2020 prosjektet til Ericsson - et godt eksempel på meningsfylt markedsføring

Det er ikke ofte at jeg virkelig blir begeistret for markedsføringskampanjer, men Ericsson med filmprosjektet ”Shaping Ideas 2020” ser veldig lovende og spennende ut. Mange kjente personer deltar slik som Don Tapscott og Anne Lise Kjær, og flere vil bli presentert etter hvert. Prosjektet er et kjempebra eksempel på meningsfylt markedsføring, og viser at Ericsson nå tilpasser seg en verden med sosiale medier. Alle får muligheten til å kommentere og dele materiale som de vil. Det gir også ledende fagpersoner og andre et talerør for å snakke om hvordan de tror fremtiden ser ut i år 2020. Kanskje fremtiden er noe vi skaper, og derfor er det viktig å dele av vår kunnskap. Du kan også se og utforske hvordan verden kan se ut i 2020 - Experience 2020.

”Hvordan vil livet fortone seg i 2020? Hva vil forbrukere, bedrifter og samfunnet ønske fra kommunikasjon i 2020? Hvordan vil verden utvikle seg? Hvilke vaner og behov vil folk ha? Hva slags teknologi vil de bruke for å gjøre livet enklere? Livet i 2020 reflekterer Ericssons syn på hvordan verden av kommunikasjon kan se ut i fremtiden. Herved inviterer deg til livet i 2020.”

Som en del av prosjektet skal en film lanseres i 2011, og tar for seg endringene i produksjon, distribusjon og forbruk av kreative åndsverk. Alle endringene vi har sett har hatt innvirkning på hele prosessen fra artist til forbrukeren. En helt ny generasjon av artister og kunstnere vokser opp, som tenker annerledes og har andre arbeidsverktøy og måter og nå ut til publikum på. PressPausePlay er den første filmen som tar opp dette tema, og ser nærmere på hvilke hva slags konsekvenser dette får i fremtiden. Det er nok et øyeblikksbilde av dagens samfunn, men samtiden tar den for seg hvordan man tror fremtiden kommer til å bli. De har hatt et lite budsjett, men dere har mulighet til å følge produksjonen uke for uke fremover. Den vil utgis med muligheter til å vises i alle formater, fra kinolerretet og mobilen og ikke minst den kommer til å være gratis.

Kudos til Ericsson, og jeg vil absolutt kategorisere denne til et niva 3!

Ericsson YouTube kanal: ericssonmultimedia

Se videoen som forteller hvorfor Ericsson arbeidet frem "the20about2020-project"

Anbefaler - Trillions

(via @Larski)

Internetkunskap.se - et bra pedagogisk prosjekt fra Sverige

Et meget bra pedagogisk prosjekt fra Sverige heter Internetkunskap.se. Distruptive Media og Internetkunnskap har på oppdrag fra SE: Internettfond fått i oppgave å produsere 16 opplysningsfilmer, som har til hensikt til å øke forståelsen og lære skoleungdommer (og andre) hvordan man blir en bedre bruker av internett.

Dette er absolutt et prosjekt også vi i Norge har hatt behov for, det er ikke til å stikke under en stol at utdanningsinstitusjoner har behov for å få en grunnleggende innføring om veldig aktuelle tema omkring internett som for eksempel sosiale medier, søkermotorhåndtering og opphavsrett.

Her har man mulighet å finne alt på ett sted. Det materialet som har blitt produsert til nå gir en tydelig og grunnleggende innføring i bruk av internett og sosiale medier. Mange kjente aktører i Sverige innenfor disse områdene er med er med på dette prosjektet, som Björn Falkevik, Sofia Mirjamsdotter, Therese Göterheim og Annika Lidne. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet og mange har vist sin interesse for dette.

Til nå har man publisert følgende filmer med påfølgende bloggposter:

Søk – å finne rett informasjon på internett

Kildekritikk – å finne korrekt informasjon på internett

Opphavsrett og Creative Commons

Verktøy for prosjekt og samarbeid

Cloud – backup på internett

RSS – lag din egen avis

Blogg skolen del 1 – slik det fungerer

Internetkunsap.se på YouTube

Jeg anbefaler dere å ta turen innom og sjekke ut materialet!
 

"Think Different" får nytt liv i sosiale medier

Dette er absolutt en av mine favoritter når det gjelder reklamefilmer. I 1997 ble denne reklamefilmen lansert med slagordet ”Think Different” (fra 1984) og ble kjempe populær. Det er reklame på sitt vakreste som når langt inn i hjerterota. Jeg regner denne som en klassiker, men det som er morsomt at den har mange elementer i seg som gjør seg gjeldende for markedsføring i sosiale medier.

Litt forunderlig er det at denne 1 minutter lange reklamefilen, i sort og hvit er har fått nytt liv i ved hjelp av sosiale medier. Hvem som helst kan søke opp filmen og se og kommentere denne når som helst. Legg merke til at det er ingen produkter i reklamefilmen, bare logoen og slagordet ”Think Different” i slutten. Den fungerer like bra den dag i dag, selv i en verden med sosiale medier.

Det som gjør at man lykkes så utrolig bra med denne er at man har valgt å tone ned merkevare og funnet ut at en god overordnet ide for merkevaren er det som trengs, ikke mange og små kampanjer. Langsiktig tankegang og planlegging er stikkordet. Slagordet Think Different kan på mange måter se på som måten å opptre og lykkes i sosiale medier, fordi følger du strømmen forsvinner du i mengden! For å sitere Lee Clow, en av opphavsmennene: "Brand Ideas Win, Good Ads Don’t"

Etter den første kampanjen valgte de å produsere plakater fra filmen, som ble sent ut gratis til skolene. Komplette serier av disse plakatene, er det stor etterspørsel av på flere nettsteder. Det er ganske ironisk at reklamen selv er blitt salgsvare, men dette er nettopp et godt eksempel på meningsfylt reklame. Mange ønsket å ha sine idoler hengende på veggen. For min del syns jeg teksten i reklame kan stå alene uten bildene, og de henger på min oppslagstavle :) "Think Different" kampanjen lever videre.

Think Different
Here's to the crazy ones.
The misfits.
The rebels.
The troublemakers.
The round pegs in the square holes.
The ones who see things differently.
They're not fond of rules.
And they have no respect for the status quo.
You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them.
About the only thing you can't do is ignore them.
"Because they change things.
They push the human race forward.
And while some may see them as the crazy ones,
We see genius.
Because the people who are crazy enough to think
they can change the world,
Are the ones who do."
(Det er Richard Dreyfuss som leser)


God reklame vil også inspirere andre å lage parodier eller egne versjoner:

En leders hjertesukk over sosiale medier

Inne på et kontor sitter en leder og er ganske frustrert over dette nye som alle snakker om - sosiale medier.

- "Det som irriterer meg mest er at sosiale medier er i kontinuerlig endring, slik at man må korrigere tingene etter hvert!"

- "Alt var mye bedre før, det var enklere før. Det var faktisk mer morsommere før!"

- "Nei, nå skal jeg ikke sitte å glorifisere det som har vært, og det som kommer vet vi ingen ting om. Men vi har ikke noe annet valg enn å tilpasse oss disse endringene, helst ligge i forkant. Alternativet er bare å legge seg ned og gi opp."

- "Nei, det er sant som du sier, vi må se på dette som nye muligheter og at alle stiller likt."

- "Det største hinderet ligger i vår innstilling og endringsvegring."

- "Gjør ikke vi noe med det - gjør andre det"

- "Nei, nå ble jeg kjempe motivert, det hjelper med litt utblåsing av og til. Vi går og legger noen planer over en kopp kaffe!"

