Fremtidens markedskommunikasjon - fokus på innhold

De som vil lykkes i det nye landskapet for markedsføring og kommunikasjon, både i sosiale/digitale og tradisjonelle medier vil oppleve - det å produsere, dele eller generere relevant og nyttig innhold for målgruppen vil være svært viktig. Formålet med innholdet kan være alt fra estetisk opplevelser, faglig påfyll, nyttig og relevant informasjon, underholdning og så videre. Allerede ser vi konturene av femtidens markedsføring og markedskommunikasjon hvor flere og flere aktører nå velger å fokusere på innhold.

Jeg har skrevet om dette tidligere – 2010 - Markedsføring blir en del av produktet

Beste eksemplet på neste generasjon markedsføring er Red Bull og deres ”Art Can” prosjekt, hvor det ble laget kunst av produktet og merkevaren. Proctor og Gamble har eget blad, Rouge magazine , som deles ut til 11 millioner hustander i USA. Kraft Foods har eget nettsamfunn hvor oppskrifter utveksles, og har i det siste satset på å produsere 2-3 minutter lange” infotainment” filmer for å profilere Oscar Meyer og Ritz til latin-amerikanske kvinner i USA. Mountain Dew har lansert sitt eget plateselskap - Green Label Sound. Nike sponser kunstfilm også så videre. Eksemplene er mange og dukker etter hvert også opp i Skandinavia, slik som IKEA deler ut sin egen kokebok.

Å produsere meningsfylt og nyttig informasjon i forbindelse med markedsføring representerer ikke noe nytt, jeg tenker på Guineness World Records og  recordbok og Michelin Guiden langt forut sin tid. Men dette er ikke en forbigående trend, branded content er en voksende bransje og er kommet for å bli.Medieindustrien vil oppleve å få stor konkurranse fra merkevarer innenfor digitale medier, men også innen film, kunst, radio, papirmedier og så videre. Det er ikke dermed sagt at det er reklamebransjen som skal produsere dette innholdet. Merkevarer kan like godt sponse eller leie inn kunstnere, grafiske designere, filmprodusenter, journalister, musikere, forfattere også videre. Det kan også være å dele relevant informasjon, eller samle informasjon. Vi har alle sett viktigheten av dette i sosiale medier.

Så hvordan skal man lykkes å produsere eller generere meningsfylt og relevant innhold i sin markedskommunikasjon. Første bud er å kjenne målgruppen sin, stille dem spørsmål og se muligheter. Jeg vet at dette vil høres ut som en klisjé, lytte til sine kunder. Hvordan kan vi utgjøre noe som er nyttig for vår målgruppe, noe som gjør hverdagen enklere og som styrker samholdet til fellesskapet. Skulle jeg velge et slogan for dette: ”Andre bare snakker – Vi lytter!”

Så legge en plan og forankre denne strategisk i organisasjonen. Markedsføring vil bli en del av produktet, der for vil innholdsproduksjonen også bli en del av den strategiske posisjoneringen. Hva står din merkevare og din bedrift for?

Så hvis jeg skal si at å skape engasjement med sin innholdsproduksjon er målet, gi folk noe å være opptatt av og snakke om. Dialog i sosiale medier er viktig, men dere må ha noe å si eller dele. Sagt på en annen måte vi liker mennesker/merkevarer som inspirerer og som viser hva de kan, ikke de som hele tiden skal fortelle hvor flinke de er.

Merkevareautomater - en stor trend innenfor markedsføring.

En trend jeg har langt merke til, som nå bare får større og større utbredelse, er såkalte "Branded Vending Machines" eller salgsautomater for merkevarer på norsk. Den kommer også til Norge.

Kontekst har stor betydning i markedsføring av et produkt. Automater kan være med på å øke tilgjengeligheten og ikke minst tilby produktet på steder der sannsynligheten for behovet er stor. Dette er en fim måte å gjøre din merkevare tilgjenglig uten om åpningstider og ikke minst god markedsføring.

For de som ikke har fått det med seg kommer trenden fra Japan og sprer seg nå jorden rundt. Det installeres nå salgsautomater for ulike merkevarer i rekordfart.

Her har også huseiere muligheter til å øke sine leieinntekter for å gi plass for disse automatene, jeg er sikker på at vi kommer til å se mange slike automater på trafikkerte områder som Oslo S eller utenfor butikker.

ORDET AUTOMAT KOMMER DU TIL Å HØRE MYE AV FREMOVER - GARANTERT!

Her er noen av mine favoritter:
GULLAUTOMAT: Gold to Go, hvor du kan kjøpe gull når du er i farta. Gull er en universal valuta som har fått økt popularitet i det siste. Foreløpig finner du slike i Abu Dhabi , Frankfurt og Milano.

BANANAUTOMAT: En salgsautomat for Dole som selger bananer.Perfekt på travle områder eller kontorer, for de som ikke har spist frokost og så vider. Et sunt alternativ!

KJØTTAUTOMAT: Utenfor en slakter i Spania får du ulike kjøttprodukter og tilbehør, alltid tilgjengelig.

HÅRPRODUKTAUTOMAT: Toni&Guy salon. selger alt du måtte ha behov for etter et frisørbesøk, alt fra hårprodukter og leskedrikk. Funnet utenfor en frisørsalong i Japan.

 SYKKELAUTOMAT: Finner vi selfølgelig i Nederland. Lei en sykkel for en dag.

HUDPRODUKTAUTOMAT: Proactiv Solution selger hudprodukter, samt muligheter for informasjon. Ser også for meg at solingsprodukter på populære strender kan slå ann.

PIZZAAUTOMAT: Du får pizza i en fei i Milano. For de som lurer på hvordan det går til Let's pizza.Pizza Vending Video

SKOAUTOMAT: Når du har behov for sko i en fart - Rollasole. En god forretingside for folk i farta.

UNDERHOLDENDE AUTOMAT: Til slutt vil jeg vise at automater kan faktisk være underholdende også. KitKat's salgsautomat er et markedsføringsstunt som fungerer meget bra.

Hva er god reklame? #godreklame

Jeg ble utfordret i går om å si litt hva jeg mener er god eller dårlig reklame. Først må jeg bare presisere at dette er relative begreper som varierer fra person til person. Men på et generelt grunnlag skal jeg forsøke å konkretisere dette mer og komme med noen eksempler. Jeg velger å konsentrere meg fra et forbrukersynspunkt og ikke faglige begrunnelser på hva som er god reklame, fordi som jeg sa i forrige bloggpost er det tydelig at disse er i utakt. Jeg tror også at reklamebegrepet vil gå over til å kalles markedskommunikasjon. (for å unngå forvirring benytter jeg reklame)

Å skape god reklame er å skape noe som er uventet, gøy, informativ, skaper samhold eller utgjør nytte for forbrukerne. Kort og godt. Det er på ingen måte noe lett oppgave og komprimere det hele ned til noen få momenter, men jeg har gjort et forsøk likevel. En god reklame har levetid lenge etter eksponeringen, men god reklame krever kreativitet som koster.  Gode eksempler er IKEA creates 3D chalk art, Piano stairs - TheFunTheory.com - Rolighetsteorin.se Men samtidig går det ikke lenger å garantere suksess eller stor eksponering av en kampanje.

