Når det profesjonelle- og privatelivet glir over i hverandre.....

Bruken av sosiale medier øker for hver dag, og den er basert på åpenhet og tillit. Grensene for hva som er akseptabelt å legge ut av personoplysninger endres hele tiden. Det er også ganske ulikt hvordan man velger å tolke informasjon om privatpersoner som legges ut. For i enkelte bransjer blir det vurdert som flott hvis en jobbkandidat eller ansatt har mange bilder av seg selv i festlige lag. Bilder av noen som danser på bordet med slipset rundt hodet blir her sett på som ”sjarmerende”. Mens i andre miljøer skal man helst bare ha ”offisielle bilder”, og oppdateringer skal helst være jobbrelatert. Det som blir sett på som en fordel i en situasjon kan være en ulempe i en annen.

Der er også ulik praksis i mellom generasjoner, men også på tvers av aldersgrupper om hva slags opplysninger og bilder de legger ut av seg selv. Selv har jeg et par ganger bedt om at mine venner om å ta bort enkelte bilder som jeg ikke ønsket å ha liggende ute, mens de ikke har ansett bildet bare å være kult. Ikke det at jeg tror at det har ført til noen skade.

Nå har jeg kanskje lagt meg på en litt streng linje, men jeg vet jo at ikke alle tolker bilder og opplysninger likt. Fordi et bilde tatt ut av en kontekst og kan gi en annen mening en opprinnelig. Dette bør arbeidsgivere bli klar over, og de som ikke følger med i denne utviklingen risikerer å miste gode jobbkandidater på grunn av en altfor streng og urimelig vurdering.

Men så har man ulikt syn på åpenhet i de ulike generasjonene, men ikke bare mellom generasjonene også på tvers av generasjonene. Yngre brukere på Facebook er mye større grad mer åpne og villig til å utlevere personlige opplysninger. Det som jeg kanskje vil aldri ville vurdert å legge ut, ser jeg andre synes er helt naturlig å legge ut. Ja vi kommer til å oppleve saker der arbeidsgiver og arbeidstakere har ulikt syn på hva som er naturlig og hva som ikke er akseptabelt.

I forrige uke fikk vi høre om en mann, som jobbet som barnehageassistent i Sverige, ikke fikk fornyet arbeidskontrakt fra sitt midlertidige engasjement, på grunn av han hadde lagt ute et bilde av seg selv hvor hans tatoverte armer kom tydelig frem, og kanskje aller viktigst at han hadde på en lue med skriften Porn Star. For de som ikke vet det er Porn Star et kjent klesmerke. Dette har ført til en debatt i Sverige, hvor man har drøftet om det er mulig å dømme en person ut i fra et bilde lagt ut på Facebook. Hvor mye skal man legge i et bilde publisert i sosiale medier? Noen vil anse dette for helt utenkelig, mens andre, spesielt den yngre generasjonen vil se på dette som morsomt og greier å skille ut ironi.

Facebook kan utgjøre en fallgruve for mange. Mange anser sin Facebookprofil som privat og mer lukket enn den i virkeligheten er. Alt du legger ut på Facebook må anses som offentlig. Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen. Det er klart at jobber du med barn og unge bør du tenke ekstra over hva slags signaler du sender ut, og at du er forbilde døgnet rundt.

Åpenhet og tilgjengelighet er nettopp hovedårsaken til at ungdommer og andre voksne deltar aktiv i disse sosiale mediene både via pc og mobilen. Verdien å være tilkoblet og åpen er stor i disse gruppene. Mens de ulike synene og vurderingene på hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt, kan føre til misforståelser og konflikter.

For hvem skal få bestemme hva som er akseptabelt i sosiale medier? Fører ikke åpenhet med seg at man må vise flere sider av seg selv? Bør ikke arbeidsgivere påta seg ansvaret å informere sine ansatte om hvilke holdinger selskapet har til dette, og man bør vel også poengtere at man representerer sin arbeidsplass i alle situasjoner. Jeg etterlyser debatt rundt om på arbeidsplassene. Men det er ikke bare en selv som legger ut informasjon og bilder av seg selv. Bilder tatt i situasjonen kan se ut som noe helt annet. Skal man kunne risikere å miste jobben på grunnlag av hva andre publiserer av opplysninger om deg?

Hvor skal grensen gå? Er det akseptabelt at det dukker opp bilder at man er tydelig beruset, røyker, spiser fet mat, eller ting som er uforenelig med bedriftens verdiger og retningslinjer. Skal du risikere å få påpakking eller i verste tilfelle miste jobben. Vi vet at ingen er perfekte, men hvor går grensen for hvor mye innvirkning arbeidsgiver skal kunne ha på vårt privatliv og i vår fritid. Hvor mye kan man legge inn i tolkning av et enkelt bilde og vurdere en person på grunnlag av dette. Det ville jo være forferdelig synd å gå glipp av en kjempe flinkt ansatt på grunn av umoderne holdninger og en restriktiv tilnærming til sosiale medier.

