ble fleipet om at jeg ikke kunne greie å lage en superhelt av merkevaren Felleskjøpet. Med litt tid og mine Promarker gikk det helt greit. Syns det ble bra. Zuperman er "blastet" bort med kraftfôr.

Army Social Media Handbook 2011

Her er PPT-presentasjonen av håndboken i bruk av sosiale medier for det amerikanske forsvaret via @arnek

Army Social Media Handbook 2011

View more documents from U.S. Army.

Humor og ironi i sosiale medier - Hertz

Humor og ironi kan være vanskelig å oppfatte for mange bedrifter i sosiale medier. Dette har jeg erfart flere ganger, men for to dager siden var det et firma som virkelig imponerte meg i positiv retning, nemlig Hertz.

Det skjer faktisk ofte at brukere i sosiale medier lager vitser eller er ironiske i sine oppdateringer om ulike merkevarer, uten at dette behøver å bety noe negativt. Måten ansatte imøtekommer disse har stor betydning.

Så over til hvorfor jeg er imponert over Hertz. Det hele starter med at en blogger har lagt merke til at flere statusoppdateringer på Facebook omhandler Herz i litt grove vitser. Som denne nedenfor.

Nei, ingen har blitt kjørt over. Brukeren syns dette er en festlig oppdatering. Vitsen får en slags dominoeffekt, og flere følger på med ulike varianter av denne vitsen. Denne bloggeren hevder i sin bloggpost Bloody Hertz – a very unofficial social media campaign at kanskje dette er et PR-stunt i scenesatt av Hertz selv. Hertz som er aktiv i sosiale medier får dette med seg, tar kontakt via kommentarfeltet og avkrefter at de har forsøkt å kontakte brukere av Facebook for slike oppdateringer.

“Thank you for updating your blog post. We have contacted the Facebook user Roy Heron and confirmed that he has not been hit by a Hertz rental and rest assured he is perfectly OK! We are happy to hear that of course. We already know that our fans have great sense of humor and we are happy to see that they like to make our company part of their daily Facebook updates”

De kommer også med følgende tilbakemelding til bloggeren: “As a leader car rental company we focus on much meaningful messaging to our fans and followers through social media channels. We are falsely credited on those comments. We have implemented social media policy and guidelines for our teams and agencies to comply with. We believe that these comments on Facebook may have innocently started by someone with no authorization.” Som signaliserer at Hertz tenker langsiktig og har fokus på meningsfult markedsføring. (slikt varmer hjertet mitt)

Bloggeren er fornøyd med svaret og korrigerer bloggposten. Selvfølgelig er det lite hyggelig for Herz å få slike beskyldninger. Dette viser hvor vanskelig det kan være å tolke ironi, og ikke minst skjønne dynamikken i sosiale medier. Hva som slår an på humorfronten er vanskelig å vite.

Det er jo forøvrig en spenstig kommentar bloggeren kommer med: “It must be noted, however, that car hire companies are pushing the boundaries of marketing stunts, so perhaps the “Bloody Hertz” line is a coordinated effort.”

Et paradoks er det at brukere av sosiale medier spekulerer i at merkevarer selv står bak fenomen egentlig som har oppstått av seg selv. Men det er kanskje ikke så rart når bloggeren trekker frem PR-stuntet som Sixt gjennomførte for jul, en viral video som ikke ble så godt mottatt.

Merkevarer i sosiale medier må ikke ta seg selv så høytidelig. Det gjelder å ha "glimt i øyet". 

The State of Wikipedia

En meget lekker sak - Flip phone

En lekker sak og morsom konsept for en mobiltelefon - Flip phone. Designet av Kristian Ulrich Larsen.

Den skiller seg veldig ut i designet, hvor den har trippel skjerm, og kan foldes sammen som en liten bok eller som vist på bildet.

Nå er dette en telefon som ikke er produsert eller kan kjøpes (enda sier nå jeg). Jeg falt helt for denne prototypen, bytter gjerne ut iPhonen min for noe som dette.

Se flere bilder av konseptet her
Se gjerne denne videoen til inspirasjon.

What is being creative? from Kristian Larsen on Vimeo.

Ny og omfattende trend på forbrukermarkedet

Har du hørt om collaborative consumption før? Hvis ikke kommer du til å høre mye om dette fremover. Dette er en kommende trend, som kanskje ikke har fått stor gjennomslag i Europa enda, men den beskriver fenomenet som finner sted i USA og Kanada. Dette fenomenet kommer til å få store innvirkning på næringslivet også i Europa og Norge. Mange bedrifter må forberede seg på å tenke nytt og være innovative for å beholde sine kunder.

