En rekke bedrifter og markevarer har nå tatt i bruk sosiale medier i sin markedskommunikasjon. Men tilbakemeldingene er at mange føler at de står i stampe og kommer ikke noen vei videre. Hvorfor er det slik? Kanskje burde vi ta mer kursing og opplæring i bruken av sosiale medier?
Men det kan være bortkastede penger, hvis man ikke skjønner de bakomliggende faktorene. Årsaken til at dere føler at dere står på stedet hvil ligger ikke i bruken av teknologien eller sosiale medier, men synet på markedsføring og markedskommunikasjon. Dere vil ikke komme noen vei videre før dere innser og endrer syn på hvordan fremtidens markedsføringsparadigme ser ut.
Nå skal jeg komme med to gode råd for hvordan komme seg videre:
1. TA DET NYE PARADIGMESKIFTET INNOVER SEG
Det første rådet er å ta det nye paradigmeskiftet inn over seg. Vi må konstantere at markedsføringslandskapet har endret seg, og merkevarene må følge etter. Jeg ser at mange merkevarer har tydelige vansker med å se endringene vi er midt oppe i – et skifte fra kringkastingsparadigmet til interaksjonsparadigmet innenfor markedskommunikasjon.
Alt for mange merkevarer driver med dobbeltkommunikasjon og sier at de har tatt steget frem i markedsføring, mens de signaliserer noe helt annet. Det nytter ikke å være kjempegod på bruken av sosiale medier, når man møter merkevaren på en helt annen måte i en annen kanal. Fokuserer dere på sosiale medier alene og ser på denne som en separat og adskilt del fra andre kanaler, vil det oppleves at dere står i stampe.
Her er det mange som dobbeltkommuniserer. Jo, kjempeflott at Stormberg er flinke i sin bruk av sosiale medier, men så møter du et helt annet Stormberg går du går på nettavisene. Går du inn på f. eks Dagbladet står det store annonser og skriker til oss. Den kan synes som om Stormbergs satsning i sosiale medier blir sett på som en utskilt del, og det er fritt frem for andre til raskt ta igjen forspranget. Det viktigste er å utgjøre en samlet merkevare uansett kanal.
For meg er det tre viktige hovedområder en bør rette sitt fokus mot (skriver de på engelsk fordi det er lettere å huske) for å få til en mer helhetlig og gjennomført markedsføring:
CAMPAIGNS + COMMUNITY + CRM
Hver enkelt av disse kan ses på som søyler og det er viktig at man scorer høyt på alle tre.
Langsiktige og flytende kampanjer
Kampanjer i fremtidens markedsføring er langsiktige, de er flytende og kan endre retning etter hvert som den pågår. Stadig vekk kommer jeg over gode kampanjer, nå senest Wake up the Town.
Et optimal system for CRM
Viktig og utarbeide en god strategi for CRM eller customer relationship management, og gjennomføre denne i praksis. Gi ansatte myndighet i å løse opp i situasjoner raskt og best mulig. Hvordan håndtere merkevarens interaksjon med kunder på en best mulig måte. Salg, markedsføring, kundeservise og teknisk støtte må ses på i sammenheng og ikke adskilte avdelinger. Dårlig kundeservice er dårlig markedsføring.
Ta vare på stammen din
Stammetilhørighet har en mye større betydning i sosiale medier. Her må en bidra med folk ønsker å identifisere seg med dere og ønsker å bli en del av deres felleskap. Hvordan kan dere best mulig ivareta stammen deres. Kanskje etablere et belønningssystem for gode ambassadører og lojale fans?
2. RETTE BLIKKET UTOVER
Det andre rådet jeg kan gi er at merkevarene må innse at de ikke lenger står i sentrum. De som ønsker å gjøre det bra i det nye markedsføringsparadigme må bry seg om andre områder enn de selv er dirkete involvert i. Egoistiske merkevarer, som bare er salgsdrevet uten å tenke samfunnsansvar, er det lite rom for. Dere kan ikke nå deres nåværende og fremtidige kunder med teknologi/ sosiale medier alene. Stikkord her er samfunnsansvar.
Mange misforstår at den raskeste måten å nå målgruppen på er via Twitter og Facebook. Nei, sosiale medier bidrar bare med teknologi og en kommunikasjonskanal. Skal du nå noen i fremtidens markedsføring må du nå et menneskets hjerte og sinn. Det vil si at markedsføringen deres må gi folk mening og nytte. Derfor blir jeg bekymret når jeg hører som seminarer og workshops i sosiale medier fokuserer altfor mye på teknologien og bruken som de faktisk gjør.
Nei, det går ikke å fristille sosiale medier i fra markedsføring. Å ta i bruk sosiale medier er ikke alene løsingen på fremtidens utfordringer innenfor markedsføring. For å si det så suongirsk: ”Det nytter ikke å utstyre mennesker med kompass, når kartet de har ikke stemmer med terrenget.”
Fokuserer på hvordan dere kan utgjøre nytte i et samfunn, hvordan utgjøre en viktig og relevant rolle i deres ”stammes” liv. Hvordan kan deres markedsføring bli mer meningsfylt?
søndag 31. oktober 2010
lørdag 30. oktober 2010
Ny runde med "Killing Us Softly"
Jean Kilbourne er nå ute med en ny og oppdatert runde av sin forelesningsserie. (består av Killing Us Softly: Advertising’s Image of Women, Still Killing Us Softly, Killing Us Softly 3, and "Killing Us Softly 4") I dokumentaren Killing Us Softly 4 ser hun nærmere på hvordan reklame til tider gir et forvrengt og destruktivt bilde av kvinnelighet.
Jean Kilbourne har påvirket millioner av studenter med sine filmer og forelesninger, og har fulgt med på hvordan reklamen har endret seg de siste 30 årene. Hun har en bra formidlerevne og bruker mange gode eksempler fra TV-reklamer og annonser for å rette et kritisk blikk mot reklamens fremstilling av kvinnebildet. Det er ikke noe hemmelighet at kvinnekroppen er det mest brukte virkemidlet innen reklame for å selge diverse produkter.
Reklameverden har i en årrekke beveget seg lang i fra den virkelige verden, inn i uoppnåelig og utopisk verden. Men hvor lang kan gapet bli før noen reagerer og utviklingen snur?
Vil sosiale medier og markedsføring i digitale medier har noe innvirkning på denne utviklingen?
Du kan se forrige film her: Killing Us Softly 3.
Jean Kilbourne har påvirket millioner av studenter med sine filmer og forelesninger, og har fulgt med på hvordan reklamen har endret seg de siste 30 årene. Hun har en bra formidlerevne og bruker mange gode eksempler fra TV-reklamer og annonser for å rette et kritisk blikk mot reklamens fremstilling av kvinnebildet. Det er ikke noe hemmelighet at kvinnekroppen er det mest brukte virkemidlet innen reklame for å selge diverse produkter.
Reklameverden har i en årrekke beveget seg lang i fra den virkelige verden, inn i uoppnåelig og utopisk verden. Men hvor lang kan gapet bli før noen reagerer og utviklingen snur?
Vil sosiale medier og markedsføring i digitale medier har noe innvirkning på denne utviklingen?
Du kan se forrige film her: Killing Us Softly 3.
torsdag 28. oktober 2010
Men MySpace var ikke død
For de fleste har MySpace gått litt i glemmeboka, sist jeg var innom fant jeg denne sosiale plattformen relativ glorete og meget kaotisk. Brukeropplevelsen var helt elendig.
De har i lang tid fått ”juling” av Facebook. MySpace har gjennomgått en identitetsprise, og satses det stort på omorganisering og forenkling av grensesnittet. De har sett nærmere på hva de er gode på og hva de ikke kan konkurrere med andre om. MySpace har forsøkt å finne seg en ny rolle. Nå stiller de med nytt utseende og en ny strategi – som en underholdningsplattform drevet av det sosiale.
De anser seg selv ikke som en konkurrent til Facebook lenger, men som en konkurrent til underholdningsportaler. Målet er å bli det ledende underholdningsområdet, sosialt drevet. Hovedinntektene skal fortsatt være å selge annonser, men nå basert på Premium nisjer.
Nå blir siden delt inn i områder som musikk, filmer, spill, kjendis og TV. Brukerne får velge hvordan deres hjemmeside skal presenteres, samt den informasjon tom tilbys brukerne vil variere avhengig av sine egne interesser og adferd og hva som er "trending".
Det som MySpace har vært flink til er å fange opp kulturelle trender. Lykkes de med dette har de nok en fremtid i sosiale medielandskapet! På tide å børste støvet av den gamle kontoen?
De har i lang tid fått ”juling” av Facebook. MySpace har gjennomgått en identitetsprise, og satses det stort på omorganisering og forenkling av grensesnittet. De har sett nærmere på hva de er gode på og hva de ikke kan konkurrere med andre om. MySpace har forsøkt å finne seg en ny rolle. Nå stiller de med nytt utseende og en ny strategi – som en underholdningsplattform drevet av det sosiale.
De anser seg selv ikke som en konkurrent til Facebook lenger, men som en konkurrent til underholdningsportaler. Målet er å bli det ledende underholdningsområdet, sosialt drevet. Hovedinntektene skal fortsatt være å selge annonser, men nå basert på Premium nisjer.
Nå blir siden delt inn i områder som musikk, filmer, spill, kjendis og TV. Brukerne får velge hvordan deres hjemmeside skal presenteres, samt den informasjon tom tilbys brukerne vil variere avhengig av sine egne interesser og adferd og hva som er "trending".
Det som MySpace har vært flink til er å fange opp kulturelle trender. Lykkes de med dette har de nok en fremtid i sosiale medielandskapet! På tide å børste støvet av den gamle kontoen?
onsdag 27. oktober 2010
Det viktigste virkemiddelet av dem alle - i reklame
Det viktigste og kanskje mest vanskelig virkemiddelet i reklame er å spille på følelser, men det finnes en hårfin balanse mellom banaliteter og det som virkelig griper deg i hjerterota. Denne reklamen fra New Zealand synes jeg spiller på det emosjonelle aspekteret, og lykkes godt med det.
Telecom og Saatchi Saatchi står bak denne videoen, mens musikken er laget på bestilling og komponert av Liquidstudios, sunget av Chelsea Jade. Kombinasjonen av musikk og video passer fint, og de drar gjensidig nytte av hverandre. Denne artisten får nok mer oppmerksomhet på grunn av denne reklamefilmen.
Visuelt vakkert og meget bra ide om at "solene møtes".
Når solen går ned et sted, står den opp på andre siden av kloden.
Telecom og Saatchi Saatchi står bak denne videoen, mens musikken er laget på bestilling og komponert av Liquidstudios, sunget av Chelsea Jade. Kombinasjonen av musikk og video passer fint, og de drar gjensidig nytte av hverandre. Denne artisten får nok mer oppmerksomhet på grunn av denne reklamefilmen.
Visuelt vakkert og meget bra ide om at "solene møtes".
Når solen går ned et sted, står den opp på andre siden av kloden.
Utfordringer utenom det vanlige i sosiale medier - US Navy
I bloggposten Store organisasjoner og sosiale medier så jeg nærmere på US Navy og deres strategi for sosiale medier. De har lagt en stor innsats i å veilede sitt personell til å bli trygg å benytte sosiale medier både i sitt arbeide og privat.
Det amerikanske sjøforsvaret har benyttet sosiale medier en god stund. De har også oppdatert sine retningslinjer og informasjon kontinuerlig. I forrige uke kom en ny håndbok for sosiale medier, og i riktig ”sosiale mediers ånd” langt den ut på nettet.