Vi har sett flere saker og vil se få en saker der arbeidsgiver og ansatt har ulike oppfatninger om hva som er akseptabelt å legge ut i sosiale medier. Men at det er helt nødvendig med debatt om dette rundt om på arbeidsplassene, er det ikke noe tvil om.

SOSIALE MEDIER - skyggeblogging og lettvinte løsinger

Hvorfor er markedsføring via sosiale medier så vanskelig? Den seneste tiden har det vært mye synsing omkring dette teamet, og det er blitt hevdet alt fra ”det er så effektivt” eller ” at det er bare bortkastet bruk av tid”. For hvorfor skal det være så vanskelig? Mye av kursing og rådgivning der ute dreier seg i stor grad om hvordan man skal bruke de ulike plattformene, og ikke i særlig stor grad om alle utfordringene og etiske dilemma disse kan føre med seg. Det bekymrer meg at det ikke fokuseres på dette i mye større grad her i Norge, fokuset ligger enda på å ta i bruk de ulike plattformene (noe de aller fleste greier forholdsvis kjapt). Det er ganske mange selskaper som vil oppleve å få seg en smekk på fingrene fordi de følger råd som ikke er gjennomreflekterte.

Mange forsøker å tilpasse markedsføring via sosiale medier med tradisjonell tankegang, og opplever at det går ikke så bra. Etter en stund oppdager man at det tar mye krefter og innsats for å delta i sosiale medier, det er ikke tilstrekkelig og bare være representert. Kan vi ikke bare leie inn noen til å gjøre jobben for oss? Kan vi ikke bare betale noen bloggere til å skive noe positivt om våre produkter? Mange blir fristet til å ta snarveier og lettvinte løsninger. Det kan være noe som er effektivt på kort tid, men som slår tilbake på lengre sikt. Det er viktig at man tar stilling til ulike spørsmål med tanke på selskapets og merkevarens deltakelse i sosiale medier. Spørsmålene som dukker opp er mange. Social media Counsil har utarbeidet en sjekkliste under en creative commons lisens som kan hjelpe selskap til å ta stilling til ulike spørsmål. Disse skal være til hjelp når selskapene skal ta stilling til ulike utfordringer om kommer i forbindelse med deltakelse i sosiale medier.

Deltakelse i sosiale medier må implementeres inn i selve organisasjonen og velg gjerne en trinnvis tilnærming, slik at man får god tid til å ta stilling de ulike spørsmål og problemstillinger som måtte dukke opp. Å være innom sosiale medier må bli like vanlig som å sjekke mail, telefonsvareren eller gå til posthylla. Det må bli en del fast prosedyre i løpet av arbeidsdagen – sosiale medier må følges opp kontinuerlig. Har man postet noe, kan man ikke vente flere dager for å se om noen ha svart. Det er vanskelig å føre en dialog hvis den ene parten ikke er tilstede. Altså er det nødvendig å sette av tid til sosiale medier.

Enda ser vi de som tar med seg tradisjonell markedsføring inn i sosiale medier, og ”hyler” etter oppmerksomhet. Dette går bra enda, men når flere aktører entrer banen vil de utspille hverandre. Markedsføring i sosiale medier krever nytenkning, og løsningen ligger ikke i å rope høyt om oppmerksomhet og skrive mest mulig om hvor gode produkter man har. Det krever at man avlærer noe før det blir plass til å tenke nytt. Det er derfor markedsføring i sosiale medier oppleves så veldig vanskelig. Tankegangen med at man putter et visst antall penger inn og får et viss antall penger ut fungerer ikke lenger. Situasjonen er blitt mer kompleks og varierer fra gang til gang.

Jeg har tidligere skrevet om GhostTwittring Når noen tvitrer på vegne av andre – skyggetvitring og faktisk eksisterer det også skyggeblogging. Jeg har i det siste fått mye spørsmål omkring blogging og det å betale andre for å gjøre oppgaven, både å få inn eksterne aktører til å skrive selskapets blogg, men også å betale for at andre bloggere skriver om produkter i positiv mot betaling i form av penger eller gratisprodukter. Sponsing har også vært nevnt. Her er eksisterer det en gråsone, og det er mange fallgruver.

