Suongirs nyttårstale for sosiale medier

I sosiale medier er endring det eneste konstante. Dagens markedsføringslandskap endrer seg hver uke. Det kommer nye sosiale plattformer til, mens andre forsvinner og noen plattformer er ikke lenger like interessant. Ny adferd, nye vurderinger og nye holdninger hos dukker opp hos forbrukerene. Dette erfarer alle merkevarer eller bedrifter som benytter sosiale medier som en kanal for markedsføring. De fleste greier å holde hodet over vannet på en måte.

Å holde seg oppdatert innenfor sosiale medier er jammen meg ikke lett. Man skal holde tritt med alle andre, reflekterer og helst ligge et lite skritt foran. Lese artikler, bøker og blogger, studere ulike caser, delta på seminarer og konferanser, og kanskje til og med leie inn noen som kan oppdaterer seg. Dette krever store ressurser.

De som virkelig er opptatt av sosiale medier og markedskommunikasjon bruker mange timer i døgnet til å oppdatere seg. Og de aller modigste deler sine tanker med andre, de som greier å ”connect the dots”. Det er disse personene som spiller en nøkkelrolle, fordi de greier raskest å tilpasse seg den nye virkeligheten. Andre aktører følger diltende etter. Å vite hva som skjer er viktig, men aller viktigst er at man har en forståelse for og en evne å reflektere over hva som skjer i sosiale medier. Er du ikke oppdatert, er du ingen!

Nå er den aller største utfordringen innen sosiale medier ikke mangel på informasjon, heller tvert i mot, en stadig tilstrømming og overflod av informasjon. Da snakker jeg ikke bare om innhold, men også antall kanaler vi mottar den gjennom. Det er en kamp om brukernes oppmerksomhet, så det man produserer av innhold bør helst være nyttig eller meningsfylt for andre. Forventingene og kravene fra forbrukerne til merkevarer og organisasjoner blir stadig høyere.

I dag er det ikke lenger nok å en tilstedeværelse i sosiale medier og og kanskje produsere litt innhold i tillegg. Sosiale medier må være integrert i hele organisasjonen, alle aktører i sosiale medier må være flink til å filtrere og anbefale relevant informasjon på nettet. Konteksten hvor informasjonen gis er avgjørende.

Et nettverk er gull verdt, og de skal kunne stole på at det dere kommer med er bra. Derfor må en være veldig bra på filtrering og anbefaling av relevant og kvalitetsmessig stoff. Ditt nettverk skal kunne stole på at det du kommer med er noe som opptar deg mye. Spørsmålet man må stille er: Er dette noe av verdi for andre, er det meningsfylt, fornuftig eller kanskje god underholding?

Organisasjonen eller merkevarens representanter må ha gode ferdigheter i løse problem, kunne forenkle og trekke ut det som er mest relevant i kompleks informasjon og de må kunne prioritere hva som er relevant og viktig akkurat nå. Evnen til å greie å trekke ut det viktigste andre sier skal man ikke undervurdere, men det er nødvendig at en kommer med en egen fortolkning av virkeligheten. Som jeg har sagt tidligere - det verden trenger er ikke flere følgere, men flere tenkere.

En mye brukt metafor for tilnærming av sosiale medier er å kaste seg ut i vannet å lære og svømme. Den strategien er ikke lenger tilstrekkelig. Hvorfor spør du? Jo, fordi den dammen som før var på størrelsen med bassenget i Tøyenbadet, vil etter hvert bli på størrelsen med Atlanterhavet. Dette vil skje allerede i løpet av neste år.

I Tøyenbadet er det godt nok å kunne svømme, du har full oversikt med det blotte øye og forholdene inne i den store hallen varierer ikke særlig mye. Men ute på Atlanteren vil det minimum kreves ei flåte, og aller helst et enda bedre fartøy og navigeringsutstyr. Her er det flere forhold som vil spille inn, som været, skipstrafikken og kanskje til og med et eller annet isfjell. At du i fjor fikk mye oppmerksomhet for spektakulære stup eller god teknikk i svømming er ikke lenger nok.

Alle som har trådd vannet en lengre tid, vet at dette er en kortsiktig løsing for å holde hodet over vannet. Det er det lettere å holde hodet over vannet når man har et flytende objekt å holde fast i. Aller helst burde man bygge seg en flåte. Dette for å kunne løfte blikket og studere horisonten, uten å bruken en masse energi på å trå vannet. Byggesteinen til denne flåten heter sosial kapital, og det bygger man opp langsiktig. Det er stor forskjell på å trå vannet og sitte på en flåte.

Det eneste jeg kan gjøre er å kaste ut en livbøye - fortelle at de som sier at det er tilstrekkelig med å ta svømmetimer snakker ikke sant. Neste år må dere lære å seile.

Ønsker alle et godt og sosialt nytt år!

Kamera i bakhodet - ”The 3rd I”

Da jeg gikk på barneskolen var jeg sikker på at flere av lærerne hadde et ekstra øye i bakhodet, de fikk med seg det meste av hva som skjedde i klasserommet. Riktig så langt er ikke teknologien kommet heller i dag, men her om dagen hørte jeg om Wafaa Bilal som har fått et kamera implantert inn i bakhodet sitt.

Denne professoren har vært på et piercing studio og fått et kamera implantert inn i bakhodet, som del av et kunstprosjekt kalt ”The 3rd I”. Kameraet skal benyttes til å ta et bilde hvert minutt av professorens daglige aktiviteter og gjøremål i løpet av et helt år. Bildene vil munne ut i en utstilling i desember 2011, men legges ut også på nettet kontinuerlig.

Det så ikke særlig "high-tech" ut, og egentlig må det være ganske ubehagelig for en person å ha en slik dings bak i hodet sitt et helt år. Prosjektet er ment som et innlegg i debatten omkring personvern og overvåking, om konstant tilstedeværelse av kameraer. Universitetet han underviser ved har krevd at han dekker over linsen under undervisingen.

