Herlig integrert kampanje av CNN

I fjor markerte hele verden at det var 20 år siden Berlinmurens fall. I den forbindelse kjørte CNN denne kampanjen "Go Beyond Borders Project".

Hvor mye er statusoppdateringene dine på Facebook verdt?

Vi ser etterhvert mange ulike måter å benytte sosiale medier til markedsføring, ulike funksjoner blir prøvd ut. Dr.Pepper i Storbritannia kjører nå en kampanje på Facebook, hvor de overtar statusfeltet ditt mot at du får en mulighet til å vinne 1000 pund hver uke i 10 uker. Du altså slipp på mer enn tilgang til private opplysninger.

Men det er ikke ren reklamebudskap de ønsker å kjøre i statusfeltet som de overtar, men målet er å gjøre deltakeren i konkurransen flau, og føle seg latterliggjort. Jo flauere statusoppdatering, jo bedre er sjansene for å vinne 1000 pund. Nå er det litt usikkert om dette kommer til å bli viralt innhold, eller om det bedrer merkevarebevisstheten, men det blir absolutt en ”snakkis” når disse oppdateringene dukker opp.

I en databank ligger en rekke fabrikkerte statusoppdateringer av ulike grad, de mindre uskyldige til de mer grove. Markedsføring for denne kampanjen kjøres parallelt digitalt, på produktene og på tv.

Vil jeg delta på en slik kampanje? Nei, jeg tror ikke det. Nå representerer jeg heller ikke deres målgruppe - tenåringene. Ville du deltatt?

Å finne en god kombinasjon!

Markedsføring handler i disse dager om å finne den best mulige (om ikke perfekte) kombinasjon av ulike kanaler for markedsføring. Reklamekampanjer i real live er like viktig som i den virtuelle verden. Fremtidens reklame handler om ikke mer reklame, men om bedre og mer målrettet reklame. Sosiale medier må ikke ses på som adskilt fora for å markedsføre i, men en integrert del av det hele.

Dette kommer du til å høre mange ganger: BETTER INSTEAD OF MORE

For å benytte meg av et godt eksempel på dette har jeg hentet en kampanje fra Tyrkia. I dette landet blir en av tre kvinner utsatt for vold i hjemmene sine. Organisasjonen Mor CATI gir kvinner som har blitt utsatt for vold i hjemmet husly. Det er stort behov for å bevisstgjøre situasjonen for hele samfunnet. Sammen med et markedsføringsbyrå satte de seg ned å finne en god løsning på utfordringen, å rette søkelys mot et stort samfunnsproblem og samtidig oppmuntre mennesker til handling.

Det ble laget store pappfigurer av kvinner hvor ben og armer med hensikt gikk utenfor kanten. Alle disse ble strategisk plassert i godt trafikkerte steder rundt om i byen. I tillegg ble det montert skjulte kamera som skulle filme reaksjonene på disse plakatene. Å ja, ganske kjapt ble fristelsen for stor for vandaler som gikk løs på pappfigurene, og flere av reaksjonene ble redigert til en viral film som ble lagt til ulike sosiale medier som Vimeo, YouTube, Facebook og så videre. Hundrevis av bloggere fanget opp kampanjen og skrevet bloggposter om dette. (der i blant meg :))

Så hva viser tallene. Kampanjen ble lansert i april måned 2010, og i løpet av de første fem dagene har over 30.000 har sett denne videoen. I tillegg har mange fått med seg plakatene utendørs. Donasjoner til organisasjonen økte med 35 % kampanjeperioden.

At kampanjen fikk så gode resultater mener jeg skyldes at de fant en meget god kombinasjon.

Anbefaler - Stefan Hyttfors: Sosiale medier og markedsføring

Sett av litt tid til å høre Stefan Hyttfors fra Wenderfalck og hans foredrag om sosiale medier og markedsføring. Vel anvendt tid, og gir deg et litt annet og helhetlig perspektiv på sosiale medier. En fornøyelse å høre på.

Nike - god på historiefortelling i sosiale medier

Historiefortelling er blitt et viktig element for reklame i sosiale medier. Det er ikke bare innholdet skiller denne reklame filmen fra ordinære TV-reklamer, men også lengden. Det eksisterer ikke lenger noen tidsbegrensing, og vi får mulighet til å utforske nye måter å fortelle historier omkring merkevaren. I tillegg spiller man tydelig på følelser og lidenskap for fotball. Denne reklamen sprer seg raskt i sosiale medier på grunn av anbefalinger fra venner og bekjente, publikum oppsøker denne selv.