Ja, alle selskap burde absolutt ha en egen blogg, fordi utviklingen går fra en statisk hjemmeside til en mer dynamisk blogglignende side. I hovedsak fraråder jeg selskaper om å betale andre bloggere å skrive om merkevaren eller produkter mot betaling. Har du et fantastisk produkt, eller greier du å begeistre andre med deres bedriftskultur, skal det ikke være nødvendig å betale andre for å blogge om dere. Målet må da være at bloggerne kommer til dere? La de heller få prøve ut nye produkter, og blogge ærlig om deres opplevelser. Her ligger det mulighet til å gjøre forbedringer før den nye produksjonen settes i gang, bare det kan spare selskapet for store penger. Ford gjorde dette med Fiesta. Ja, jeg tror det etter hvert vil bli tilfeller der forbrukeren blir mistenksom om de får opplyst om at selskapet har betalt bloggere for å komme med et bestemt budskap. De vil ganske enkelt tenke hva har de å skjule?

Bud nr en er ærlighet og åpenhet. Ja, det er helt greit å leie inn noen for å skrive bloggen deres. Men det medfører at man er opplyser om dette fra starten. Får en noen andre til å blogge for en, uten å fortelle at man betaler for dette er lite lurt. Skyggeblogging kan tilslutt utgjøre tap av mye tid og penger for bedriften, og i mest ekstreme tilfelle tap av omdømme. Skyggeblogging er for bedrifter som ikke er villig til å innse at hele konseptet bak deltakelse i sosiale medier er tillit og ekthet.

Mange bedrifter innser at deltakelse i sosiale medier tar tid og krefter, og krever en ny måte å tenke på. Mange får sjokk når det går opp for dem hvor mye krefter og innsats sosiale medier tar. Alle har den formending at alle selskap burde ha en blogg, men argumentet ligger i at ingen har tid til å utføre dette. Men vi vil oppleve en trend der man overfører de midlene som man før benyttet til tradisjonell markedsføring til aktiviteter og ivaretakelse av dialogen i sosiale medier.

Der er det fristende å ta snarveier, kan vi ikke bare leie inn noe for å skrive bloggen vår, en såkalt Ghostwriter/Ghostblogger. En skyggeblogger utgir seg for å være en annen person. Jeg synes det er greit å leie inn/ ansette noen for å blogge, men man skal være ærlig og oppriktig om dette fra starten. Hvorfor kan ikke person bare opptre med sitt eget navn? Å leie inn en skyggeblogger kan sammenliknes med en liten hvit løgn som slår tilbake, og kommer ut av kontroll. Lesere som oppdager dette vil følge seg lurt. Spørsmålet er også hvor langt er et firma villig til å gå for å opprettholde illusjonen?

Selskapet som bruker penger til å leie inn noen som skal skrive bloggen for seg, har heller ikke oppfattet hva det innebærer å delta i sosiale medier – dialog, og det er vanskelig å føre dialog via en tredjepart. Så å benytte seg av skyggebloggere er som å gå tur på holkeføre med pub til pub - sko, det kan gå bra en lang stund, men det er alltid en viss risiko for å falle. Hvis du kan du risikere å få fravær på grunn av skade i en lengre periode. Med brodder på går det kanskje saktere, men risikoen er mindre for å falle. Tror det er viktig med fokus på å holde i hevd det som er kjernen i sosiale medier, nemlig at folk har tillit til andre mennesker mer en de har tillit til en merkevare.

Det må være lov til å stille spørsmål om selskapet er klar for den sosiale og digitale verden på nett, nå når dette er måten og velger å engasjere seg på, la andre gjøre jobben. Det er viktig å være autentisk og ikke utgi seg for å være noen annen en det man er. Kartlegg selskapet for hvem som kan ta seg av deltakelse i sosiale medier på vegne av firmaet. Sosiale medier, deriblant blogger må integreres inn i den eksisterende organisasjonskulturen og strukturen. Det er lov til å få hjelp til hvordan en skal utføre oppgaven, men arbeidet bør en helst gjøre selv. En undersøkelse viser at forbrukerne stoler ikke på selskaps blogger, dette er man nødt til å gjøre noe med. Jeg er sikker på at det finnes mange skjulte talenter ute omkring i selskapene som kan gjøre jobben.

Like viktig som at bloggere opptrer med åpenhet og ærlighet, er det like viktig at selskapets blogg er det. Mitt råd for selskapsblogger er alltid å være ærlig og åpen, men også følge etiske retningslinjer også i henhold til andre bloggere.

Twitter som jobbformidler

At man benytter sosiale medier, også Twitterprofilen for å vurdere jobbkandidater er ikke noe nytt. Twitter er et godt redskap for å bygge et nettverk for studenter og jobbsøkere. Det vil bli mer vanlig å sjekke aktiviteten på Twitter, som et tilegg i rekrutteringsprosessen. Dette for å skape et mer helhetlig bilde av kandidaten.