Jeg tror nok at vi kommer til å høre mer fra denne karen neste år. Bildene skal etter planen legges ut på nettsiden http://www.3rdi.me/ (ikke aktiv enda).

Anbefaler: The 2011 Trend Report by TrendHunter.com

Juleskrekk med uventet slutt

Litt julekskrekk med uventet slutt. 328 Stories og Cake har laget disse utradisjonelle og litt råe julefilmene.
Ønsker alle lesere en riktig god jul! :)

Rolls-Royce – mer en bare motortrøbbel

Den seneste tiden har flymotor-produsenten Rolls-Royce vært i sterk turbulens. I november opplevde selskapet den mest alvorligste hendelsen de seneste 16 årene. Flyselskapet Qantas fikk en alvorlig feil med motoren rett etter takeoff fra Singapore – det så ut som om motoren hadde ”eksplodert.”Flymotoren var produsert av Rolls-Royce. Flere fly har opplevd trøbbel med sine flymotorer fra Rolls-Royce, og for kort tid siden fant inspektører i Australia alvorlige feil på enkelte komponenter i en type av deres flymotorer. Dette er feil som kan føre til katastrofale følger. Flere tester følger, og det verste utfallet av dette er at motortypen må trekkes tilbake.

Jeg har valgt å følge med denne saken den seneste tiden, da spesielt på den mangelfulle krisekommunikasjonen til det meget anerkjente merkevaren. Jeg er litt forskrekket over deres valg av strategi i en så alvorlig krise. Vi kan trekke mange paralleller fra BP og oljekatastrofen i Mexicogolfen tidligere i år. Men det som er blir spesielt tydelig i dette caset er at deres ”vakuum” kommunikasjon får ringvirkninger for flyselskapene, som igjen opplever urolige kunder og redusert omdømme.

Måten Rolls-Royce har taklet og kommunisert denne krisen på har vært mangelfull, ja rett og slett elendig. For kommunikatører som opererer innen for digitale og sosiale medier blir denne casen obligatorisk pensum. For selv om dette er et selskap om opererer i bedriftsmarkedet (B2B), og har ivaretatt sin kommunikasjon med sine leverandører, kunder og eiere på en god måte, er det ikke tvil om de har oversett to viktige interessegrupper i sin krisekommunikasjon – media og forbrukerne. Håndverket rundt det PR-messige er særdeles dårlig utført. Dette får spesielt flyselskapene merke på kroppen, og blir indirekte rammet. De opplever tapte inntekter, samt forklaringsproblemer når det gjelder sine flymotorer.

Etter sosiale og digitale mediers inntreden forutsetter ulike interesseområder en meget raskt responstid. Uansett om merkevaren eller selskapet opererer på bedrifts eller forbruksmarkedet, forventes det at det responderes raskt og at man er ærlige i sin kommunikasjon. Stillhet fra noen av aktørene kan tolkes som om du har noe å skjule.

For alle merkevarer er det nødvendig å gi et større innblikk i hva som skjer ”bak kulissene” og forsikre verden at alt blir gjort for at dette ikke skal skje igjen, ved alvorlige kriser eller hendelser. Alle organisasjoner og merkevarer må utarbeide gode og nøye gjennomarbeidede kriseplaner, og være best mulig forberedt alle tenkelige måter. Da må også alle interessegrupper, direkte eller indirekte, ivaretas. Rolls-Royce fraværende kommunikasjon til media og forbrukeren rammet deres kunder - flyselskapene taper penger og omdømme. Tapet til flyselskapet Qantas er betydelig, og Rolls-Royce må kompensere dette, enten ved et engangsbeløp, eller reduksjon i kostnader for vedlikehold av motorer i fremtiden. Kommer ikke selskapene til en enighet, møtes partene i retten.

Som jeg har sagt tidligere har selskaper mye å tjene på å bli en mer åpene organisasjoner og kommunisere mer ærlig, uansett hvilket marked man operere på. I Rolls Royce tilfelle får mangelfull kommunikasjon innvirkning på aksjepriser og på omdømmet, men også konsekvenser for selskapets klienter.

Her er en en sekvens fra Newsnight på BBC 2 den 8.nov i år, en diskusjon mellom Simon Middleton og Jonathan Hemus om denne saken.

Fremtidens reklamefilm

Her finner du et meget godt eksempel hvordan fremtidens reklamefilm kan se ut. Infinity er laget på oppdrag fra den kjente merkevaren innen klokker, Citizen. Den er bra laget, og fasinerende nok til at jeg sitter og ser på det som egentlig er en reklamefilm i nesten 4 minutter. Jeg fikk denne filmen anbefalt fra bekjente i mitt nettverk på sosiale medier, og har anbefalt den videre. Har også fått takk for at jeg deler denne videoen. 

Hva er det som skiller denne filmen ut fra de tradisjonelle reklamefilmene? Både i varighet og form skiller den seg mye ut. De aller fleste reklamefilmene i dag har en varighet på rundt 30 sekunder. Denne har en varighet på nesten fire minutter. Innholdet har indirekte noe med produktet og merkevaren og gjøre. Meget kreativ bruk av ulike fotografiske teknikker, og fantastisk kombinasjon av musikk og bilde. Jeg har faktisk sett den flere ganger. Hovedårsaken er at den er ikke masete - mange tradisjonelle reklamefilmer er masete og vil alt for mye på kort tid. Produktet eller merkevaren kommer diskré på slutten.

Denne filmen fikk jeg anbefalt fordi andre hadde sett nytte eller underholding i denne. Den er ikke påtvunget meg i det hele tatt, hadde jeg funnet den helt uinteressant ville den relativ raskt blitt slått av.