Dette er ikke en kortsiktig trend, men det vi ser er overgangen fra hyper consumtion til collabrative comsumption, det vil si av forbrukerne i fremtiden vil synes at tilgang er viktigere enn eierskap til ting. Forbrukerne får tilgang til tingene når de har behov for disse, istedenfor å eie en ting hvis de noen gang skulle få bruk for det. ”Kjekt å ha” vil bli ”kjekt når vi trenger det”.

Vi vil få en samarbeidende adferd hos forbrukerne, hvor samarbeid, miljø og tillit er stikkordene. Bedrifter må skape, dele og bruke sosiale medier, trådløse nettverk og data for å gi forbrukerne varer og tjenester akkurat i det øyeblikket de trenger dem. Forbrukerne slipper da byrden og kostnaden som medfølger med å eie dem direkte. Letteste eksemplet å bruke er en bil.

Hva gjør at denne trenden kommer akkurat nå i skyggen av finanskrisen? Til dels skyldes det endrede holdninger hos forbrukerne og ny sosiale teknologi. Teknologien muliggjør nå samarbeid og tillitt mellom individer på en skala som aldri har vært mulig før. Sosiale medier er en del av dette. Dette kommer til å få økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle innvirkninger vi bare ser starten på. Jeg finner dette meget spennende.

Ønsker du å lese mer om dette vil jeg anbefale boka til Lisa Gansky – the mesh som skriver om hvorfor fremtidens business omhandler deling. Her kommer hun også med utallige eksempler på firma og nettsteder som allerede har omfavnet denne trenden. Fra Wikipedia nevnes: ” Transport (biler, sykler), klær (klær, tilbehør), mat, oppholdssteder, husholdningsapparater, penger (sosiale utlån, virtuell valuta, tid banker) arbeidsområder, reise, overnatting, plass (lagring, parkering, reservedeler rom).”

Til slutt kan du gjerne ta en titt på denne gode presentasjonen fra TEDxSydney med Rachel Botsman: The case for collaborative consumption.

The Century Of the Self

Det finnes mye interessante ting på nettet, og en ting jeg vil anbefale er dokumentarserien The Century of the Self. BBC er kjent for å lage gode og innsiktsfylle dokumentarer, og temaene varierer fra alt fra natur til samfunn.

Serien er skrevet av Adam Curtis og kom i 2002, men er likevel interessant. Den består av 4 deler og gir et fascinerende innblikk i utviklingen av forbrukersamfunnet og demokrati. Selv om den primært fokuserer på hvordan myndighetene har benyttet Freuds teorier til å manipulere opinionen og deres persepsjon, er den interessant også for fagene kommunikasjon, PR og markedsføring.

Google har gjort alle fire delene tilgjengelig og streamer de gratis. Men du kan få kjøpt DVD hvis du ønsker det, det er litt bedre kvalitet på den.

The Century Of the Self - Part 1 of 4: Happiness Machines
The Century Of the Self - Part 2 of 4: The Engineering of Consent  
The Century Of the Self - Part 3 of 4: There is a Policeman Inside All our Heads: He must be Destroyed.
The Century Of the Self - Part 4 of 4: Eight People Sipping Wine In Kettiering.

Alle episodene har en varighet på rundt om en time.

Anbefaler: Gamestorming

"The future of work is not about dull routine... it's about being more human."

Gamestorming og deres blogg

Mulighetene som ligger i skjæringspunktet mellom corporate branding og personal branding

Mange bedrifter som er opptatt av å bygge sine merkevarer i sosiale medier glemmer en svært viktig ting – de overser viktigheten av personlig merkevarebygging hos sine ansatte.

Introduksjonen av sosiale medier har ført til at alle i selskapet må ses på som en ”stemme”. Dette er det vanskelig for mange selskaper å akseptere.

Noen selskaper har allerede omfavnet denne muligheten, mens andre ser på dette som en stor trussel. Selskaper som ser på dette som en stor mulighet, greier ikke å overse den skjulte ressursen ansatte utgjør innenfor markedskommunikasjon.