Selv om denne ikke er direkte relatert til bedriftsøkonomiske problemstillinger eller politikk, mener jeg at dette bør være obligatorisk lesning for alle som driver med kommunikasjon og markedsføring i sosiale medier. Forskjellen er at et feiltrinn i sosiale medier for det amerikanske sjøforsvaret kan koste liv.
Håndboken gir gode råd og retningslinjer på hva som kan føre til farlige og uheldige situasjoner, og hva som er trygt. Sosiale medieplattformer som Facebook og Twitter, har blitt viktige arbeidsverktøy for offiserer, ledelsen og administrasjon.
Navy Command Social Media Handbook - Online Version
Jeg liker godt det Dennis J. Moynihan, US Navy Chief of Information, skriver i innledningen: “The rapid growth of social media platforms and technologies have flattened and democratized the communications environment in ways we are just beginning to comprehend.”
Mest interessant finner vi i avsnittet med tittelen krisekommunikasjon: “In crisis situations, information is at a premium. Depending on the event, you may be dealing with a distributed population, interrupted communication and a rumor mill running rampant. Your audience will quickly grow from those impacted first-hand by the crisis to family members and the general public who are keeping their eyes on the crisis and how it unfolds."
Us Navy har allerede benyttet sosiale medier ved flere krisehåndteringer, ved jordskjelv, tsunamier og flom – og de er i stor grad med på å forhindre militære og sivile tap.
Det amerikanske sjøforsvaret har benyttet sosiale medier en god stund. De har også oppdatert sine retningslinjer og informasjon kontinuerlig. I forrige uke kom en ny håndbok for sosiale medier, og i riktig ”sosiale mediers ånd” langt den ut på nettet.
Selv om denne ikke er direkte relatert til bedriftsøkonomiske problemstillinger eller politikk, mener jeg at dette bør være obligatorisk lesning for alle som driver med kommunikasjon og markedsføring i sosiale medier. Forskjellen er at et feiltrinn i sosiale medier for det amerikanske sjøforsvaret kan koste liv.
Håndboken gir gode råd og retningslinjer på hva som kan føre til farlige og uheldige situasjoner, og hva som er trygt. Sosiale medieplattformer som Facebook og Twitter, har blitt viktige arbeidsverktøy for offiserer, ledelsen og administrasjon.
Navy Command Social Media Handbook - Online Version
Jeg liker godt det Dennis J. Moynihan, US Navy Chief of Information, skriver i innledningen: “The rapid growth of social media platforms and technologies have flattened and democratized the communications environment in ways we are just beginning to comprehend.”
Mest interessant finner vi i avsnittet med tittelen krisekommunikasjon: “In crisis situations, information is at a premium. Depending on the event, you may be dealing with a distributed population, interrupted communication and a rumor mill running rampant. Your audience will quickly grow from those impacted first-hand by the crisis to family members and the general public who are keeping their eyes on the crisis and how it unfolds."
Us Navy har allerede benyttet sosiale medier ved flere krisehåndteringer, ved jordskjelv, tsunamier og flom – og de er i stor grad med på å forhindre militære og sivile tap.
Tegnsetting inn i dagligtalen?!
Hva vil skje hvis vi tar med tegnsetting i verbalt språk? Dette er en klassiker: Victor Borge - Phonetic Pronunciation.
mandag 25. oktober 2010
Undervurderer viktigheten av gruppedynamikk i sosiale medier
Det har vært mye snakk om rekruttering av ansatte via sosiale media i dag, og jeg har vært opptatt av dette temaet lenge. Det ergrer meg litt at det er så stort fokus på individer i rekruttering av mennesker, da særlig med tanke på sosiale medier.
Jeg mener at vi undervurderer viktigheten av gruppedynamikken i sosiale medier. Individuell og formell kompetanse er fint, men det er interaksjonen og det sosiale nettverket kandidaten er del av som har størst betydning. På mange måter er dagen system for å rekruttere og vurdere kandidater gått ut på dato.
Ja, det er viktig å markedsføre seg selv som personlig merkevare med tanke på rekruttering, men vel så viktig er det å vise hva du kan og at du deler kunnskap. Det er også viktig å fremheve hvilke nettverk du er en aktiv del av, og hva dere gjensidig har utbytte av hverandre. Her har mange misforstått noe, de fokuserer på å fremstå i en brosjyreutgave, hvor fokuset legges på den formelle siden av seg selv. Det som blir viktig for kandidater i fremtiden å vise dine store interesser, hva du ivrer for, hva man kan og hvordan man reflekterer.
Samarbeid, samskaping og samproduksjon er ord som spiller en viktig rolle i sosiale medier. Istedenfor å tenke individnivå, bør en i mye større grad tenke grupper og nettverk. Bedrifter må se nærmere på sin organisatoriske struktur, om den muliggjør at grupper og nettverk kan etableres, både internt og eksternt. Hvordan ser vi på det å dele kunnskap? Alt dette er viktig i fremtiden både når det gjelder innovasjon og for å dra full nytte av de mulighetene som finnes i sosiale og digitale medier. Synergieffekten i grupper vil være avgjørende for fremtidens bedrifter som opererer i kreative og kommunikative bransjer. Vi går i fra dyrkning av enkelt talenter og miljøet omkring disse, til fremveksten av talent nettverket. Legg dette bak øret med en gang.
I dag blir grupper dannet for en begrenset periode, ofte tilfeldig sammensatt for å jobbe med konkrete prosjekter. Når oppdraget er utført blir gruppen oppløst og spredt. Vi vil se dette endre seg i retning av mer permanente grupper, hvor det hentes inn fagkunnskaper ved behov. Det er da viktig å bidra til et godt arbeidsmiljø og en god infrastruktur for effektivs samarbeid, både intern og ekstern for å oppnå best mulig resultat.
Til i dag har bedrifter vært mest opptatt av å beskytte sine eiendeler i form av kunnskap. Kunnskap alene har ikke noe verdi uten en kontekst, derfor er det å skape kunnskapsverdi ut av en gruppedynamikk så viktig. Det bedriftene kjenner på i dag er å beskytte eiendeler i forma av kunnskap kontra å oppmuntre til kunnskapsflyt. Her ligger den store baugen.
Tidligere het det: "Du er hva du eier" (altså innehar av formell kunnskap og kompetanse). I dag kan dette skiftes ut med: ”Du er hva du deler” (bidrar med). Eiendeler er erstattet av relasjoner. Det er her jeg mener at vurderingssystemet omkring kandidater for jobber i deres bedrift ikke lenger er tilstrekkelig eller rettere sagt ikke fungerer.
Kunnskap har ikke noen verdi uten kontekst, noen må få deg på den tanken og gi deg inspirasjon. Det har stor verdi hvordan kontaktflaten din ser ut og at du har bred kontaktflate(flere fagmiljøer). Avgjørende er det å komme i kontakt med likesinnede mennesker som ønsker å skape verdi fra hva og hvem de kjenner.
Det er nå et stort behov for nytenkning og innovasjon i markedskommunikasjon og markedsføring. Hvorfor er det ikke større fokus på nye organisatoriske struktureren for å imøtekomme den endringen bransjen trenger, altså i større grad få etablere og jobbe i grupper eller nettverk. Skal fremtidens arbeidsgivere kunne tiltrekke seg nettverker av talenter må de snar innse at de må tilby fleksible strukturer som tillater arbeidstakeren å samhandle med, lære av og arbeide med flinke folk både internt og eksternt. Det er her man kan oppnå et reelt konkurransefortrinn i fremtiden.
Jeg mener at vi undervurderer viktigheten av gruppedynamikken i sosiale medier. Individuell og formell kompetanse er fint, men det er interaksjonen og det sosiale nettverket kandidaten er del av som har størst betydning. På mange måter er dagen system for å rekruttere og vurdere kandidater gått ut på dato.
Ja, det er viktig å markedsføre seg selv som personlig merkevare med tanke på rekruttering, men vel så viktig er det å vise hva du kan og at du deler kunnskap. Det er også viktig å fremheve hvilke nettverk du er en aktiv del av, og hva dere gjensidig har utbytte av hverandre. Her har mange misforstått noe, de fokuserer på å fremstå i en brosjyreutgave, hvor fokuset legges på den formelle siden av seg selv. Det som blir viktig for kandidater i fremtiden å vise dine store interesser, hva du ivrer for, hva man kan og hvordan man reflekterer.
Samarbeid, samskaping og samproduksjon er ord som spiller en viktig rolle i sosiale medier. Istedenfor å tenke individnivå, bør en i mye større grad tenke grupper og nettverk. Bedrifter må se nærmere på sin organisatoriske struktur, om den muliggjør at grupper og nettverk kan etableres, både internt og eksternt. Hvordan ser vi på det å dele kunnskap? Alt dette er viktig i fremtiden både når det gjelder innovasjon og for å dra full nytte av de mulighetene som finnes i sosiale og digitale medier. Synergieffekten i grupper vil være avgjørende for fremtidens bedrifter som opererer i kreative og kommunikative bransjer. Vi går i fra dyrkning av enkelt talenter og miljøet omkring disse, til fremveksten av talent nettverket. Legg dette bak øret med en gang.
I dag blir grupper dannet for en begrenset periode, ofte tilfeldig sammensatt for å jobbe med konkrete prosjekter. Når oppdraget er utført blir gruppen oppløst og spredt. Vi vil se dette endre seg i retning av mer permanente grupper, hvor det hentes inn fagkunnskaper ved behov. Det er da viktig å bidra til et godt arbeidsmiljø og en god infrastruktur for effektivs samarbeid, både intern og ekstern for å oppnå best mulig resultat.
Til i dag har bedrifter vært mest opptatt av å beskytte sine eiendeler i form av kunnskap. Kunnskap alene har ikke noe verdi uten en kontekst, derfor er det å skape kunnskapsverdi ut av en gruppedynamikk så viktig. Det bedriftene kjenner på i dag er å beskytte eiendeler i forma av kunnskap kontra å oppmuntre til kunnskapsflyt. Her ligger den store baugen.
Tidligere het det: "Du er hva du eier" (altså innehar av formell kunnskap og kompetanse). I dag kan dette skiftes ut med: ”Du er hva du deler” (bidrar med). Eiendeler er erstattet av relasjoner. Det er her jeg mener at vurderingssystemet omkring kandidater for jobber i deres bedrift ikke lenger er tilstrekkelig eller rettere sagt ikke fungerer.
Kunnskap har ikke noen verdi uten kontekst, noen må få deg på den tanken og gi deg inspirasjon. Det har stor verdi hvordan kontaktflaten din ser ut og at du har bred kontaktflate(flere fagmiljøer). Avgjørende er det å komme i kontakt med likesinnede mennesker som ønsker å skape verdi fra hva og hvem de kjenner.
Det er nå et stort behov for nytenkning og innovasjon i markedskommunikasjon og markedsføring. Hvorfor er det ikke større fokus på nye organisatoriske struktureren for å imøtekomme den endringen bransjen trenger, altså i større grad få etablere og jobbe i grupper eller nettverk. Skal fremtidens arbeidsgivere kunne tiltrekke seg nettverker av talenter må de snar innse at de må tilby fleksible strukturer som tillater arbeidstakeren å samhandle med, lære av og arbeide med flinke folk både internt og eksternt. Det er her man kan oppnå et reelt konkurransefortrinn i fremtiden.
Prøve ut klokker hjemme - Augumented Reality
Jeg har tidligere skrevet om augumented reality teknologien (det neste store innen sosiale medier og markedsføring) og nå begynner merkevarer og markedsførere virkelig å ta den i bruk.