Kontekst + frekvens + relevans + nytte + relasjoner =
god reklame/ kreativitet

God reklame i fremtidens markedskommunikasjon består av følgende momenter som må utgjøre en riktig og heldig kombinasjon, og den må i tillegg være basert på forbrukernes perspektiv.

* KONTEKST Dette betyr at reklamen blir presentert i en sammenheng eller situasjon som faller seg naturlig, og situasjoner hvor forbrukerne er åpen for å være interaktiv med deres merkevare. Det nytter ikke at reklamen har relevans for forbruken, hvis konteksten den presenteres i er feil. Dette gjelder både digitale, sosiale og tradisjonelle medier.

Å markedsføre kajakker i rushtiden er kanskje ikke det lureste, men derimot stå og dele ut kaffe kan være lurt. Der man før har operert med ren salgsprat, må nå pakkes inn og presenteres på nye måter. Forbrukerne vil i mye større grad oppsøke reklame når de selv har behov for det, da merkevaren være tilstede.

* FREKVENS Frekvens sier seg selv, hvor mange ganger forbrukerne blir utsatt for reklamebudskapet deres. Her vil det falle et naturlig skille mellom ”push” og ”pull” reklame. At forbrukernerne selv velger å oppsøke reklamen er en positiv ting, god reklame vil oppnå høy frekvens.

Blir reklamebudskapet påtvunget forbrukerne i større grad, vil ikke høy frekvens alltid bety noe positivt. Det er fint mulig å overkommunisere budskapet sitt. At noen liker merkevaren din på Facebook eller følger dere på Twitter betyr ikke at de aksepterer å bli bombardert med reklamebudskap. Her må frekvens settes i sammenheng med de andre momentene.

En annen ting med frekvens er mengden reklame som presenteres på samme tid. Tapetsering av aviser med store og små annonser vil kvalifisere som høy frekvens, og budskapene vil slå hverandre i hjel.

For eksempel vil innsjekking via lokasjonstjenesten på et eksotisk og uvanlig sted være gøy, men ikke hvis du sjekker inn mange ganger for dagen. Musikkvideoen med Up & Over It har over 2,1 millioner visinger på YouTube - We No Speak Americano ft. Cleary & Harding

* RELEVANS Skal man lykkes vil det avhenge av hvor relevant reklamebudskapet er for forbrukeren, og om de har tillitt til merkevaren. Der man før har operert med ren salgsprat, må nå pakkes inn og presenteres på nye måter. Stormbergs plakat med turtips beregnet på barnehage, men også foreldre, er relevant eksempel. Jeg er sikker på at rundt om i Norge henger det slike plakater på mangt et pauserom – plakaten som egentlig er reklame for Stormberg. Red Bull er også et godt eksempel på dette, lager eventer og produserer mye innhold som treffer målgruppen midt i blinken.

* NYTTE Reklamen må utgjøre en nyttefunksjon for forbrukerne, det kan være å gjøre ting leggere, bedre eller morsommere for folk (infousement). Vi husker alle haiketjenesten VG satte opp under ”askefast”. Det kan være å generere informasjon, utarbeide en tjeneste og så videre. (Lufthansas MyFlightStatus)Helt ok med reklame på gratisversjonen av Spotify siden brukerne får noe igjen for det.

* RELASJONER Dette momentet er blitt meget viktig etter introduksjon av sosiale medier. Det handler om å skape goder relasjon mellom forbrukerne og merkevaren og forbrukerne seg i mellom. Det handler om at forbrukerne deler sin erfaring med din merkevare, og deler med sine erfaringer.

Gå i dialog med dine kunder og gjøre det lettere for deres fans og finne hverandre, engasjere fanskaren Pepsi Refresh Project. Tilgjengelighet på representanter fra deres merkevare blir viktigere - ikke noe 9 til fire jobb lenger, det vil kreve stort engasjement fra merkevarene (Twelpforce Best Buy). Fokus er å styrke fellesskapet. LEGO er et godt eksempel, med både offisielle og uoffisielle communitys. God relasjon mellom merkevare og kunder forutsetter en utmerket kundeservice.

Disse momentene kan være vanskelig å svelge for dem som enda lever i den gamle markedsføringsverden, med sitt syn på verden. I kampen for oppmerksomheten til forbrukerne i fremtiden, vil disse momentene være helt avgjørende.

Hva mener du gjør en reklame god eller dårlig?

Anbefaler: The Future of Patients

"E-Patient Dave" delivers the truth about empowered patients."


Se foredrag:
e-Patient Dave: Authentic Value: Being Known in e-Patient Communities (Part 1 of 2)
e-Patient Dave: Authentic Value: Being Known in e-Patient Communities (Part 2 of 2)

Reklamebransjen - ved et veiskille

Jeg har et elsk/hat forhold til reklame som alle andre forbrukere. Men i det siste merker jeg at hat forholdet har tatt overhånd - fy så mye og så dårlig reklame som verserer der ute. Forbrukerne velger bort reklamen når vi kan, vi irriterer oss og faktisk får aversjon mot enkelte merkevarer på grunn av reklame. Den får motsatt virkning enn utgangspunktet.

Det er et paradoks at flere reklamebyrå nå går over til å kalle seg for markedsrådgivning eller kommunikasjonsbyrå istedenfor. De dropper ordet reklame, og selv om få vil innrømme det er ordet reklame i større og større grad forbundet med noe negativ og uønsket.

Ingen i bransjen har til nå turt å innrømme det, men vi har passert grensen eller metningspunktet for reklamebudskap. Løsningen er ikke da å pøse på med enda mer reklame. Fortsetter det slik graver mange byråer og kanskje også bransjen sin egen grav.

Jeg tror at det som har skjedd at bransjen ikke har fulgt med i timen, og at den nå er i utakt med forbrukermarkedet. Det er ikke det at jeg hater reklame i seg selv, den har en viktig funksjon. Det jeg reagerer på er mengden og den altfor dårlige kvaliteten på mye. Massereklame hvor strategien er å påtvinge reklamebudskapet på forbrukerne som har fått mer enn nok, går ikke lenger.

Det vi trenger er en stor ”snuopperasjon”, hvor mye av ”old school” innen for markedsføring ikke lenger er relevant. Her må det gis rom for nye hoder, for innovasjon og ikke minst må oppdragsgivere få innblikk i hvordan ”ståan” egentlig er innenfor reklamebransjen.

Jeg har alltid vært nysskjerrig på reklame, med mye underholding, emosjonelle øyeblikk, identifisering, men i det siste er det nye kjedelig og lite givende reklame. Forbrukerne har i så stor grad blitt eksponert av reklamebudskap, ja i enkelte tilfeller bombardert, slik a t de har utviklet en slags blindhet mot reklame. En hel bransje klappet i hendene når sosiale medier dukket opp, enda en kanal og nye muligheter å bombardere forbrukerne med enda mer reklame.

Men likevel ser jeg mange lyspunkter der ute, det er mye bra arbeider også. Jeg er også ikke alene om å ha meninger om dette, og forbrukerne er bare så vant med at reklame skal ha en slik form, og at bransjen kan ta seg til rette i så stor grad. Hvorfor er vi så redde for å rekke opp handen? Når kjøleskapet er fult og har stått en stund må man av og til tømme kjøleskapet og ta ut det som har gått ut på dato. Da er det rom for nye ting.