Dette er nok en reklamefilm som blir husket en god stund.

Les gjerne også: Sosiale medier og fortellertradisjonen og Hva er den viktigste suksessfaktoren i sosiale medier

Anbefaler - Peter Sunde about Flattr Social Micro Donations

Peter Sunde Kolmisoppi forteller om sin bakgrunn, Piratebay og Flattr. Litt mer om Flattr finner du her: Hva er Flattr

Organisasjoners syn på sosiale medier og utarbeidelse av retningslinjer

Vi er kun i startgropen når det gjelder sosiale medier innvirkning på organisasjoner, og det finnes enda mange uante muligheter. Det er interessant å se hvilken tilnærming de ulike bedrifter og organisasjoner har til sosiale medier, og for meg er det meget interessant å studere hvordan disse utformer sine retningslinjer eller veiledere.

Hvordan en bedrift velger å løse dette kan signalisere hvilket syn den har på sosiale medier og sine ansatte. Jeg vil hevde at hvilke retningslinjer bedrifter eller organisasjoner utarbeider, kan gi oss et innblikk i hvilket syn de har på sosiale medier. For å forenkle en kompleks virkelighet har jeg laget denne enkle modellen.

Grovt sett kan jeg plassere de ulike bedriftene og organisasjonene rundt en skala med tre kategorier, hvor man på den ene siden har et meget pessimistisk syn på sosiale medier, i midten et nøytralt syn og på den andre siden et meget optimistisk syn. Nå er det kun et fåtall av organisasjonene har utarbeidet retningslinjer, og enda færre har offentliggjort disse.

Den første kategorien er råder pessimismen og en legger seg på en defensiv linje, sosiale medier utgjør en trussel og risiko. Ledelsen legger ned forbruk mot bruk av sosiale medier i arbeidstiden, bruken ses på som tidsfordriv og underholding. Særlig rettes det skyts mot Facebook, og all bruk av denne plattformen er unødvendig.

I denne kategorien er det til og med noen som ser på sosiale medier som en ”hype”, og noen mener at dette er en boble som snart vil sprekke. Fokuset her er å unngå uheldige og skadelige utringer eller hendelser som kan få negativ innvirkning på merkevarens omdømme. Jeg tror også at mange i denne kategorien er preget noe av den negative og utheldige fokuset nettaviser og medier har hatt. Det gjelder å beholde ”kontrollen og status quo”. Det sier seg selv at retningslinjene for sosiale medier i denne gruppen inneholder regler om hindring og forbud mot å benytte disse i arbeidstiden, men det rettes også pekefinger mot bruken privat.

I midten av skalaen finner vi den nøytrale kategorien. Her ser man behovet for å ha en tilstedeværelse i sosiale medier på grunn av at man ønsker å følge med på utviklingen. Egentlig er det den tradisjonelle markedsføringen som videreføres i sosiale medier. Kommunikasjonen preges av kringkasting og lite eller manglende dialog. Det er helst solskinns og brosjyreutgaven av bedriften eller organisasjonen som presenteres.

Ledelsen ønsker kontroll og forutsigbarhet, retningslinjene som utarbeides er gjerne omfattende og noen i enkelte tilfeller strenge. Juridisk av deling har også en finger med i spillet, og ”føre var" prinsippet fremheves. Copyright skal overholdes, og det gripes inn i tilfeller hvor noen har benyttet materiale som foretaket har copyright på eller at noen ytrer seg negativ om organisasjonen eller merkevaren. Sosiale medier er gjerne noe markedsføringsavdelingen eller det nedsettes noen få representanter som skal være talerør i sosiale medier.

På den andre siden av skalaen finner vi den proaktive og optimistiske kategorien. Sosiale medier representerer uante muligheter for markedsføring og kommunikasjon og en tørr å gi slipp på kontrollen. En går bort fra regelen med ”1 stemme” utad og motiverer flest mulig ansatte å være aktive, uansett hvilken funksjon de har i organisasjonen. Tradisjonell markedsføring fungerer dårlig i sosiale medier, og fokuset her legges på dialog og relasjonsbygging. Åpenhet, ekthet og transparens er noe som vektlegges for å skape tillitt.