De ansatte representerer merkevaren i kontakt med kunder og andre mennesker i det virkelige livet, men også i sosiale medier enten man vil eller ikke. Husk at måten kundene og andre ser på de ansatte, er måten de ser på bedriften eller merkevaren.

Bedrifter som ser på det å slippe de ansatte til sosiale medier som en trussel, har stor redsel for at en slik linje gjør det vanskelig å kontrollere hva som sies. Men det har man ikke likevel. Strenge retningslinjer eller forbud gir ikke automatisk full kontroll.

Det er en utfordring å gi ansatte motiverig og frihet nok til å delta i sosiale medier, men også mot til å signalisere utad at man har tillitt til sine ansatte. Men det er en stor mulighet, valget og beslutningen ligger hos ledelsen.

For omdømmet er det viktigste en merkevare har. Ansatte utgjør en stor del av dette omdømmet, både profesjonelt og personlig. Kanskje i enda større grad i sosiale medier.

Å slippe ansatte til i sosiale medier er en forutsetning for en mer åpen og transparent markedskommunikajon.

Har du ikke sett Logorama enda?

Logorama from Marc Altshuler - Human Music on Vimeo.

Gøy med reklame og reklamebransjen

Uinspirerende og masseprodusert reklame, eller som jeg kaller det samlebånd markedsføring,  blir enten oversett eller havner i søpla. Noen ganger skjer også de mest utrolige ting av fantastiske og kreative reklamer, og noen ganger skjer det absolutt ingen ting. Det aller meste av reklamemengden i dag legger ingen merke til, og bedrifter kaster en del penger rett ut av vinduet hver dag.

Nå overdrev jeg kanskje litt, men det legges mye arbeid ned i reklamemateriale som går ganske ubemerket hen. Det jobbes med små detaljer, som egentlig ikke har noe betydning for resultatet. For det er lenge mellom kampanjer som virkelig slår an.

"Hurra, en bannerannonse!" Eller NOT. Det blir veldig morsomt når det harseleres med reklame på en ironisk måte. Bloggen Things Real People Don’t Say About Advertising ser uhøytidelig nærmere på denne bransjen, og morsomt er det.

Social media company hits and misses

Social media company hits and misses

View more presentations from Social Media Influence.

Den lange veien for BP

BP har startet på det enorme arbeidet med å rette opp sitt omdømme etter oljekatastrofen i Mexicogolfen, og kanskje til og med komme inn i hjertene til folk. Om de klarer det med denne reklamefilmen kan diskuteres. Den hjerteformede motoren som "rider inn i solnedgangen" og de rene omgivelsene sier mye.

En person klarer det en hel organisasjon ikke klarer - i sosiale medier

Anbefaler dere å se denne videoen - NASA - The Frontier Is Everywhere Det er ikke NASA som har laget denne filmen, men en fan som fungerer som en meget god ambassadør. Videoen er lagt ut 9.januar og har til nå over 336.000 visninger. Den spres i et raskt tempo i sosiale medier.

Jeg finner denne filmen meget fasinerende og vakker. Den ble til på grunn av en persons frustrasjon over NASA lukkede kultur, samt lite inspirerende tilnærming til sosiale medier. De har glemt at deres finansiering avhenger i stor grad av publikums inntrykk av dem, samt at hovedoppgaven deres er å inspirere andre innenfor fagfeltet.

Denne videoen gir oss alle noe å tenke på! Det en person greier, å inspirere og engasjere mennesker, greier ikke en hel organisasjon med et stort kommunikasjons apparat. Det viser at å inspirere andre ikke nødvendigvis koste så fryktelig mye penger.

Lytting og overvåking i sosiale medier

Helt siden sosiale medier ble introdusert innenfor markedsføring og kommunikasjon er det lagt stor vekt på viktigheten av å lytte, både hos privatpersoner, hos mediahus og merkevarer. Men det virker som om mange har glemt denne viktige forutsetningen for deltakelse i sosiale medier. Alt skal effektiviseres og kvalitative mål gjøres om til kvantitative mål, dette er å ta med seg tradisjonelle vurderinger for markedsføring inn i sosiale medier. Men lytting er ikke det samme som overvåking!

I det siste har jeg sett utallige varianter på markedsføringskampanjer og stunt som i hovedsak er lagt opp til å gå en vei. Om kampanjen har fått suksess avgjøres av hvor mye oppmerksomhet den har fått, hovedsaken er å få ut budskapet sitt og oppnå synlighet. Er det distribusjonen eller dialogen som er viktigst?