Mange skylder denne utviklingen på at sosiale medier har dukket opp og vi har opplevd en maktforskyving til fordel til forbrukerne. Men denne utviklingen har kommet for eller siden, jeg vil hevde at sosiale medier fungerer som en katalysator. Siden vårt metningspunkt for reklamebudskap er nådd, foregår det en stor kamp om vår oppmerksomhet. Men det er bare det at bransjen fortsetter med å bruke samme midler som tidligere, og er opptatt å forfylle forventingene som klientene har. Reklamebransjen må også gi sine oppdragsgivere mer realistiske mål, samtidig at man ikke lenger kan gi garantier på suksess på kampanjer eller råd på forhånd slik som tidligere.

Vi har også fått en trend med ”kamuflert reklame”. Forbrukerne ser ikke at dette er reklame, den sniker seg inn i tv-programmer. Når reklame ikke lenger har effekt mellom programmene, må det bli en del av programmene. Det er mange program i dag som kan defineres som kamuflert reklame. Det er også en økt bruk av reklame representanter, både i tv men også andre kanaler. Vi ser at musikkartister får mer betalt av å benytte musikken i reklamer eller selv stille opp i reklamer enn selve platesalget. Dette er en spennende trend, men jeg håper at bransjen forstår at det faktisk går å overkommunisere budskapet sitt.

Hva er løsningen? Markedsføringen må bli mer meningsfylt (har skrevet om dette tidligere), og at man må stille seg spørsmålet: ”Hva får forbrukerne igjen for å gi oss oppmerksomhet en stund?" Jeg tror også at mange må tone ned markedsføringsbudskapet en del. Når alle roper til deg, vil du ikke høre noen! Kvaliteten på reklamen må økes og fokuset må rettes hva forbrukerne ønsker eller har behov for. Fokuset må legges på å gi utbytte til forbrukerne, skape engasjement og skape relasjoner. Jeg mener også at vi vil oppleve en fusjon mellom kommunikasjon, markedsføring og PR, slik at merkevaren får en helhetlig og oppdatert strategi.

REKLAME ER IKKE DØD, DEN MÅ BARE ENDRE FORM OG INNHOLD.

Les også: The Brand - Man: Reklam, nej tack!

Roboter i markedsføringskampanjer

Jeg synes roboter er meget fasinerende. De har for lenge siden blitt tatt i bruk til industrielle formål, men de kan faktisk også brukes i markedsførinsøyemed. Her er tre ulike eksempler:
Coca Cola Open Happiness Robot / Gringo


Giant Robot Arm Creates Halo: Reach Light Sculpture


Dancing robots with Nokia N82 brains

LMFAO 'I shake, I move' dancing robots

The Evolution of Communication

Tegneserie fra Denver Post laget av Mike Keefe. Andre morsome tegninger ført i hånden av Mike finner du her.

Se dokumentaren "Picture Me" når du får anledning

Vi trenger ikke følge med debatten om "luksusfeminismen" for å skjønne at markedsføirng og kommuniksjon er meget sekualisert, også i sosiale medier. For å forstå rekkevidden av dette anbefaler jeg dere å se filmen "Picture Me". Denne dokumentaren tar gir et godt innblikk av de negative sidene av moteindustrien.

The Gardian: "one of the best films about the world of modelling and an honest portrayal of an industry built on artifice."

Ole Schnell og Sara Ziff fra Strand Releasing har laget "Picture Me" og den hadde verdspremiere 17. september.

Dilbert og sosiale medier - litt latter for helga

Utrolig morsomt, hentet fra Dilbert.com

Litt mer meningsfylt med slagord enn kryptiske tegn

Forbrukerne ignorerer i dag de fleste annonsene på nettet, men det finnnes faktisk et område hvor man kan gi utnytte til reklame og gjøre litt lettere.

Solve Media from Solve Media on Vimeo.

Bør offentlig forvaltning være tilstede i sosiale medier?

For meg er dette en åpenbar selvfølge, men for mange er det ikke. Private virksomheter er kommet langt å integrere sosiale plattformer inn i sitt daglige virke, og har etter hvert stor aktivitet i digitale medier. Det offentlige kommer etter, men det har litt andre utfordringer enn private aktører.

Offentlig forvaltning bør absolutt være tilstede i sosiale medier, som ambassasører, for å yte brukerservise, for kampanjer, motta tilbakemelding fra innbyggerne og så videre. Men aller viktigst føre en dialog med innbyggerne, senke terskelen for å ta kontakt og personifisere de offentlige instansene.

Alt dette er riktig tankebane og en naturlig utvikling. Jeg tror også at brukerne og innbyggerne i lange løp kommer til å legge frem krav om tilstedeværelse, derfor er det fint at flere offentlige instanser er i gang med å håndtere dette kravet. Det må også huskes på at det vil stilles samme kravet til offentlig forvaltning som andre aktører innen sosiale medier, jeg nevner krav til åpenhet, hastighet, personlighet samt klare retningslinjer.

Jeg mener det fint går å balansere personlig tonalitet med profesjonalitet, bare en får litt veileding og mulighet til refleksjon. Derfor kommer ”veivisere” til å spille en større rolle. Noen veivisere finnes der ute allerede, noen utnevnt og andre har bare påtatt seg denne rollen. Her vil jeg nevne et meget fint eksempel Politimesteren i Telemark, eller som ”bioen” på Twitter sier: ” Politimester i Telemark og mye annet. Du finner henne som @ryghpedersen på Twitter.

Tilstedeværelse i sosiale medier må ikke begrunnes med bare å holde tritt med utviklingen, men kunne utgjøre en reel verdi for innbyggere og brukere. Det som er en stor fordel med sosiale medier er segmenteringsmuligheter, hvor publikum kan deles inn etter alder, kjønn, sted, interesser også videre. Det vil være enklere å nå prioriterte grupper med større presisjon enn i dag, føre løpende dialog, samt gi brukere muligheten for å stille spørsmål uformelt. Eksempelvis vil alt dette være viktig for å nå målgruppen ungdommer.

Offentlig forvaltning trenger flere ”veivisere” i sosiale medier, kudos til de som allerede er der ute.

Det evindelige jaget etter caser for sosiale medier

Mange forelesere i sosiale medier legger stor vekt på å presentere suksess-caser i sosiale medier, og noe av det første oppdragsgiver for foredrag etterlyser: ”Presenter gjerne noen relevante caser”.
Det er noe jeg har fundert over en stund, og det er dette jaget etter det perfekte caset som viser hvordan man kan oppnå suksess med sosiale medier på en effektiv måter. Med andre ord et fasitsvar eller en oppskrift hvordan man skal gå frem i sosiale medier.

Det er akkurat som man håper å komme frem til en formel som kan kopieres og som virker hver gang. Gjerne benyttes disse casene i argumentene for hvorfor bedriften skal ta i bruk sosiale medier.

Men nå må jeg skuffe dere, fordi det perfekte caset eksisterer ikke. Jaget etter suksess caser er farlig, fordi det forleder, lover suksess og en lettvint tilnærming til sosiale medier. Dette kan slå tilbake senere. Det gir ledelsen falske forhåpninger av suksess som skal oppnås med små midler. Når satsningen ikke går bra, blir det vanskelig å få støtte til videre satsning.