Retningslinjene som uarbeides er begrenset i omfang, gjerne i form av en veileder. Noen foretak ser ikke behov for slike retningslinjer utover en viss veileding for ansatte i starten, de bruker sunn fornuft. Flere i velger også å tone ned merkevaren noe, her finner vi også eksempler hvor bedriften også viser utfordringer bedriften har og selv legger frem og beklager uheldige hendelser eller praksis.

Andre relevante bloggposter:
Hva bør bedriftens veileder/retningslinjer for sosiale medier inneholde
Sosiale medier og retningslinjer

Oljeselskapet BPs krisehåndtering i sosiale medier

Alle som følger med på nyhetene har fått seg det massivt pågående oljeutslippet i Mexicogolfen. Utblåsningen forårsaket av en eksplosjon på oljeriggen Deepwater Horizon, som sank utenfor kysten av Louisiana. 11 personer er savnet og antatt døde, og 17 andre ble skadet i eksplosjonen som skjedde 20. april 2010. Oljeutsippet har dominert nyhetene i flere uker. Jeg har fulgt selskapets krisehåndtering fra starten og har gjort meg noen få observasjoner.

Katastrofen kom som påkastet det britiske oljeselskapet BP, som ikke var forbredt på slik krisehåndtering verken i tradisjonelle eller sosiale medier. De har gjort en slett figur i tradisjonelle medier i ukene etter utblåsningen, minimalisert omfanget av katastrofen, ledelsen har vært lite synlig og de kom sent i gang med tilstedeværelse i sosiale medier. Dette har medført at publikum føler mangel på ærlighet og ekthet uansett kanalvalg. Selv om kommunikasjonene i sosiale medier går mye en vei, er de i hvert fall på banen. Som jeg har sagt tidligere er sosiale og digitale medier er blitt en forventet og viktig bestanddel i enhver krisehåndtering.

Behovet for informasjon og forsikring at alt som kan gjøres blir gjort er stort, derfor har selskapet sammen med Transocean og amerikanske myndigheter opprettet egen offisiell nettside Deepwater Horizon Response, samt konto på Twitter, Facebookside, Flickr og YouTube. BPs offisielle Facebook og Twitterkonto @BP_America benyttes lite og kommunikasjonen går mest en vei.

Jeg kan gå langt å si at BP nå opplever to katastrofer i forbindelse med oljeutblåsingen, den første er miljømessig, den andre er håndteringen av PR. De må leve med konsekvensene av hvordan de løser begge katastrofene lenge. For selv om det er opprettet en felles tilstedeværelse i sosiale medier, er krisehåndteringen fra BP famlende og kommunikasjonen går stort sett en vei.

Jeg har stor forståelse at selskapet BP står ovenfor store økonomiske konsekvenser, til pågående løsning på utbåsningen, oppryding og erstatninger m.m. - dette ser ut til å påvirke kommunikasjonen deres i stor grad. At deres juridiske avdeling skal ha kontroll på all kommunikasjon, tror jeg i dette tilfellet skader mer enn det gavner selskapet. De må tørre å gi slipp på kontrollen.

I krisesituasjoner har sosiale medier vist å være en rask og effektiv måte å nå et stort publikum, i kombinasjon med TV. At BP ikke har vært særlig aktiv i sosiale medier forut katastrofen og relativ lang responstid har ført til manglende tillit, og alt de foretar seg vil bli møtt med en stor skesis. Det er veldig interessant å registrere at de har bevisst valgt å tone med bruken av egen merkevare og i hovedsak benytter Deepwater Horizon Response, dels skyldes dette samarbeid mellom myndigheter og alle involverte.

De har i tillegg i intervjuer hevdet at de er åpne og forståelsesfulle, uten egentlig å vise det. Det tok lang tid før de svarte på sosiale medier har medfør stor skade på omdømmet. Fravær av virkelige representanter/mennesker i deres kommunikasjon og kommunikasjon er svært uheldig, det virker at de har noe å skjule og skaper mindre troverdighet. Jeg vil også hevde at hadde selskapet vært mer proaktiv og tilstede i sosiale medier før katastrofen hadde de hatt et mye bedre utgangspunkt og kunne vist en mer menneskelig side av selskapet.