Anbefaler: Downloading - Are the Net Police Coming for You? (Panorama)

Å benytte sosiale medier til å utøve press er meget effektivt

Sosiale medier kan godt fungere som en utmerket propagandamaskin, og vil nok etterhvert benyttes som ledd i ulik lobbyvirksomhet. Men sosiale medier vil nok også kunne benyttes til å utøve press mot internasjonale selskap, man mener skader miljøet eller driver uetisk virksomhet. Dette kan selskapet bli utsatt for, uansett om de er tilstede i sosiale medier eller ikke. Det er klart at står store internasjonale organisasjoner bak blir presset større, og gjennomslagskraften større.

I de seneste dagene har det foregått en kamp mellom Nestlé og Greenpeace på ulike sosiale plattformer, og andre brukere har deltatt ivrig. Jeg har fulgt denne saken, og var nettopp inne på fansiden til Nestlé på Facebook. Jeg registrerer at størstedelen av alle oppdateringene på deres vegg er av meget negativ karakter. Saken er meget interessant for alle som er interessert i sosiale medier og markedskommunikasjon, jeg vil nok betegne den som en klassiker.

Den seneste tiden har Greenpeace benyttet sosiale medier for å utøve press mot det internasjonale selskapet Nestlé med sin kampanje ”Nestlé Killer”. Greenpeace hevder hardnakket:“Nestlé, the world’s largest food and drink company, is making some of your favourite chocolate bars using palm oil from destroyed Indonesian rainforests. As a result, threatened species like orang-utans are being pushed into extinction and huge quantities of greenhouse gas are being released, accelerating climate change.” Altså kort sagt at Nestlé bruker palmeolje utvinnet fra nedhogget regnskog i sin produksjon, blant annet i sin tilvirkning av sjokoladen Kit Kat, og dette igjen fører til forringelse av livsbetingelse til orangutangen. Nestlé har svart på henvendelsen, og de på sin side hevder at de kun benytter sertifisert palmeolje.

I tillegg til systematiske angrep på Nestles Fanside, har Greenpeace egen kampanjeside, flere bloggposter, oppfordring til folk om å sende mail til Nestles ledere og ikke minst oppmuntret folk til å snakke ut på Facebooksiden til Nestlé. Brukere ble også oppfordret til å skifte profilbilde på Facebook til ulike varianter av logoen til Neslte og Kit Kat, slik at den kommer opp på hver henvendelse på fansiden. Dette førte til at Nestlé begynte å slette ulike oppføringer på fansiden.

Men størst inntrykk har nok filmen nedenfor hatt, hvor man benytter ganske sterke virkemidler hatt. Den har i stor grad medvirket til å svekke Nestlés omdømme. Greenpeace la først ut på YouTube, men Nestlé fikk den fjernet en periode. Den har nå nærmere 140.000 visninger. Senere ble den lagt ut på Vimeo og den fungerer som fluepapir, fordi alle ville se den "forbudte" videoen.

Jeg tror at Greenpeace er meget overasket over gjennomslagskraften og oppmerksomheten kampanjen har fått. Nok av årsaken ligger i tilnærmingsmåten til Nestlé på alle kritiske henvendelser, særlig på Facebook. Nestlé har prosedyrer for krisehåndtering, men siden det første de gjorde var å sende ut en pressemelding tror jeg ikke at sosiale medier er tatt med i disse prosedyrene.

Måten Nestlé valgte å håndtere situasjonen har bare fungert som en katalysator for forargelse og ført til mer oppmerksomhet hos brukere av sosiale nettverk, blant annet et forsøk på å sensurere og legge lokk på saken. Å undertrykke informasjon lagt ut, uansett hvor feilaktig eller galt man mener den er virker bare som om man har noe å skjule, når det kommer til sosiale medier. Men som sagt, nye medier krever nye måter å tenke og opptre på. Tonaliteten burde vært en helt annen, og den truende og arrogante tonen fører til at stemningen blir pisket opp og oppmerksomheten større.

Nå ønsker jeg ikke å ta side, men hvis det er hold i det burde Nestlé selvsagt ha innrømmet og beklaget dette, lagt seg flat. Men på den andre siden må de ha lov til å forsvare seg mot anklagelser som de selv mener er usanne. Samtidig bør det ikke være noen overraskelse at det er større fokus på økt samfunnsansvar hos de store internasjonale selskapene, slik at man alltid må trå frem på en forsiktig og ydmyk måte.

Denne saken er viktig med tanke på hvilken gjennomslagskraft man kan oppnå via sosiale medier, og det vi ser er bare starten på å benytte sosiale medier for å oppnå støtte for sin sak.

• Alle bør være proaktiv og ha fokus på det som kan utarte seg til å bli en større sak. Alle selskap bør være forberedt på slike angrep.

• Alle selskaper og bedrifter bør være forberedt på slike saker/angrep, og være klar over at imøtekommer man ikke den på en god måte, kan den føre til at den føre til et enda mer svekket omdømme. Å benytte riktig kanal og i hvert fall imøtekomme kritikken som blir fremlagt er meget viktig.

• Organiserte angrep slik som dette er noe alle kan oppleve, enten i lobbyvirksomhet eller ulike propagandasaker. Og piske opp stemningen på ulike sosiale plattformer kan være ganske effektiv, men du kan risikere å få motangrep.

• Det er viktig å huske at bedriftene har ikke kontrollen over merkevaren leger, merkevaren er hva forbrukerne sider den er. Derfor bør all kritikk møtes med respekt og ikke med en upassende og uhøflig tone. Man bør spille med åpne kort og ikke forsøke å sensurere eller skjule kritikken som blir langt frem.

• Å utføre forhastede dekkoperasjoner kan utgjøre kanonføde til kritikerne, slik at utføre et PR-stunt med ledere og orangutanger er ikke noe jeg ville anbefale. Noen ganger er det nødvendig å bare "ri stormen av" for så langsiktig bygge omdømme opp i gjen.

Det er nok heller ikke lenge til vi ser det første slike ”angrepet” på et norsk foretak, derfor er dette en viktig hendelse å studere nærmere.

The Last Advertising Agency on Earth

En kort filmsnutt om hvordan fremtidig markedsføring kan se ut...
Hva tror du?

Kræsjkurs - sosiale medier og markedskommunikasjon

Noen råd og tips

View more presentations from Sølvi E. Suongir.

SOSIALE MEDIER - ADAPT OR DIE 2.0

Hva vil skje hvis tradisjonell markedsføring inntar sosiale medier for full kraft? Ja, det er en meget aktuell problemstilling, for jeg vil hevde at vi relativt raskt nå nærmer oss metningspunktet for hva det er plass til av tradisjonell markedsføring i sosiale medier. For det er på langt nær alle som har tatt inn over seg at markedsføring i sosiale medier krever en annen tilnærming enn tradisjonell markedsføring bygd opp rundt massemediene.

Så har jeg fabulert litt over denne problemstillingen, og kommet frem til at det øyeblikket brukere av sosiale medier og sosiale nettverk tillater og aksepterer tradisjonell markedsføring – er ”The day sosial media died!”* Ergo er det ikke av interesse for ulike aktører innenfor markedsføring å fortsette med å tilpasse sosiale medier til tradisjonell markedsføring.

En naturlig ting i tradisjonell markedsføring er outsoursce store deler av markedskommunikasjonen til aktører utenfor foretaket/organisasjonen. Vi ser også spor av dette innenfor markedskommunikasjon i sosiale medier. Dere har sikkert hørt om ghostwriter, eller som jeg bruker si skyggetvitring, skyggeblogging eller skyggeskriving. Dette er ikke noe nytt fenomen. Du overlater foretakets deltakelse i sosiale medier til andre og betaler for det. Mange har funnet ut at det å være aktiv tilstede i sosiale medier og skape innhold krever tid og krefter, og derfor betaler man andre for å gjøre dette. Det er ganske naivt å tro at dette ikke eksisterer i Norge, selv om vi har til nå  har sett veldig lite av profesjonelle "sosiale medier konsulenter" som opptrer på vegne av andre, og at ganske få har villet innrømme det.