Jeg hører ofte har du ikke noen gode caser/eksempler vi kan se på, også i studier er det stort fokus på caser. Nå er jeg ikke i mot å studere caser, men å basere sin strategi på noen få caser er lite lurt:

* Suksessen en bedrift har oppnådd i et case kan like godt skyldes at de er først ute (med noe).


* Det som har fungert for en annen organisasjon behøver nødvendigvis bety at nøyaktig det samme vil fungere for deres. Det er langt fra noe automatikk i dette


* Ingen caser vil omhandle de nøyaktig samme utfordringene deres organisasjon står ovenfor. En case som ser ganske relevant ut for deres bedrift, er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Hver situasjon, hver utfordring og hver organisasjonskultur er forskjellig.


* Mange unnlater å snakke om de negative erfaringene som kanskje har ført frem til denne suksess caset, eller de unnlater å gi et dypere innblikk i hvordan de har lykkes. Men også mange suksesshistorier kommer også ikke engang frem i søkelyset.

Ikke gå rundt og vent på en oppskrift eller formel, men studer gjerne masse caser. Fokus må være at de skal gi deres innsikt og motivasjon til arbeidet å komme frem til en strategi, men også finne ideer til videre utvikling. Stikkord er kvalitet og refleksjon. Hvis innsikten og motivasjonen mangler blir det vanskelig. Caser er bra ting hvis det gir mye refleksjoner. Men det er en meget dårlig ide å henvise til et par caser for å få med seg ledelsen i satsning på sosiale medier, eller som grunnlag for å forsøke å gjøre noe innovativt. Ergo, caser er noe man lærer sosiale medier av, og bør ikke benyttes som grunnlag hvorfor.

Studere gjerne mange ulike caser, fordi dette vekker tanker og gir nye ideer. Derfor er jeg opptatt av å dele, slik at andre kan få nye tanker, ideer og læring som de kan benytte i videre arbeid - ikke til kopiering.

Sosiale medier er en forlengelse av det virkelige liv. Behøver man caser - en oppskrift for å komme i gang er det noe galt. Caser kan også bli et hinder i deres eksperimentering med sosiale medier i deres bedrift. Hent ideer hos hverandre, baserer deres strategi for sosiale medier gjennom refleksjon, inspirasjon og motivasjon. Mange bedrifter står nå på terskelen, de skal kaste seg ut i sosiale medier. De får mange gode råd, men også mange uheldige. Konsekvensen av en slik tilnærming av sosiale medier er at dere kaster bort verdifull tid. En strategi basert på et par caser kan koste rådgiverens klienter dyrt.

Så hvorfor det enorme fokuset på caser i sosiale medier, både hos bedrifter og rådgivere. Noen bedrifter har ytret skuffelse med og ikke oppnå like stor suksess i sin ”kopiering” av strategi, og dertil skuffelse over rådgivere/forelesere. Mitt råd er å se de store linjer, basere deres strategi på en større mengde, men også kjenne etter passer dette oss. Vær kritisk mot etablerte sannheter i sosiale medier, og utgangspunktet dere bør være egen bedrift.

CASER SKAL BENYTTES SOM INSPIRASJONSKILDE, IKKE BLÅKOPIER.

Anbefaler - CRUSH IT!: Gary Vaynerchuk

Se hele foredraget på Fora.tv: CRUSH IT!: Gary Vaynerchuk

Morsom video: The Advertising Life

En slags musikkvideo laget av Nick Pipitone, Jigsaw til den årlige Milwaukee Awards show.Tar bransjen litt på kornet.

"Hva i alle dager skal vi skrive om da?" - Firmablogg

”Vi har nå fått en blogg, men hva i alle dager skal vi skrive om?” Dette er det mange som sliter med. Ikke bare å finne historier til bloggen, men også hvordan organisere bloggingen.

Før dere starter opp bloggingen bør dere vurdere organiseringen av bloggingen og hvem som er målgruppen. Det bør også vurderes hvordan bloggpostene skal se ut og hvilket språk man anvender.

Firmablogg er en viktig del av tilstedeværelsen i sosiale medier, og kan utgjøre en stor verdi for selskaper, store som små. En god bedriftsblogg skal gi et innblikk i hvem dere er, hva dere står for og hvem som jobber der. Blogg er en viktig kommunikasjonskanal, og det aller viktigste med en blogg er å fortelle en god historie.

Viktig at det er lett å finne bloggen deres, også hvis dere har flere. Link til bloggen fra hjemmesiden andre sosiale medieplattformer.

En blogg kan på mange måter sammenliknet med en potteplante, den trenger omsorg og næring for å trives. Noen selskaper legger lista altfor høyt, og starter for mange blogger. Andre opplever etter hvert at det går trått og hva skal vi da skrive om. Husk det tar tid å bygge publikum. Lag stoffet autentisk og ekte og for all del ikke presenter brosjyreversjonen.

En bloggpost består ikke nødvendigvis bare av tekst. En god historie kan god fortelles ved å kombinere tekst, bilde, video, grafikk. Av og til kan et bilde være nok. Komplementer med andre kanaler YouTube, Flickr og så videre. Det er en god investering å kjøpe et lite videokamera.

Det er nå kamp om oppmerksomhet også blant blogglesere, så spør deg selv: Hvorfor vil noen velge å lese vår blogg?

For å oppnå dette produsere bra og relevant innhold. En blogg er ikke noe man absolutt outsourcer, bruk den kompetansen om allerede finnes i bedriften. Her følger noen korte tips fra meg:

* Skriv om kundenes suksess med deres produkter.

* Følg sponsorobjekter og om ting dere har sponset. (Kanskje de kan skrive en bloggpost)

* Skriv om trender, hva som rører sg innenfor deres bransje. Case-studier er meget populær.

* Skriv også i blant om dårlige erfaringer, hva som ikke fungerer og om utfordringer dere har. Dette kan være med å bygge opp troverdighet og omdømme.

* Ikke fortell alt med en gang. En god historie kan godt deles opp i føljetonger.

* Skriv om andre gode bloggere i din bransje, pek på hvorfor du liker dem.

* Gi en overskit over de beste ressursene innenfor industrien, lag kontakt liste

* Oppdater tidligere poster, hvordan har det gått.

* Følg årstidene og ulike sesongvariasjoner - kan være veldig relevant for mange. Hva er målgruppen opptatt av i årets gang?

* Spør gjerne leserne underveis hva de er opptatt av og hva de ønsker mer av.

* Tips og råd er meget populært. Det kan være alt fra turtips, matoppskrifter, hvordan ta vare på og så videre.

* Gjestebloggere kan også være en løsning. Tilby gjerne å blogge for andre, slik at deres målgruppe kan bli kjent med dere.

* Er det spesielle samfunnsområder dere er meget opptatt av, for eksempel miljø eller veldedige formål, kunst og så videre – kan det være mye stoff å hente her.

* Utenom det vanlige hendelser er viktige. Skjer det noe i bedriften, i arbeidshverdagen som er utenom det vanlige?

* Søk hjelp hos andre og få inn gjestebloggere

* Av og til er ikke en blogg tilstrekkelig. Bør vi spisse budskapet vårt, bør vi lage nisjeblogger?

* Retro er alltid morsomt. Har bedriften en lang historie, hvorfor ikke gi tilbakeblikk over hvordan ting så ut tidligere og hvilke utfordringer fantes da.