I Oxford Street i London kan shoppere nå ved hjelp av en berøringsskjerm ”prøve ut” virtuelle 3D klokker. Alt dette ved hjelp av et papir armbånd. Denne klokkebutikken tilbyr til alle som går forbi å prøve ut klokkene sine uten å fysisk gå inn i butikken. Det hele ser kjempelekkert ut.
Nei, du trenger ikke dra til London for å prøve ut applikasjonen. Det er bare å gå på Tissot sin hjemmeside, der kan du selv ”prøve ut” de forskjellige klokkene. Dette er en applikasjon som du finner på Tissot nettside og tillater brukere til å prøve ulike klokker. Du kan selv endre modell, farger og stil.
Alt du trenger å gjøre er å skrive ut armbåndet og klippe det ut, slå på webkamera og du er i gang. Anbefaler å sjekke ut denne funksjonen, kjempe gøy å leke seg litt.
Augumenteted reality kan gjøre netthandelen mer morsommere, men også muliggjør at vi kan undersøke produkter nærmere i fred og ro hjemme. Bruksområdene for denne teknologien er uendelig, og stadig nye ting kommer til, og er et bevis på at teknologi virkelig er med på å endre markedsføring og netthandel.
I Oxford Street i London kan shoppere nå ved hjelp av en berøringsskjerm ”prøve ut” virtuelle 3D klokker. Alt dette ved hjelp av et papir armbånd. Denne klokkebutikken tilbyr til alle som går forbi å prøve ut klokkene sine uten å fysisk gå inn i butikken. Det hele ser kjempelekkert ut.
Nei, du trenger ikke dra til London for å prøve ut applikasjonen. Det er bare å gå på Tissot sin hjemmeside, der kan du selv ”prøve ut” de forskjellige klokkene. Dette er en applikasjon som du finner på Tissot nettside og tillater brukere til å prøve ulike klokker. Du kan selv endre modell, farger og stil.
Alt du trenger å gjøre er å skrive ut armbåndet og klippe det ut, slå på webkamera og du er i gang. Anbefaler å sjekke ut denne funksjonen, kjempe gøy å leke seg litt.
Augumenteted reality kan gjøre netthandelen mer morsommere, men også muliggjør at vi kan undersøke produkter nærmere i fred og ro hjemme. Bruksområdene for denne teknologien er uendelig, og stadig nye ting kommer til, og er et bevis på at teknologi virkelig er med på å endre markedsføring og netthandel.
søndag 24. oktober 2010
Se opp for denne kampanjen i sosiale medier – Wake Up The Town
Det er meget sjelden at jeg faller så for en kampanje (eller merkevareprosjekt som jeg liker å kalle det) som denne, den nye Phillips kampanjen. For alle som jobber med markedsføring og sosiale medier er dette en meget interessant kampanje som kan lære dere mye. Både hvordan tone ned merkevaren, hvordan fortelle en historie, hvordan føre en dialog og engasjere mennesker, produsere eget innhold og ikke minst hvordan utføre meningsfylt markedsføring i praksis. Det å snakke samme språk som forbrukerne. Jeg må innrømme at jeg ble nysgjerrig først på denne kampanjen på grunn av min interesse for Svalbard, men fant fort ut at denne skal jeg følge nøye videre. Et godt case for å studere fremtidens markedsføring, eller rettere sagt et godt eksempel på den. Her har vi i Norge mye å lære.
Kampanjen er formet som et eksperiment med varighet en hel mørketidsesong. ”Kan Wake-up Light hjelpe verdens nordligste by til å våkne opp uthvilt gjennom 4 måneder med total mørke?” spør de forbrukerne. Phillips tar med seg produktet Wake-Up Light til Svalbard og Longyearbyen for å teste ut på befolkningen om at lyset med den spesielle funksjonen virkelig kan hjelpe - den ultimate testen i virkeligheten? Kampanjen ble nå lansert ved startskuddet til mørketiden og vi følger befolkningen videre igjennom mørketiden.
Hvorfor er dette en interessant kampanje? For det første velger du å prøve ut produktet i praksis, på et sted hvor det kan utgjøre størst nytte. De tar selvfølgelig en risiko, men de vet at de har et godt produkt. Her finner de spennende og ekte mennesker til å fortelle sin historie. Dette er med på å skape dialog og engasjement hos både deltakere på prosjektet, lokalbefolkningen og ellers hos forbrukerne.
For det andre velger de ut et eksotisk sted som setting for sin kampanje, og er også med på å øke kunnskapen og bevisstheten av Svalbard rundt om i verden. På denne måten er de med på å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Det gir stedet gratis reklame verd mange penger, det hele foregår som et samarbeid mellom et lokalsamfunn og merkevarer. Benytter seg av lokalbefolkningen for å fortelle sin historie, engasjere dem. Samtidig bidrar de tilbake til Svalbard oppmerksomhet og bidrar til mer kunnskap om nordområdene og Svalbard.
For det tredje er dette en mer ekte og troverdig enn den forrige de kjørte med en hane. Det er mer troverdig å teste det ut på virkelige mennesker som forbrukerne kan identifisere seg med. Her ser vi konturene av ekthet og troverdighet som er en forutsetning for markedsføring i sosiale medier.
Oppholdet og ”uttestingen” av produktet skal munne ut i en dokumentar, laget av samme regissør som ”Art & Copy” og ”Surfwise”. Jeg er sikker på at det blir uhyre høy kvalitet på filmen. Istedenfor å legge penger i et reklameprodukt som skal påtvinges folk på tv, lager de nå et reklameprodukt som folk velger selv og oppsøke, og følge med videre hvis det gir dem en nyttefunksjon eller mening. Det er meget spesielt at de velger å lage en dokumentar ut av det, men det faller helt naturlig å samle alt stoffet de blir å produsere i en dokumentar. Jeg har ikke noe informasjon om når dokumentaren blir lansert, trolig til våren. Denne må bli noe vi kan kalle for kvalitets reklame.
Dette er ikke en egentlig en kampanje i tradisjonelt forstad, men vil pågå kontinuerlig og vil nok vare lenge etter at fokusperioden er over. De bygger opp en forventing og folk følger med på oppdateringer og nye historier på f. eks Facebook og YouTube.
På kampanjens nettsted har de lang mye arbeid ned i detaljene. Markøren for hvor langt du er kommet i videoen er formet som en snøscooter og pilmarkøren følges av en vott.
Jeg syns de har valgt et fint og gjennomtenkt utvalg av befolkningen til å være ambassadører/testpersoner, noen av dem har jeg sett tidligere. Her er vi på fornavn med alle. Blant annet mener jeg bestemt at Unni, turistsjef, som var med på TV-serien Hurtigruten 365 på NRK. Legg til og merke til at de også har en i utvalget som har bodd på Svalbard i 21 år. En annen på prosjektet har egen blogg med utrolig flotte bilder fra Svalbard.
Følg med på kampanjen via Facebook eller eget nettsted.
lørdag 23. oktober 2010
Når dagens markedsføring og sosiale medier ikke snakker samme språk...
I går leste jeg artikkelen My challenge to you: only speak like a human at work, og den syns jeg alle innenfor markedsføring og kommunikasjon burde lese.
Språk er en viktig bestanddel i markedsføring og markedskommunikasjon, og språket har en sterk forbindelse med kultur. Språket er med på å gi oss tilhørighet til et fagfelleskap som forholdsvis enkelt kan forklare ulike forløp og hendelser. Når kulturen endrer seg, endrer språket seg også i tak med kulturen. Men jeg vil si at språket innefor markedsføringsfaget er i utakt med virkeligheten og den kulturen som finnes i sosiale og digitale medier.
Språket som blir benyttet for å beskrive dagens kultur og virkelighet innenfor media- og markedsføringslandskapet ble til i en tid der budskapet gikk en vei, det var om å nå flest mulig, med samme budskap, til samme tid. Målgruppen ble behandlet som en homogen gruppe og bestod tilsynelatende av større demografiske grupper. Vi snakker om massemarkedsføring og massemedia. Valg av ord ble basert at språket skulle passe alle.
De som jobber innenfor markedsføring og kommunikasjon har gått på høyskoler og universitet der fagterminologien hører til en annen og svunnen tid. Et språk og tankegang, der man har retningslinjer og oppskrifter for det meste, er ikke lenger tilstrekkelig, ja til tider ubrukelig. Jeg tror også at grunnen til at Mad Men er en så utrolig populær serie, er at man lengter tilbake til gode gamle dager, da alt var enklere og en virkelighet man er godt vant med.
Fagfolk innen markedsføring og markedsføring sitter nå med et begrepsapparat og snakker et språk som hører til i en annen tid. Istedenfor å avlære det gamle og lære seg en ny måte å snakke på, forsøker de fortvilt å tvinge eller tilpasse virkeligheten til denne fagterminologien. Reklame og media har tradisjonelt benyttet militære begrep og antologier. En kampanje blir nøye planlagt på samme måte som et ”angrep”. Altså nå skal vi i strid atter en gang og kjempe om oppmerksomheten, og målet er og nå et så stort antall som mulig. Vi viser ingen nåde og gjør det vi har fått ordre(oppdrag) om. Vi måler innvirkning, gjennomslagskraft og hva vi har erobret til hvilken pris. Vår tenkning baseres på strategier og det er om å fange et stort publikum. Men det vi glemmer at det går ikke og ”å ligge i krig” med mennesker som vi skal knytte gode og gjensidige relasjoner med. Bare forsøk å knytte relasjoner i sosiale medier til personer du” ligger i krig med”! Forsetter vi på denne måten tar folket ut skilsmisse, en skikkelig stygg en blir det.
Denne tankegangen og språkgruppen hadde sin nytte i den tradisjonelle markedskommunikasjonen, der de som ble angrepet i krigen ikke hadde noen muligheter å ta igjen. Men det kan de nå. Det er vel på tide å tenke nytt, men også benytte ord og et språk som er mer formålstjenelig for faget. Kan vi ikke låne ord og begreper fra andre faggrener, må det lages nye.
Tiden er overmoden for endring i og med at virkeligheten og kulturen har endret seg i et skikkelig rykk. Markedsføringsspråket må bli mer preget av dynamiske kommunikasjonsmodeller som tar hensyn til kontinuerlige endringer og ikke lineære modeller hvor alt kommer i en riktig rekkefølge. For å oppnå må vi må menneskeliggjøre det språket vi bruker. Det handler om å trekke folk til seg, og ikke skyve dem foran oss og påtvinge dem budskapet vårt til enhver pris. Språket og fagstrategien mangler i stor grad en menneskelig faktor som det absolutt er behov for i en markedsføring som nå domineres av dialog og relasjoner. Det språket og fagterminologien dere benytter vil faktisk gjenspeiles og leses av deres kunder. Behandler dere kundene deres som en ”målgruppe”- så vil dere tape på lengre sikt. De vil ikke behandles som målgruppe, men som et mennesker.
Det er derfor det foreligger en stor utfordring for fagfolk innenfor media, markedsføring og kommunikasjon. De har lært et språk og en terminologi som ikke lenger greier å beskrive den virkeligheten som nå møter det. Vi trenger å avlære språket som hører hjemme i en annen og svunnen tid, å starte med språket kan også hjelpe oss å finne nye veier å gå. Det nytter lite at man har nedfelt i retningslinjer for sosiale medier at bedriften skal være åpen, tilgjengelige, ærlige og knytte relasjoner – men kommuniserer noe helt annet. Et skifte i språket innen markedsføring er nødvedig dersom organisasjonene skal greie å skifte til et mer ærlig og menneskelig nivå som greier å knytte relasjoner.
Skal man knytte best mulig relasjoner må man snakke samme språk - et mer meningsfylt et!