Vi vil se mye mer eksperimentering i reklamefilmer neste år, også i Norge. Jeg gleder meg. Hva karakteriserer fremtidens reklamefilmer. Hovedmålet
må være utgjøre en nyttefunksjon for brukeren i sosiale nettverk. De må ha muligheten til å se den når de selv ønsker og er åpen for det. Er innholdet godt nok vil det leve videre på nettet. Og investeringen som man gjør en gang, filmen man har laget vil leve lenge etter den er langt ut på nettet. Faktisk tok det et år før Citizens "reklamefilm" nådde meg. 

En bekymringsfull trend, selv TED er opptatt av

Markedsførere verden rundt har er nå opptatt av en meget bekymringsfull trend, at tradisjonell annonsering ikke er direkte overførbar til nettet.

Nettsteder og ulike medier rapporterer om fallende klikkrater på bannerannonser, og løsningen hos flere er at annonsørene tyr til mer aggressive og pågående metoder for å få forbrukernes oppmerksomhet på. Større logoer, elementer som beveger på seg, fargerike og blinkende annonser og så videre. Det er bare det at tradisjonell annonsering fungerer ikke på nettet. Det må tenkes nytt og innovativt.


Det er ingen som til nå har funnet løsing på denne utfordringen, og det virker som om hele markedsføringsbransjen er rimelig rådville.

Det er et stort paradoks at mediemarkedet og markedsførere fremdeles verdsetter en times oppmerksomhet foran TV mye høyere, enn en times oppmerksomhet på nettet!

Jeg registrerer at også hos TED er de opptatt å finne en løsing på nøtten som hele reklamebransjen funderer på – hvordan kan vi utnytte og nå internettbrukere. Hvordan få markedsføringen til å fungere også online. Derfor har de utlyst en konkurranse – Ads Worth Spreading Challenge hvor man inviterer alle som ønsker å komme med forslag hvordan engasjere og forbedre annonsering på nettet. Retningslinjer, regler og premier er nøye forklart.

TED er absolutt inne noe fundamentalt allerede i tittelen. Forbrukeren må finne en verdi eller nytte av markedsføring på nettet, av en slik karakter at de er villige til å spre eller anbefale den videre. For øvrig skrev jeg om dette temaet i går i bloggposten Annonsering i digitale og sosiale medier, og gjentar at en merkevares tilnæring og aktivitet i sosiale og digitale medier vil kreve en mye større innsats fra merkevaren og selskapet selv, enn i tradisjonell markedsføring.

Jeg er enig med Chris Anderson som sier: ”If advertising is so great, why the hell is it broken now online?”

Et lite innblikk hos Ogilvy

Å kunne by på seg selv og ikke minst gi et innblikk hvordan ting foregår på ulike organisasjoner er viktig, spesielt for fremtidig rekruttering. Her er det et meget kjent byrå innen markedskommunikasjon, som tar med seg kamerat inn og gir en liten omvisning. Selv om ikke genseren til omviseren er den aller vakreste jeg har sett, er rundturen ganske kul. 

Annonsering i digitale og sosiale medier

På E24 kan du i dag lese om at det brukes flere annonsekroner på nettet enn på papir i USA. I Norge er det vi ikke der enda. Men vi vil neste år oppleve at en økt andel av markedsføringsbudsjettene overføres til digitale og sosiale medier. Dette er som forventet. Det er ikke dermed sagt at alle disse kronene vil brukes til annonsering.

Jeg velger å rette en liten advarende finger mot å overføre annonseringspraksisen i tradisjonelle medier over til digitale og sosiale medier. Jeg har tidligere skrevet om når markedsføring og sosiale medier ikke snakker samme språk. De merkevarer og selskaper som tar med seg ukritisk praksisen fra annonsering i tradisjonell medier over til digitale og sosiale medier, har ikke forstått hva sosiale medier dreier seg om.

Det første som må konstanteres, er at markedsføring i sosiale og digitale medier er ikke som tradisjonell markedsføring, og kan ikke tilnærmes på samme måten. Det foreligger en fundamental forskjell mellom tradisjonell markedsføring og markedsføring i sosiale medier – måten merkevaren kommuniserer med forbrukerne.

I tradisjonell markedsføring ligger fokuset å nå ut med sitt kommersielle budskap til flest mulig mennesker. Jo flere, jo bedre. Altså, kvantitative mål. Målet om å få oppmerksomhet hos flest mulig mennesker er ikke nødvendigvis så lurt i sosiale og digitale medier. Det som har betydning er ikke lenger få oppmerksomhet, men hvordan denne oppnås.

Fremtidens markedsføring handler om å skape tillit og troverdighet, og det oppnås via en åpen dialog med forbrukerne. Merkevaren og dens personlige representanter etablerer gode og langsiktige relasjoner. Det er dette som indirekte fører til økt salg. Fokuset bør være hvordan bygge opp gode relasjoner, og ikke annonsering.

Det har vært mye snakk om fordelen med muligheten for personlig tilrettelagt annonsering eller reklame i sosiale medier, og at fordelen ligger i at man kan nå den målgruppen man ønsker - en målgruppe som kanskje er interessert i deres reklamebudskap. Den dette betyr ikke at alle ønsker eller setter pris på denne inntrengelsen eller forstyrrelsen. Rekk opp hånden den som har klikket på eller husker en annonse på Facebook fra de siste dagene.

Det er galt å sette likhetstegn mellom markedsføring i tradisjonelle medier og sosiale og digitale medier, nettopp fordi de fungerer på forskjellige måter.

Mange spør hvorfor vi ikke kan tilnærme oss sosiale og digitale medier på samme måten som vi gjør i tradisjonelle medier, da svarer jeg fordi forbrukerne krever det. Markedsføring har gjennomgått og gjennomgår store endringer. Vi opererer i dag i et markedsføringsmessig "hybridlandskap", hvor de aller fleste enda sitter fast i det gamle paradigmet. Men alle har oppdaget at merkevarers tilnærming og aktivitet i sosiale og digitale medier vil kreve en mye større innsats fra merkevaren og selskapene selv, enn i tradisjonell markedsføring. Det går ikke lenger å kjøpe seg en vei utenom, og det finnes ingen snarveier.