Men samtidig er Twitter i ferd med å bli en god kanal for å annonsere ledige stillinger. I Norge finnes det flere eksempler på de som har fått jobb via Twitter. De seneste 30 dagene er det registrert 360.000 stillinger i Storbritannia på Twitter. Det virke vanskelig å finne jobbstillingene og sortere dem ut i av den store ”informasjonsstrømmen” på Twitter. Men nå har det blitt lansert applikasjoner som gjør det lettere for jobbsøkere å finne Twitteroppdateringer relatert til jobber de søker. Denne trenden kommer også til Norge. (og har NAV fått med seg denne utviklingen?)

De som er bevandret i Twitterverden kjenner til TweetDeck. Jobbdeck er ikke så ulik denne, og ved hjelp av en søkermotor som skanner Twitter, den finner frem til og samler slike oppdateringer fra Twitter inn i ulike kategorier. En annen tjeneste er TweetMyJobs. Mange firmaer har allerede tatt i bruk Twitter for å annonsere ledige stillinger, og disse applikasjonen gjør et lettere å finne dem og ikke minst filtrere dem.

Mens vi i Norge enda diskuterer hvorvidt sosiale medier er en ”fase” og at den ikke egner seg som salgskanal, er andre innovative og finner nye måter å benytte sosiale medier på.

Anbefaler - Kommunikasjon og sosiale medier. #Creuna

Meget bra foredrag fra Creuna Danmark, med varighet på rundt 50 minutter. Se den og andre videoer på deres hjemmeside

Om paradigmeskiftet og den nye måten å drive kommunikasjon og markedsføring.

Intro - The Virtual Revolution (BBC)

Dere husker kanskje at jeg skrev i blogginnlegget BBC and The Digital Revolution - en revolusjon i TV-verden 7.desember i fjor. Dette er en liten påminnelse at første del av serien sendes neste uke på BBC 2, for de som har tilgang til det. Den viser hvordan internett er med på å endre verden, og her er en liten smakebit.

Legg merke til at The Digital Revolution var en arbeidstittel, og er nå blitt endret til The Virtual Revolution.

YouTubefilm - sosiale medier i 2009

Musikken i denne filmen er en smule irriterende, sett heller på noe annet i bakgrunnen.(Selv satte jeg på Elbow - One Day Like This)

Anbefaler - Simon Middleton - Branding/Brand effect. #Tedxkent

"Brand is not a Logo, its a meaning - and you can make you're own meaning!" De som har sett Tv-serien "The Brand Effect" og er over middels interessert i markedsføring, dra nok kjenselen på denne karen.

1293 kroner, to svenske 5-øringer og en blå knapp!

Dette er mitt resultatat av høstens "Aksjon 50-øring". Det er vekselpenger og småpenger jeg har samlet på i løpet av denne høsten. I går tømte jeg Mumikrusene.

Jeg har lovt pengene til Plan Norge - nå de går til Fellesaksjon - Haiti. (Jeg har bidratt med å ringe inn også!)

Interessen fra næringslivet og hjelpeorganisasjoner var liten, men jeg har i hver fall gjennomført min del. Svenske Røde Kors har skjønt at småpenger kan bidra til gode inntekter. Volontaire samlar 50-öringar med Röda Korset.


Det nøyaktige resultatet er
1 gammeldags 50-øring
1 Euro cent
2 svenske 5-øringer
2 norske 5-øringer
1 knapp
94,- i 50-øringer
739,- i kronestykker
460,- i femkroner

Resultatet er kjempebra, med tanke på hvor andel av kjøpene jeg foretar med kort.

Konklusjonen er: "Små penger er også store"

Les mer om dette prosjektet:
Aksjon 50-øring
Den blå prikk - Kan en person forandre verden, i hverfall litt?

SOSIALE MEDIER OG KJØPSBESLUTNINGER - litt statistikk

Vi handler mer og mer på nett. Sosiale medier er med på å transformere måten vi tar kjøpsbeslutninger på i dag - dette får igjen innvirkning på måten selskapene, spesielt innenfor markedsføring og kommunikasjon. I en verden der problemet ikke er mangel på informasjon for å foreta kjøpsbeslutningen, men tvert i mot - vi lever i en informasjonsmettet verden.

Har man et godt produkt, kan man la forbrukerne gjøre en stor del av markedføringsjobben hvis man bare legger til rette for det. Brukergenerert markedsføring fører til høyere kundetilfredshet hos forbrukerne.