Skyggeskrivere/bloggere/tvitrere er på full fart inn i markedskommunikasjon i sosiale medier også i Norge. Alle vet at det ikke er tilstrekkelig med tilstedeværelse, man må delta aktivt. Et foretak som ikke helt vet hvordan man skal gjøre dette, har muligheten å ansette eller leie inn noen til å gjøre jobben.

Jeg ser ikke noe galt i å benytte seg av eksterne konsulenter så lenge man er åpen rundt dette. En viss forsiktighet bør utøves, fordi uten ekte mennesker og ekte menneskelig interaksjoner er det vanskelig å skape gode og langsiktige relasjoner, og er vi egentlig ikke da tilbake til tradisjonell markedsføring? Deltakelse i sosiale medier krever åpenhet og ekthet, det er nettopp dette som gjør sosiale medier populære!

Jeg tror det er ingen som vil ha glansbildeversjonen av foretak eller merkevarer, og uten tegn på feiltrinn eller tegn på menneskelighet vil det muligens fremmane en viss skeptisk. Brosjyreversjonen av merkevaren og de som jobber i dette foretaket vil fort bli kjedelig. Vi kommer nok ikke utenom personlige representanter for merkevaren og personifisering av merkevaren. Å få andre til å blogge på vegne av f. eks en leder vil fort bli gjennomskuet, da er det bedre å gjøre det sjelden og formulere budskapet selv. Argumentene for å benytte seg av skyggebloggere er at ledelsen, sponsorobjekter eller ansatte sier at de mangler tid, ikke har tilstrekkelig nok kunnskaper om sosiale medier, liten interesse for dette eller mindre gode skriveferdigheter. (Pressemeldingen til Romøren ville nok hatt møtt større motbør, hvis den hadde blitt presentert i sosiale medier fremfor tradisjonelle medier)

Men det innebærer en viss risiko for å benytte skyggeskrivere eller produsere innhold med spesifikke søkeord for å få høy plassering i søk. Det kan føre til negativ innvirking på omdømmet til både merkevaren og den personlige merkevaren. Ledere som ikke skriver selv i bloggen sin signaliserer at man ikke takler den nye tiden og nye medier, og stemplet dinosaur er ikke langt unna.

Det er vanskelig å etablere relasjoner og føre dialoger via en tredjeperson. I stedet for et metningspunkt har jeg tro på at det kommer et vendepunkt - "adapt or die 2.0"

Andre aktuelle bloggposter:
Sosiale medier – skyggeblogging og lettvinte løsinger
Når noen tvitrer på vegne av andre - skyggetvitring

Anbefaler: The Story of Bottled Water

Jeg er meget glad i måten Annie Leonard lager sine dokumentarer på, perfekt for sosiale medier. Sømløs overganger til ulike sosiale medier, lett å dele og du finner mer bakgrunnmateriale hvis du ønsker.  Jeg har tidliger skrevet om henne og filmene The Story of Stuff og The Story of Cap & Trade. Som et ledd i The Story of Stuff Project, har hun nå kommet ut med filmen The Story of Bottled Water som tar for seg flaskevannets innvirkning på miljøet.

Personlige merkevarer og markedskommunikasjon i sosiale medier

Markedsføring i sosiale medier forutsetter personlige representanter for merkevaren, det er vanskelig å skape gode og langvarige relasjoner, samt et stort nettverk uten. Derfor er dette et undervurdert område, og man må endre måten å tenke på i forhold til tradisjonell markedsføring og markedskommunikasjon.

Dette er et tema jeg er opptatt av og har skrevet om tidligere ”Sosiale medier – bare en frontfigur innebærer risiko for merkevaren”. Som vist i moddellen over er ofte det første forbrukeren møter i tradisjonell markedsføring selve merkevaren, men dette kan få negativt utslag i sosiale medier. Isteden bør det første forbrukerne møter, være personlige representanter de kan knytte relasjoner til og som de stoler på. Det er mange eksempler på personlige representanter som har flere følgere enn selve merkevaren. På Twitter har Stormbergs brukerkonto færre følgere enn lederen Steinar J Olsen, i tillegg til at flere av deres ansatte er å finne på Twitter. Kommentator Elin Ørjasæter har mange flere følgere enn E24, avisa hun skriver for. Følgende modell presenterte jeg så vidt i et innlegg på seminar for TV2, for å visualisere dette på en enkel måte.

Mitt råd er ganske enkelt – ”Snu pyramiden!”

Det er ikke bare innenfor rekruttering at personlig merkevare (personal branding) er meget viktig. Også innenfor merkevarenes markedskommunikasjon i sosiale medier ligger et stort unyttet potensial, her må man få flere personlige representanter på banen. Da snakker jeg ikke om at alle skal kunne uttale seg på vegne av bedriften, men kunne uttale seg faglig innenfor sitt fagområde eller interesseområde og personlig. Forholdet til arbeidsgiver og formålet med deltakelse i sosiale medier bør presiseres i de ulike sosiale plattformene.

Bedriftens merkevare må tones ned, for å gi plass til personal branding. En merkevare er ikke sterkere enn alle personlige representanter sammenlagt. Har du en sterk merkevare for virksomheten, men få personlige representanter kommer du ikke til å lykkes i sosiale medier. Motsatt vil mange ulike eller markante personlige representanter kunne bidra til å styrke merkevaren. Her vet jeg at ikke alle er klare for denne tankegangen enda, men signalene er her!

Poenget er at  markedskommunikasjon i sosiale medier er basert på å knytte relasjoner, slik at det er meget viktig å personifisere merkevaren din. Det er her personlig merkevarebygging kommer inn i bildet. Dette er ikke noe nytt fenomen, men et fenomen som nå har fått større betydning og jeg vil si nå opplever en renessanse.

Du som din egen merkevare er ikke bare viktig for deg som person, men også for foretaket. Det er enda mange som er meget redd for at en persons merkevare skal bli større enn selve merkevaren den representerer, slik at man i liten grad får lov å profilere seg selv eller delta i sosiale medier. Dette vil jeg advare mot. ”Personlige merkevarer” kommer til å bli i enda større grad en merkevare største eiendeler, som også vil resultere i ”kjøp og salg” (overganger) av personlige representanter.

Du som personlig merkevare, vil aldri kunne skille din personlige og profesjonelle del fra hverandre. Du kan til viss grad ha styring hvor du vil at grensen for din privatsfære skal gå. I sosiale medier vil vi ikke kunne skille på disse tingene, og det er litt vanskelig å knytte relasjoner uten personlige elementer.

Produsere innhold, kommentere, bidra med ideer og dele ting er meget viktig for å bygge din personlige merkevare. Du må gi for å kunne få tilbake. Det er utrolig viktig at lederne ser viktigheten av ansatte får lov til å delta i sosiale medier, og ser at dette hjelper til å styrke deres personlige merkevare, men også kommer hele organisasjonen til nytte. Likeledes er det viktig å veilede ansatte hva man forventer av dem og hjelp til å fremheve deres unike personlighet. Bygg organisasjonen som merkevare rundt de ansattes ulike styrke og særegenheter.

Det er også lov til å opprette satellitter/ grupper som har litt frie tøyler innenfor et viss område for å skape innovasjon. Gruppedynamikk og gruppekjemi skal man ikke undervurdere, og de har stor betydning innenfor innovasjon og nytenkning. Jeg mener at det ikke er lenge før vi ser de første gruppene innenfor sosiale medier som skal foreta f. eks kundeservice, kommunikasjon innenfor visse fagområder, prosjekter. Her er det ikke lurt med tvang, bør sette sammen mennesker som trives sammen. Fordelen med dette er at det er mulig å holde energien og engasjementet oppe, samt utvikling av nye ideer i gruppe. Det er ikke så lenge til vi kommer til å se de første eksemplene på slike team.