* Dere kan intervjue folk, få medlemmer om å skrive om seg selv, en liten presentasjon.

* Svar gjerne på henvendelser dere har fått i andre sosiale medieplattformer som dere tror flere lurer på.

Stefan Hyttfors - “Jag är Internet”

Stefan Hyttfors er Sveriges mest populære foredragsholder innen sosiale medier og Innovativ næringsutvikling. Jeg synes han er en meget god formidler og har hentet dette foredraget på hyttfors.com. Foredraget “Jag är Internet” ble holdt på Webbdagarna den 16.september 2010.

Vakker reklamefilm - Møt Dot

Elsker oppfinnsomheten som dukker opp innen reklamefilm. Nano stop motion er en meget film som er vakker utført og nyskapende. Dot på hele 9 mm er hovedpersonen som kjemper seg vei gjennom en mikroskopisk fantasiverden. Filmen er laget ved hjelp av CelloScope teknologi og en Nokia N8.

Les mer om prosjektet og hvordan denne filmen ble laget på Nokias hjemmeside.

BLEKKO - EN NY OG BEDRE SØKEMOTOR

I går prøvde jeg endelig ut Blekko for første gang, selv om jeg fikk invitasjonen 2 september. Jeg synes at det hele ser meget overbevisende og nyttig ut.

Blekko er en ny søkermotor. Har vi behov for enda en søkemotor når vi har Google og Bing? Blekkos grunnlegger, Rich Skrenta mener at det er massevis av ting vi kan gjøre med Blekko som ikke er mulig med Google, spesielt med tanke på sosiale søk.

Jeg ser at Blekko kommer til å bli et viktig arbeidsredskap for fagfolk innen markedsføring, kommunikasjon og PR. Her kan du muligheten til å bare velge ut domener eller spesifikke sider, hjelper å fokusere på hvem som virkelig bidrar med innflytelse for din bransje og ikke minst redusere spammen som dukker opp i søket. Det siste ser jeg på som meget bra, med tanke på så mye rart som dukker opp i søkemoterer som Google og Bing.

Denne søkemotoren muliggjør søk som du ikke kan oppnå i andre søkemotorer, og for å gjøre dette benytter de noe som kalles for Slahtags. Du kan “slash in” eller “slash out” hva du måtte ønske i et søk. Denne enkle og brukevennlige prosessen tillater deg og utføre ganske kompliserte søk, men også publisere dette for andre. Atlså, du kan spesifisere søket og sorter ut på en annen måte enn Google.

Du kan også legge til / date og / rank for å sortere søkeresultatet ut i fra dato og ransjering. Blekko kan være et bra verktøy for deg som monitorerer nettet daglig omkring det som rører seg rundt din merkevare og konkurentene. 21 ansatte jobber med å vidreutvikle denne søkemotoren, som på nåværende tidspunk er i betaversjon. Jeg ser at med denne søkemotoren kan du oppnå bedre og mer målrettet søkeresultater. Blekkom kommer ikke å konkurrere ut Google, men kan tilby et bra alternativ, spesielt for de innen PR, kommunikasjon og markedsføring.

Du må ha en invitasjon for å ta I bruk Beta Blekko. Følg @blekko på Twitter eller Facebook og be om en invitasjon og du vil motta en DM i løpet av noen dager. Du kan også sende en mail til scoble@blekko.com. Anbefaler at du tar en kikk på fremtidens søkemotorer.

Se også: A new kind of socially-biased search engine: Blekko I denne videoen gir Robert Scoble et innblikk i deres produkt så langt – 45 minutter informativ video.

blekko: how to slash the web from blekko on Vimeo.

Snart kommer "Lenonade: Detroit"

Jeg likte godt filmen "Lemonade" av Erik Proulx, og nå er han snart klar med en slags oppfølger: Lemonade: Detroit. Ser veldig lovende ut.

To filmer jeg skal se: "Art & Copy" og "Lemonade"
Har du ikke sett filmen Lemonade?


Lemonade: Detroit Trailer from Erik Proulx on Vimeo.

Visualisering av dine følgere på Twitter - IS Parade

Visualisering av sosiale nettverk på Twitter er gjort på mange måter. Nå nettopp prøvde jeg ut IS Parade, som jeg kan klassifisere som den morsomste og innovative måten jeg har sett.

Vil du ha et inntrykk over hvor mange og hvem det er som følger deg? Gå til IS Parade og lag ditt eget Twitter-tog. Det tar litt tid å laste opp siden, og du skriver inn brukernavnet ditt eller et søkeord.

Denne nettstedet er laget av et japansk byrå for å promotere Sharp's nye IS serie av Android. Veldig smart måte å promotere på.

Nye twitter.com

I dag lanseres den nye twitter.com, og nå er det mulig å legge inn og se bilder og video direkte i livestrømmen.Årsaken til endringene, blant annet integrerer bilde og videoer, antar jeg er for å generere mer trafikk til http://www.twitter.com/ De fleste i dag benytter seg av ulike applikasjoner som er mer brukervennlig og enklere å bruke en selv nettstedet. Jeg er ikke ofte innom Twitter.com fordi det er enklere å bare koble seg opp til applikasjonene.

I slutten av videoen nedenfor får de et lite innblikk i hva det hele dreier seg om. Jeg har ikke sett det nye utformingen enda, men kommer til å sjekke i morgen.

Merkevarer kombinerer sosiale medier med RFID-teknologien

Mange bedrifter har tatt i bruk Radio Frequency ID (RFID) – koder for å spore alt fra store konteinere til oversikt av varebeholdningen. Dette er noe som er veletablert. Men hva med å benytte denne teknologien for å drive forbrukernes etterspørsel av et produkt? Kombinere RFID- teknologien med sosiale medier i markedsføringsøyemed?

Her kommer tre eksempler hvor RFID teknologien kombineres med sosiale medier?

IZZY'S  ICE CREAM CAFE

·      Butikken Izzy’s Ice Cream Cafe i Minesota har laget nærmere 100 ulike forskjellige smaker av is, men serverer bare 32 sorter på samme tid på grunn av liten kapasitet. Helt frem til midten av august hadde kundene ingen mulighet til å vite om deres favorittsmak var å få kjøpt, før de kom til disken. Men nå har butikken tatt i bruk RDID-teknologien for å gi kundene oppdateringer i sanntid på hva som er tilgjengelig. Du trenger ikke lenger fysisk komme til butikken for å få vite dette, men de sender sine oppdateringer automatisk via Facebook og Twitter kontoer, mail og full oversikt ved hjelp av fargekoder på hjemmesiden. Denne innovative ideen er satt i livet for å gi kundene god servise. Et genial konsept for denne butikken som har begrenset plass i isdisken.
      Se videoen: Izzy's Flavor Up! Demonstration
  
VAIL RESORTS, COLORADO

      Vail resorts er et skisted i Colerado, som nå har lansert en sosial applikasjon utformet som et spill, som gjør det mulig å spore andre skiløpere og snowbordere, og dele dem med venner og familie. Applikasjonen bygger på innebygde RF brikker i sesongkortet og heiskort.  Denne applikasjonen lar deg blant annet spore fysiske aktiviteter på lik linje med Nike +, belønner brukerene når de utforsker nye områder slik som Gowalla.
Se videoen: Vail Resorts Epic Mix App

COCA-COLA VILLAGE AMUSEMENT PARK

Det siste eksemplet har du kanskje sett tidligere, men i sommer var Coca-Cola vert for den aller første RFID eventet knyttet opp til Facebook. De inviterte en masse tenåringer, som automatisk oppdaterde sin status på Facebook ved å dra et armbånd med RFID på anviste steder. Coca-cola karakteriserer denne hendelsen for svært vellykket – de 650 tenåringene bidro til mer enn 35 000 oppdateringer hver dag.