Utsippet forventes nå til å bli større enn utslippet fra Exxon Valdez i 1989, som til nå er den verste amerikanske oljekatastrofe i historien. Nå er det slik at de enda ikke har funnet en god løsing på å stoppe oljeutslippet, de har henvendt seg til publikum for å få inn gode forslag på problemet. Dette skjer via å sende inn skjema via nettstedet til Deepwater Horizon Response, problemet er bare at andre ikke får innblikk i forslagene. Vel og bra å rådføre seg med resten av verden, men de skulle heller ha benyttet crowdsourcing, ved å opp et nettsamfunn eller etablere kontakt med andre innovative nettsamfunn. Det er viktig å bygge en følelse av felleskap, at bidragsytere får utvikle løsinger sammen, og at nye ideer dukker opp. Isteden vurderer forslagene som kommer inn hver for seg. Denne løsingen bidrar bare med å forsterke ”oss” mot ”dem” følelsen. Det er meget uheldig at de ikke har benyttet crowdsourcing fult ut. Crowdsourcing kunne også i mye større grad bli benyttet til å rekruttere frivillige, innrapportere oljesøl eller skadde dyr. Denne katastrofen, i tillegg til jordskjelvkatastrofen i Haiti, har vist at crowdsoursing er et viktig redskap ved større katastrofer.

Mitt råd må være å legge seg på en mer transparent, mer åpen og mer ærlig kommunikasjonslinje. Kanskje greier BP å vise verden at de bryr seg mer om mennesker, natur og miljø enn profitt og olje.

Sosiale medier påvirker hele organisasjonen, ikke bare markedsføring og kommunikasjon

Sosiale medier kan bidra med unike muligheter for salg og markedsføring, men det nytter lite hvis organisasjonen ikke er tilpasset digitale medier. Dette krever endringer både strategisk og operasjonelt i gjennom hele organisasjonen.

Skal merkevarer utnytte fordelene som nå foreligger, må hele produksjonskjeden tilpasses rundt om sosiale medier. Store merkevarer innenfor moteindustrien har begynt med å streame moteoppvisninger live i sosiale medier, slik at kundene kan utrykke seg om det de ser. Dette vil gi et bilde på hva som vil slå an, produksjon, markedsføring og salg kan utnytte dette. Dette er med på og skape en øyeblikkelig etterspørsel av en vare som ikke enda er ferdigprodusert. Mange større foretak har nå kortet ned på produksjonstiden fra 4-6 måneder til bare 4 – 6 uker. Få kunder er villige til å vente et halvt år på noe de helst skulle hatt i dag.

Når moteoppvisningene kjøres, eller presentasjonene i digitale medier foretas ligger materialene som trengs til produksjonen klare. (bestilles gjerne 9 måneder på forhånd) Det betyr at selskapene må vite hva de klarer og levere til gitte tidsfrister. Dette er viktig slik at de opprettholder det løftet som er gitt, skuffelser medfører dårlig omdømme.

Større selskaper kan dra nytte av stordriftsfordeler, men det nytter ikke hvis produksjonskjeden er rigid. Digitale medier har totalt endret produksjonskjeden, stikkordene er større fleksibilitet og produksjonsmaterialene må foreligge før etterspørselen skapes. Logistikken i et selskap endres fra just in time - produksjon til just in time - forbruk.

Kundeservice via sosiale medier kan gi deg store fordeler, men du må ha et organisasjonsapparat oppbygd rundt dette. Aldri før har en hatt større muligheter til å spore og forutsi forbrukernes adferd, for å utnytte informasjonen som foreligger i sanntid må en ha en strategi klar.

Istedenfor å fokusere på å tilpasse sosiale medier til organisasjonen, må en heller tenke på hvordan tilpasse organisasjonen for digitale og sosiale medier. Sosiale medier må bli en integrert del av hele organisasjonen, og ikke utgjøre en avsondret del som kommunikasjon og markedsføringsavdelingen tar seg av.