Det er på tide å utnytte potensialet som ligger i merkevarens medarbeidere, og fremheve flere og ”sterke” representanter for bedriften. Jeg vil nok advare og ”konstruere” personligheter som passer til merkevaren, fordi deltakelse i sosiale medier krever åpenhet og ekthet. Da ville jeg heller valg å motivere medarbeidere til å delta i sosiale meder for å se hvem som passer best, for så fremheve disse. Men også forsøke flere ulike gruppesammensetningen innenfor ulike oppgaver og områder. Ikke kan man tvinge noen til å delta i sosiale medier, men det går å motivere flest mulig i organisasjonen til å delta.

En ting er sikkert tiden er inne for litt mer eksperimentering og nytenkning. Istedenfor å presse noen inni en bestemt personlighet, bør en heller bruke mer tid og krefter på rekrutteringsprosessen. Hvis en aktuell kandidat viser noen sider av personligheten som ikke er foreninglig med merkevaren eller organisasjoner, bør man vurdere om kan kanskje ikke skal ansette denne personen? De som har satt sitt personlige spor i sosiale medier og på nettet på en bra og meningsfylt måte, vil bli meget ettertraktet på arbeidsmarkedet i fremtiden.

Så for å besvare spørsmålet ditt, Henrik:
En merkevares strategi basert på personlig branding vil ikke bare fungere i stor grad, den vil også være helt avgjørende for å lykkes med markedsføring og kommunikasjon i sosial medier.

Nye muligheter for unike brukeroppplevelser

Leseplater slik som iPad vil bety nye muligheter for markedsføring og historiefortelling og bidra til å gi unike brukeropplevelser. I dette eksemplet er det benyttet kombinasjon mellom stillbilder og film, som gir spennende overganger. Ser også muligheten for at man kan kombinere tekst bilde og film på nye måter. Her kan man benytte hele skjermen - multimedia i en ny dimensjon.


VIV Mag Interactive Feature Spread - iPad Demo from Alexx Henry on Vimeo.

Når markedskommunikasjon i sosiale medier blir ”jevnt over” et irritasjonsmoment

Det er skrevet mye om hva som skal til for å lykkes med markedskommunikasjon i sosiale medier, men hva skal til for å mislykkes og heller irritere andre i merkevares tilnærming og praksis i sosiale medier. Jeg har laget en liste over de tingene som irriterer meg mest, det er ikke sikkert at du er enig.

Alle er så fryktelig redd for det ene feiltrinnet man kan foreta seg i sosiale medier som fører til store tap av omdømmet for merkevaren. Dette er ikke jeg så bekymret for, og råder alle til å hoppe i det. Det er ikke nødvendigvis et feiltrinn som fører til størst tap av omdømmet til en merkevare, men hva man foretar seg i etterkant og hvilken praksis man utvikler over lengre tid. Vi har gang på gang sett flere foreta seg meget uheldige ting i sosiale medier (drittungesaken) eller at det skjer ting som man ikke har kontroll over (Dominos Pizza), men foretaket har hatt mulighet å rette opp slike ting i etterkant.

Å etablere en praksis over lengre tid som virker irriterende eller uheldig på brukerne kan føre til svekket omdømme, og er vanskeligere å rette opp. Det er nettopp her den største fallgruven i sosiale medier ligger. Det er ikke en enkel hendelse som fører til en merkevares død, men en hel rekke. Har du først greit å irritere noen til at ”begeret flyter over” er det vanskelig å rette opp dette i ettertid! Du bør være litt bekymret hvis dere oppfyller flere kriterier her:

• Vi deltar ikke aktivt og er ikke til stede i sosiale medier. Vi bryr oss ikke om at dette kan for mange virke som om foretaket har noe å skjule, ikke følger med i tiden og lite imøtekommende.

• Vi sender ut trussel om advokat eller beskjed om å fjerne ting, hver gang noen har skrevet om oss som er uriktig eller har synspunkter som vi ikke liker.

• Vi ignorerer regelen ”kvalitet er bedre enn kvantitet” og benytter sosiale medier som megafon, selv om vi vet at støy og spamming i sosiale medier er noe som irriterer ganske fort.

• Vi lar være med å tone ned merkevaren og forsøker innbilt å benytte tradisjonelle markedsføringsmetoder i sosiale medier.

• Vårt fokus er rettet på oss selv og vi snakker bare om vår merkevare. Vi syns det er viktig å annonsere alt vi foretar oss, og kan ikke dy oss å sende ut oppdateringer hver gang vi får positiv omtale i sosiale eller tradisjonelle medier.

• Vi benytter oss av forstyrrende bannerannonser og liknende i håp av å få litt oppmerksomhet. Masse bevegelige elementer og blinking i bannerannonsene er kjempebra, og helst midt i synsfeltet slik at det er umulig å lese hovedbudskapet på siden.

• All vår energi og penger blir langt ned i å irritere brukerne og få oppmerksomheten deres, koste hva det koste vil. Vi tenker kortsiktig, og overser helt at det kanskje vil være bedre å benytte andre mer meningsfylte markedsføringstiltak med fokus på relasjoner på lengre sikt.

• Vi benytter ofte desperate tiltak og kampanjer, og blir ofte gjennomskuet. Å få oppmerksomhet er lett, men at vi irriterer noen samtidig får så være.

• Vi har utrolig dårlig innhold i sosiale medier og nettsteder. Når noen først tar seg bryet med å oppsøke våre sosiale plattformer, finner de dårlig eller lite gjennomtenkt innhold.

• Våre mest lojale kunder og fans drar ingen fordeler av å følge oss i sosiale medier. Vi benytter oss sjelden av belønning, selv om vi vet at det koster mer å skaffe nye kunder enn å holde på dem man allerede har.

• Opplagt kopiering og gjenbruk av andres ideer og stunts i markedsføring er noe vi gjør ofte. Vi vet at dette signaliserer liten evne til nytenking, men det er jo så lettvint.

• Vi vet at forventningene til kundeservice i sosiale medier blir statig skrudd opp, men å overvåke sosiale medier koster penger. Våre kunder er ikke jo i sosiale medier, dette er noe vi ikke trenger fokusere på.

• Vi lar ofte være å svare på henvendelser i sosiale medier, selv om vi vet at dette kan irritere like mye som uheldige svar og at man er lite imøtekommende.

• Vi tilbyr dårlige brukeropplevelser og dårlig integrering av de ulike sosiale plattformene. Det er vanskelig å gå fra den ene sosiale plattformen til den andre hvor merkevaren vår er representert. Det er vanskelig å finne oversikt over våre ansatte i sosiale medier.

• Vår markedskommunikasjon er upersonlig og vi ser ikke helt nytten av personlige representanter i sosiale medier.

• Vi fortsetter med å benytte sosiale medier som en kanal for enveis kommunikasjon, umiddelbar dialog er vi ikke konvertabel med.

• Vi hevder at vi har stort fokus på å lytte og meget interessert i hva som blir sagt om merkevaren og vårt foretak, men vi er generelt lite imøtekomme på henvendelser og unngår å delta i diskusjoner. Negative og konstruktive tilbakemeldinger om våre produkter og tjenester er mer til plage enn mulighet.

• Vi legger flest mulig hinder på ting man ønsker å dele med andre i sosiale medier. For å komme til den bloggposten vi ønsker at du skal lese må du først klikke på Twitter, for så å bli send til Facebook. Det er jo så viktig å få statistikken over på hvor mange som klikker.

Når deres markedskommunikasjon i sosiale medier blir ”jevnt over” et irritasjonsmoment, fører det til svekket omdømme og tap av kunder.