Markedsførere tar det for gitt at de skal klare å selge uinteressante eller elendige tjenester eller produkter med en tilstrekkelig mengde reklame. Det fungerer ikke spesielt bra lengre, og om noen få år fungerer det ikke i det hele tatt. De fagpersoner som ikke innser dette, blir ikke særlig lenge i bransjen. 

Vi alle tar med oss vår sosiale adferd, våre verdier og holdinger over i de digitale rom. Forbrukerne krever noe tilbake for å vise interesse for og lojalitet til en merkevare. De liker og handler hos dem de  har størst tillit til. Ikke de som har flest annonser på digitale nettsteder eller i sosiale plattformer. Forbrukerne har fått økt sin markedsmakt, og de deler dårlige erfaringer og opplevelser med andre i sosiale medier. Merkevarens største kapital er omdømmet, og annonser kan ikke opprette et tapt omdømme eller reparere det. Det går ikke å kjøpe en "helside" i VG+ for å rette opp en uheldig situasjon som har skjedd. Dialogen med kundene må merkevaren føre selv.

Tillit skapes via relasjoner, og ikke via digitale reklame eller bannerannonser.

Jobbe gratis?

Denne YouTube filmen er det en god stund siden jeg så første gang, men innholdet er like relevant i dag. Det er en grunn til at denne har over 1,7 millioner visninger. Når du ser den, skjønner du hvorfor.

Anbefaler: Hanna Rosin: New data on the rise of women

Lite har skjedd siden "Doffen daua"!

Reklamepauser, eller ”Twitterpauser” som jeg kaller de, er ikke hva det engang var. De skårer høyt hos mange på irritasjoner i dagliglivet. På mange måter kan i dag si at TV-programmer er nå et avbrudd i reklamepausene og ikke omvendt. Reklamepauser på TV har forlengt passert sin storhetstid, og vi kan i løpet av neste år plassere den på ”Rødlista for truede og utdøende markedsføringstiltak.”

Fokuset til annonsører og markedsførere har vært feil når det gjelder tv-reklame, og de seneste årene har de forgjeves forsøkt å foreta noen grep for å øke effekten til reklamene. Men alle disse har hatt motsatt effekt. En spiker til i kista. Antall annonsører på lik linje med reklamemengden der ute har også økt betraktelig. I tillegg til at den kreative utviklingen har stagnert, samlebånd markedsføring, opplever bransjen for fult konkurransen fra digitale og sosiale medier.

For Tv-titting er heller ikke hva det engang var. Mange har sluttet å se på ordinære tv-sendinger, de ser på PC, på nettbrett eller på mobilen. Vi har digitale opptakere. Mange kjøper serier på DVD heller laster ned TV-serier fra internett for å slippe reklameavbrudd, og se så mange avsnitt de ønsker, når som helst. Mulighetene for å unngå TV-reklamen er mange. I USA ser vi at for første gang innbyggerne bruker like mye tid på TV-titting som internettbruk. Men for de yngre generasjonene er bruk av internett mer populær enn TV.

Tidligere var den mest verdifulle tingen for markedsførere TID, nå er den blitt erstattet med OPPMERKSOMHET. Men hos TV-seerne er det omvendt. Det mest verdifulle de har er tid, og leverer man ikke noe som fenger, står alternativene og venter. Derfor fungerer ikke den vanlige samlebånds markedsføring lenger.

Det hevdes også at konsentrasjonsevnen til TV-seernes er redusert. Reklamefilmene får nå kortere varighet, for å matche seernes oppmerksomhets spenn. Dette tror jeg at er en sannhet med modifikasjoner. Det er naturlig at vi gir mindre oppmerksomhet til det som ikke fenger oss. Kampen om vår oppmerksomhet er stor, og leveres ikke et godt nok produkt går vi til andre. Det kan også skyldes at vi har fått en stangnasjon i den kreative utviklingen i reklamen, produktene som leveres er så dårlig at vi fokuserer på andre ting når reklamepausen kommer. Lite har skjedd siden ”Doffen daua”!

Annonsørene kan enten spare penger (bruke de på digitale medier) eller få budskapet sitt ut flere ganger i løpet av en kveld. De skal fungere som påminnelser istedenfor bli kjent med produktet. Dette er og blir en meget kortsiktig løsing, men trenden foreligger.

Den største trusselen fra den tradisjonelle tv-reklamen er produktplassering i programmene, men også at tv er under press fra andre medier som nettbrett, pc, mobiler o.l.– de taper seerne over til nettet. Vi har nå store muligheter til å velge bort reklame pausene. En siste ting er at tv-stasjoner vil få konkurranse av sine annonsører. Flere merkevarer vil lage egne mediehus, og produsere egne sendinger. Grunnlaget for kjøp av reklamepauser faller bort.

Du har sikkert lagt merke til at lyden blir mye høyere i reklamepausen enn i selve programmene. På mange fjernkontroller rundt om i verden er ”mute” - knappen ganske slitt. Annonsørene skrur opp volumet for å få oppmerksomheten vår, isteden vender seerne dem ryggen.

I USA har nå kongressen vedtatt the CALM Act(Commercial Advertisement Loudness Mitigation), som forbyr TV-selskapene den etablerte praksisen med å skru opp lyden på sendingen under reklamepausen. Dette fordi mange finner dette ekstremt irriterende.

Årsaken til at mange demper tv-reklamene sine og at myndighetene ser seg nødt til å komme med strengere reguleringer, er frykten for at flere seere skal droppe reklamen helt. Med god grunn, altså!