Se videoen: Putting the Fun into RFID Bracelets

 

Nå har du fått presentert tre ulike måter å benytte denne teknologien på kombinert med sosiale medier. Det har ikke vært lett å finne eksempler, men bare fantasien setter grenser for hva vil bli det neste. Er fraværet av områder å benytte kombinasjonen sosiale medie og RFID-teknologien en stor mulighet for din merkevare?

Nytt betyr ikke nødvendigvis bra

Teknologien er en fin ting, og gir oss mange nye muligheter. Selv om at teknologien muliggjør å utføre nye ting, er det ikke sikkert vi som forbrukere eller brukere av sosiale medier ønsker dette.

Nesten hver dag blir vi presentert for nye ideer og ting, og etter at nyhetens interesse daler er det langt fra sikkert at dette er en god ide for alle andre. Mange ganger tar jeg meg selv i å utale: “ Oi, tøft, det har jeg ikke sett før - tett etterfulgt av hvilke konsekvenser vil dette få? Hva hvis flere gjorde akkurat det samme? For vi skal ikke ukritisk ta i bruk interaktiv og digital teknologi.

For teknologien kan også muliggjøre ting som vi slettes ikke ønsker, de kan krysse personlige grenser eller de kan virke forstyrrende i det vi holder på i øyeblikket. Sosiale medier bidrar også med å presentere meg for ting jeg ikke ønsker vite. Ting som spammer mine oppdateringer og som invaderer mitt liv. Sosiale medier, fri oss fra "de andre" – de vet ikke hva de gjør!

Det og være først ute med ting er veldig spennende, og mange spår ukritisk at dette vil slå ann og at dette er det nye store. Jeg skulle ønske at flere stiller seg spørsmålet: Hva hvis alle andre gjør akkurat det samme, vil det være like spennende? En vekt som kunne tvitre vekten vår var spennende i starten, fordi det var mulig. Men ikke fult så spennende etter at nyhetsinteressen var over.

Hvis alle annonsører presser budskapet sitt ut i sosiale medier, vil vi finne det være interessant.  Mange merkevarer, kommunikatører og markedsførere burde stille akkurat samme spørsmålet. Hvis alle til en hver tid publiserer hvor man har sjekket inn, vil det være interessant eller nyttig? Nytt betyr ikke nødvendigvis bra, er at dette er en bra ide for “mainstreamen”. Hva vil skje hvis alle benytter seg av samme ideen og samme teknologien? I går ble vi introdusert til Twitterannonsen, men vil den være like interessant hvis mange på samme tid gjør akkurat det samme?

Folk er nå ganske komfortable med sosiale medier, geolokasjonstjenester, Augmented reality (AR) og så videre. Det er på tide for de som jobber med markedsføring og kommunikasjon å virkelig lytte til brukerne av sosiale medier om dette er noe de virkelig ønsker. Risken for å gjøre noe som fører til irritasjon, og i verste fall aversjon bør i størst mulig grad minimeres. Hvorfor bruke tid og penger på noe som forbrukerne ikke ønsker?

Rogaland Teater tenker nytt - Twitterannonser

Rogaland Teater omfavner sosiale medier og velger en mer interaktiv måte å annonsere på. I dag på Stavanger Aftenblad sine nettsider kan vi finne følgende annonse, som består av Rogaland Teaters Twitter oppdateringer. Noe vi kan kalle en Twitterannonse.

Det er klart at det kan fort bli kjedelig hvis det kommer alt for mye dialog inn i bildet, men meget gøy med interaktiv annonse. Leserne vil nå kunne være sikre på at de vil få de aller siste oppdateringene.

Jeg har ikke sett tidligere at noen har kjøpt annonseplass for Twitterstrømmen sin, bare plassering på egen blogg eller hjemmeside. Det skal bli interessant å snakke med Øyvind Berekvam og Rogaland Teater om deres erfaring med en slik alternativ annonsering, og om brukerne av teateret setter pris på det.

Kudos til Rogaland Teater, med Øyvind Berekvam i spissen for å se nye muligheter!

Les også: Bruker Twitter i nettannonser

Anbefaler: Seth Godin - Why Are So Many Things Broken?

Et meget underholdende foredrag av Seth Godin, med en alvorlig undertonee, hvor han gir en tankevekkende gjennomgang av ting som er dårlig designet eller lite gjennomtenkt. Videre gir han oss 7 grunner til at det er slik, og hvodan vi kan løse dem.

Seth Godin at Gel 2006 from Gel Conference on Vimeo.

Bees Awards avdekker interessant mønster innenfor markedsføring i sosiale medier.

Jeg har tidligere omtalt at den 9. November i år går den første internasjonale premieutdelingen for markedsføring i sosiale medier av stabelen. Jeg var faktisk den fjerde av blogger og magasiner som omtalte Bees Awards, og jeg kjenner at forventningene mine bygger seg opp.

Det er en interessant trend arrangørene av Bees Awards nå har avdekket av det materialet av innmelte bidrag. Et godt tegn for små byråer som har spesialisert seg på markedsføring og kommunikasjon i sosiale medier.

68 % av alle de innkommende forslagene til prisvinnere er knyttet opp til store merkevarer, som har aktivt tatt i bruk sosiale medier i sin markedsføring. Men hele 70 % av alle bidragene kommer fra spesialiserte ”sosiale mediebyråer” små i størrelse. Dette kan tyde på at man overser de større og tunge byråene – de har tillit til at de små byråene kan gjøre jobben.

Hva kan dette skyldes? Vi har sett at større organisasjoner trenger gjerne lengre tid til omstilling. Det kan også være at disse mindre byråene har samlet opp spisskompetanse innenfor disse områdene. Mindre og nyskapende byråer er raskere til å tilpasse seg det nye markedsføringsparadigmet, og gjøre de endringene som krevet, og dette resulterer i at de greier å kapre større kundekontoer.

Når det gjelder Norge er nok denne trenden overførbar, har registrert at en del strever med omstilling og innovasjon.

Ford lanserer S-MAX med et interaktiv event

Det skjer utrolig mye spennende innenfor markedsføring for tiden. Når Ford skal lansere den nye S-MAX samarbeider de med interaktive kunstnere/ team for å produsere to unike arrangementer. Det første fant sted 9. september i London. Se mer om om de unika markedsføringsopplevelsene der der kampanjen deres kommer til liv i den virkelige verden.

Anbefaler: Margaret Stewart - What the World is Waching and Why?