Produktplassering øker i omfang

Det er økt interesse for produktplassering, både i tradisjonelle medier og i sosiale medier. Forbrukerne bombarderes med kommersielle budskap i løpet av en dag, og mange velger aktiv bort reklame. Når ikke reklame mellom produktene lenger fungerer, så er alternativet å la reklamen bli en del av produktet, enten via sponsing eller produktplassering. Finnmarksløpet og Ingen Grenser er full av merkevarer, men det er ikke ut til å innvirke negativt på seerne nevneverdig. Det er heller ikke mulig og spole over ”reklamen” eller velge bort reklamen. Dette fungerer så lenge det er merkevarer som har naturlig tilknytting til området eller handlingen, og at det ikke blir for mye slik at en merkevare drukner i mengden. Vi har ikke enda nådd amerikanske tilstander (f. eks Ellen, Oprah og Ekstrem oppussing).

Produktplassering er blitt benyttet lenge, og det eksemplet jeg husker best er ”Tilbake til fremtiden” hvor ”fremtidens Pepsi” ble fremvist. Men også innen sosiale medier finner vi produktplassering. Det seneste store eksemplet med helt opplagt produktplassering, er Lady Gagas nye musikkvideo Telephone som ble presentert på fredagen.

Dette er en musikkvideo som minner litt som Thelma & Louise på steroider. Med gjesteopptreden av Beyoncé, kreative kostymer og ingredienser som sigarettbriller, catfight og bikinidansing må det bli litt snakk rundt denne. I løpet av videoen vises det ulike merkevarer flere ganger. Filmen har vært meget kostbar å produsere og det krever flere sponser. Store og meget kjente merkevarer som LG, Coca Cola, Virgin og Polaroid er representert, og har antagelig betalt dyrt for denne eksponeringen og kjendiskoblingen.

Jeg har sett videoen flere ganger, og den er helt grei – produktene blir på måte en del av handlingen. Med tanke at denne har ungdommer som målgruppe, så treffer den godt. På mange områder skiller den seg ut fra den man har sett av musikkvideoer tidligere. Jeg har aldri i mitt liv sett noen som ifører seg et ”askebeger” i ansiktet! Den har også utvidet spilletid for å få med så mange produktplasseringer som mulig. Kontekst har stor betydning, og helt opplagte produktplasseringer vil ikke fungere i alle tilfeller.

I løpet av bare tre dager har den hatt over 13,6 million visninger og rundt 70.000 kommentarer, og dette tallet kommer til å stige betraktelig. Det er litt ”elsk eller hat” forhold til denne videoen, den er engasjerende og kanskje den fungerer så bra på grunn av at de velger å ”ta den helt ut”.

Markedsføring må ses på som del av produktet, og vi kommer til å se en betraktelig økning i produktplassering og sponsing både i tradisjonelle og sosiale medier.

I løpet av denne musikkvideoen teller jeg hele 10 ulike merkevarer, hvor mange greier du å finne?

Se videoen her: Lady Gaga ft. Beyoncé - Telephone

365 caser fra sosiale medier - Sverige

Et prosjekt i Sverige går ut på at man i løpet av et år, 365 dager skal presentere 365 caser fra sosiale medier. Fokuset ligger på hvordan tar i bruk sosiale medier, og ikke på produktet eller merkevaren bak. Det kan være eksempler fra foretak, ideelle organisasjoner og myndighetene, både de som lykkes og mislykkes. Initiativ fra private personer er ikke tatt med i betraktningen.

For meg er det interessant å følge med på hvordan andre benytter sosiale medier, mye for kunnskapen sin del, men også for å få nye ideer til videre utvikling av sosiale strategier. Dette er jo en god ide for de som jobber med sosiale medier i Norge også, for å utveksle erfaringer og få ideer. Og ikke minst samle mange caser fra Norge på en plass.

Du finner prosjektet på bloggen - 365 Social Media Cases, på Facebook og på Twitter.

Så kan jeg anbefale wikiene A Wiki of Social Media Marketing Examples og Sosiale medier i Norden

Er Bubbly den nye Twitter innenfor sosiale medier?

Bubbly er en sosialtjeneste som lar deg sende muntlige beskjeder hvor du vil i verden og når du vil. Du kan sende beskjeden til hvor mange du vil, til forskjellen fra en vanlig MMS. Litt som en ”muntlig Twitter” – da for millioner av mennesker som i hovedsak benytter mobile enheter/telefoner. Du kan velge å følge familien, venner, merkevarer eller kjendiser, som du mottar muntlige beskjeder du kan velge å høre. Meldingene kan ikke være lenger enn 1 minutt lang, og Bubbly er bare tilgjengelig via mobiltelefonen.

Nei, jeg tror ikke at dette blir det nye store innenfor sosiale medier via internett, vi kan regne det mer som et alternativ til SMS/ MMS. Eneste forskjellen nå er at du kan sende den muntlige beskjeden til mange istedenfor en enkel person. At dette ikke blir det helt store innenfor sosiale medier skyldes at den som skal avspille den muntlige meldingen, må betale for oppkoblingstid for å laste den ned. (å følge andre og poste meldinger er gratis). Jeg tror heller ikke at dette vil slå ann i Nord-Amerika og Europa.

Men man hevder at man har funnet et marked for dette i India, hvor man nå hevder å ha 400.000 brukere av Bubbly. Dette uten at man har brukt en eneste krone til markedsføring, men man har benyttet kjendiser for å skape buzz. Etter hvert vil markedene i Japan og Brasil, Filippinene og Indonesia også stå for tur. Vil man i disse landene velge å betale for å benytte denne tjenesten, og vil de betale for å høre kommersielle budskap fra ulike merkevarer? Vil de betale for å motta informasjon fra media som de kan få gratis andre steder?

At man velger å selge dette produktet som det nye Twitter innenfor sosiale medier og som muntlig Twitter er for å skaffe oppmerksomhet og PR. Hvis jeg skal være slem, så høres dette litt ut som ”Same Shit, New Wrapping”!

Det spørs om ikke det ”bubbler” over for brukerne når de blir presentert regningen?

Matoppskrifter på bare 140 tegn

Taste.com.au er Australias største matportal med en rekke matoppskrifter. Siden har over 185.000 registrerte medlemmer, og ser egentlig ganske lekker ut. De er også representert på Twitter under brukernavnet @team_tasty. Som del av et PR stund ønsket de seg matoppskrifter på bare 140 tegn via Twitter. #whatstotweet gir assosiasjoner til ”Whats to eat”?

Tror ikke at resultatet var helt det store. Men her er et eksempel av en Twitteroppskrift de mottok:
“Put fish fillet in circle of baking paper. Top with tomato slices, olives, basil. Crimp edges to form parcel. Bake at 180C for 6-8 minutes”

Bra stunt, men nå er det slik at dette er benyttet av en kvinne i Irland og andre lenge før Taste. Hennes Twitterkonto heter @cookbook og er meget populær. Hun har som hobby å komprimere matoppskrifter ned til 140 tegn, og sende ut på som oppdateringer på Twitter. Mange av følgerne har det morsomt med å avkode oppskriftene hennes. Det oppstår mange morsomme forkortninger slik som: Mlt - melt, h2O - water og olvoil - olive oil. Noen ser veldig kompliserte ut.

Disse minner meg litt om boligannonser man fant tidligere i Aftenposten. Martha Stewart foretok også et slikt stunt i fjor sommer. Ønsker du enda en Twitterkonto med komprimerte matoppskrifter kan du også følge @TinyRecipes

Smthg gr8 4 brkfst? Har dere sett noen norske matoppkrifter på 140 tegn?

Shvjlpf - så har vi juksa litt på førehand!

Nye samarbeidspartnere og sponsormuligheter

På denne tiden av året finner det hvert år sted en stor hagefestival i Kanada. Det er faktisk den største blomster- og hagefestivalen i Kanada. De er helt avhengige av sponsorer for å få denne av stabelen.