Men når noe er ekstremt irriterende og påtvunget, er dette noe som moderne markedsføring kan finne seg tjent med. Er det en ting som karakteriserer fremtidens markedsføring, så må det være at forbrukerne ikke liker å få noe tvunget over seg. Tradisjonell markedsføring, hvor TV-reklamen har spilt hovedrollen fungerer ikke lenger.

Det spørs om ikke tradisjonell tv-reklame må dra til samme stedet som Doffen, til den ”feriekolonien” ute på landet.

Hvilke trender blir dominerende innen markedskommunikasjon i 2011?

Sosiale medier blir digitale medier
Det er ingen tvil om det digitale og sosiale medielandskapet er midt i en transformasjon. Neste år vil vi i mye mindre grad benytte ordet sosiale medier, men heller benytte digitale medier. Det virker meningsløs å benytte seg av dette begrepet, når mange av de tradisjonelle mediene etter hvert blir sosiale. Fokuset neste år blir å integrere sømløse overganger mellom mobil, media og sosiale medier. Digitale medier er ikke en markedsføringskanal, men flere.

B2B og B2C ”fusjonerer”
I 2011 vil forskjellen mellom B2B og B2C være irrelevant. Vi kommer heller til å snakke om B2P – Business to People. Vi kommuniserer ikke med merkevarer eller produkter, men med folk. ”People talk, brands don’t”. Personlige representanter for merkevaren har aldri før vært viktigere.

Markedsføringsbudsjett – overføring til digitale medier
Enda større del av budsjettet omdisponeres til nettet og digital/sosiale markedsføring. Forbrukerne vil i mye større grad benytte digitale medier i løpet av hele kjøpsprosessen. Til å søke informasjon, etablere relasjoner, gjøre besluttinger om hva og hvordan de vil kjøpe. Kundene er tilkoblet døgnet rundt. Innsatsen i markedskommunikasjon må settes inn der folket er, i digitale medier.

Klinten skilles fra hveten
Sosiale medier vil i 2011 nå et modningspunkt og blir ”mainstream”. Til nå har det innenfor markedskommunikasjon vært mye eksperimentering, og i løpet av neste år vil mange ”eksperter” i sosiale medier falle fra. Men også flere byråer vil merke at de lenger ikke greier å følge den raske utviklingen. Konkurransen om kundene blir beintøff, men på mange måter er det nå moroa begynner. Sosiale medier er i kontinuerlig utvikling, og det som er OK og akseptert praksis i 2010, er ikke nødvendigvis det i 2011. Her vil mange oppleve å henge etter.

Nye profesjoner og studier
Nye yrkesgrupper vil dukke opp, da mener jeg ikke bare de som tar seg av ”kundeservice” i sosiale medier. Vi vil for eksempel få spesialister innenfor overvåking og fange opp nye trender. I tillegg kommer kartlegging av brukere i sosiale medier med stor innflytelse. Organisatorer og kontaktskapere i sosiale nettverk og sosiale spill blir også viktig. Nye og mer varierte studier innenfor digitale og sosiale medier vil dukke opp. Kurset i sosiale medier som BI har kjørt i høst, vil allerede neste år være utdatert. 

Kreativ revolusjon
Vi vil oppdage at tradisjonell markedsføring ikke har særlig gjennomslagskraft i digitale medier. Til nå har markedsføring i sosiale medier i Norge, da særlig kampanjer vært veldig strømlinjeformet. Vi har fått sett noen gode eksempler på den kreative revolusjonen som pågår i 2010. I 2011 vil denne slå igjennom med stor kraft. Neste år vil vi få flere kreative eksempler på merkevarer som går egne veier. Tradisjonell reklame og markedsføring blir i dag stort sett ignorert, sett på som noe negativt, plagsomt og kanskje til og med unødvendig. Derfor blir man tvunget til å tenke nytt. Neste år kommer vi til å se mange gode eksempler på småskala markedsføring, betamarkedsføring, meningsfylt markedsføring. Markedsføring som handler om å bygge sosial kapital.

"Samlebånd" markedsføring er død
2011 vil bli det året samlebåndmarkedsføring dør. Markedsførere vil oppdage av tradisjonell markedsføring ikke lenger har noe særlig gjennomslagskraft i digitale medier, men også ellers. I løpet av 2011 kommer vi til å se tegn til at den tradisjonelle tv-reklamen kan plasseres på rød listen. Varigheten til reklamefilmene komme i første rekke til å kortes ned på. Nå like før jul har vi sett de første tegnene på reklameutmattelse hos brukerne i enkelte sosiale plattformer. Alle julekalenderne og konkurransene, som egentlig er forkledd reklame i form av kjedebrev. Hvis alle merkevarer fortsetter i sosiale medier med dette vil vi være like langt. Folk vil skygge banen og blokkere merkevarer.

Merkevarer blir egne mediehus
Produktplassering har de seneste årene fått et stort oppsving. Overgangen til å lage egne programmer eller egne produkter ikke særlig stor. Vi har ikke sett så mye til dette i Norge enda, men neste år vil merkevarer i mye større grad produsere eget innhold i egne kanaler. De tar dermed bort mellomleddet. Selskaper kommer til å tilknytte seg fagfolk direkte eller leie inn folk til å lage innhold for dem. Dette fører til at mediehusene kommer til å få hard konkurranse fra merkevarene selv om reklameinntektene.

Nye markedsledende merkevarer i digitale medier
Vi vil se nye markedsledende merkevarer i Norge i 2011. Ikke tilstrekkelig og bare å ta i bruk sosiale medier, det må integreres i hele organisasjonen. Flere merkevarer vil omfavne digitale medier, og de som har markert seg i 2010 vil få beinhard konkurranse neste år.