Av Grid10 Videoer on demand anbefales denne. Du kan se alle andre her.
Margaret Steward er YouTube's head of user experience

Se også Margaret Stewart - YouTube & Copyright (TED)

Personlig merkevarebygging og merkevareambassadører i sosiale medier

Det er mange bedrifter og organisasjoner som ikke har tilpasset digitale arbeidsplasser, og de opererer i en verden der sosiale medier og digital kommunikasjon ikke er integrert inn i arbeidslivstilen. Arbeidsplassen er ikke tilpasset digitale innfødte, som tar deltakelse i digitale og sosiale medier som en selvfølge. Dette har nødvendigvis ikke med alder hos arbeidstaker å gjøre, men innstilling og motivasjon.

Mange organisasjoner strever med å finne plass til sosiale medier, en tilnærmingsmetode hvor de tilpasser sosiale og digitale medier til bedriften. Sosiale og digitale medier er gjerne noe som informasjons eller markedsføringsavdelingen skal ta seg av. Nå er det sånn at hos den digitale arbeider blir grensen for profesjonell og personlige liv visket ut, og dermed vil arbeidsplassen også ha en viss innvirkning på din private opptreden i sosiale medier. Organisasjonen og bedriften må tilpasse seg sosiale medier i steden.

Personlig merkevarebygging og merkevareambassadør er to sider av samme sak. Alle digitale arbeidstakere vil ta deltakelse i sosiale medier som en selvfølge, og vil antagelig ha lang erfaring med deltakelse før ansettelse. Jeg har nok en optimistisk tilnærming til dette tema og hvis dette blir utført på en god og heldig måte, ligger det utrolig mye ubenyttete ressurser som er verdifull for selskapet og merkevaren. En symbioseeffekt på mange måter.

I et medielandskap hvor det er kamp om oppmerksomheten må bedriftene og merkevarer skille seg ut for å bli gjenkjent og posisjonere seg i forhold til andre. Det er ikke lengre på produktet man kan skille oss ut, men opplevelsen - det er lett å kopiere et fysisk produkt. Men du kan ikke bare kopiere en organisasjonskultur og de menneskene som jobber der. Altså, en personlig merkevare er lik en merkevareambassadør. I stedet for bare kjøre en merkevare, så man altså like mange personlig ambassadører for merkevaren som antall digitale ansatte. På denne måten kan også merkevaren tones ned litt utenom de offisielle kanalene/brukerkontoene, men vil alltid finnes i bakgrunnen.

Hva er så fordelen med å satse på merkevare ambassadører i sosiale medier blant de ansatte? Argumentene er mange. For det første får de enda en stemme som kan fortelle deres historie og etablere relasjoner for dere. For det andre har alle sitt eget nettverk med innflytelse og dere kan dermed nå flere mennesker. For det tredje vil de snakke om ting de er opptatt av og kan knytte relasjoner på grunn av dette. Personlige interesser kan utgjøre store ressurser for bedriften og merkevaren. Jo flere digitale arbeidstakere bedriften har, jo lengre tid vil noen være oppkoblet – dekke et mye større tidsperspektiv og rekkevidde.

Nå er det slik at alle har rett til fri ytringsfrihet i sosiale medier og man kan heller ikke pålegge noen å være personlig ambassadør for merkevaren, med mindre dette er nedfelt i arbeidsinstruksen. Men det er veldig bra og motivere så mange som mulig av de ansatte som har interesse og kunnskap til å holde på med dette.

I dagens sosiale medielandskap representerer du arbeidsplassen hele tiden, hvordan du opptrer etter arbeidstiden kan påvirke arbeidsgiver og dermed omdømmet til merkevaren du representerer. (Ingen kan være helt "privat" i sosiale medier så lenge de som har tilgang kan ta en “skjermdump” av profilen din.)

Nå skal man ikke glemme de offisielle kanalene i sosiale medier heller. Her vil det selvfølgelig følge spesifikke krav og forpliktelser man må følge. Her opptrer arbeidstaker med et mandat til å uttale seg på vegne av merkevaren eller bedriften. Forventningen til tonalitet og opptreden er strengere enn til en personlig brukerkonto.

En personlig merkevare tar du med deg når du endrer jobb eller karriere. Det kan være en personlig blogg, brukerkonto på Twitter, Facebook og så videre. Du vil da kunne benytte innsatsen og det nettverket du har opparbeidet deg i en annen stilling eller arbeidsgiver. Det er derfor viktig at en arbeidsplass gjør seg attraktive for digitale arbeidstakere, slik at arbeidssøkere kanskje ønsker å representere deres merkevare eller arbeidsplass.

Hvem har så ansvaret for hvordan en personlig ambassadør opptrer i sosiale medier, er det arbeidsgiver eller arbeidstaker? Jeg vil hevde at dette er et felles ansvar, hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har gjensidig nytte av hverandre. Vi vil se en gradvis utvikling hos alle bedrifter hvor en i starten opplever usikkerhet, deltakelse i sosiale medier preges av flere regler og veiledinger for hvordan arbeidstakere bør opptre. Etter hvert vil en større del av ansvaret legges på arbeidstakeren som ledd i en naturlig progresjon. Men selskapet har også ansvar for å bygge en kultur hvor man motiverer til bruk av sosiale og digitale medier, og at arbeidsmiljøet preget av en digital kultur.

Ved å satse på personlige ambassadører for merkevaren vil bedriften få en mye lettere overgang til interaksjonsamfunnet og digitale arbeidsplasser.

Liker: An Ever Changing World

Denne korte animasjonsfilmen viser de teknologiske og samfunnsmessige endringene vi har opplevd de siste årene. Vakkert arbeid av byrået Armadillo Creative. Den ble laget i fjor, så noen av tallene kan være gamle.

Twitter - 140 Second Tour - Promoted Tweets

Personlige representanter - viktig i sosiale medier

Forbrukerne knytter helst relasjoner til andre mennesker, og ikke nødvendigvis til merkevarer i sosiale medier. Spesielt når merkevaren er noe som kan virke kjedelig for mange. Försäkringskassan i Sverige kjører nå en kampanje jeg liker veldig godt, og kan godt trekkes frem som et bra eksempel. "Den sista överraskningen" kampanjen, laget av byrået Garbergs, består av en serie videosnutter og bannerannonser som skal vekke nyskjerrighet, men mest av alt gi et innblikk hvem det er som jobber der. Spesielt smart er det å legge til en "bakomfilm", som viser hvordan det hele går til. Morsomt med slumpmessig utvalg av hvilken film som kommer, og bilde av kontorlandskapet.

Jeg synes dette er en modig kampanje, som viser en avslappet og ærlig kombinasjon. Markedsføring i sosiale og digitale medier uten spor av det personlige i organisajsonen er kjedelig. I Norge kan vi godt strekke oss lengre med å vise mer av de som jobber i organisasjonen.

Se alle filmene her: "Den sista överraskningen"

Facebook - Snart i en butikk nær deg!

Det er sant, på søndagen starter det sosiale nettverket Facebook med å selge Facebook Credits gavekort. Den store butikkjeden Target skal selge disse ”gavekortene” i alle de 1750 butikkene eller på target.com . De vil være tilgjengelig i følgende verdier 15 dollar, 25 dollar og 50 dollar. Jeg antar også at det ikke er lenge til at vi snart også i Norge ser synlig bevis i dagligvarebutikkene den store omfanget Facebook har fått. Dette er første gang at Facebook viser fysisk tilstedeværelse i butikker.