Sharon Novak: Impact of Digital on Strategy & Operations. FORA.tv

Viktige spørsmål som Dr. Sharon Novak stiller er:
• Hvilke muligheter og utfordringer for engros kontra detaljhandel, eksterne kontra vertikalt integrerte kjeder, mindre kontra større bedrifter?
• Hvordan kan nye medier forbedre prognostisering og lagerstyring i hele kjeden?
• Hvor fleksibel er selskapet produksjonskjede?
• Hvor ligger selskapets begrensinger og hva er deres styrke?

Anbefaler - Next Generation Media

Script and Sources for the Next Generation Media Video

Barn og markedsføring

I går kveld prøvde jeg ut spillet Admongo, et nytt nettsted laget av the Federal Trade Commission som skal lære barna i USA i alderen 8 til 12 år om de ulike sidene av markedsføring. Det slo meg at vi er utrolig heldig i Norge hvor barna i denne alderen slipper mye av det utrolige presset, og de utallige budskapene barna i USA blir bombardert med.

I dette spillet/pedagogiske programmet blir møter vi reklamebudskaper hvor enn vi snur oss, på busstoppen, i blader, på tv, i dataspill o.s.v. Men i virkeligheten er det kanskje ikke så lett å peke ut reklamebudskap, og det forekommer ”skjult” eller spekulativ markedsføring.

Innen bloggverdenen i Norge har flere annonsører operert i en gråsone. Å kjøpe seg annonseplass eller produktomtale hos meget unge bloggere med barn og unge som målgruppe er etisk uforsvarlig. Det tror jeg også at de som har rettet bloggkampanjer mot unge også vet. Så fint at for eksempel Thomas Moen nå tar avstand fra blant annet dette, men at han forsøker å legge ”skylden” på bloggere er uheldig. Han har faktisk vært med å bygge opp markedet.

Vi har alle et ansvar om å lære barna om hva som er markedsføring og hvilken form den kan ha. Men markedsføring og reklame er ikke hva det en gang var. En gang var det kanskje lett å peke ut hva som er reklame, dette er ikke lenger tilfelle. I den virtuelle verden er det ikke lett å avgjøre hva som er reklame, selv ikke for voksne.

Å skolere barn og unge om de ulike nyansene i markedsføring er meget viktig. Jeg applauderer et hvert forsøk å diskutere de etiske sidene av markedsføring og sosiale medier. Barn og unge er meget sårbare og Aktører som forsøker å utnytte ulike gråsoner i sosiale medier oppleve ulike konsekvenser på lengre sikt, mindre tillitt og til tap av omdømme.

I Norge er markedsføring mot barn under 12 år regulert. Barn er ikke fult ut i stand til å forstå den overtalende hensikten i reklamebudskapene, ei heller forskjellen mellom reklame og redaksjonell innhold. Nå er ikke markedsføring lenger like enkelt som spillet Admongo fremstiller det, spillereglene har endret seg. Mange av de kommersielle budskapene som når barna kommer i dag via venner eller via sosiale medier. Debatten rundt blogger og etikk viser at alt ikke er så åpenlyst og enkelt lenger.

Prøv gjerne ut Admongo, kanskje det er behov for noe liknende også i Norge for å lære barn og unge, men også voksne mer om markedsføring og reklame?

Når tørr vi ta det virkelige steget?

Markeds- og kommunikasjonsbransjen gjennomgår nå store endringer. Ulike foretak velger og utarbeider strategier for fremtiden, men skal ditt forma eller foretak lede an i endringene, eller følge de andre eller vente å se på at ting går over. Dette er viktig å reflektere over. Her er det kort sagt snakk om hva man velger å fokusere på - om man løfter blikket fremover, ser på sine konkurrenter eller bare lukke øynene. Jeg tror en stor andel av markedsførings og kommunikasjonsfirmaene i Norge velger de to siste strategiene. Hvem tør løfte blikket og lede an?

Mange har missforstått, at det å ta i bruk sosiale medier i sin markedskommunikasjon er tilstrekkelig for fremtidens markedsføring. Men det er det ikke, det handler om mer dyptgripende endringer. Når og hvem tørr ta det virkelige steget?

Det internasjonale selskapet Leo Burnett, har jeg fulgt en tid og er et godt eksempel på et selskap som velger aktiv ta del i endringene. For et år tilbake gjorde de om på sine kjerneverdier og sin filosofi, for å tilpasse seg den nye tiden. Leo Burnett int. har laget en video som forklarer deres nye filosofi og hvordan de ser på markedskommunikasjon. ”HumanKind” – fokuset har skiftet fra merkevaren til mennesket og vi har nå entret ”the People Era” De som har lest the Next Evolution of Marketing – meningsfylt markedsføring kjenner seg igjen. Leo Burnett int. har vist seg å være en stor aktør som viser vei og tørr prøve ut nye ting.