Jeg er veldig glad i å lese "dymamisk visuell" statistikk i steden for tabeller og søylediagram. Jeg vil derfor dele denne YouTubefilmen og håper at dere har utbytte av å følge denne bloggen. :)

(Musikken kunne vært en annen)

SOSIALE MEDIER OG ETISKE RETNINGSLINJER

Den siste uken har det versert en debatt omkring effektmåling av reklame på blogger. Det jeg virkelig savner, er en diskusjon og avklaring omkring selskapers etiske retningslinjer for sosiale medier. Jeg vet at det jobbes med den juridiske biten allerede. Ærlighet og åpenhet er viktig del av selskapers opptreden i sosiale medier, og på lengre sikt er dette helt avgjørende for merkevaren.

Dette temaet omtales også i bloggposten:
Sosiale medier – vareprat eller produktplassering og sponsing.

Jeg mener at det aldri må oppstå noen tvil om når bloggposter er reklame, om bloggen blir sponset og om ulike bloggposter omtaler produkter blir betalt for, men også når det mottas gratisprodukter. Bloggerne i dag operer i en slags gråsone for hva som er som er etisk forsvarlig, og i verste fall også juridisk. Det er mange fallgruver. Personlig hadde jeg tenkt meg om flere ganger før jeg bokstavlig talt har lagt merkevaren i hendene på en tenåring – uten at bloggeren har fått grundig gjennomgang av merkevarens etiske retningslinjer og hva som aksepteres fra selskapet side. Likevel vil det alltid innebære en viss risiko, skulle noe oppstå av negativ karakter i forbindelse med bloggingen, vil det slå tilbake på merkevaren som blir omtalt.

Også forhold rundt bloggen kan være viktig å se på. Hva slags aktører samarbeider personen med? Er det mulig at andre er med å utforme budskapet i bloggen? Hvor mye inntekter generer bloggingen? De største bloggerne i Norge har en ufattelig mengde med lesere, og omtale i bloggene kan bidra til økt salgstall. Fristelsen for å se litt gjennom fingrene kan bli stor.

Oppdragsgiver bør ha et ansvar ovenfor bloggeren og gi innføring i hva som er vedtatt praksis. Jeg vil hevde at det er vel så viktig at alle ”byråer” som opererer innenfor markedsføring eller kommunikasjon innenfor sosiale medier også etablerer slike retningslinjer, slik at oppdragsgiveren kan føle seg trygge. Er det samsvar mellom merkevarens verdier og byråets verdier?

Skulle en ”uheldig situasjon” oppstå, kan selskapet helt ærlig fortelle at dette motstrider firmaets etiske retningslinjer som bloggeren eller byrået har fått innføring i. (For å si det på suongirsk - huset er bardunert når det blåser full orkan)

Å betale for falske produktanmeldelser er ingen god ide. F. eks skulle noen skrive noe positivt om et produkt de ikke har brukt eller benyttet, eller et produkt som du egentlig ikke liker mot betaling/ goder, er dette motstridene etisk sett og muligens villedende reklame.

Også ansatte bør alltid oppgi hvem de jobber for, og om de utaler seg på vegne av firmaet eller på egne vegne. Men selv da har de et visst ansvar ovenfor arbeidsgiver.

I USA har man kommet mye lenger enn Norge, og her vektlegges det at alle selskaper bør straks etablere retningslinjer for sosiale medier, også innefattet den etiske dimensjonen. Ansatte må selvfølgelig få opplæring i denne.

Å fokusere på reklameeffekten av blogger før man har klarlagt selskapets retningslinjer for markedsføring i sosiale medier, åpner opp for uheldig praksis og lettvinte løsninger som vil få negative konsekvenser for merkevaren på lengre sikt. Debatten den siste uken har ikke tatt høyde for dette.

FREMTIDENS MAGASINER

Lesebrett blir også å gjelde for tidskrifter og andre publikajsoner i fremtiden, ikke bare den tradisjonelle skjønnlitterære boka med bare tekst. Det har allerede skjedd mye på fronten, men det jobbes hardt med å utvikle et godt produkt. Bonnier forlags avdeling for forsking og utvikling er veldig ivrig på dette området. I denne videoen forteller de hvordan de ser for seg fremtidens magasiner. Om dette blir fremtidens løsning gjenstår å se. Les mer og legg inn synspunkter her

Vår oppfatning av virkeligheten er ikke alltid den samme..........

Kan også tas som et lite humoristisk innlegg i den pågående bloggdebatten ;)
Tegneserien er hentet fra denne siden

Katastrofen på Haiti og sosiale medier

Det er nå en uke siden jordskjelvet rammet Haiti med enorme følger. Aldri før har en katastrofe av meget store dimensjoner kommet så nært inn på livene våre. Den siste ukens oppslag i media, men kanskje aller mest rapportering via sosiale medier, har gjort at Haiti har kommet mye nærmere og avgitt sterke inntrykk. Jeg har sett bilder fra denne katastrofen som jeg har opplevd like sterke som bilder fra sultkatastrofen i Afrika i årene 1985/ 86 - da var jeg bare 9 – 10 år.