Etter å ha lest rapporten fra Harvard Business Review: ”The New Conversation: Taking Social Media from Talk to Action” blir jeg litt bekymret. Her virker det som om at det settes det likhetstegn mellom overvåking av sosiale medier med lytting. Det virker også på meg som om sosiale medier er noe man studerer utenfra, og at viktigheten selv å delta i samtalen vektlegges ikke. Den seneste tiden har det også vært mye fokus på ulike verktøy for å overvåke sosiale medier, både gratis og betalingstjenester, men jeg etterlyser større fokus på lytting i sosiale medier.

Det er klart at veksten av brukere i sosiale medier er formidabel, og at rekkevidden til hver misfornøyde kunde er mye større enn tidligere. Overvåking eller monitorering av sosiale medier av samtalene på nettet og i sosiale medier er viktig, du vet hvem som snakker om din merkevare og hva de sier om det. Men aller viktigst er det å integrere denne inn i overordnede kommunikasjonsstrategien og at toveis kommunikasjon finner sted. At merkevaren fanger opp en misfornøyd kunde hjelper lite, hvis en ikke går aktiv inn og finner ut hva som kan gjøres for å rette opp i situasjonen.

Et interessant funn i denne studien er at mindre organisasjoner ser på sosiale meder som en mulighet til å gi kunder økt kjennskap til merkevaren, økt trafikk og nye kunder, mens større organisasjoner ser på sosiale medier som et verktøy som hjelper dem å overvåke hvordan kundene oppfatter merkevaren – å identifisere negative og positiv omtale.

Jeg kan slå fast med en gang at lytting er ikke det samme som monitorering /overvåking av merkevaren i sosiale medier. Overvåking gir en oversikt hva folk sier om dere i sosiale medier. Å lytte er en forutsetning for å ta del i samtalen som foregår kontinuerlig i sosiale medier. Lytting fordrer at representanter for merkevaren er aktiv tilstede og bygger relasjoner.

Uten å ha forstått denne enkle tingen vil merkevaren aldri bli blant de beste i klassen innen markedskommunikasjon i sosiale medier.

Mobile trender i 2010

I 2010 ble verden for fult mobilt oppkoblet og det var et meget begivenhetsrikt år. Dette er en video med en imponerende visuell statistikk og viser viktige forbruker og mobil teknologi trender fra dette året. Stikkord er sosiale medier, applikasjoner og økt mobil oppkobling.

Highlights of the Mobile Year in Review 2010 Video - kilde: Mobile Future

Statistikken vist i filmen:
Massive increase in apps downloaded
•FIVE BILLION apps downloaded — up from 300 million in 2009

Whopping expansion of location-based services
•FIVE MILLION Foursquare users — up from 200,000 users in 2009

Surge in mobile social media platforms
•347 PERCENT growth in Twitter mobile usage
•200 MILLION mobile Facebook Users
•100 MILLION YouTube videos played on mobile devices everyday

Ongoing explosion in data traffic
•3,000 PERCENT growth in one carrier’s data traffic since 2008
•3,339: average number of texts sent per month by US teens.

Unprecedented competition and choice
•96 PERCENT of mobile users can choose from 3 or more providers
•92 PERCENT of mobile users are satisfied with their provider
•4 CENTS: average voice rate per minute in the US
•77 MILLION: number of smartphones shipped in the fall of 2010.

Reklamefilm som imponerer

Dette er en reklamefilm, for energiselskapet Areva, jeg kan se om og om igjen. Nydelig laget med spennende utsnitt, en reise i tid og energi. "Energi er en historie som fortsatt skrives". De har satt energi inn i en historisk kontekst. Klart det lønner seg å legge ned mye arbeid og tid i reklamefilmer i sosiale medier og nettet, de kan leve evig der. Imponerende arbeid som er lagt ned her, og faktisk er "bakom" filmen like interessant. Disse filmene kommer du til å støte på flere ganger.

Legg merke til musikken som er dramatisk utgave av Funky Town!

Nedenfor finner du en film hvordan denne ble laget.

Moderering i sosiale medier

Å få kritikk eller negative kommentarer er manges store skrekk. Faktisk vegrer mange bedrifter seg til å delta i sosiale medier på grunn av dette. Hvordan forholde seg til dette? Spørsmålet mange stiller meg er når bør en moderere i sosiale medier eller rett og slett ta bort kommentarer i ulike sosiale plattformer. Jeg sier det som det er dette er et vanskelig område med mange gråsoner, men noen ganger må en ta noen aktive grep.