Det er utarbeidet videoer som skal forklare og vise vei til ansatte og de ulike interessegrupper til selskapet.

“The work of an advertising agency is warmly and immediately human. It deals with human needs, wants, dreams and hopes. It’s “product” can’t be turned out on an assembly line!”

Leon Burnett guidelines

• We are only as good as our people

• Creativity has the power to transform Human Behavior

• Brand should be guided by a human purpose

• Be Ruthless in always working with the best people

• Remain an eternal student of life

• Focus on constantly leading change

Anbefaler - Web 3.0 av Kate Ray

Via @pixelcollector

Web 3.0 from Kate Ray on Vimeo.

YesYesNo - et interaktiv prosjekt

Dette prosjektet er meget spennede, fordi det viser litt av hva som er mulig å på til ved kombinere interaktivitet og prosjektering innen markedføring. I dette prosjektet er det tre ulike måter å delta på, gjennom dans på to scener, hendene på to lysplater eller gjennom mobiltelefonen. Les mer om prosjektet.

night lights from thesystemis on Vimeo.

Følg produksjonen av dokumentarfilmen PressPausePlay

I bloggposten min fra 30.mars i år skrev jeg om 2020 prosjektet til Ericsson, og nevnte også at i forbindelse med dette prosjektet skal det utgis en dokumentarfilm, PressPausePlay i 2011.

Filmen tar for seg endringene i produksjon, distribusjon og forbruk av kreative åndsverk. Alle endringene vi har sett har hatt innvirkning på hele prosessen fra artist til forbrukeren. En helt ny generasjon av artister og kunstnere vokser opp, som tenker annerledes og har andre arbeidsverktøy og måter og nå ut til publikum på. Måten vi produserer, distribuerer og forbruker krative verk endres, og den teknologiske utviklingen er med på i skape uante muligheter. Mange av disse har lært ved "å gjøre det selv" og har ikke nødvendigvis noen formell utdannelse. Spørsmålet er om dagens utdannelsesinstitusjoner er tilpasset virkeligheten disse kunstnere og artistene jobber og beveger seg i?

PressPausePlay er nok et øyeblikksbilde av dagens samfunn, men samtiden tar den for seg hvordan man tror fremtiden kommer til å bli. De har et lite budsjett, men det er utrolig interessant å følge med på produksjonen uke for uke fremover. Den vil utgis med muligheter til å vises i alle formater, fra kinolerretet og mobilen, og ikke minst den kommer til å være gratis. Følg prosjektet videre på hjemmesiden.

Things will never be the same

 Følg dem på Twitter @presspauseplay
PressPausePlay sin kanal på YouTube
Press Pause Play på Flickr

Gamle markedsføringskanaler fornyer seg

Det er mye snakk om ny og gammel media, om tradisjonell kontra sosiale medier. Men når tradisjonelle markedsføringskanaler også tilpasser seg og endres, blir det rett og slett meningsløs å sette et slikt skille. De tradisjonelle markedsføringskanaler blir nå også interaktive, digitale og sosiale.

Et godt eksempel på dette kan vi hente fra Rotterdam og Amsterdam. Reklametavler i stort format med interaktiv reklame og hvor tilfeldige forbipasserende stoppet og tok del i en interaktiv reklamekampanje. Alle vet at når man går rundt i byen og folk samles et sted, vekker det nysgjerrigheten – hva er det som foregår.

Den interaktive tavlen var bygd opp omkring en montasje hvor forgrunnen var innspilt på forhånd, en video der ungdommer angriper offentlige tjenestefolk i ambulansetjenesten, mens bakgrunnen bestod av det som skjedde live. Kampanjen rettet fokus på hvordan folk kan håndtere vold og aggresjon mot offentlige tjenestemenn. Denne kombinasjonen førte til at tilskuerne ble en del av kampanjen og det skaptes en form for involvering.

Det antas at en hver forbruker blir i snitt bombardert med 3000 reklamebudskap hver dag, enveis kommunikasjon er de budskapene som er lettest å ignorere.