Men den seneste uken har vist hvor utrolig viktig sosiale medier, er for å mobilisere penger og hjelp til befolkningen på Haiti. Før jordskjelvet er det anslått at omkring 10 % av befolkningen hadde tilgang på internett. Selv om strømmen ble borte, dukket det opp nesten umiddelbart etter skjelvet bilder på Flick og YouTube, men også oppdateringer på Twitter. Det var lokalbefolkningen som selv rapporterte om omfanget og videre appellerte til verden å gi hjelp og støtte.

BBC og CNN benyttet seg av brukergenerert innhold og sosiale medier ved siden av sin tradisjonelle rapportering fra katastrofeområdet. I løpet av den uken som har gått har mange også i Norge medvirket til å samle inn penger og bevissthet rundt omfanget via Twitter og Facebook, men også gjennom blogger. Det er vanskelig å fatte omfanget, men personlig skildring fra mennesker som står midt oppe i tragedien medvirker til at vi fatter hvor enormt omfanget er. Et veldig positiv tegn er at flere organisasjoner går sammen om felles innsamlingsaksjon til Haiti. Meget positivt signal, og vi kommer til å se mye mer av dette. De bruker minst mulig ressurser på å få ut budskapet sitt, samt gi en best mulig koordinert hjelp til befolkningen på Haiti.

Wyclef Jean som har 1,3 millioner følgere på Twitter stiller i særklasse å øke bevisstheten rundt det store omfanget til katastrofen gjennom hans kampanje YELE. Farmville utviklet et eget produkt - hvit mais man bare kan så hvis man donerte et bestemt beløp til saken.

Google var raskt ute med en funksjon – Person Finder som skulle hjelpe til med å få oversikt over statusen til befolkningen, hvem er i live, er savnet eller død. Her kan befolkningen selv legge inn informasjon om de leter etter noen eller har opplysinger om noen.

Det er ingen tvil om at verden vil møte slike situasjoner på en helt annen måte i fremtiden. Mye lærdom kommer ut av hjelpearbeidet og håndteringen av dette i etterkant av jordskjelvet. Den siste uken har nok vært med på å omvende mange av skeptikerne til sosiale medier, og vi kan fastslå at koordinering og kommunikasjon via sosiale medier i slike katastrofer har bidratt med mye mer nytte enn man vil ha oppnådd i tradisjonelle medier.

Anbefaler - John Demsey: The Changing Paradigm of Celebrity Marketing

Hva er den viktigste suksessfaktoren i sosiale medier?

Flere har spurt meg om hva som må til for å lykkes med markedsføring i sosiale medier. Det er mange faktorer som må være på plass for å oppnå et godt resultat. Hvis jeg skal peke ut det som jeg mener er aller viktigst, må være det som jeg velger å kalle for ”heftig og begeistret” faktoren.

Det var vel ingen ting som skulle tilsi at en film om en gjeng gamle gubber(noe jeg kan si fordi jeg er nordlænning), som bor langt ute i havgapet skulle bli så populær? Hva var det som gjorde denne gjengen så veldig fascinerende og interessant å se på? Jo, de var/er seg selv og holder på med noen som virkelig interesserer og opptar dem. Viktigst av alt, de er mestre i historiefortelling og vi får et lite innblikk i deres hverdag. Dette satte mannskoret, samt Berlevåg på kartet - dette fordi de personifiserte merkevaren og fortalte "sin historie".

Jeg er sikker på at denne gjengen ville gjort det kjempebra i sosiale medier også, men markedsføring i sosiale medier var ikke påtenkt når disse filmene kom ut. Vi kan lære mye av denne gjengen når det gjelder sosiale medier, fordi de forsøker ikke fremstå som noe annet enn de er. Det vi ser er det vi får – selvfølgelig i en redigert og filmatisk utgave.

Det aller viktigste er å personifisere merkevarene, altså personene som jobber for merkevaren blir på en måte viktigere enn selve merkevaren. Fokusere på de områdene dere skiller dere ut fra andre på en god måte, og fortell deres historie! I Berlevågs tilfelle er ruskete vær og skifte i naturen en viktig del, men også – "vi står han av". Å henspille på emosjonelle virkemidler er stikkordet.

Jeg blir litt skeptisk når jeg kommer inn på hjemmesider eller sider i sosiale medier hvor kun en merkevare eller et bedriftsnavn er representert. Man må virkelig lete for å finne spor etter ansatte eller personlige representanter. Det kan fremstå litt som om de har noe å skjule. For noen dager siden så jeg en reportasje i Dagsrevyen, med en togkonduktør og hans opplevelse av den siste tidens problemer i NSB. Denne reportasjen var til større hjelp for NSB, enn ti pressemeldinger som sier vi gjør vårt beste med de ressursene vi har tilgjengelig.