Alle aktører som deltar i sosiale medier, både privatpersoner, merkevarer eller organisasjoner vil før eller siden oppleve å stå ovenfor denne problemstillingen. Hvordan i møtekomme negative kommentarer eller kritikk i sosiale medier? Hva skal vi gjøre med upassende eller kverulerende kommentarer i sosiale medier som Twitter, blogger eller Facebook?

Mange merkevarer, men også privatpersoner har virkelig vanskeligheter å møte kritikk. Spesielt vanskelig er det når disse omfatter privatpersoner. Min hovedregel at man skal så langt som mulig gi frie tøyler. Listen skal ligge høyt. Likevel er det viktig for alle bedrifter å utarbeide en veileder eller retningslinjer for hvordan man skal imøtekomme negative kommentarer eller kritikk. Samle på ulike caser med god eller dårlig håndtering av dette og utveksle erfaringer med hverandre. Hva mener dere er upassende kommentarer?

Du kan legge føringer på hvordan folk opptrer på deres fora hvis en på forhånd legger føringer, og selv opptrer som gode eksempel. Synliggjør og tydeliggjør hva som ikke aksepteres og når kommentarer vil bli slettet. Det er lettere å argumentere for hvorfor enkelte kommentarer ble fjernet.

Økte krav til åpenhet og transparens fører til at alle må akseptere at listen nå legges høyere enn tidligere. Vi må akseptere at ikke alle har "gode sosiale antenner" og kan komme med uheldige og upassende kommentarer. Ikke alt som ytres i sosiale medier er gode og konstruktive argumenter. Det kan skje at noen ganger går enkelte over streken, da er det viktig å si i fra eller gi dem mulighet til å beklage uheldige uttaleser. En kommentar må alltid vurderes opp mot konteksten den er ytret.

Mottar man sårende kommentarer som kan kategoriseres som hets, eller kommentarer som er ondskapsfylle og har som eneste hensitk å ramme andre, er det vanskelig å vite hva man skal foreta seg. Det er helt klart at for privatpersoner kan det være ekstra vanskelig å takle kommentarer eller kritikk som blir personlig rettet. Noen ganger er det nødvendig at vi setter foten ned og slette kommentarer. Det er viktig å beskytte privatpersoner så langt som mulig. Respekt og verdighet vil gavne din organisasjon eller deg som person. Istedenfor bare slette, si i fra hva deres holdninger er. Enkelte tillfeller er det beste å overse argumentene, du kan gjør vondt verre med å kommetere uttalelsene.

På et område skal man ikke akseptere noen slingringsmonn, og det er ovenfor barn og unge. Her er skal en operere med strenge retningslinjer og toleranseevnen skal være lave. Her må alle opptre ekstra varsom og si i fra om uakseptabel oppførsel.

Spam er noe som er uønsket i et hvert fora. En kommentar som er rettet til å fremme et produkt eller merkevarer som ikke er rettet eller har noe med innlegg eller diskusjonen, er det bare og slette eller flagge som upassende med en gang.

Aldri slett berettiget kritikk, alle må tåle å få kritikk som er konstruktiv rettet. Aksepter at folk har andre meninger enn dere som bedrift eller deg som privatperson. Svar respektfull og sett av ressurser til dette. Rett opp når det er oppgitt feil faktaopplysinger eller informasjon. Å slette kritikk eller argumenter kan signalisere at du/dere har noe å skjule, det kan sette i gang rykter. Å slette argumenter i diskusjoner bare fordi du er uenig er dårlig løsning og lite respektfull. Å kunne lytte og vise forståelse er viktig for å føre dialog i sosiale medier. Husk at kritikk er tilbakemelding til oss som gjør at vi kan videreutvikle oss, vi får et annet perspektiv på våre aktiviteter.

Opptre raus og anerkjennende, våg og følg magefølelsen. ”Jeg hører hva du sier, men jeg er ikke enig. Vi er enige i at vi er uenige”

Reise med mange dingser - smart løsning

Jeg har en del "dingser" og ledninger å drasse på. Ting og ledninger som man må ha med seg. Nå har jeg funnet noe som ser ut som en smart løsning for organisering av disse. Den store fordelen er at man raskt får et overblikk, og har full oversikt at man har med seg det man har behov for.

via Flight 101 - koster 22 $

Har du hørt om en "computer pub"?