Hver høst lanserer Disney en ny film med karakteren Tingeling/Tinkerbell, og som en del av denne markedsføringen velger man å samarbeide med denne festivalen i Kanada for aller første gang. Ikke bare er de sponsor, men de har laget en egen hage spesialdesignet for barn som inneholder en rekke aktivitetstilbud for barnefamilier. Det er store muligheter for at dette blir snakkis i sosiale medier.

Jeg velger å se på dette som at Disney har lagt merke til at ”markedsføringslandskapet” er i endring. Her må det innovasjon og nytenkning til, og det virker på meg som om dette er en perfekt strategi for dette produktet - siden naturen og årstidene er viktige elementer i Tingelings verden. Samarbeid av denne karakteren kommer vi til å se mye mer av. Integrerte kampanjer hvor markedsføring i tradisjonelle medier blir kombinert med digital og eventer.

Det at et stort selskap som Disney velger å eksperimentere med sin markedsføring og viser tegn på nytenkning, er et signal om at markedsføring kommer til å kreve mye mer av merkevarene i fremtiden.

Dere får de kundene dere fortjener!

Vi har også de seneste dagene sett mange eksempler på merkevarer som går nye veier, slik som Homebase som møblerte et stasjonsområde, slik at de reisende skulle føre seg mer hjemme.(IKEA har kjørt liknende kampanje ved å sette ut sofaer i Metroen i Paris) Vi ser at mulighetene for nye samarbeidspartnere og sponsorater er mange.

Det neste store innen sosiale medier og markedsføring

Alle som har kjøpt briller vet at det kan være en utfordring å finne noen som du synes passer. Du kan se deg selv i speilet, men det er jo ikke det samme som å se brillene fra noen andres perspektiv. Mange får med seg en hjelper, eller låner meg seg utallige par for å finne det perfekte par. Men hva hvis du kunne se seg selv i 3D med ulike briller på? Tenk å kunne å velge ut en brille som passer og som du liker, ved hjelp av pc og webkamera eller din mobil når du vil og hvor du vil? Og du kan få tilbakemelding fra dine venner samtidig?

For meg er det ingen tvil om at den neste store tingen innenfor sosiale medier og markedsføring er ”Augmented Reality”, også kalt utvidet virkelighet på norsk. Altså kombinerer du din fysiske verden med en virtuell verden.

Den seneste tiden har det skjedd utrolig mye innenfor kombinasjonen kart og lokalisering. Her kan man legge informasjon oppå kart i ulike applikasjoner for mobil. Du kan for eksempel stå foran Riksdagen i Berlin og få opp et bilde av hvordan det så ut ulike år tilbake. De som reiser mye kommer til å få nytte av slike applikasjoner for informasjon og navigasjon.

Det er utrolig mange bruksområder for denne teknologien og utviklingen skjer nå raskt. "Utvidet "teknologien er hjelper deg å visualisere ting, rom eller verden i 3D. Dette er fremdeles en kostbar teknologi, men mange har nå fått øynene opp for å benytte denne teknikken i salgs og markedsføringsaktiviteter, også dele opplevelser via sosiale medier. Det har begynt å dukke opp en rekke reklameannonser, men også produkter med denne teknologien. Dette er en ny måte å presentere nye produkter på, men også å presentere reklamebudskap på.

Jeg er helt enig at denne teknologien ikke er særlig imponerende enda og det kanskje ikke ser ut som det helt store. Men det gjelder å se potensialet! Hva hvis du kunne ”prøve” ut hvordan skalljakka som du ønsker deg hjemme i din egen stue, og se hvordan produktet vil se ut på deg? Dette kan spille en stor rolle for de som driver med netthandel.

Mange store foretak benytter allerede Agumentet Reality i bruk i sin markedsføring via ulike prøveprosjekter. Senest i rekken er IKEA som ser for seg å tilby kundene et hjelpemiddel for å planlegge og møblere ulike rom i huset. Du kan bli din egen ”interiørarkitekt” og leke deg frem til et resultat du ønsker. Du kan skrive ut hva de ulike alternativene og få umiddelbar oversikt hva det vil koste. LEGO viser kundene hvordan det ferdige produktet i esken ser ut etter det er bygd. Slik markedsføring kan bidra til positive interaktive brukeropplevelser på nettet, og du trenger ikke oppsøke produktet rent fysisk for å gjøre deg opp et bilde hvordan det ser ut.

Nytteverdien og underholdningsverdien innenfor denne teknologien er enorm. Mennesket har til alle tider vært glad i å leke og utforske nye ting.

Anbefaler også TED foredraget av Blaise Aguera y Arcas: Augmented Reality Mapping

Store organisasjoner og sosiale medier - Case: US Navy

Jeg syns det er meget fascinerende å høre på Scott McIlnay og hans foredrag: ” Social Media Integration & Strategy” (cirka 1 minutt intro). US Navy med sine 300.000 ansatte kan de karakteriseres som en enorm organisasjon, men de har bevist at sosiale medier absolutt er noe for organisasjoner og bedrifter i alle størrelser. Det har vært en stor utfordring å introdusere og implementere sosiale medier i hele organisasjonen.

Det er fire ting jeg vil peke på:

• Alle ansatte får en grunnleggende intro og trening i hvordan benytte sosiale medier. Grunnleggende retningslinjer er helt nødvendige. Dette er meget viktig for trygg og effektiv opptreden.

• Hele organisasjonen utveksler erfaringer og ser på hva som fungerer best

• Tar hensyn til alle interessegrupper, f. eks ”Navy for moms”.

• For en desentralisert organisasjon som den amerikanske marinen må det et organ til for å samhandle arbeidet (team), med ukentlige mail – holde interessenter oppdatert om relevante ting som skjer rundt om sosiale medier.

Og du, husk: ”Loose tweets sink fleets!”

Se presentasjonen her

Viktigheten av en god historie - uansett kanalvalg

Skal man lykkes i fremtidens markedsføring må man kunne fortelle og komme med gode og ”utenom det vanlige” historie. Oppmerksomhet er noe man må gjøre seg fortjent til, og derfor er det helt nødvendig å skape engasjement og pirre folks nysgjerrighet. De beste ”kampanjene” jeg har sett skiller seg ut fra de tradisjonelle annonseideene uansett kanal. Ofte fokuseres det på de ”nære ting”, det som opptar folk i dagliglivet.

For å få oppmerksomhet må man bidra til samtaleevner – muligens oppnå å bli en ”snakkis”. Jeg har plukket ut noen eksempler jeg mener er gode, fordi de fokuserer på historiefortellingen uansett kanalvalg. Men det er jo helt klart en fordel å ha en digital tilstedeværelse også.

Uansett hvor man er i verden setter man pris på en god historie!

"Landsbyen der ingenting skjer" - Spania


"The Zim trillion dollar" - Zimbabwe


"Hjemløse brev" - Gøteborg

Anbefaler: Tim Berners-Lee - The year open data went worldwide #TED

HVORFOR DELE KUNNSKAP?

I går leste jeg et innlegg på Kjøkkenfesten, hvor Suongirs blogg var kategorisert som en formidlingsblogg. Det tror jeg nok stemmer, men leserne får mitt syn og tolkning på hva som skjer i medielandskapet. Hva jeg er opptatt av og hva jeg liker. Jeg har fått spørsmål mange ganger om hvorfor i all verden deler du av dine kunnskaper og ting du kommer over? Det er jo fortrinnene dine overfor andre. Jeg har også registrert at det er stor forskjell hvor åpen og utadvendt de ulike kommunikasjonsforetak er, og hvor mye de velger å dele.