Hvorfor velger mange merkevarer kun å vise lederen, ikke det at lederen er viktig. Men det finnes så mange andre ansatte som kan være med på bedriftens ”historiefortelling”?

Har du noen gang hørt om Julie Fowlis? Hun er en sanger fra Ytre Hebridene og opererer innenfor en sjanger som egentlig er ganske smal. Hun synger på et språk som egentlig er i ferd med å dø ut. Her velger man å fremheve hva som skiller henne ut, og greier å vise hva som er hennes lidenskap i livet og det hele fremstår som veldig ekte. Jeg konkluderer med at ”Heftig og begeistret” faktoren er veldig høy i dette tilfellet, og dette er et godt eksempel på hva som skal til for å lykkes i sosiale medier.

La flere ansatte bli ambasadører, og la dem bli med på "historiefortelling"

Nya skane.com – region og reisedestinasjon etablerer eget sosialt nettverk

Det skjer ting i Skåne for tiden. Denne regionen har allerede en velfungerende nettside, men den fyller ikke det behov som dagens nettbrukere har. I løpet av i fjor høst har man foretatt en markedsundersøkelse som viste at den nåværende hjemmesiden inneholder en struktur og oppbygning, som ikke er tilpasset den raske utviklingen som skjer i dag. Da tenker jeg særskilt på sosiale medier.

For å si det på ”suongirsk” behøver man en overgang fra en statisk nettside uten dialog til et dynamisk sosialt nettverk der alle kan være med å påvirke innholdet. Jeg vil kalle dette for nybrottsarbeid, fordi man er ikke helt sikre på hva som kommer utav denne prosessen. På bloggen nye skane.com kan man følge prosessen gjennom de ulike stadiene, hvordan det går med bl.a design og teknologi.

Så hvorfor ønsker de en slik løsning, hvorfor gjøre om på en hjemmeside som de selv karakteriserer som utrolig bra? Jo, for å øke synligheten på nettet og tilgjengeligheten for nettbrukerne, stikkord er ny teknologi og søkbarhet. Skåne skal bli lett å finne for dem som ønsker å reise dit, og man skal finne den informasjon som er mest relevant først. Hovedtanken bak er ikke å lokke folk til skane.com men til Skåne, for å oppnå det må vi være der folk er – ”hvis ikke Muhammed kommer til fjellet, må fjellet komme til Muhammed”. Det nytter ikke lenger med en utrolig bra hjemmeside, hvis de ikke greier å generere trafikk.

Kan de greie å få dem til å komme til et eget sosialt nettverk er det jo fantastisk. Om de lykkes mener jeg avhenger av hvor bra de greier å integrere sitt sosiale nettverk med andre sosiale medier og hvordan strukturoppbygningen blir. Vil de kunne gi brukerne sine unike og spennede opplevelser av å benytte seg av nye skane.com? Fallgruven kan meget godt være at de lager det for komplisert og at folk ikke føler at de oppnår noe utbytte av å benytte denne tjenesten, når de allerede får dekket sine behov i andre sosiale medier.

Webportaler med geografiske inndelinger, der sosiale medier integreres kommer til å bli en trend. Dette kan også lett kobles opp not geografisk lokaliserinsteknologi som allerede eksister i sosiale medier, slik som Fortsquere og Godwalla. Så kan det godt hende at vi også får andre inndelinger eks mat, sport o l. Kommersielle aktører og merkevarer kommer til også til å se muligheten og etablere egne. Hvorfor mener jeg dette?

Allerede nå kan jeg se utfordringen med støy/spam, samt det er vanskelig å filtrere informasjonsstrømmen for hva som er relevant for deg. Jo flere deltakere det blir i sosiale medier og jo flere kommersielle aktører som melder sin ankomst, vil tilføre en større andel støy/spam, og man mister til slutt den oversikten man greier å ha i dag. Hvem som helst kan kopiere denne teknologien og lage eget sosialt nettverk, fordi man benytter seg av åpen/fri kildekoder.

Løsningen ligger i filtrering av informasjon, og samle informasjon innenfor et interesseområdet eller geografisk område. Nya skåne.com er et resultat at de har forstått at det er google.com som er deres startsiden nå, derfor etablerer de et eget sosialt nettverk for å søke synligheten.

Et førsteinntrykk hvordan de har tenkt å løse oppgaven finner du her. Det er ut som de kommer til å velge en tredeling med en startside, en interesseside og en temaside.

