Hva får man egentlig skrive eller ikke skrive om sin arbeidsgiver i sosiale medier?

Implementeringen av sosiale medier pågår for fult omkring i ulike organisasjoner, og dette fører til at nye problemstillinger dukker opp. I Sverige har det de seneste dagene vært fokus på får brukere av sosiale medier og deres forhold til sine arbeidsgivere.

Det som igangsatte debatten var at 3 ansatte i Volvo, riktignok leid inn fra et rekrutteringsbyrå, fikk sparken for å ha ytret seg negativ om Volvo. En av disse postet ”En dag igjen på dette galehuset” på Facebook i en lunsjpause. Volvo mente at dette var illojalt og graverende nok til å få sparken. De har ikke tatt hensyn til at mannen hadde en dårlig dag, og at moren på det tidspunktet var svært syk. I tillegg hadde mannen ved flere anledninger ytret seg positiv om bedriften.

Denne problemstillingen er like aktuell i Norge. I fjor ble debatten dominert av hvorvidt man skulle tillate sosiale medier på arbeidsplassen, og at sosiale medier var en ”tidstyv”. Etter hvert har også norske bedrifter innsett at sosiale medier er viktige arbeids- og kommunikasjonsverktøy. At flere nå tar steget ut i den digitale og sosiale sfæren fører til at stadig nye problemstillinger dukker opp. Og spør du meg er dette et godt tegn.

For dette er en meget viktig debatt. Skal ansatte bare få lov til å ytre noe om sin arbeidsgiver om det ikke er positiv rettet? Er det riktig av arbeidsgiver å pålegge sine ansatte en slags ”sensur”? Skal det tillates at ansatte får utrykke sin frustrasjon for sin jobb i sosiale medier, og hvor går i så tilfelle grensen for at dette er illojalt? Hva får man egentlig skrive eller ikke skrive om sin arbeidsgiver i sosiale medier?

Alle disse spørsmålene dreier seg om hva arbeidsgiver kan forvente seg av sine ansatte, men det er vel så viktig å fokusere på hva ansatte kan forvente seg av arbeidsgiver. Hvordan bør arbeidsgivere imøtekomme og håndtere negative kommentarer og kritikk fra ansatte? Dette er det mange som glemmer. Det er viktig at ansatte får veiledning i bruk av sosiale medier og det føres en diskusjon rundt om disse problemstillingene.

Jeg registrerer at mange organisasjoner og bedrifter har store vanskeligheter med å møte kritikk og negative kommentarer. Kritikk imøtekommes med at man setter foten ned med en gang, og handler intuitivt med å fjerne ”problemet” - en forsvarslinje som ikke nødvendigvis er en god løsning. Det mange glemmer er at ytringer i sosiale medier fra ansatte kan utgjøre en mulighet for vidreutvikling av organisasjonen.

”Bedre føre var, enn etter snar” – prinsippet er viktig for alle organisasjoner. Det betyr at man er nødt til å utarbeide gode veiledere for sosiale medier, men også føre en diskusjon med ansatte om at det er lurt å tenke seg om før publisering. Mange bedrifter benytter seg heller av ”riset bak speilet” – prinsippet, og kanskje ansatte sitter igjen usikker om de hele tatt får ytre seg om sin arbeidsgiver? Det kan virke som at mange organisasjoners deltakelse i sosiale medier hemmes av angsten for negativ kommentarer og kritikk. Men sosiale medier forutsetter større åpenhet og toleranse også hos arbeidsgivere.

”Alle får ytre seg om sin arbeidsgiver, bare det er positivt rettet” Dette er ingen god ide, og bedrifter som legger slike føringer har ikke noe i sosiale medier å gjøre. Nei, det er ingen god løsning at ansatte ikke kan få lufte sin frustrasjon om arbeidsgiver i sosiale medier, ei heller ikke rette berettiget kritikk til sin arbeidsgiver. Dette kan utgjøre en stor risiko, fordi frustrasjon og raseri kan bygge seg opp over tid, og som en trykkoker. Dette er en god mulighet for arbeidsgiver å fange opp signaler om ting som bør endres eller rettes på.

Det er ikke slik at alt skal være lov. Jo, alle bør tenke seg godt om før en publiserer noe som helst i sosiale medier. Alle vet at man skal bruke sunn fornuft og vanlig folkeskikk. En enkel kommentar kan bli tatt ut av sin kontekst og misforstås. Det er viktig å samtale med alle i organisasjonen om.

Jeg sitter med et inntrykk at denne problemstillingen er spesielt utfordrende for arbeidsgivere i det private, hvor lojalitetsplikten er stor. Men mitt råd er vær åpen for kritikk og negative kommentarer og kjøre en mer åpen og tolerant linje med de ansatte. Volvo velger her en meget lettvint løsning, den riktige i følge dem selv. Men denne løsningen gir dem mye mer negativ fokus enn selve kommentaren på Facebook. De burde heller ha tatt det opp med vedkommende: "Hva er det som gjør at du føler en slik frustrasjonen?" Det er et voldsomt problem for en organisasjon å delta i sosiale medier, hvis de er veldig redde for kritikk og negativ fokus. Nå er sosiale medier en relativ ny arena for de fleste bedrifter, og det vil ta en stund før ”praksisen” setter seg.

Men det er positivt at utviklingen går fra om ansatte skal få delta eller ikke i fjor, og i år dreier diskusjonen om hva man skal få ytre seg? Hvor går grensen mellom privat og profesjonell? Holdninger og atferd har endret seg på kort tid, men også innenfor hva ansatte får si om sin arbeidsgiver i sosiale medier endrer seg.

På samme måte som man gleder seg å starte på jobb etter helgen, må det være lov å glede seg til helgen. Det var utrolig mange som etter jul kommenterte at de gledet seg til å dra på jobb etter juleferien. Alle mennesker er på et eller annet punkt i livet lei av jobben sin, eller sliten og trøtt, eller opplever store utfordringer i privatlivet sitt - de må få lov til å ytre seg om dette uten å miste jobben. Alle kan ha en dårlig dag i sosiale medier, som ellers i livet.

Jeg synes Volvo taklet denne saken på dårlig måte, og signaliserer de på langt nær ikke er en åpen og tolerant arbeidsgiver.