Meningene omkring det å dele av kunnskaper er ulike, og noen mener en bør holde kunnskapene for seg selv – fordi de er for verdifull og du ”å ødsle bort” fortrinnet ditt. Noen mener man skal dele, for å vise litt av hva man kan og være til hjelp.

Jeg er av den formening at det å dele er ikke bare veldig smart, men også etter hvert ganske nødvendig. Jeg ser hver dag at flere og flere bedrifter og fagpersoner velger å dele meninger, kunnskap og hjelp gratis gjennom sine sosiale nettverk. Det er helt klart en trend at flere og flere ser nytten av å dele kunnskap. Selvfølgelig vil det alltid eksistere noen ”gratispassasjerer”, men de vil absolutt tape på denne strategien på lengre sikt. Nå sier jeg ikke at man skal dele absolutt alt, men relevante ting som kan gi andre nytte og mening. For kunnskapsbedrifter er dette den viktigste måten og markedsføre bedriften på og bygge relasjoner.

Det å dele ser jeg på en stor styrke og et tegn på en ærlig, troverdig og åpen bedrift. Noe som er helt nødvendig ved deltakelse i sosiale medier. Det sender ut signaler at dette er en gruppe/person som er spennende og kreative personer som har en genuin interesse for det de holder på med – de brenner for saken.

Selv deler jeg av ting jeg finner interessant og spennende akkurat nå. Hva får jeg igjen for å dele min e tanker og meninger med andre i mitt nettverk? Jeg er meget nysgjerrig og får nye impulser og ideer ved å følge med på hva andre holder på med. Jeg lærer også mye av å skrive bloggpostene mine, fordi jeg får luftet tankene mine øker kunnskapen. Kunnskapen jeg sitter på vil etter hvert også kunne finnes hos andre personer, og du vil da miste den fordelen det er å være først ute med en idee eller tanke. Du får ”kred”, referanser og trafikken fører til at du dukker opp i søkemotorene.

Så hva har jeg fått igjen for å dele med andre mine meninger og tanker med andre i mitt nettverk? Jeg har fått bygd mange verdifulle relasjoner og tillitt til meg som person. Jeg blir benyttet som sparringspartner i ulike diskusjoner, og får invitasjoner til å holde innlegg på seminarer på grunn av mine bloggposter.

Hvilken fordeler får andre av at jeg deler? Endringene innenfor en rekke fagområder skjer nå utrolig hurtig, og hver og en av oss ser bare en liten bit av denne utviklingen. En person eller gruppes tolkning av virkeligheten er ikke nødvendigvis noe mer riktig eller galt, men jo flere perspektiver vi får, jo lettere er det å se en helhet. Kunnskap er blitt en ferskvare, og ofte er det bare timer å gjøre før den har gått ut på dato. Alle har ulik bakgrunn og ulike måter å se virkeligheten på, slik at deling av kunnskap fører til at den totale mengden kunnskap vokser. Kunnskapen hos meg forsvinner ikke fordi jeg deler kunnskap, tanker og meninger. Tvert imot innehar jeg enda et fortrinn fordi jeg har mottatt ny kunnskap til å bygge nye ideer og tanker på.

For å si det på suongirsk er de som ruger på kunnskap og ikke deler er fremtidens ”gretne gamle gubber”. Jeg tør å dele tanker og ideer – tør dere la være?

*fritt etter filmen

Viktigheten av å skille seg ut på en god meningsfylt måte - ny bok.

Kryss av datoen 10.april for da kommer boken som jeg har store forventninger til. Professor Youngme Moon ved Harvard Business School har skrevet boken ”Different: Escaping the Competitive Herd”, som jeg mener kommer til å bli obligatorisk for dem som jobber innenfor markedskommunikasjon!

I en verden der valgmulighetene innenfor forbrukermarkedet er talløse og man blir bombardert med kommersielle budskap, og med introduksjonen med et nytt markedsføringsparadigme har det aldri før vært viktigere å skille seg ut fra andre og gå sine egne veier. Denne boken kommer ikke med noen instruksjoner eller oppskrifter hvordan, men den far deg til å tenke og reflektere – se verden i et litt annet lys. Slike bøker liker jeg.

Det handler å tørre ta sjanser og skille seg ut på en meningsfylt måte. Fremtidens bedrifter er hvite og må ta større samfunnsansvar. For å oppfylle dette er det noen som må gå først, og tørre gå først! I et samfunn som har mer en nok av hva vi ønsker og har behov for, vil det avgjørende være for foretakene om hvem som velger å gjøre ting annerledes og som tørr tenke nytt!

Jeg liker også måten de markedsfører boken på ved å samarbeide med Xplane og lager en film som introduserer boka på YouTube. Ellers har jeg funnet lite stoff omkring denne boken enda, siden det er over en måned til den komer ut. Men se gjerne filmen nedenfor.

En liten huskeliste...

Laget en liten huskeliste med 3 kriterier for å grovvurdere markedskommunikasjonen i sosiale medier og hvor vellykket den er.

Påtrengende og slitsom?
Den første faktoren jeg ser på er om man benytter sosiale medier som en ren salgskanal.
Hvor påtrengende er din markedsføring? Benytter du sosiale medier som ren salgskanal? Snakker du bare om deg selv og dine produkter hele tiden? Er det mulig å pakke inn salgsbudskapet bedre? Innblanding i dialogen når det ikke faller seg naturlig? Her er tidspunkt viktig og ”alt med måte”. Retvitrer du alt som har med merkevaren og gjøre kan det være i overkant og på grensen til støy.
Effektiv og nyttig?
Den andre faktoren jeg ser på er om det er inviteres til dialog og om man deler av sin kunnskap.
Hvor mottakelig er andre for det budskapet som sendes ut egentlig? Er det interessant nok og drar de en fordel av budskapet som sendes ut? Er det du kommer med nyttig og deler du av din kunnskap? Inviterer til og vil man oppnå respons og dialog? Ønsker andre å ta del? Det mest grelle eksemplet er de som oppdatterer Twitter med at de har skiftet heading på bloggen sin oftere en de kommer med en bloggpost!

Uventet og utenom det vanlige?

Den siste faktoren jeg ser på er hvor uventet og uten om det vanlige dette er.
Er det du kommer med lik alle andres? Greier vi å komme med en ny vri? Det handler å tenke nytt fremfor å kopiere andre, det trenger ikke være den store greia. Curliggutta fra OL vil bli husket i lang tid på grunn av "klovnebuksene".

Loven for sosiale medier

En tid tilbake, like før jul,  skrev jeg en anti-jantelov for sosiale medier. Jeg har fått spørsmål fra folk som ønsker denne i et oppslagsliknende "ting" for å henge på veggen. Benytt denne slik dere vil. Grafisk design er ikke min sterke side, men kanskje er det noen andre der ute som har lyst til å lage et bidrag?

1. Alle har noe enestående å bidra med

2. Ingen andre er helt lik deg

3. I sosiale medier dyrker vi forskjeller fremfor likheter

4. Det er alltid noen der ute, som vil finne noe ved deg som de liker

5. Du er verdifull for andre i sosiale medier

6. Snu det verste til det beste - det er lov å gjøre feil

7. Ikke forvent at alle skal like deg, det er ikke verdens undergang

8. Du skal tro at du kan lære andre noe, og at andre kan lære deg noe

9. Du er hva du deler

10. Du skal respektere at andre har andre meninger og holdninger enn deg

11. Det er lov til å være enig om å være uenige

12. Sett pris på dem du har stor nytte av eller liker veldig godt, gi komplimenter

HVA ER FLATTR?

Jeg har den seneste tiden hørt vagt om den svenske tjenesten Flattr, og har nå sett litt nærmere på hva dette egenlig er. Må presiserer at jeg ikke har prøvd ut tjenesten enda, du må ha invitasjonskode. Ikke overraskende at de velger å ta i bruk et etter hvert så velkjent tiltak med ”invitasjoner”, slik vi har sett fra en rekke tjenester blant annet fra Spotify og Google Wave.