Jeg hadde heller ikke hørt om en ”computer pub” før jeg kom over dette klippet på YouTube. Noen ganger er det utrolig morsomt å se bakover i tid. Hvordan så en for seg fremtiden og hvilke muligheter som fantes. Dette er en film fra 1965 som tar for seg fremtidens puber eller serveringssted, hvor et automatisert system for bestilling av drinker prøves ut. Betaling skjer vel på gamle måten med oppgjør til slutt. Festlig er det at du må slå 1-0-0 for servering fra en servitør eller ønsker noe utenom det "vanlige".  

Jeg kan faktisk huske skivetelefonen fra jeg var ganske liten.De aller tøffeste brukte en pen eller blyant som hjelpemiddel. Selv om det i dag er relativt enkelt å se hvorfor dette aldri slo an, var argumentene nå som da at man sparer tid, ressurser og fører til en mye bedre service. Jeg er glad for at det ikke ble slik, og et slikt system minner meg litt om systemet for kundeservice til et par større organisasjoner jeg har benyttet.

En film som er meget festlig, og jammen meg hadde de ikke også "Tause Birgitte" i 1965.

Hva skjer i løpet av et døgn i sosiale medier?

Svaret får du i denne videoen fra DBA Worldwide (ikke opplyst hvor de har statistikken fra)


A Day in the Life of Social Media from DBA Worldwide on Vimeo.

Hva får man egentlig skrive eller ikke skrive om sin arbeidsgiver i sosiale medier?

Implementeringen av sosiale medier pågår for fult omkring i ulike organisasjoner, og dette fører til at nye problemstillinger dukker opp. I Sverige har det de seneste dagene vært fokus på får brukere av sosiale medier og deres forhold til sine arbeidsgivere.

Det som igangsatte debatten var at 3 ansatte i Volvo, riktignok leid inn fra et rekrutteringsbyrå, fikk sparken for å ha ytret seg negativ om Volvo. En av disse postet ”En dag igjen på dette galehuset” på Facebook i en lunsjpause. Volvo mente at dette var illojalt og graverende nok til å få sparken. De har ikke tatt hensyn til at mannen hadde en dårlig dag, og at moren på det tidspunktet var svært syk. I tillegg hadde mannen ved flere anledninger ytret seg positiv om bedriften.

Denne problemstillingen er like aktuell i Norge. I fjor ble debatten dominert av hvorvidt man skulle tillate sosiale medier på arbeidsplassen, og at sosiale medier var en ”tidstyv”. Etter hvert har også norske bedrifter innsett at sosiale medier er viktige arbeids- og kommunikasjonsverktøy. At flere nå tar steget ut i den digitale og sosiale sfæren fører til at stadig nye problemstillinger dukker opp. Og spør du meg er dette et godt tegn.

For dette er en meget viktig debatt. Skal ansatte bare få lov til å ytre noe om sin arbeidsgiver om det ikke er positiv rettet? Er det riktig av arbeidsgiver å pålegge sine ansatte en slags ”sensur”? Skal det tillates at ansatte får utrykke sin frustrasjon for sin jobb i sosiale medier, og hvor går i så tilfelle grensen for at dette er illojalt? Hva får man egentlig skrive eller ikke skrive om sin arbeidsgiver i sosiale medier?

Alle disse spørsmålene dreier seg om hva arbeidsgiver kan forvente seg av sine ansatte, men det er vel så viktig å fokusere på hva ansatte kan forvente seg av arbeidsgiver. Hvordan bør arbeidsgivere imøtekomme og håndtere negative kommentarer og kritikk fra ansatte? Dette er det mange som glemmer. Det er viktig at ansatte får veiledning i bruk av sosiale medier og det føres en diskusjon rundt om disse problemstillingene.

Jeg registrerer at mange organisasjoner og bedrifter har store vanskeligheter med å møte kritikk og negative kommentarer. Kritikk imøtekommes med at man setter foten ned med en gang, og handler intuitivt med å fjerne ”problemet” - en forsvarslinje som ikke nødvendigvis er en god løsning. Det mange glemmer er at ytringer i sosiale medier fra ansatte kan utgjøre en mulighet for vidreutvikling av organisasjonen.