Språk er en viktig bestanddel i markedsføring og markedskommunikasjon, og språket har en sterk forbindelse med kultur. Språket er med på å gi oss tilhørighet til et fagfelleskap som forholdsvis enkelt kan forklare ulike forløp og hendelser. Når kulturen endrer seg, endrer språket seg også i tak med kulturen. Men jeg vil si at språket innefor markedsføringsfaget er i utakt med virkeligheten og den kulturen som finnes i sosiale og digitale medier.
Språket som blir benyttet for å beskrive dagens kultur og virkelighet innenfor media- og markedsføringslandskapet ble til i en tid der budskapet gikk en vei, det var om å nå flest mulig, med samme budskap, til samme tid. Målgruppen ble behandlet som en homogen gruppe og bestod tilsynelatende av større demografiske grupper. Vi snakker om massemarkedsføring og massemedia. Valg av ord ble basert at språket skulle passe alle.
De som jobber innenfor markedsføring og kommunikasjon har gått på høyskoler og universitet der fagterminologien hører til en annen og svunnen tid. Et språk og tankegang, der man har retningslinjer og oppskrifter for det meste, er ikke lenger tilstrekkelig, ja til tider ubrukelig. Jeg tror også at grunnen til at Mad Men er en så utrolig populær serie, er at man lengter tilbake til gode gamle dager, da alt var enklere og en virkelighet man er godt vant med.
Fagfolk innen markedsføring og markedsføring sitter nå med et begrepsapparat og snakker et språk som hører til i en annen tid. Istedenfor å avlære det gamle og lære seg en ny måte å snakke på, forsøker de fortvilt å tvinge eller tilpasse virkeligheten til denne fagterminologien. Reklame og media har tradisjonelt benyttet militære begrep og antologier. En kampanje blir nøye planlagt på samme måte som et ”angrep”. Altså nå skal vi i strid atter en gang og kjempe om oppmerksomheten, og målet er og nå et så stort antall som mulig. Vi viser ingen nåde og gjør det vi har fått ordre(oppdrag) om. Vi måler innvirkning, gjennomslagskraft og hva vi har erobret til hvilken pris. Vår tenkning baseres på strategier og det er om å fange et stort publikum. Men det vi glemmer at det går ikke og ”å ligge i krig” med mennesker som vi skal knytte gode og gjensidige relasjoner med. Bare forsøk å knytte relasjoner i sosiale medier til personer du” ligger i krig med”! Forsetter vi på denne måten tar folket ut skilsmisse, en skikkelig stygg en blir det.
Denne tankegangen og språkgruppen hadde sin nytte i den tradisjonelle markedskommunikasjonen, der de som ble angrepet i krigen ikke hadde noen muligheter å ta igjen. Men det kan de nå. Det er vel på tide å tenke nytt, men også benytte ord og et språk som er mer formålstjenelig for faget. Kan vi ikke låne ord og begreper fra andre faggrener, må det lages nye.
Tiden er overmoden for endring i og med at virkeligheten og kulturen har endret seg i et skikkelig rykk. Markedsføringsspråket må bli mer preget av dynamiske kommunikasjonsmodeller som tar hensyn til kontinuerlige endringer og ikke lineære modeller hvor alt kommer i en riktig rekkefølge. For å oppnå må vi må menneskeliggjøre det språket vi bruker. Det handler om å trekke folk til seg, og ikke skyve dem foran oss og påtvinge dem budskapet vårt til enhver pris. Språket og fagstrategien mangler i stor grad en menneskelig faktor som det absolutt er behov for i en markedsføring som nå domineres av dialog og relasjoner. Det språket og fagterminologien dere benytter vil faktisk gjenspeiles og leses av deres kunder. Behandler dere kundene deres som en ”målgruppe”- så vil dere tape på lengre sikt. De vil ikke behandles som målgruppe, men som et mennesker.
Det er derfor det foreligger en stor utfordring for fagfolk innenfor media, markedsføring og kommunikasjon. De har lært et språk og en terminologi som ikke lenger greier å beskrive den virkeligheten som nå møter det. Vi trenger å avlære språket som hører hjemme i en annen og svunnen tid, å starte med språket kan også hjelpe oss å finne nye veier å gå. Det nytter lite at man har nedfelt i retningslinjer for sosiale medier at bedriften skal være åpen, tilgjengelige, ærlige og knytte relasjoner – men kommuniserer noe helt annet. Et skifte i språket innen markedsføring er nødvedig dersom organisasjonene skal greie å skifte til et mer ærlig og menneskelig nivå som greier å knytte relasjoner.
Skal man knytte best mulig relasjoner må man snakke samme språk - et mer meningsfylt et!
fredag 22. oktober 2010
Forenklet kommunikasjon - 35mm
Jeg liker å kalle en spade for spade, og kan av og til bli irritert når folk benytter alt for mange unødvendige ord og vendinger for å forklare eller beskrive et begrep. Det enkle er ofte det beste, men så finnes det også en grense hvor man har forenklet budskapet for mye slik at det har mistet sin opprinnelige mening.
"35mm" er en kortfilm som gir deg en 2 minutters reise gjennom filmhistorien. Her har de plukket ut 35 stykker av sine favoritter og forsøkt å forenkle så langt som mulig. Ved hjelp av musikken og symbolikken skal du kunne peke ut flere. Charlie Chaplin er selvfølgelig min favoritt.Dette er en bra og gjennomtenkt film.
Se nærmere på filmen - se om du igjen kjenner noen.
35mm from Pascal Monaco on Vimeo.
"35mm" er en kortfilm som gir deg en 2 minutters reise gjennom filmhistorien. Her har de plukket ut 35 stykker av sine favoritter og forsøkt å forenkle så langt som mulig. Ved hjelp av musikken og symbolikken skal du kunne peke ut flere. Charlie Chaplin er selvfølgelig min favoritt.Dette er en bra og gjennomtenkt film.
Se nærmere på filmen - se om du igjen kjenner noen.
35mm from Pascal Monaco on Vimeo.
Innsiktfull forskning rundt 8095ere og merkevarer
Studien ser nærmere på de som er født mellom 1980 og 1995, såkalte Millennials, om hvordan de knytter relasjoner med merkevarer, hvordan de bruker sosiale medier til å bygge seg et nettverk og dele informasjon og hvordan de foretar innkjøp? Du kan også laste ned rapporten i pdf format her eller lese mer herThe 8095 Exchange: Millennials, Their Actions Surrounding Brands, and the Dynamics of Reverberation
View more presentations from Edelman Digital.
Hva skjer når inkorporeringen av sosiale medier i nyheten går for langt?
Denne videoen viser hva som kan skje når sosiale medier tar over nyhetsendingen. Hva skjer når inkorporeringen av sosiale medier i nyhetene går for langt?
TV-stasjonen Fox 4 i Dallas har laget en tenkt situasjon, med glimt i øyet. Ikke rart at det snakkes om at vi har blitt en befolkning med kollektiv ADHD (ref. Schrödingers katt). Videoen med litt svart humor var opprinnelig produsert for å underholde journalister, men har blitt fanget opp verden rundt. Jeg synes at den tar dagens utvikling litt på kornet. Syns jeg ser Kjetil H. Dale alias @khd, tvitre under sending på nyhetskanalen ;)
Hva skjer når inkorporeringen av sosiale medier i nyheten går for langt?
Denne videoen viser hva som kan skje når sosiale medier tar over nyhetsendingen. Hva skjer når inkorporeringen av sosiale medier i nyhetene går for langt?
TV-stasjonen Fox 4 i Dallas har laget en tenkt situasjon, med glimt i øyet. Ikke rart at det snakkes om at vi har blitt en befolkning med kollektiv ADHD (ref. Schrödingers katt). Videoen med litt svart humor var opprinnelig produsert for å underholde journalister, men har blitt fanget opp verden rundt. Jeg synes at den tar dagens utvikling litt på kornet. Syns jeg ser Kjetil H. Dale alias @khd, tvitre under sending på nyhetskanalen ;)
torsdag 21. oktober 2010
"Verdens dårligste musikkvideo" lever videre i sosiale medier
Det er helt utrolig hvor mye rart du kommer over på nettet, eller får tilsendt via sosiale medier. Et slik grelt eksempel fikk jeg i dag, og normalt sett vil jeg ikke tilegnet denne noe særlig oppmerksomhet eller sendt den videre.
Denne musikkvideoen av en russisk ”boyband” er ikke interessant i seg selv, og ville aldri nådd opp i en tid der folk kontrollerte og bestemte hva som skulle publiseres og vises i media. Men i dagens medielandskap kan alle bli ”popstjerner”, det medfører også at det finnes mye materiale av dårlig og lavt kvalitet der ute.
Men dårlig og lav kvalitet behøver ikke å bety ingen oppmerksomhet. Musikkvideoen over er et godt eksempel på dette. Selve videoen var fant jeg lite interessant, men alle parodiene som dukket opp gjorde at jeg ville undersøke dette nærmere. Kombinasjonen med hovedpersonene, bakgrunnen og musikken inspirerer på en rar måte andre til å lage parodier. På grunn av parodiene og linkene får denne musikkvideoen, som tidligere ville havnet i en ”demoskuff” eller rett og slett kastet, et langt liv på YouTube. Den har blitt karaterisert som den værste musikkvideoen i historien, og det ser ut som det dukker opp parodier på denne stadig vekk.
Alle kan bli en popstjerne i dag, mens vi brukerne i sosiale medier kan på mange måter gjøre jobben som talentspeideren gjorde tidligere i plateselskapet. Det er det som er det fine med sosiale medier, ingen kan forutsi hva som inspirerer og får oppmerksomhet hos andre.
Så alle parodiene:
En fra Brazil
En fra Sverige
En fra Polen
En fra Litauen
En fra Bosnia
En med 50 cent
Og faktisk en fra Norge
Det finnes sikkert flere der ute!
Sosiale medier og unfriending
Det er ganske interessant at det er så stort fokus på å skaffe seg nye følgere i sosiale medier, mange har fått det for seg at det er antallet som er viktig. Men jeg syns det er mye mer viktig å ha mest fokus på å beholde dem man allerede har fått. En viss turn-over i sosiale medier er ikke til å unngå, men det er lettere og mindre ressurskrevende å holde på en følger enn å skaffe seg en nye.
I 2009 ble ”Unfriend” kåret som ”Word of the Year” av New Oxford American Dictionary. Et verb som betyr at man velger å avbryte den relasjonen man har via Facebook. Unfriend, unfollow eller unlike er også liknede begrep, verb som betyr at du ønsker å bryte en relasjon på Facebook eller Twitter. Det kan være privatpersoner, organisasjoner, merkevarer eller gruppe.
Hva skal til for at man ikke lenger ønsker å følge noen på Facebook eller Twitter? Kort sagt kan jeg si at det er akkurat de samme årsakene du velger bort å konversere med enkelte personer på en fest. Det kan være at du snakker for mye, om uinteressante ting eller har en påtrengende oppførsel. Altså mangel på sosiale antenner.
Det er faktisk en turn-over i sosiale medier - de følgerne dere har fått, vil ikke nødvendigvis følge dere for alltid. Noen bedrifter har en adferd i sosiale medier som gjør at følgerne mister interessen eller at de er for på trengende. Jeg ser frem til mer forskning på dette området. Forskerne har brukt mye tid på å undersøke hvordan mennesker danner vennskap på nettet, men det er lite fokusert på hvorfor disse relasjonene brytes igjen.