Kampen for oppmerksomhet blir tøffere
Terskelen for å få forbrukernes oppmerksomhet går opp. Det er ikke lenger nok å tenke på å få oppmerksomheten, men det har stor betydning hvilken måte merkevarene oppnår den. Det er ulike måter å få forbrukernes oppmerksomhet på. Å mase, bombardere eller rope på oppmerksomheten er kortsiktige løsninger. Jeg skjønner at mange finner det fristene å ta slike snarveier. Flere merkevarer vil oppdage oppmerksomhetsparadokset i løpet av 2011- Det har aldri eksistert så mange muligheter å nå forbrukerne eller kundene, men ironisk nok har det aldri vært så vanskelig å fange deres oppmerksomhet. Sosial kapital er noe vi får høye mye om neste år.

Reguleringer og bekymringer
Bekymringene omkring personvern i ulike sosiale plattformer vil fortsette med forsterket grad. Flere av brukerne av sosiale medier vil oppleve bekymring vedrørende personvern og misbruk av informasjon. Mange vil oppdage hvor mye informasjon og kunnskaper sosiale plattformer og merkevarer egentlig sitter med. Myndigheten vil komme på banene innfører reguleringer, for å sikre trygghet for forbrukerne og internasjonale regler og praksis. For eksempel vil det komme mulighet til reservasjon mot personlig tilrettelagt reklame, og mer kontroll/innsyn i av hva informasjonen om deg brukes til. Neglisjering eller misbruk av reglene, om opplysinger av brukerne og kunder vil slå til bake til merkevaren eller sosiale plattformen.

Introduksjon av den femte Pen i marketing mix - personlighet
Neste år vil vi se at merkevarene prøver å bli mer menneskelig.(Brand act like people). Kommunikatørene tør i større grad være seg selv, lar personligheten være med å prege den profesjonelle biten. Neste år vil vi se noen modige kommunikatører som gjør mer enn å optimalisere budskapet og bygge relasjoner. De som aksepterer av de nå opererer i et mer gjennomsiktig miljø, og alt kan bli gransket. Det er helt klart at det vil bli en større utfordring, og kanskje vanskeligere posisjon å være i. Men å ikke delta i sosiale medier er mer skadelig for selskapet eller merkevaren enn et feilskjær på Twitter(Sparebank1). Merkevaren må ha en personlig stemme der ute, det kan sammenliknes med at telefonen ringer og ringer, men ingen tar den. Å tørre å vise sårbarhet vil være en styrke i 2011.

Mer åpne organisasjoner
Å være sosial er ikke noe du gjør, men noe du er. Deltakelse i sosiale medier krever mer åpne og transparente organisasjoner. Det er viktig å ha gode formidlere og gode kommunikatorer for å vise hva dere står for. Sosiale medier vil bli en del av de fleste jobber, akkurat slik som telefonen. Neste år vil sosiale medier i mye større grad bli integrert inn i organisasjonene. Mange vil også neste år oppleve at det ikke er mulig å overlate kundeforhold til et byrå eller andre aktører. Det går ikke å outsource personlighet og nærhet til andre.

Mobilen dominerer
2011 blir mobilens år. Mobilen gir tilgang forbrukerne tilgang til sosiale medier døgnet rundt, hvor som helst. Budskapet fra internett må pakkes om til et annet og enklere format. Markedsføring via mobilen vil ha stort fokus neste år, og markedet for å produsere innhold til mobilen er stort (applikasjoner, spill, eventbasert markedsføring, augmented reality). Interessen for slikt innhold har aldri vært større. Det vil komme flere modeller, nettverket vil bli raskere og lokasjonsteknologien utvikles.

30 år siden John Lennon døde

Det er nå hele tretti år siden at John Lennon ble skutt ned på åpen gate i New York. Hele verden, og ikke minst New York, er nå klare til å markere 30 årsdagen for Lennons død med våkennetter og hyllest.


 I denne avisartikkelen kan du lese hvordan legen som forsøkte å redde livet til John Lennon opplevde hendelsen. Dr. Stephan Lynn sier i dette intervjuet at verden ville ha vært et mye bedre sted hvis Lennon hadde levd. Det kan jeg si meg enig i. Det er vel ingen tvil at han var motivator og forbilde for mange. Og jeg han heller ikke la være å tenke på - hva om sosiale medier hadde vært tilrådighet for John Lennon og Yoko One den gang da? kanskje hadde de greid å få ut budskapet sitt i mye større grad? Det blir vel bare spekulasjoner, men det er litt gøy og fabulere omkring dette. Hans musikk lever videre, og Strawberry Fields Forever og Imagine syns jeg er blant de vakreste sangene som er skrevet.


Jeg er nok for ung til å huske hendelsene som skjedde sent i desember 1980, men likevel har John Lennon til en viss grad også å være en stor inspirator for meg. Sangen ”I Just Shot John Lennon” av The Cranberries på skiva (for det het cd-skive eller cd-plater da) ”To the Faitful Departed” beskriver ganske bra om hva som skjedde på natten den 8. desember 1980 da Lennon ble drept av Mark David Chapman. Chapman var mental syk. Selve tittelen på sangen kommer fra svaret som de fikk av Chapman den kvelden etter å ha spurt han om han viste hva han hadde gjort. Han svarte rolig: ”I just shot John Lennon”. Det er ikke mange versene på denne sangen, men de beskriver hendelsene ganske dekkende. I refrenget synges det: ”What a sad and sorry and sickening sight”.

Det er ikke mange månedene siden verden markerte at det var 70 år siden han ble født. Google markerte dagen med spesialdesignet logo. At dette store selskapet, som har en tradisjon for å feire ulike anledninger eller hedre personer med å lage en egen spesial tilpasset logo, gjorde dette for John Lennon sier sitt. Den var I tillegg var animert, noe som gjorde at den fikk ekstra oppmerksomhet. Se den stilige logoen her. Det blir spennede å se om det blir enda en John Lennon inspirert Google doodle.