Tidligere har de over 500 millioner medlemmene kunnet kjøpe Facebook credits til sosiale spill, applikasjoner og virtuelle varer. Grunnlaget for disse gavekortene er at 200 millioner medlemmer spiller gratis sosiale spill på Facebook hver måned, og mange av disse bruker penger på virtuelle varer og tjenester knhyttet til disse spillene. Gavekortet kan brukes til over 150 sosiale spill. Minst 19 spill på Facebook har mer enn 10 millioner aktive brukere hver måned.

At Facebook gjør sin intreden med slikt gavekort, viser at det er mye penger i omløp. Det blir morsomt å se om det ligger mange Facebook Credits gavekort under norske juletrær i år.

Kvalitet og interaksjon kontra kvantitet og irritasjon i sosiale medier

Jeg har tidligere snakket mange ganger om langsiktig kontra kortsiktig perspektiv i sosiale medier, spesielt viktig er dette på micro-bloggingstjenester som Twitter. Men stadig vekk dukker det opp konkurranser eller kampanjer hvor fokuset legges på antall RT eller omtale. Som her, et eksempel fra Dagbladet:

Et annet bra eksempel på dette er Lucky Counters kampanje som pågår nå. Dette er en kampanje som har slagordene ”TWEET FOR TREAT!” og ”MORE TWEETS, LOWER PRICE”, og har til hensikt å oppnå flest mulig benevnelser i oppdateringer på Twitter. En kortsiktig kampanje for å øke oppmerksomheten ved hjelp av flest mulig oppdateringer for å drive rabatter. Men slike kampanjer er et tveegget sverd. Du kan risikere å kutte deg selv!

Tanken er at de som tvitrer om ulike produkter til Lucky Counter kan innvirke til lavere priser på disse på en bestemt kampanjedag. Alle som har en twitterkonto kan delta.I tillegg vinner hver 6 tvitrer en rabbattkode som kan benyttes i internasjonale nettbutikken. Men dette er egentlig en kamuflert oppfordring til å sende ut spam på Twitter, og kampanjen kan slå tilbake. Slike kampanjer signaliserer at oppdragsgiverne totalt overser at vi har gått fra massesamfun over til et interaksjonsamfunn. For reflekterer man litt rundt omkring dette evnet vil konklusjonen være at det er bedre å satse på kvalitet og interaksjon, i stedet for kvantitet og irritasjon på Twitter.

I fjor høst skrev jeg litt om RT og # hashtag konkurranser på Twitter:
”Konkurranser hvor en melding må retvitres eller hvor en melding må inneholde # og et valgt stikkord er ikke særlig heldig på Twitter. En slik konkurranse er ikke et problem i utgangspunktet, men hvis flere velger denne løsningen vil det generere veldig mye støy. Jeg var tidlig ute å garantere mine følgere at jeg kom ikke til å sende oppdateringer med slikt innhold, noe jeg har holdt”

 ”Ikke missforstå, det er helt greit med konkurranser som man benytter Twitter for å opplyse om, men send trafikken til en internettside, eller få svaret via mail eller DM. Det er stor forskjell på ”push” og ”pull” av informasjon gjennom Twittersystemet. RT og # konkurranser blir meget uheldige – det blir som å tilpasse sosiale medier til den gamle markedsføringen, i stedet for å tilpasse markedsføringen til sosiale medier. Det handler om å bygge relasjoner, og du oppnår ikke gode relasjoner på denne måten. For å si det med ”VG overskrift”: Å tvitre i hash(tag)rus - gir et kortsiktig oppløft og økt trafikk, men du taper på det på lengre sikt. Stikkord irritasjonsmoment, unfollow og i verste fall aversjon mot merkevaren eller brukeren.”

”Sosiale søk” er i vinden

Jeg leste en interessant artikkel for en måneds tid siden i Businessweek, og aktualiteten til denne har ikke blitt mindre den seneste måneden. Sosiale søk er nå det store både innenfor søk og sosiale medier. Det er en blomstrende virksomhet.

Årsaken at jeg kaller dette for "sosiale søk", er at vi nå har muligheten til å stille spørsmål i sosiale plattformer, til andre brukere, og svaret kommer til deg uten alt for mange anstrengelser. Tidligere måtte man tradisjonelt sett ved ulike problemstillinger satset på enkelte søkeord, og aktiv lett seg frem til svaret.

Nå vil du gjerne hevde at dette ikke er noen ny ide i og for seg, det har jo eksistert chatroom, fora eller oppslagstavler hvor muligheten å stille spørsmål til andre brukere har vært til stede. Men dette har vært i mye mindre skala. Poenget er at med de nye sosiale tjenestene kan du oppsøke et enkelt sted, stille spørsmålet på det du lurer på, og du kan få svar i realtid. Bonusen er at du nå har flere muligheter å finne svar - raske svar i sanntid og du kan hjelpe andre.

Å stille spørsmål og få svar blitt ”Big Business”. Akkurat nå konkurrerer nyetablerte sosiale tjenester med store veletablerte sosiale plattformer om å utvikle den beste tjenesten. Facebook lanserte sitt spørsmålsapplikasjon (question application) den 28. Juli i år, hvor brukerne kan stille spørsmål i et sosialt nettverk som har over 500 millioner brukere. Den som legger inn spørsmålet kan også varsle sine venner.

Med opprettelsen av stadig flere slike sosiale søketjenester som Fluther, Quora, ChaCha og så videre, dukker spørsmålet opp hvordan de alle skal tjene penger, og hvor mange aktører er det plass for. Det er gratis for brukerne å registrere seg, det er målrettet reklameannonsering som skal bidra med gode inntektsmuligheter.

Disse tjenestene bygger på visdommen og kunnskapen til større folkemengder og skal gi menneskelige svar på spørsmål som ikke søkemotorer håndterer så godt. Sosiale søk står nå for om lag 4 % av det totale søkemarkedet, i følge artikkelen til Businessweek, og markedet vokser raskt. På lengre sikt kan det ligge store penger i dette, på grunn av informasjonsinnhentingen av brukerne, men det er om å være først ute og levere en best mulig tjeneste. Facebook har en stor fordel med at brukerne her allerede har bygd opp et nettverk. I tillegg har Facebook her muligheten til å produsere innhold for sin plattform, som er avsondret fra Google.

Det ligger en stor tiltrekningskraft til steder der internettbrukere kan selv stille spørsmål og svare på andre. Men de bør også være klar over at de utleverer informasjon om seg selv når de lager diskusjonstråder, stadig mer målrettet annonsering kan selges. Dette fordrer stor tillitt og at aktørene ikke misbruker informasjonen som innhentes. I tillegg bør brukerne få muligheten til å reservere seg mot målrette reklame og muligheten til å være anonym. Dette gjelder spesielt når det gjelder meget personlige eller meget kontroversielle spørsmål.

For de fleste slike tjenester vil måtte generere titalls millioner i inntekt før det virker interessant. Facebook og Google har den fordelen at de allerede har en brukerbase i ryggen. Nøkkelen til suksess ligger i kvaliteten på den informasjonen som genereres, og at det vil finnes selvpålagte moderatorer.

For min egen del skal vi ikke glemme kraften som ligger i Twitter, som er en eksisterende sosial plattform. Egentlig har man vel ikke tiltenkt denne funksjonen til Twitter i rendyrket form. Men jeg har selv benyttet Twitter ved flere anledninger, og det er alltid en eller annen i nettverket som kan gi svar i sann tid.