En nylig undersøkelse fra University of Colorado Denver Business School, den første omfattende studien i sitt slag, avdekker de viktigste årsakene at man velger og ”unfriende” en relasjon på Facebook. Jeg mener at de fint er overførbare å gjelde merkevarer og relasjoner. Vi vil nok etter hvert se flere studier om brutte relasjoner i sosiale medier og markedsføring.
De tre viktigste årsakene til unfriending er:
• Hyppige og uviktige innlegg
Hyppige og uviktige innlegg blir fort for ensartet og kjedelig. Men også å gjenta budskapet for mange ganger.
• Kontroversielle tema som religion og politikk
Her er det mange som har ”brent seg” og kommet med lite gjennomtente kommentarer eller innlegg som har fått stor oppmerksomhet. Vær forsiktig å omtale tema som berører religion eller politikk, med mindre dere har tatt et bevist standpunkt.
• Upassende innlegg, uhøflige eller rasistiske kommentarer
Tar du for stor plass vil mange finne dette negativ. Vær høflig og ikke for påtrengende. Med en frekk tone kommer du ikke langt.
Videre er det interessant å se at 57 % baserte sin unfriending på adferd online, mens 26,9 % valgte å bryte relasjonen på grunn av adferd off-line, altså i det virkelige liv. For merkevarer og bedrifter er det viktig å huske på at alt dere foretar dere i det virkelige livet, vil også ha en innvirkning på hva som skjer i sosiale medier.
Avslutter bloggposten med en strofe hentet fra Spite pine og Dum Dum Boys. Mas, mas, mas over hele linja - er nok det som kan summere kort hva som er den viktigste årsaken til å bryte relasjoner i sosiale medier.
Se også: Unfriending - geek & poke
onsdag 20. oktober 2010
Verdens første virtuelle kunstmuseum
I dag har jeg gjort noe så spennende å besøke verdens aller første virtuelle kunstmuseum. En god kunstopplevelse uten å forlate heimen. The Adobe Museum of Digital Media fokuserer på digital kunst og innovasjon og er et interessant prosjekt. Dette nettstedet kom i forrige uke og det første kunstverket heter "Valley", av en amerikansk kunstner Tom Oursler. Den virtuelle bygningen som rommer museumet, er tegnet av en arkitekt. Kunst er som regel noe du oppsøker, hvis du ikke er så heldig å ha kunstverk hjemme hos deg selv. Dette prosjektet tror jeg bare er en indikasjon på hva som kommer i fremtiden. Ikke bare vil andelen og interessen for digital kunst øke, men også vil tradisjonell kunst gå online. Du vil kunne besøke museer og kunstverk virtuelt. Markedsføringsmessig ser vi at sponsing av kunstnere og kunstneriske prosjekter blir alt mer vanligere, også digitalt. Adobe får mye for pengene bare av navnet, og dette er et godt eksempel på meningsfylt markedsføring. Gir mennesker unike kunstopplevelser.
Etter hvert som sosiale og digitale medier blir mer og mer tatt i bruk, er det kanskje ikke så rart at den kunstneriske diskursen også flytter over til nettet. Kunstnere og designere tar i bruk digitale medier for å utforske og utrykke sine ideer. Denne utviklingen gjør at kunst blir mer tilgjengelig og det digitale og sosiale mediet kan gi andre og nye opplevelser i et felleskap. Du kan faktisk nå dele en kunstopplevelse med med dine venner på nettet.
Etter hvert som sosiale og digitale medier blir mer og mer tatt i bruk, er det kanskje ikke så rart at den kunstneriske diskursen også flytter over til nettet. Kunstnere og designere tar i bruk digitale medier for å utforske og utrykke sine ideer. Denne utviklingen gjør at kunst blir mer tilgjengelig og det digitale og sosiale mediet kan gi andre og nye opplevelser i et felleskap. Du kan faktisk nå dele en kunstopplevelse med med dine venner på nettet.
Visjonen til det virtuelle kunstmuseumet er å fylle det med interaktive og digitale kunstverk fra verden over. Alle skal kunne besøke dette når som helst og hvor som helst. Jeg syns dette virker som et veldig spennede prosjekt, samtidig som man fristiller kunsten fra dimensjonene tid og rom. Besøket gav meg en oplevelse virtuelt sett ingen annen medie ville kunne greie å skape. Vel verdt et besøk!
Jeg vil også hevde at det er modig av Adobe å gå ut og på en måte erklære "eierskap" til virtuell kunst, på lik linje som Guiness (rekorder) og Michelin (restauranter) i sin tid.
Jeg vil også hevde at det er modig av Adobe å gå ut og på en måte erklære "eierskap" til virtuell kunst, på lik linje som Guiness (rekorder) og Michelin (restauranter) i sin tid.
Se også:
tirsdag 19. oktober 2010
Anbefaler: The Story of Electronics
Enda en film i rekken - The Story of Electronics har preiere den 9 november. De kjører samme kjente stilen, og her ser de nærmere på blant annet opphopning av e-avfall og forgiftede fabrikkarbeidere.
Les også: Historien om ting
Anbefaler: The Story of Bottled Water
The Story of Cosmetics
Les også: Historien om ting
Anbefaler: The Story of Bottled Water
The Story of Cosmetics
Stilig frimerke og verdens "korteste" kortfilm
I Nederland hadde man et ønske å utvikle et nytt og innovativt frimerke og resultatet ble et lite frimerke og verdens korteste kortfilm. Verdens minste og korteste film vises på et nytt stempel laget for det nederlandske postvesenet TNT. Frimerket inneholder 30 bilder fra filmen, overflaten er laget slik at motivet endres ut i fra hvilken vinkel vi ser det fra.
350 000 er blitt produsert og er tilgjengelig fra nederlandske postkontor. Frimerket har fått en del oppmerksomhet og filmen ble allerede lansert i september på en filmfestival.
Verdens korteste kortfilm har en varighet på bare et sekund, hvor den nederlandske skuespilleren biter på en uidentifisert finger – som helt klart ikke er hennes egen. Plasseringen av vindmøllen er ikke tilfeldig, men baserer seg på et tidligere og klassisk frimerke fra 1951 som viser en jente med en vindmølle i bakgrunnen. Jeg liker dette prosjektet på grunn av det er en smart måte å lage litt PR rundt konseptet, det er innovativt og samtidig litt retro. Verdens korteste kortfilm får faktisk plass på et frimerke.
350 000 er blitt produsert og er tilgjengelig fra nederlandske postkontor. Frimerket har fått en del oppmerksomhet og filmen ble allerede lansert i september på en filmfestival.
Verdens korteste kortfilm har en varighet på bare et sekund, hvor den nederlandske skuespilleren biter på en uidentifisert finger – som helt klart ikke er hennes egen. Plasseringen av vindmøllen er ikke tilfeldig, men baserer seg på et tidligere og klassisk frimerke fra 1951 som viser en jente med en vindmølle i bakgrunnen. Jeg liker dette prosjektet på grunn av det er en smart måte å lage litt PR rundt konseptet, det er innovativt og samtidig litt retro. Verdens korteste kortfilm får faktisk plass på et frimerke.
lørdag 16. oktober 2010
fredag 15. oktober 2010
torsdag 14. oktober 2010
SOSIALE MEDIER - EN DEL AV HELHETEN
Etter å ha lest på bloggen til Sermo: Sosiale medier - fremtidens kommunikasjon, grunnleggende tanker, vil jeg også komme med noen grunnleggende tanker om fremtidens kommunikasjon.
Jeg må innrømme at jeg er noe lei av alt fokuset på hva sosiale medier er og hvordan bruke disse innenfor kommunikasjonsområdet. Om rådgivere innen sosiale medier som snakker om digital kvakksalveri, og at noen hevder nesten at det finnes en ”universaloppskrift” for bedrifter i sosiale medier. Jeg ser også at de med relativt mye erfaring innen sosiale medier også kan gi uheldige råd.
På samme måte som sosiale medier er med på å endre måten markedsføring blir utført på, vil de også ha innvirkning på måten man kommuniserer med kunder og andre interessegrupper. Sosiale medier kan ikke ses på som et undernivå av organisasjonens kommunikasjonsstrategi. Jeg har tidligere snakket om at sosiale medier ikke vil bli benyttet som begrep innen få år, vi vil heller snakke om en annen måte å utføre markedskommunikasjon på. Det er derfor meget uheldig at mange bedrifter så sterkt bare fokuserer på digitale og sosiale medier. Det er nå på tide å komme seg et nivå videre, og begynne å snakke om en mer helhetlig strategi for kommunikasjon.
Problemet med kommunikasjon i dag er ikke for lite informasjon, men feil og lite kvalitetsmessig informasjon formidlet på en tradisjonell måte – massekommunikasjon. Som jeg sa ovenfor er det meget uheldig at man så sterkt fokuserer bare på sosiale medier, dette fordi måten å kommunisere på endres også i andre kanaler. Utviklingen innen markedskommunikasjon i sosiale medier har også innvirkning på kommunikasjonen i de andre kanalene.
Det går heller ikke an å se på markedskommunikasjon i sosiale medier som en isolert øy, det samme gjelder for markedsføring, salg, distribusjon, ledelse og så videre. Alle områdene flettes sammen i sosiale medier. En må ta strategiske valg basert på en sammenhengende strategi for hvorfor og hvordan bruke sosiale medier.For meg er det helt meningsløst bare å nedfelle en strategi spesifikk bare for sosiale medier. Det er helt greit å utarbeide en veileder i starten, men retningslinjer er ikke strategi. Når noen sier at vi bør vel ha en strategi for sosiale medier så er ikke dette noe selvfølge. Rådgivere og konsulenter innenfor markedskommunikasjon i sosiale medier oppretter kurs der man poengterer at det ligger et stort potensial i sosiale medier, og at de gjerne kan benyttes som ledd i en kampanje. Altså fortsetter man å stille spørsmålene hva og hvordan, men glemmer helt hvorfor. Det man må stille spørsmålet: Hva ønsker kunden og hvordan oppnår vi gjør dette?
Fokuset på sosiale medier har til nå vært fokusert på hva sosiale medier er og hvordan bruke disse, men man glemmer å se nærmere på den store innvirkingen sosiale medier har på den totale markedskommunikasjonen. Det er nok derfor det har vært et stort jag etter caser i sosiale medier. Det viktigste nå er en få en mer helhetlig strategi basert på en langsiktig tankegang.
Mye av vår kommunikasjonsverden har blitt digital og sosial, men det endrer ikke premissene for GOD kommunikasjon. Hva som er god kommunikasjon er det nå brukere av sosiale medier som definerer. Det å lytte i sosiale medier har blitt gjentatt så mange ganger, at det nesten er blitt en klisjé. Men det har samme gyldighet for kommunikatører som det har for markedsførere. Toveis kommunikasjon i sosiale medier er mye mer kompleks enn enveis kommunikasjon i medier i tradisjonelle medier, løsingene for kommunikasjon har eksplodert. Avgjørende om dere lykkes og gjør en god jobb er hvordan dere velger å håndtere denne kompleksiteten, og hvordan dere tilnærmer dere sosiale medier og en helhetlig strategi for kommunikasjon.
Akkurat nå famler mange i blinde i sosiale medier, og jeg har stor forståelse for det. Mange leier inn kursing og opplæring i hva er sosiale medier og hvordan bruker vi disse. Men det de egentlig har behov for er strategisk veileding og hjelp til planlegging for en mer helhetlig kommunikasjonsstrategi.
Fokus hos rådgivere bør heller være på:
• å finne måter å integrere sosiale medier inn i en helhetlig kommunikasjonsstrategi
• veileding og planlegging i et mer langsiktig perspektiv
• hva som resulterer i størst mulig nytteeffekt for kunder og andre interessegrupper
Om du skal lykkes i med en helhetlig kommunikasjonsstrategi spiller ikke størrelsen på budsjettet så stor rolle, men hvem som forstår det nye kommunikasjonslandskapet best og er mest kreativ.