Kina og sosiale medier

Kina er nesten et uendelig stort forbrukermarked, og det er nå et veldig interessant marked for markedsføring i sosiale og digitale medier. Jeff Bradley sier at neste år vil det være over 500 millioner kinesiske internettbrukere. Det ligger store muligheter i digital markedsføring i Kina, selv om så mye som 2/3 av budsjettene til markedføring går til TV.

Det som er mest interessant er at de har store formidlingsbehov, og er de mest engasjerte brukerne av sosiale medier globalt sett. De fleste i Kina har ikke søsken å dele sine bekymringer og gleder med, samt flere samfunnsområder er konkurranse et dominerende element. Det er kanskje ikke så overraskende at sosiale medier er meget populært her også.
.

Internettbrukere mer lykkelig enn de som ikke bruker av internett

I dette foredraget av Jon Stolze: Can you live without the internet? forteller han om forskning på forholdet mellom internettbruk og lykke. Har forteller også om sitt forsøk om å ikke være oppkoblet til internett i løpet av fire uker.

Deres data viser at internettbrukere er mer lykkelig enn de som ikke bruker internett. Nytten overgår ulempene, det vil si at ulempene er til å leve med.

Den viktigste konklusjonen vi kan dra av dette er at digital kommunikasjon er en forlengelse av det virkelige liv, ikke et substitutt for sosialt samvær med andre mennesker.

Han har følgende råd:
1. Ikke ta med mobilen inn på soverommet.

2. Aksepter at det finnes mer informasjon på internett enn du noensinne vil klare å lese.

3. Stol mer på sosiale filtre, stol mer på mennesker enn maskiner.

4. Vær klar over forskjellen mellom å bære "offline" og "online". (nesten ikke tilstede)

5. Se for det at det koster 50 øre for hver mail du sender av gårde.

Hvordan besvare henvendelser/omtale i sosiale medier?

Dette er en skisse jeg laget i fjor høst på et whiteboard, men skiserte den over på papir. Prosesskartet holder seg bra fremdeles. Den er ment som et hjelpemiddel for ansatte, med lette huskeregler for ansatte. Modellen er forenklet mye.

Hvordan ser fremtidens markedsføring egentlig ut?

Det er mange som fabulerer og reflekterer rundt temaet fremtidens markedsføring. Det er kanskje lettere å forestille seg hvordan fremtidens markedsføring IKKE ser ut.

Ubermorgen.tv er et tysk TV-program på ZDF-kanalen. I en av episodene tar de opp temaet markedsføring og internett, og ser for seg hvordan fremtidens markedsføring kan se ut. For de som ikke skjønner tysk har noen forbarmet seg, (grovt) oversatt og tekstet programmet til engelsk. Men dere skjønner nok hovedpoengene!  

Forbud mot utendørsreklame og nye muligheter – San Paulo

I bloggposten REKLAME OG VISUELL FORURENSNING - Hvor går grensen? tilbake i 2009, tok jeg opp problemstillingen om visuell forurensing og behovet for regulering for reklame. Da nevnte jeg så vidt byen San Paulo og deres totalforbud mot utendørsreklame.

San Paulo er en by som har opptatt meg i mange år. Dels fordi byen er kjempeinteressant markedsføringsmessig, dels fordi jeg er opptatt av kunst. (særlig fasinert av gatekunst).

San Paulo er et mekka for forbrukerøkonomien i Brasil og Latin Amerika. Det er en stor metropol med over 11 millioner innbyggere, en by med stort kulturelt mangfold. Alle byråer innenfor kommunikasjon, PR og markedsføring, samt alle mediehus, er lokalisert der. Så hvorfor finner jeg denne byen så interessant og inspirerende? For det første er dette et eksempel på hva som skjer når tradisjonell markedsføring med sitt konkurrerende element, får utfolde seg uten reguleringer eller uten å ta hensyn til forbrukerne. Den representerer en meget viktig case som kan vise oss hvor galt det kan gå. Men også fordi det dukker opp andre muligheter i kjølvannet av et slikt forbud.

Gikk man rundt i San Paulo anno 2006 var bybildet et visuelt kaos. Reklamebransjen hadde vokt seg ut av sine proporsjoner. Mangel på reguleringer fra myndighetene, korrupsjon, byråer med store ambisjoner, godt betalte markedsføringsjobber førte til at all reklamen fikk etterhvert stor innvirking på innbyggernes helse. Byen hadde lenge vært et fristed for reklamebransjen, et laboratorium hvor man kunne få prøvd ut alt man måtte ønske. På det verste fantes det over 15.000 reklameskilt og plakater rundt om i byen, hele 70 % var uautorisert.

Dette viser oss at når tradisjonell markedsføring får utfolde seg fritt, uten reguleringer fra myndighetene eller ta hensyn til forbrukerne resultere dette i kaos. Når reklamen ikke lenger fungerer, så er ikke løsingen enda større og mer påtrengende reklame. Alle budskapene vil da drukne i et hav av reklame.
Innvirkningen all reklamen hadde på folks helse førte til at behovet for reguleringer og reform dukket opp. Debatten om visuell forurensing var uunngåelig. Man kan stille seg spørsmålet hvor går grensen mellom reklame og visuell forurensing?

Så gikk byen til et veldig drastisk skritt, de la ned forbud med all reklame utendørs. ”The Clean City Law” trådde i kraft fra 01.01.2007, og introduksjon av høye bøter var effektivt. Det ble igangsatt en stor operasjon for å få fjernet all reklamen, og etterpå fikse på de stygge fasadene som dukket opp under. Men i løpet av 6 måneder var alle de reklameplakatene borte. Et viktig poeng at den fikk så stor gjennomslagskraft er at hele 90 % av innbyggerne støttet opp om denne loven.

Protestene fra reklamebransjen var enorm, og det ble varslet store søksmål. En regnet med at 20.000 jobber kunne gå tapt. Bransjen konsentrerer seg videre om innendørs reklame og digital reklame, og noen fagfolk flyttet til andre byer. Jeg kan nevne at brasilianerne er ekstrem aktive på sosiale medier, landet har blant annet den høyeste andel av Twitterbrukere i hele verden.