”Bedre føre var, enn etter snar” – prinsippet er viktig for alle organisasjoner. Det betyr at man er nødt til å utarbeide gode veiledere for sosiale medier, men også føre en diskusjon med ansatte om at det er lurt å tenke seg om før publisering. Mange bedrifter benytter seg heller av ”riset bak speilet” – prinsippet, og kanskje ansatte sitter igjen usikker om de hele tatt får ytre seg om sin arbeidsgiver? Det kan virke som at mange organisasjoners deltakelse i sosiale medier hemmes av angsten for negativ kommentarer og kritikk. Men sosiale medier forutsetter større åpenhet og toleranse også hos arbeidsgivere.

”Alle får ytre seg om sin arbeidsgiver, bare det er positivt rettet” Dette er ingen god ide, og bedrifter som legger slike føringer har ikke noe i sosiale medier å gjøre. Nei, det er ingen god løsning at ansatte ikke kan få lufte sin frustrasjon om arbeidsgiver i sosiale medier, ei heller ikke rette berettiget kritikk til sin arbeidsgiver. Dette kan utgjøre en stor risiko, fordi frustrasjon og raseri kan bygge seg opp over tid, og som en trykkoker. Dette er en god mulighet for arbeidsgiver å fange opp signaler om ting som bør endres eller rettes på.

Det er ikke slik at alt skal være lov. Jo, alle bør tenke seg godt om før en publiserer noe som helst i sosiale medier. Alle vet at man skal bruke sunn fornuft og vanlig folkeskikk. En enkel kommentar kan bli tatt ut av sin kontekst og misforstås. Det er viktig å samtale med alle i organisasjonen om.

Jeg sitter med et inntrykk at denne problemstillingen er spesielt utfordrende for arbeidsgivere i det private, hvor lojalitetsplikten er stor. Men mitt råd er vær åpen for kritikk og negative kommentarer og kjøre en mer åpen og tolerant linje med de ansatte. Volvo velger her en meget lettvint løsning, den riktige i følge dem selv. Men denne løsningen gir dem mye mer negativ fokus enn selve kommentaren på Facebook. De burde heller ha tatt det opp med vedkommende: "Hva er det som gjør at du føler en slik frustrasjonen?" Det er et voldsomt problem for en organisasjon å delta i sosiale medier, hvis de er veldig redde for kritikk og negativ fokus. Nå er sosiale medier en relativ ny arena for de fleste bedrifter, og det vil ta en stund før ”praksisen” setter seg.

Men det er positivt at utviklingen går fra om ansatte skal få delta eller ikke i fjor, og i år dreier diskusjonen om hva man skal få ytre seg? Hvor går grensen mellom privat og profesjonell? Holdninger og atferd har endret seg på kort tid, men også innenfor hva ansatte får si om sin arbeidsgiver i sosiale medier endrer seg.

På samme måte som man gleder seg å starte på jobb etter helgen, må det være lov å glede seg til helgen. Det var utrolig mange som etter jul kommenterte at de gledet seg til å dra på jobb etter juleferien. Alle mennesker er på et eller annet punkt i livet lei av jobben sin, eller sliten og trøtt, eller opplever store utfordringer i privatlivet sitt - de må få lov til å ytre seg om dette uten å miste jobben. Alle kan ha en dårlig dag i sosiale medier, som ellers i livet.

Jeg synes Volvo taklet denne saken på dårlig måte, og signaliserer de på langt nær ikke er en åpen og tolerant arbeidsgiver. 

National Geographic Magazine benytter YouTube til promotering

At tradisjonelle medier benytter sosiale medier til promotering av sine produkter eller sine TV-programmer er ikke noe nytt. Noen som gjør dette på en helt utmerket måte er National Geographic Magazine. Jeg er meget glad infografiske filmer som denne nedenfor, og helt klart vil en slik video selge blader.

Videoen skal promotere serien ”Population 7 Billion”, en serie hvor bladet belyser verdens stadig økende befolkning i et videre perspektiv. I 2011 forventes verdens befolkning å passere 7 milliarder, og derfor vil National Geographic Magazine se nærmere på de utfordringene vi står overfor og hvilke mulige løsinger finnes. I løpet av hele 2011 vil bladet følge opp med flere artikkler.

Jeg syns National Geographic mestrer formatet på en velig god måte, samt får tydelig frem merkevaren sin ved bruken av gulfargen i løpet av hele filmen. Deres logo er en gul firkant. En ting er sikkert - denne serien skal jeg få med meg, både på papir og i digitale medier.