Anbefaler - Social Media Revolution 2

Ny bra infografisk film om bruken og utviklingen av sosiale medier i verden. Ønsker du kilder og statistikk fra denne filmen kan du besøke blogen til Socialnomics – Social Media Blog

Lokasjonstjenester og lojalitetsprogram

Lokasjonstjenester til bruk i markedsføring har vært på markedet en god stund, men jeg har ikke vært særlig begeistret for disse til nå, på grunn at de har manglet incentiver for lojalitet og har ført til mye unødvendig støy på f. eks Twitter. Det er vel ikke så mange som bryr seg om du er en tur innom Kiwi eller ICA. Det har vært mye snakk om Foursquare og Gowalla, men nye utfordrere melder sin ankomst.

Jeg har nå registrert at slike lokasjonstjenester i kombinasjon med lojalitetsprogrammer  - motivasjonsfaktorer for merkevarer nå kommer for fult. Pepsi Loot den og Shopkick, med sin Causeworld er de første to applikasjonene kombinerer lojalitetsprogrammer med geotagging. Kunden kan dra nytte ved å benytte disse applikasjonene, men det er også viktig å peke på hvilke fordeler bedrifter har. De får nemlig verdifull informasjon over sin kundebase og salg av sine produkter.

Shopkick nystartet firma som tilby lokasjonstjenester til ulike selskap, som vil la forbrukerne få tilpassede tilbud, produktinformasjon og råd, samt veiledning i hvilke butikker har de beste tilbudene. I deres første applikasjon Causeworld gjelder det å samle “karma poeng” ved kjøp i ulike butikker for så gjøre dem om til penger og donasjoner til veldedige formal. Under jordskjelvkatastrofen på Haiti samlet Causeworld over 100.000 dollar til det amerikanske røde kors for å hjelpe de jordskjelvrammede.

Se denne videoen hvor sjefen for Shopkick forklarer hvordan Causeworld fungerer.

Foursquare med en million brukere, har vært mal for Pepsi Loot og Shopkick. Nå kan også Foursquare tilby "verktøy" for bedrifter, for å gi gratis oversikt over trafikk, kjønn, tidspunkt og antall besøk. Denne oversikten kan gi bedrifter viktig statistikk over både salg av produkter og sine kunder. Du er kanskje skeptisk, men dette må alltid skje på frivillig basis. Så kan jeg legge til at bonuskort og bonusprogrammer som benyttes av mange i dag, ikke er så ulik geotagging i prinsippet. Det er flere som allerede har lojalitetsprogrammer i dag, som lett kan konvertere disse over til mobilapplikasjoner, f.eks. flyselskaper, hoteller, dagligvarehandel og så videre.

Mobilapplikasjoner som kombinerer lokasjonstjenester med lojalitetsprogrammer, må bidra med nyttig informasjon for kunden og føre til incentiver for lojalitet. Men disse applikasjonene må alltid bli basert på individuelt samtykke.

For your eyes only?

Hva skal til for å skape viral spreding i sosiale medier? Mange har forsøkt å løse dette spørsmålet, men det finnes ikke noe formel for dette. Professor Scott Galloway fikk selv erfare at en mail som ikke var ment til andre enn en mottaker, ble sendt videre til utallige mennesker.

Historien startet ved at en student entret Galloways forelesning en time etter at den var startet. Professoren stoppet undervisningen, og henviste studenten til døren. Studenten ble irritert over Galloways praksis og sende han en mail. Galloway var oppgitt og meget irritert og svarte med en mail, hvor språkbruken blant annet inneholdt ”xxxx, get your shit together.” ( Korespondansen mellom disse to) 11 millioner mennesker over hele verden har sett denne mailen.

Flere har opplevd at korrespondanse ment til en spesifikk person eller organisasjon, er blitt spredt videre via sosiale medier.

Så skal til for at man finner noe nok interessant til å dele med andre? I følge Scott Galloway er det tre hovedmomenter:

• Autentisitet – en ekte hendelse, noe som har skjedd i virkeligheten. Gjerne at man får innsikt på et område som man normalt ikke har tilgang til.
• Humor – vi elsker å bli underholdt
• Kontroversielt og som skaper debatt. I sosiale medier kan alle kommentere.