“The End of a Visual Dynasty”, som vi kan kale loven mot utendørs reklame, ble starten på en ny era i San Paulo - the Urban Art Boom. Mange rene og fine flater og husfasader gav bra grobunn for gatekunstnere. De så mange muligheter, og de hadde ikke lenger direkte konkurranse fra reklamebransjen. Selv om denne formen for kunst ble sett på som vandalisme og som kriminelle handlinger i starten, er den nå allment akseptert i San Paulo.

Nå er det gatekunsten som gjør San Paulo unik, og det unike uttrykket skiller denne fra andre internasjonale byer. Vi ser en direkte forbindelse mellom The City Clean Law og Urban Art Boom. Kunsten har stor aksept hos befolkningen og myndighetene. Til og med markedsføringsbransjen benytter seg flittig av kunsten i sine reklamer eller som dekorasjon på produkter. Google San Paulo og Street art og du får opp mange ulike brasilske uttrykk i form av gatekunst. Mange har etablert gallerier, og byens innbyggere er ivrige med å tilby kunstnere å male på sine husvegger, gjerder, ulike fasader, gjerder og så videre. Det er til og med rapportert at folk stikker av med slike kunstverk. Gatekunst har fått høy verdi i San Paulo.

Nå vil jeg avslutte en liten digresjon. San Paulo kan komme opp i samme situasjon som de var i 2006 når det gjelder visuell forurensing. Uten regulering og alle slipper til kan all gatekunsten være bidrag til en ny periode med visuell forurensing, som tilslutt får utslag på folks helse. Så må jeg stille et nytt spørsmål - hvor går grensen mellom kunst og visuell forurensing? Dette vil bare tiden vise.

Vi kan lære mye av denne casen. Den viser at reklamebransjen ikke kan vokse inn i himmelen.

Se gjerne masteravhendlingen til Duda Hernandez: ” Non Ducor, Duco – i an not led, i lead” gitt for noen dager siden på Berlin School og Creative Leadership. Den omhandler både The Clean City Law og The Urban Art Boom.

'Non Ducor, Duco - I am not led, I lead' (part1)
'Non Ducor, Duco - I am not led, I lead' (part2)
'Non Ducor, Duco - I am not led, I lead' (part3)
'Non Ducor, Duco - I am not led, I lead' (part4)

Avhengig av sosiale medier? Er du i faresonen?

En morsom sak jeg kom over på YouTube: Social Media Addiction: Are You At Risk?

(Presenting A YourTango After School Special "Please Stop Using Social Media, Mom")

Sosiale medier for ”Dummies”

Vi som har deltatt en god stund på sosiale medier tar ting med den største selvfølge, og har kanskje glemt hvordan det var å bli introdusert for sosiale medier. Det var mange ulike plattformer å ta stilling til og nye ferdigheter skulle læres.

Alle er på forskjellig nivå når det gjelder å bruke sosiale medier som kommunikasjonsverktøy, og mange har samlet en slags manual for dette. Det er nå kommet en ny bok, "Sociale medier – en lathund fra Kreafonboken", som gir deg alt du trenger å vite for å sette i gang. Boken tar for seg ulike temaer, som hvordan åpne en konto og bruke Facebook, hvordan starte egen blogg, innføring i Twitter, søke jobb via Linkedin, lage egne fotoalbum, bokmerketjenester og så videre.

Boken inneholder enkle illustrasjoner med trinnvis tilnærming til hvordan bruke sosiale medier, som for eksempel Facebook, Twitter og blogger.

Jeg har ikke fått tilsendt boka enda, men anbefaler denne på grunnlag av den første boken (Markedsføring og kommunikasjon i sosiale medier). Den var meget bra. Riktignok er boken på svensk, men for Astrid Lindgren generasjonen (slike som meg) utgjør dette ingen problem. Tipser om boken fordi jeg vet at mange foretrekker å lære ved å sitte for seg selv. Prøve ut ting i ro og mak. På noen kurs i sosiale medier går man fort frem, og det kan hende at mange trenger litt lengre tid for å fordøye alt.

Det kan jo også hende at noen trenger å friske opp sin kunnskap på området.

Twitterkjendis på grunn av brukernavnet

Det er ikke hver dag at folk blir kjendis på Twitter, bare sånn over natten. 22 år gamle Ashles Kerekes, USA, er nå blitt Twitterkjendis takket været hennes brukernavnhttp://twitter.com/theashes og hennes iherdige og litt frekke og svar på henvendelser.

Før helgen fikk hun en rekke henvendelser på Twitter angående sporten cricket og en meget kjent rivalisering i cricket mellom England og Australia – The Ashes. Ashley selv bor i Massachusetts, USA og har liten peiling på cricket. Tilslutt ble hun irritert på alle henvendelsene og erklærte: ”I AM NOT A FREAKING CRICKETMATCH”. Følerne syns dette var morsomt og anbefalte andre å følge henne. En kampanje #gettheashestotheashes ble satt i gang av Vodafone.

Et australsk flyselskap var raskt ute med å tilby henne gratis tur til Australia, og Vodafone ønsker å betale billettene til kampen. Vodafone ønsker også å gi henne en telefon slik at hun kan tvitre fra kampen. I tillegg har Ashley begynt å selge t-skjorter med ”I’am not a freaking cricketmatch” påtrykt.

Før helgen hadde hun rundt 300 følgere, og akkurat nå har hun 10.400 følgere på Twitter. Et PR selskap er nå inne og gir henne råd for hvordan takle, og ikke minst utnytte all oppmerksomheten økonomisk. På gangen fra media er stor, og BBC har allerede intervjuet henne. Nå gjelder det for alle parter ”å smi mens liket er varmt”, som Øystein Sunde synger.