• For det første er det viktig å se forskjellen ligger i å se kontrasten mellom massekommunikasjon og mellommenneskelig og meningsfylt kommunikasjon, og på hvilken av disse to bedriftens fokus bør ligge. Forsøk på kamuflert kommunikasjon er bortkastet.
• For det andre er det viktig å forstå at planlegging og gjennomføring av kommunikasjon er ikke statisk og skjer i en lineær form lenger. Det er derfor det er behov for mer dynamiske og fleksible modeller for kommunikasjon.
Jeg må innrømme at jeg er noe lei av alt fokuset på hva sosiale medier er og hvordan bruke disse innenfor kommunikasjonsområdet. Om rådgivere innen sosiale medier som snakker om digital kvakksalveri, og at noen hevder nesten at det finnes en ”universaloppskrift” for bedrifter i sosiale medier. Jeg ser også at de med relativt mye erfaring innen sosiale medier også kan gi uheldige råd.
På samme måte som sosiale medier er med på å endre måten markedsføring blir utført på, vil de også ha innvirkning på måten man kommuniserer med kunder og andre interessegrupper. Sosiale medier kan ikke ses på som et undernivå av organisasjonens kommunikasjonsstrategi. Jeg har tidligere snakket om at sosiale medier ikke vil bli benyttet som begrep innen få år, vi vil heller snakke om en annen måte å utføre markedskommunikasjon på. Det er derfor meget uheldig at mange bedrifter så sterkt bare fokuserer på digitale og sosiale medier. Det er nå på tide å komme seg et nivå videre, og begynne å snakke om en mer helhetlig strategi for kommunikasjon.
Problemet med kommunikasjon i dag er ikke for lite informasjon, men feil og lite kvalitetsmessig informasjon formidlet på en tradisjonell måte – massekommunikasjon. Som jeg sa ovenfor er det meget uheldig at man så sterkt fokuserer bare på sosiale medier, dette fordi måten å kommunisere på endres også i andre kanaler. Utviklingen innen markedskommunikasjon i sosiale medier har også innvirkning på kommunikasjonen i de andre kanalene.
Det går heller ikke an å se på markedskommunikasjon i sosiale medier som en isolert øy, det samme gjelder for markedsføring, salg, distribusjon, ledelse og så videre. Alle områdene flettes sammen i sosiale medier. En må ta strategiske valg basert på en sammenhengende strategi for hvorfor og hvordan bruke sosiale medier.For meg er det helt meningsløst bare å nedfelle en strategi spesifikk bare for sosiale medier. Det er helt greit å utarbeide en veileder i starten, men retningslinjer er ikke strategi. Når noen sier at vi bør vel ha en strategi for sosiale medier så er ikke dette noe selvfølge. Rådgivere og konsulenter innenfor markedskommunikasjon i sosiale medier oppretter kurs der man poengterer at det ligger et stort potensial i sosiale medier, og at de gjerne kan benyttes som ledd i en kampanje. Altså fortsetter man å stille spørsmålene hva og hvordan, men glemmer helt hvorfor. Det man må stille spørsmålet: Hva ønsker kunden og hvordan oppnår vi gjør dette?
Fokuset på sosiale medier har til nå vært fokusert på hva sosiale medier er og hvordan bruke disse, men man glemmer å se nærmere på den store innvirkingen sosiale medier har på den totale markedskommunikasjonen. Det er nok derfor det har vært et stort jag etter caser i sosiale medier. Det viktigste nå er en få en mer helhetlig strategi basert på en langsiktig tankegang.
Mye av vår kommunikasjonsverden har blitt digital og sosial, men det endrer ikke premissene for GOD kommunikasjon. Hva som er god kommunikasjon er det nå brukere av sosiale medier som definerer. Det å lytte i sosiale medier har blitt gjentatt så mange ganger, at det nesten er blitt en klisjé. Men det har samme gyldighet for kommunikatører som det har for markedsførere. Toveis kommunikasjon i sosiale medier er mye mer kompleks enn enveis kommunikasjon i medier i tradisjonelle medier, løsingene for kommunikasjon har eksplodert. Avgjørende om dere lykkes og gjør en god jobb er hvordan dere velger å håndtere denne kompleksiteten, og hvordan dere tilnærmer dere sosiale medier og en helhetlig strategi for kommunikasjon.
Akkurat nå famler mange i blinde i sosiale medier, og jeg har stor forståelse for det. Mange leier inn kursing og opplæring i hva er sosiale medier og hvordan bruker vi disse. Men det de egentlig har behov for er strategisk veileding og hjelp til planlegging for en mer helhetlig kommunikasjonsstrategi.
Fokus hos rådgivere bør heller være på:
• å finne måter å integrere sosiale medier inn i en helhetlig kommunikasjonsstrategi
• veileding og planlegging i et mer langsiktig perspektiv
• hva som resulterer i størst mulig nytteeffekt for kunder og andre interessegrupper
Om du skal lykkes i med en helhetlig kommunikasjonsstrategi spiller ikke størrelsen på budsjettet så stor rolle, men hvem som forstår det nye kommunikasjonslandskapet best og er mest kreativ.
• For det første er det viktig å se forskjellen ligger i å se kontrasten mellom massekommunikasjon og mellommenneskelig og meningsfylt kommunikasjon, og på hvilken av disse to bedriftens fokus bør ligge. Forsøk på kamuflert kommunikasjon er bortkastet.
• For det andre er det viktig å forstå at planlegging og gjennomføring av kommunikasjon er ikke statisk og skjer i en lineær form lenger. Det er derfor det er behov for mer dynamiske og fleksible modeller for kommunikasjon.
onsdag 13. oktober 2010
The Future of Revenue
Dette er en morsom video og et bevis på at selv det mest kjedelige temaet kan gjøres interessant om videoen er produsert, designet og presentert på en underholdende måte. Tar den med for den gir en fin oversikt over uliklingen i ulike lederskap og organisasjonsteorier det siste århundret. Om Revenue Performance Management er det neste store er jeg ikke så sikker på.
I det lange løp er noen nyhetshistorier viktigere enn andre..
Vi drukner i nyheter i dagens samfunn, og ikke alle nyheter er kvalitetssikret eller satt i perspektiv. Vårt nyhetsbilde er i dag preget av sensasjonslyst, agenda-setting og ikke minst aller helst drukne folk i opplysinger på detaljnivå. Dette er en fin strategi for å underholde folk og holde dem distansert, mens det tar fokuset bort fra de betydningsfulle områdene - der det skjer virkelig store fremskritt eller foregår en ”skummel” utvikling.
I kveld så jeg denne korte videoen med Kirk Citron, som er mannen bak Long News. Han stiller et viktig spørsmål - Hva er virkelige nyheter? Det er så utrolig mye å følge med på, men vi mangler "systemer" for god filtrering og selektivitet. Det er tusen saker å følge med på, og alle disse er ikke like viktig i det lange løp. Kirk Citron mener at de fleste overskriftene i dag er ikke så viktig i det lange løp. Å finne frem nyheter som huskes og som har innvirkning på vår verden om hundre år er ikke så lett.
The Long News: stories that might still matter fifty, or a hundred, or ten thousand years from now.
Hvor mange av dagens overskrifter vil ha relevans om tjue eller hundre år? Gjennom "Long News"-prosjektet med Kirk Citron i spissen samler de nyhetshistorier som ikke bare har stor nyhetsverdi i dag, men som man vil resonere over i flere tiår eller hundreår som kommer. Jeg anbefaler å sjekke ut bloggen deres.
Overskrifter i nyhetshistorier har potensial til å forme vår fremtid, men ikke når alle peker i ulike retninger. Vi må bli flinkere å forsøke å se langsiktige trekk.
Sett av tre minutter til denne videoen, og neste gang du leser en nyhetssak bør du tenke etter: ”Har denne noe betydning – egentlig, i det lange løp?”
Foredraget på ted.com
I kveld så jeg denne korte videoen med Kirk Citron, som er mannen bak Long News. Han stiller et viktig spørsmål - Hva er virkelige nyheter? Det er så utrolig mye å følge med på, men vi mangler "systemer" for god filtrering og selektivitet. Det er tusen saker å følge med på, og alle disse er ikke like viktig i det lange løp. Kirk Citron mener at de fleste overskriftene i dag er ikke så viktig i det lange løp. Å finne frem nyheter som huskes og som har innvirkning på vår verden om hundre år er ikke så lett.
The Long News: stories that might still matter fifty, or a hundred, or ten thousand years from now.
Hvor mange av dagens overskrifter vil ha relevans om tjue eller hundre år? Gjennom "Long News"-prosjektet med Kirk Citron i spissen samler de nyhetshistorier som ikke bare har stor nyhetsverdi i dag, men som man vil resonere over i flere tiår eller hundreår som kommer. Jeg anbefaler å sjekke ut bloggen deres.
Overskrifter i nyhetshistorier har potensial til å forme vår fremtid, men ikke når alle peker i ulike retninger. Vi må bli flinkere å forsøke å se langsiktige trekk.
Sett av tre minutter til denne videoen, og neste gang du leser en nyhetssak bør du tenke etter: ”Har denne noe betydning – egentlig, i det lange løp?”
Foredraget på ted.com
tirsdag 12. oktober 2010
søndag 10. oktober 2010
Kreativiteten blomstrer på internett
Har du ikke sett denne samlingen fra Google Creative Lap, så bør du absolutt sjekke den ut. Her presenteres 119 lysbilder med bilde eller film, som viser all den fine digitale innovasjonen som skjer rundt omkring på nettet. Den kan fungere som inspirasjon til videre kreativitet.
Utvalget av prosjekter er hentet fra områdene markedsføring, teknologi, kunst, vidualisering, lyd, politikk, sport, historie og bøker. Anbefaler at dere ser fullversjonen for å få best mulig utbytte.
Du kan også følge @tomux, som satt sammen denne fine samlingen, på Twitter.
Utvalget av prosjekter er hentet fra områdene markedsføring, teknologi, kunst, vidualisering, lyd, politikk, sport, historie og bøker. Anbefaler at dere ser fullversjonen for å få best mulig utbytte.
Du kan også følge @tomux, som satt sammen denne fine samlingen, på Twitter.
Hva oppnår dere med å bedriftsblogge?
Hvordan en virksomhet velger og organisere sin blogging er forskjellig. Det avhenger litt om hvilket syn de har på sosiale medier, hvor stor organisasjon det er, hva slags virksomhet de driver og så videre. Noen velger å ha en felles blogg hvor ansatte skriver innlegg på deling, mens andre satser på at ansatte har egne blogger hvis de ønsker.
Det er interessant å stille spørsmålet: "Hvorfor bedrifter eller merkevarer velger å blogge?" Svarene kan gi et innblikk i hvor modne de er i tankeganen bak bruken av sosiale medier. Det første som faller inn hos mange er å blogge som del av markedsføring, et sted hvor vi lett ka nå ut med vårt budskap og vise oss frem. Vise produkter og tjenester og informere om ulike lanseringer.
Stiller man spørsmålet på en litt annen måte, nemlig ”Hva oppnår dere med å blogge?” kommer det litt andre svar: et sted jeg kan være kreativ, dele innsikt med andre, inspirere andre, hjelp til å se trender, utveksle ideer og innsikt, dele av erfaringer på godt og vondt, få tilbakemeldinger på ulike ting, lærer mye av meg selv og andre, får nye kontakter og knytter nye relasjoner, en viktig kommunikasjonskanal, holde kontakten med andre, hjelper meg å utrykke viktige utfordringer, oppnår større kunnskap og innovasjoner, føre samtaler med andre, et sted for faglig utvikling, et sted vi virkelig kan boltre oss ………...