Beta versjonen av tjenesten Flattr ble langstert rundt den 10. mars og formålet er å generere inntekter til brukere som produserer og legger ut innhold for deling på internett. En av grunnleggerne av Pirate Bay er med på dette, og forretningsmodell er basert på mikrobetaling. Visjonen er ”Mange bekker små gir en stor å”.

Brukere av Flattr betaler en fast beløp i måneden som er valgfritt, men minstebeløpet er 2 Euro. Ved utgangen av hver måned fordeles disse pengene etter det brukerne har bestemt hva de skal gå til. Det kan være alt fra et band du likte, til noen som gav deg et godt råd eller et bra blogginnlegg. Beløpet fordeles på alle som brukeren ”liker” eller gir Flattr til i løpet av en måned. I informasjonsvideoen blir dette forklart med at en kake skal fordeles i så mange stykker du selv velger.

Ved å gjøre det på denne måten oppmuntrer man til å dele innhold og betale for det du liker. Dette har vært prøvd tidligere, men tjenestene har ikke tatt av fordi de har vært tungvinte å bruke. Nå skal det være nok med et klikk.

Flott hvis dette fungerer! Spørsmålet blir vil folk være villige til å betale for ting de får gratis i dag?

Du kan lese mer i Flattr Blogg og se videoen nedenfor.

To infografiske filmer: "Ka farsken e sosiale medier" og "Nåkka tall om internett"

10 key facts why brands need to take notice of social media.  Hentet fra Soshable
1. Social media is now the number one online activity, beating porn and personal email to the top spot.
2. Because 2/3 of the global Internet population visit social networks.
3. Because time spent on social networks is growing at 3X the overall Internet rate, accounting for 10% of all Internet time.
4. Because online, including social media, has become the most influential source in helping consumers make purchasing decisions.
5. Because millions of people are creating content for the social web.
6. Because the next 3 billion consumers will access the Internet from a mobile device.
7. Because Facebook is now the operating system of the social web.
8. Because Twitter believes it will have 1 billion users by 2012.
9. Because one way marketing has had its day.
10. Because in almost all cases social media is free.

JESS3 / The State of The Internet from Jesse Thomas on Vimeo.

"Når kommersielle krefter inntar sosiale medier"

Overskriften til dette blogginnlegget har jeg hentet fra bloggen Kjøkkenfesten, hvor Henriette Hedløv fra Halogen AS stiller spørsmål om hva som skjer når alle merkevarer inntar sosiale meder. I går fikk jeg spørsmål vedrørende dette i kommentarfeltet på en annen bloggpost, noe som resulterte i denne bloggposten.

Det er ikke lenger spørsmål om når kommersielle krefter inntar sosiale medier. Merkevarer og kommersielle krefter har allerede inntatt sosiale medier, de har tatt i bruk sosiale medier i sin markedsføring - men på langt nær alle. Mange frykter for at markedsføring og kommersielle krefter skal ødelegge de sosiale plattformene og føre til at brukerne av sosiale medier skal skygge banen. Markedsførere på sin side føler stor usikkerhet og fortvilelse på grunn av en større del av de kunnskapene de sitter med ikke lenger har gyldighet. Når desperasjonen setter inn starter oppmerksomhetstyranniet som ingen drar fordeler av.

De sosiale tjenestene som Facebook og Twitter forsøker nå å tilpasse disse for kommersielle interesser, de er nødt til å generere inntekter i mye større grad. Men står de da i fare at ingen ønsker å benytte seg av disse og drar videre til andre plattformer? Jeg tror at de bør utøve større forsiktighet, bl.a. har Facebook har ergret mange den seneste tiden ved å endre sin policy ofte. Hvilken foretningsmodell de blir å velge er ikke lett å si, men tradisjonell annonsering er ikke veien å gå.

Spørsmålet er om det er rom for kommersielle krefter i sosiale medier. Ja, absolutt! Jeg skjønner godt at noen stiller spørsmålstegn ved alle rådene omkring det å lytte, vise engasjement og deling når de aller fleste enda har hovedfokus med sin deltakelse i sosiale medier om å skape mest mulig oppmerksomhet og å dytte sitt budskap gjennom de ulike sosiale plattformene. Så hvorfor velger jeg å stå ved de rådene jeg har gitt fra starten av når mange av bedriftene velger å gjøre det motsatte og vinner på dette. Ja, de vinner på dette på kort sikt, men ikke på lengre sikt. For forbrukerne vil det som er nytt og spennende fra få aktører, vil over til og et irritasjonsmoment, og bli betraktet som støy/spam av mange. Jeg skjønner godt at Karlsen ikke syns at teori og praksis stemmer overens og er redd at sosiale medier ødelegges av markedskreftene. Dette er bare et tegn på at det er behov for et paradigmeskifte i markedsføring og markedskommunikasjon.

Problemet er at det å fokusere på mest mulig oppmerksomhet har gyldighet så lenge det er få kommersielle aktører på banen. Kampen om vår oppmerksomhet er i gang og vi nærmer oss metningspunktet for hva man kan tillate seg av tradisjonell markedsføring i sosiale medier. De merkevarene som nå deltar i sosiale medier har til nå valgt en kombinasjonsstrategi mellom sosiale medier og tradisjonell markedsføring. Jeg vil nok rette en pekefinger mot de som tror at dette er tilstrekkelig i fremtiden. Mange har problemer med å skille bruken av sosiale medier som markedsføringskanal og det nye paradigmeskiftet. En sammenstilling mellom bruk av sosiale medier og "sosial media markedsføring" blir uriktig og mangelfull. Å ta i bruk enda en kanal for markedskommunikasjon, medfører ikke nødvendigvis et nytt markedsføringsparadigme. Dette perspektivet ser på sosiale medier som enda en kanal for å spre reklamebudskap – tilpassing av sosiale medier for tradisjonell markedsføring. Fokuset på massekommunikasjon må erstattes av nisjekommunikasjon og dialog. Det vil vise seg at det finnes ikke noe særlig rom for tradisjonell markedsføring i sosiale medier!

Markedsføring vill alltid finnes i en eller annen form, fordi man er avhengig av å påvirke forbrukerne til handling, altså kjøpe et produkt. Markedsføring i fremtiden vil føles usynlig, i den grad at den ikke lenger er påtrengende og slitsom.

Forbrukerne er meget interessert i hva som foregår omkring de ulike sine merkevarene og sine interesseområder. Jeg har sett mange som er på rett vei med å satse på langsiktig satsing på relasjoner. Bedriftene som velger og benytte trygge og velkjente løsninger, som ikke tørr eksperimentere og gjøre seg nye erfaringer om hva som kan fungere i sosiale medier, vil ikke overleve. Det er helt klart tid for et nytt markedsføringsparadigme, og jeg har stor tro på at det vil ligge tett opp under meningsfull markedsføring. For å si det på ”suongirsk” handler det om å erstatte ”markedskrefter” med ”markedshelter”. De som har fulgt bloggen min vet at det er viktig å tenke langsiktig, satse på markedsføring som er nyttig og gir mening til forbrukerne og ikke minst satse på INFOUSEMENT. Ved å bygge langsiktige relasjoner, ha fokus på å pleie fellesskapet og benytte TET-teorien

Jeg vet at mange finner det vanskelig å forlate et etablert system, og en del vil nok enda hevde at jeg fører med tøv. Men for de som har fulgt med på bloggen min har kanskje oppdaget at ”Når kommersielle krefter inntar sosiale medier” er nettopp en rød tråd gjennom mange av blogginnleggene mine.

Fremtidens markedsføring handler ikke om å påvirke hjernen, men hjertet – merkevaren må komme inn under huden til målgruppen.