Svarene er gir mange indikasjoner at man har stort utbytte av å blogge. Alle disse begrunnelsene for å føre en bedriftsblogg signaliserer tydelig at det aller viktigste med sosiale medier, nemlig toveis kommunikasjon, både eksternt og internt. Bedriftsblogging er definitivt ikke kringkasting. En bedriftsblogg som ikke signaliserer dette er bloggen til Ludomobil, (et mislykket forsøk) bra de heller satset på Facebook og Twitter. God bedriftsblogg er Steinars blogg – Stormberg
Det kan være vanskelig å finne tid til å blogge i en hektisk hverdag ute i bedriftene. Men blogging kan faktisk være til hjelp å koble ut fra hverdagens mas - se det hele fra utsiden. En god hjelp til å reflektere over faktorer som har innvirking på virksomheten. Rådene og tankene som kommer frem kan utgjøre en forskjell for virksomheten og ansatte, uansett hvor de måtte befinne seg.
En bedriftsblogg kan også være til hjelp til å gi bedrifter eller merkevarer en ”personlighet”. En bedrift med mangegode merkevarerepresentanter, kan ha stor utbytte av å la disse få blogge selv. Flere vil oppleve at ansattes (også ledere) egne blogger kan være mer populær enn selve bedriftsbloggen. Eks Petter Stordalen. Ansatte får muligheten til å vise sin individualitet, sette en personlig spiss på budskapet og utvikle sin egen personlige merkevare. Det er uhyre viktig å by på personlighet i sosiale medier. (man kan utvise personlighet uten å være privat)
Blogging er et viktig element til å bygge opp en tilstedeværelse online for merkevaren eller bedriften. Dette er et sted hvor kunder og andre interessegrupper kan henvende seg for å følge med på hva som rører seg, og komme med tilbakemelding på dette. Et sted for å bygge og vedlikeholde omdømmet kontinuerlig, gjennom post for post. Det er ikke en enkel bloggpost som avgjør det hele, men de lange linjene.
Jeg kan på mange måter sammenlikne bedriftsblogger med en slags bok som utvikler seg kontinuerlig - nye kapitler legges til hele tiden. Her kan man fange opp tanker, erfaringer, fagstoff og teori og personlige betraktinger i et meget praktisk og lett format, som også er lett å dele videre.
Det er ingen tvil at ved å blogge åpner det seg nye dører, nye relasjoner og vennskap fra folk i ulike interessegrupper. Ansatte har her en mulighet å utvide sin horisont, både sosialt og profesjonelt.
Hvilket ubytte føler dere at bedriften har av deres blogging?
Det er interessant å stille spørsmålet: "Hvorfor bedrifter eller merkevarer velger å blogge?" Svarene kan gi et innblikk i hvor modne de er i tankeganen bak bruken av sosiale medier. Det første som faller inn hos mange er å blogge som del av markedsføring, et sted hvor vi lett ka nå ut med vårt budskap og vise oss frem. Vise produkter og tjenester og informere om ulike lanseringer.
Stiller man spørsmålet på en litt annen måte, nemlig ”Hva oppnår dere med å blogge?” kommer det litt andre svar: et sted jeg kan være kreativ, dele innsikt med andre, inspirere andre, hjelp til å se trender, utveksle ideer og innsikt, dele av erfaringer på godt og vondt, få tilbakemeldinger på ulike ting, lærer mye av meg selv og andre, får nye kontakter og knytter nye relasjoner, en viktig kommunikasjonskanal, holde kontakten med andre, hjelper meg å utrykke viktige utfordringer, oppnår større kunnskap og innovasjoner, føre samtaler med andre, et sted for faglig utvikling, et sted vi virkelig kan boltre oss ………...
Svarene er gir mange indikasjoner at man har stort utbytte av å blogge. Alle disse begrunnelsene for å føre en bedriftsblogg signaliserer tydelig at det aller viktigste med sosiale medier, nemlig toveis kommunikasjon, både eksternt og internt. Bedriftsblogging er definitivt ikke kringkasting. En bedriftsblogg som ikke signaliserer dette er bloggen til Ludomobil, (et mislykket forsøk) bra de heller satset på Facebook og Twitter. God bedriftsblogg er Steinars blogg – Stormberg
Det kan være vanskelig å finne tid til å blogge i en hektisk hverdag ute i bedriftene. Men blogging kan faktisk være til hjelp å koble ut fra hverdagens mas - se det hele fra utsiden. En god hjelp til å reflektere over faktorer som har innvirking på virksomheten. Rådene og tankene som kommer frem kan utgjøre en forskjell for virksomheten og ansatte, uansett hvor de måtte befinne seg.
En bedriftsblogg kan også være til hjelp til å gi bedrifter eller merkevarer en ”personlighet”. En bedrift med mangegode merkevarerepresentanter, kan ha stor utbytte av å la disse få blogge selv. Flere vil oppleve at ansattes (også ledere) egne blogger kan være mer populær enn selve bedriftsbloggen. Eks Petter Stordalen. Ansatte får muligheten til å vise sin individualitet, sette en personlig spiss på budskapet og utvikle sin egen personlige merkevare. Det er uhyre viktig å by på personlighet i sosiale medier. (man kan utvise personlighet uten å være privat)
Blogging er et viktig element til å bygge opp en tilstedeværelse online for merkevaren eller bedriften. Dette er et sted hvor kunder og andre interessegrupper kan henvende seg for å følge med på hva som rører seg, og komme med tilbakemelding på dette. Et sted for å bygge og vedlikeholde omdømmet kontinuerlig, gjennom post for post. Det er ikke en enkel bloggpost som avgjør det hele, men de lange linjene.
Jeg kan på mange måter sammenlikne bedriftsblogger med en slags bok som utvikler seg kontinuerlig - nye kapitler legges til hele tiden. Her kan man fange opp tanker, erfaringer, fagstoff og teori og personlige betraktinger i et meget praktisk og lett format, som også er lett å dele videre.
Det er ingen tvil at ved å blogge åpner det seg nye dører, nye relasjoner og vennskap fra folk i ulike interessegrupper. Ansatte har her en mulighet å utvide sin horisont, både sosialt og profesjonelt.
Hvilket ubytte føler dere at bedriften har av deres blogging?
fredag 8. oktober 2010
Hvordan en annonse på iPad kan se ut
Ny kampanje for Infiniti, et merkevare for luksusbiler, og deres nye mobell QX lansert for iPad.
Det hele ser veldig lekkert ut, men utfordringen er vel å få leserne til å trykke på annonsen, slik som på internett.
Det hele ser veldig lekkert ut, men utfordringen er vel å få leserne til å trykke på annonsen, slik som på internett.
Liker: Facts About Projection
En meget fin kombinasjon av historiefortelling og bildebruk i denne filmen. En filmmaskinist forteller som sin hvordag og hvorfor han elsker jobben sin. Se og nyt!
Sosiale medier og kundeservice
En meget viktig bestanddel i det nye markedsføringsparadigmet og i sosiale medier er kundeservice. Det er ikke lenger selskapene som kan definere hva som er god kundeservice, det er det nå forbrukerne gjør. Noe har skjedd. Tidligere ble kundeservice sett på som et ”nødvendig onde”, og man kunne selv definere hvor listen skulle legges. Mange selskaper oppdager i disse dager "empowered" kunder og at kravet til kundeservice har økt.
Den viktigste byggesteinen for et selskaps strategi i sosiale medier vil jeg hevde er kundeservice. Ingen tvil. Vi har sett at mange smarte merkevarer allerede utnytter dette, og belønningen er at lojale kundene blir de beste merkevarerepresentantene, en slags forlengelse av markedsavdelingen.
I sosiale medier kan god eller dårlig kundeservice ”make or brake” en merkevare, det vil si at et enkelt tilfelle kan føre til stort tap av omdømme. Dårlig eller manglende kundeservice får forsterket effekt i sosiale medier. Det er ikke bare ti av dine nærmeste venner som lenger får innblikk i dårlige kundeerfaringer, hele verden får innsyn.
Krav om ærlighet og ekthet gjør at selskaper ikke lenger slipper unna med påstander uten hold og falske løfter som tidligere. Samtidig så kan eksepsjonelt kundeservice bygge opp omdømmet, ros fra kunder er mye bedre enn kjøpt reklametid på TV. Men husk at forventingene til merkevaren økes hver gang den foretar noe utenom det vanlige – det kan føre til høyere forventninger og økte krav.
Fokuset til mange merkevarer har til nå vært å erobre nye kunder, men det burde egentlig plasseres på å beholde eksisterende kunder. Det er mye turnover i sosiale medier. Greit at dere hele tiden får flere ”følgere” eller ”tilhengere”, men har dere en grei oversikt over hvor mange som faller fra?
Det har skjedd en maktforskyving fra kundeserviceavdelingen over til forbrukerne. Det er ikke lenger opp til bedriftene til å definere hva god kundeservice består av. Men samtidig er det viktig å huske på at selskapet nå kan nå flere kunder på en gang enn tidligere, og det samme kan fornøyde kunder. Kundeservice i sosiale medier har endret måten å behandle kundene på. Stoppeklokkemetoden må forkastes, nå er vurderingskriteriet hvor fornøyd kundene føler seg.
En merkevare må hele tiden overvåke merkevaren og kundeservice i sosiale medier, på jakt etter svake punkter eller uheldige hendelser. Svakeste ledd legger listen for hvor god kundeservice dere egentlig gir. Dette er til en vesentlig forskjell i fra tradisjonell kundeservice, der gjennomsnittet er viktigst. Det er uhyre viktig å fange opp misfornøyde kunder på et tidlig stadie.
Den nye måten å utrøre kundeservice medfører også krav til at de nesten vanntette skott mellom ulike avdelinger må løses opp. Det går ikke lenger i 2010 å se markedsføring, kommunikasjon og kundeservice avdelingene som separate enheter. Kanskje også da budsjettmessig. God kundeservice er god markedsføring, og hvor plasserer dere midlene?
Mange selskaper misforstår at de kan definer hva god service er, det er kundene som nå definerer dette - kursen må justeres.
Den viktigste byggesteinen for et selskaps strategi i sosiale medier vil jeg hevde er kundeservice. Ingen tvil. Vi har sett at mange smarte merkevarer allerede utnytter dette, og belønningen er at lojale kundene blir de beste merkevarerepresentantene, en slags forlengelse av markedsavdelingen.
I sosiale medier kan god eller dårlig kundeservice ”make or brake” en merkevare, det vil si at et enkelt tilfelle kan føre til stort tap av omdømme. Dårlig eller manglende kundeservice får forsterket effekt i sosiale medier. Det er ikke bare ti av dine nærmeste venner som lenger får innblikk i dårlige kundeerfaringer, hele verden får innsyn.
Krav om ærlighet og ekthet gjør at selskaper ikke lenger slipper unna med påstander uten hold og falske løfter som tidligere. Samtidig så kan eksepsjonelt kundeservice bygge opp omdømmet, ros fra kunder er mye bedre enn kjøpt reklametid på TV. Men husk at forventingene til merkevaren økes hver gang den foretar noe utenom det vanlige – det kan føre til høyere forventninger og økte krav.
Fokuset til mange merkevarer har til nå vært å erobre nye kunder, men det burde egentlig plasseres på å beholde eksisterende kunder. Det er mye turnover i sosiale medier. Greit at dere hele tiden får flere ”følgere” eller ”tilhengere”, men har dere en grei oversikt over hvor mange som faller fra?
Det har skjedd en maktforskyving fra kundeserviceavdelingen over til forbrukerne. Det er ikke lenger opp til bedriftene til å definere hva god kundeservice består av. Men samtidig er det viktig å huske på at selskapet nå kan nå flere kunder på en gang enn tidligere, og det samme kan fornøyde kunder. Kundeservice i sosiale medier har endret måten å behandle kundene på. Stoppeklokkemetoden må forkastes, nå er vurderingskriteriet hvor fornøyd kundene føler seg.
En merkevare må hele tiden overvåke merkevaren og kundeservice i sosiale medier, på jakt etter svake punkter eller uheldige hendelser. Svakeste ledd legger listen for hvor god kundeservice dere egentlig gir. Dette er til en vesentlig forskjell i fra tradisjonell kundeservice, der gjennomsnittet er viktigst. Det er uhyre viktig å fange opp misfornøyde kunder på et tidlig stadie.
Den nye måten å utrøre kundeservice medfører også krav til at de nesten vanntette skott mellom ulike avdelinger må løses opp. Det går ikke lenger i 2010 å se markedsføring, kommunikasjon og kundeservice avdelingene som separate enheter. Kanskje også da budsjettmessig. God kundeservice er god markedsføring, og hvor plasserer dere midlene?
Mange selskaper misforstår at de kan definer hva god service er, det er kundene som nå definerer dette - kursen må justeres.
torsdag 7. oktober 2010
Avventende med å investere i sosiale medier
Hva er årsaken at mange bedrifter tviholder på pengene, og vegrer å investere i sosiale medier? En ny studie viser at nesten halvparten av alle merkevarer ikke er sikker på verdien på markedsføring i sosiale medier. De argumenter med at de ikke føler at de er i stand til å måle avkastingene på sine investeringer i sosiale medier, derfor er de avventende. Markedsførere vier sosiale medier mye oppmerksomhet, men budsjettene er fortsatt meget lave.
Hva er årsaken til dette? Som jeg har sagt mange ganger går det ikke å ha samme tilnærming til markedsføring i sosiale medier som i tradisjonell markedsføring. I tradisjonelle markedsføring er kvantitativ vurderingsmetoder dominerende, og det er alt for stort fokus på ROI. (return of investment) Man vil vite nøyaktig på forhånd hva man får igjen av hver investerte krone.
Men så er det bare det at i markedsføring i sosiale medier vil overgangen til kvalitative vurderingsmetoder gjøre seg gjeldende, og da går det ikke å gi noen slags garantier på hva du vil få igjen får hver krone.
Jeg tror mange bedrifter investerer sine penger et sted der de vet hva slags avkastning de får, selv om effekten er minkende. Det er ikke noe ”hokus pokus” bak disse tallene, det blir ikke å løsne helt for større investeringer for markedsføring og markedskommunikasjon i digitale og sosiale medier før man innser at det ikke fines noe matematisk løsningsformel på dette.
Investeringer i sosiale medier må måles og vurderes på andre måter, slik som for eksempel engasjement og driv av salg, men de vil uansett gjøre seg utslagsgivende i bunnlinjen.
Hva er årsaken til dette? Som jeg har sagt mange ganger går det ikke å ha samme tilnærming til markedsføring i sosiale medier som i tradisjonell markedsføring. I tradisjonelle markedsføring er kvantitativ vurderingsmetoder dominerende, og det er alt for stort fokus på ROI. (return of investment) Man vil vite nøyaktig på forhånd hva man får igjen av hver investerte krone.
Men så er det bare det at i markedsføring i sosiale medier vil overgangen til kvalitative vurderingsmetoder gjøre seg gjeldende, og da går det ikke å gi noen slags garantier på hva du vil få igjen får hver krone.
Jeg tror mange bedrifter investerer sine penger et sted der de vet hva slags avkastning de får, selv om effekten er minkende. Det er ikke noe ”hokus pokus” bak disse tallene, det blir ikke å løsne helt for større investeringer for markedsføring og markedskommunikasjon i digitale og sosiale medier før man innser at det ikke fines noe matematisk løsningsformel på dette.
Investeringer i sosiale medier må måles og vurderes på andre måter, slik som for eksempel engasjement og driv av salg, men de vil uansett gjøre seg utslagsgivende i bunnlinjen.
Google Ad Words og Converse
Det var noen som spurte etter "Google Ad Words" kampanje lansert tidligere i år. Converse lager en meget bra kampanje, basert på ledige søkeord som er populær hos tenåringer.
Converse Domaination from Ross Martin on Vimeo.
Converse Domaination from Ross Martin on Vimeo.
onsdag 6. oktober 2010
En liten observasjon...
Kundeservice er en viktig del av markedsføring i sosiale medier, og god service er tilgjengelighet. I dag tikket tilfeldigvis avslutningsoppdateringen på Twitter fra NSB og SJ samtidig i min strøm. Det at de avslutter sin kundeservice på Twitter rundt 16.00 hver ukedag gjør at de må kanalisere disse over til en annen kanal.
Hvem av disse signaliserer tydeligst at de er interessert i kundene og kan bidra med hjelp etter klokken fire?
Hvem av disse signaliserer tydeligst at de er interessert i kundene og kan bidra med hjelp etter klokken fire?
5 minutter om inspirasjon og design
Hør Jeffrey Veen (@veen på Twitter) forklare hva han legger i sitatet "Good artists copy. Great artists steal." (Picasso).
Dagens populærkultur er bygd opp omkring "mashups", deling og kopiering. Noen vil hevde at det er en fin linje mellom å "kopiere" og bli "inspirert av" i kunst og design. Hvor denne linjen går er vanskelig å nøyaktig plassere. Man må også ta i betraktning at den som kopierer noe ikke vet forhistorien - bakgrunnen hvorfor produktet ser ut som det gjør.
UX Week 2009 | Jeffrey Veen | Adaptive Path from Adaptive Path on Vimeo.
Dagens populærkultur er bygd opp omkring "mashups", deling og kopiering. Noen vil hevde at det er en fin linje mellom å "kopiere" og bli "inspirert av" i kunst og design. Hvor denne linjen går er vanskelig å nøyaktig plassere. Man må også ta i betraktning at den som kopierer noe ikke vet forhistorien - bakgrunnen hvorfor produktet ser ut som det gjør.
UX Week 2009 | Jeffrey Veen | Adaptive Path from Adaptive Path on Vimeo.
tirsdag 5. oktober 2010
lørdag 2. oktober 2010
Snakkende reklameannonser i indiske aviser
Forrige uke lanserte to indiske aviser noe de kaller for "talking ads". The Times of India og The Hindu plasserte en reklameannonse for Volkswagen, som fungerer på sammen måten som festlige bursdagskort. En lyssensor utløser lyden når du åpner avisa. Innovativ, men til hvilken nytte for forbrukeren?
Denne reklamekampanjen skapte litt buzz i sosiale medier og i de tusen hjem, men også hos folk som hørte stemmer fra søppelkasser. En flygning ble forsinket etter at passasjerene klaget på støy fra en stabel med slike aviser. Air India vurderer å legge ned forbud mot slike aviser i fremtiden.
Istedenfor å fokusere seg om måter å forstyrre eller påtvinge forbrukere sitt reklamebudskap, bør en fokusere på hvordan engasjere dem, kanskje utgjør en nyttefunksjon.
Denne reklamekampanjen skapte litt buzz i sosiale medier og i de tusen hjem, men også hos folk som hørte stemmer fra søppelkasser. En flygning ble forsinket etter at passasjerene klaget på støy fra en stabel med slike aviser. Air India vurderer å legge ned forbud mot slike aviser i fremtiden.
Istedenfor å fokusere seg om måter å forstyrre eller påtvinge forbrukere sitt reklamebudskap, bør en fokusere på hvordan engasjere dem, kanskje utgjør en nyttefunksjon.
Fremtidens augmented reality
Augmented reality ser vi nå benyttes på stadig flere områder, og brukeropplevelsen blir bedre. Metaio er et utvklingsselskap som i denne videoen viser nye funksjoner og hvilke muligheter denne teknologien har.Dette er et selskap jeg følger nøye med. Bruksanvisninger og instruksjoner i 3D er genialt - det ønsker jeg velkommen.
Augmented Reality - en enkel forklaring
Det neste store innenfor sosiale medier og markedsføring
Augmented Reality - en enkel forklaring
Det neste store innenfor sosiale medier og markedsføring
fredag 1. oktober 2010
Kampanje med glimt i øye - No ridiculous car trips
Bare rett og slett digger denne gjennomførte kampanjen fra Malmø, Sverige. Håper mange byer kan hente inspirasjon fra denne gode satsningen.
No ridiculous car trips from Martin Lang on Vimeo.
No ridiculous car trips from Martin Lang on Vimeo.
Anbefaler - Journalism in the Age of Data #journalistikk
"The ability to take data - to be able to understand it, to process it, to extract value from it, to visualize it, to communicate it - that's going to be a hugely important skill in the next decades...Because now we really do have essentially free and ubiquitous data. So the complimentary scarce factor is the ability to understand that data and extract value from it." Hal Varian, Google
Journalisters største utfordring i den stadig økende informasjonsmengden er å mestre eller takle den stadig økende informasjonsmengden. For å oppnå dette hentes det nå verktøy og visualiseringsteknikker fra vitenskapsfolk, forskere og kunstnere. En "tsunami" av data som slår inn over journalistikken gir nye muligheter, og det må komme frem til en måte å gi datamengden mening. Dette er en meget bra film som viser hvilke utfordringer journalistikken har på dette området - å trekke frem verdier fra datamegden og visualisere denne.
Journalism in the Age of Data from Geoff McGhee on Vimeo.
Journalisters største utfordring i den stadig økende informasjonsmengden er å mestre eller takle den stadig økende informasjonsmengden. For å oppnå dette hentes det nå verktøy og visualiseringsteknikker fra vitenskapsfolk, forskere og kunstnere. En "tsunami" av data som slår inn over journalistikken gir nye muligheter, og det må komme frem til en måte å gi datamengden mening. Dette er en meget bra film som viser hvilke utfordringer journalistikken har på dette området - å trekke frem verdier fra datamegden og visualisere denne.
Journalism in the Age of Data from Geoff McGhee on Vimeo.
Drive salg i sosiale medier - YouTique og French Connection
En enkel og smart måte å drive salg fra sosiale medier er hentet fra French Connection, som har etablert en kanal på YouTube som de kaller for Youtique. Her kan du se ulike videoer, hvor ved å bruke merknader sende brukerne til ekstern innhold - nettbutikken, hvor du kan bestille alle produktene som vises i videoene. Det er Poke fra London som står bak prosjektet.
Dette eksemplet gir et godt alternativ til tidigere produktkataloger, bare at du kan vise produktet i en levende setting. Du kan gå direkte inn i nettbutikke og sjekke om de har din størrelse og bestille. En direkte salgskanal via sosiale medier. French Connection er den første merkevaren, som har i samarbeid med YouTube, nå tilbyr muligheten til å linke direkte til nettbutikken uten å måtte avbryte brukereopplevelsen. Personlig liker jeg denne YouTique meget godt, bra brukeropplevelser og en helt ny måte å se klær på. Ta gjerne et besøk dit selv!
Så regner jeg med at om et par måneder kan jeg besøke YouTur og bestille litt turtøy fra Stormberg?
Så regner jeg med at om et par måneder kan jeg besøke YouTur og bestille litt turtøy fra Stormberg?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
.bmp)


.bmp)


.bmp)


.bmp)
.bmp)