Tenker reiselivsdestinasjonen Skåne litt for komplisert eller vil dette lykkes? Vi får se i løpet av våren.

Hvor vil vi annonsere de viktigste øyeblikkene i våre liv?

Til nå har avisene hatt mer eller mindre enerett på fødsel, bursdager og dødsannonser, noe som er en viktig bestanddel, særlig i lokalavisene. Men nå har det kommet en sosial nettverkside i Australia som gir folk muligheten til selv å annonsere forlovelser, bursdager, dødsfall og så videre. Det sosiale nettverket HatchMatchDispatch ble lansert tidligere i denne uken og er gratis tjeneste.

Spørsmålet er om australierne ønsker en slik side, og gjør vi ikke mye av det i sosiale medier likevel. Argumentet er å samle slike viktige øyeblikk i folks liv på en side, og at man her har mulighet til å sende meldinger med gratulasjoner og kondolanser til pårørende. Nettverkets grunnlegger sier at de skal spesialisere seg på livets viktigste øyeblikk som for eksempel ny jobb, fødsel, forlovelse, flytting, dødsfall og så videre. Han mener at disse viktige opplysningene drukner støyen av opplysinger i sosiale medier, slik som Twitter og Facebook.

Inntekter skaffer de fra kommisjon av salget til de to annonsørene som er en nettbutikk for gaver og en blomsterlevrandør. Skal du annonsere i lokalavisen eller riksavisen koster det i de fleste tilfellene en del penger. Nå er bare spørsmål om ikke man deler disse opplysningene allerede i sosiale nettverk og har man behov for en slik tjeneste. For egen del holder det med bare å lese slike opplysninger for folk jeg kjenner til eller familien, slik at lokalavisen og Facebook har dekker det behovet pr. dags dato. Men det er ingen selvfølge for avisene å ha enerett på slike tjenester og opplysinger i fremtiden.

Tror dere at det vil komme en slik tjeneste i Norge og vil folk ta den i bruk?

STERKE BUDSKAP TRENGER STERKE VIRKEMIDLER?

Veldedige saker og organisasjoner kan tillate seg å benytte sterkere virkemidder enn kommersielle produkter for å få frem budskapet sitt, mottakerne er mer toleranse i disse tilfellene.

Grensen for hva som gir oppmerksomhet og hva som er sjokkerende skyves lengre frem mot det ekstreme. Å benytte sterke virkemidler for å få omtale er ikke noe nytt, men det virker om som om byråene bevisst spekulerer i sterke virkemidler slik at en reklamefilm skal bli mislikt og få reaksjoner. Det er litt opplagt når man har videre strategi allerede klar, og at talspersonene kan med en gang gå ut å svare på reaksjonene.

Det seneste eksemplet er en anti-mobbefilm som ble forbudt å vise i BBC. Her fikk jeg mye mer assosiasjoner til filmen Nattsvermere, enn mobbing. Jeg tror også at barn som blir mobbet vil vanskelig kunne relatere seg til denne filmen. Ja, de har lykkes med å få oppmerksomhet og media tid, men jeg er ikke så sikker at budskapen har nådd frem der det egentlig var tiltenkt. Også i for hadde man filmen mot vold i hjemmene med Keira Knightley ble forbudt å vise på tv. Filmene ser du nedenfor.

Det er klart at virkeligheten på mange måter er mye mer brutal enn det man kanskje greier å fremvise på film, og argumentet er at for å få frem et brutalt budskap må en ty til sterke virkemidler. Hvorfor velger man å benytte seg av sterke virkemidler, som til og med får forbud fra å vises på fjernsyn? Jo, man håper på en viral effekt via sosiale medier. Som mange andre er jeg ganske nysgjerrig å se hvorfor noe har fått forbud fra tv for å vurdere dette selv. Folk vil gjerne se det som ikke skal være lov å se.

Å skyve grensene ser ut til å være en sikker måte å få oppmerksomhet og mediaomtale. Men hva når en går for langt, når blir det for åpenlyst at dette er rene spekulasjoner i virkemidler. Mye kan overlates til fantasien, men det gir ikke nødvendigvis oppmerksomhet i media. Hva som støter folk er relativ, men hvor skal grensen settes? Når går det egentlig for langt og at folk føler at de ikke ville se dette og føler seg støtt?

Å bruke for sterke virkemidler kan føre til at folk får avsmak til saken, og ønsker ikke ta stilling til saken eller eventuelt bli inspirert til å foreta seg noe.

LAGRING OG ARKIVERING AV INFORMASJON I SOSIALE MEDIER

For noen dager siden satt jeg og studerte de nye retningslinjene for sosiale medier til Coca-Cola (punkt 5 på side 3), og det slo meg at vi burde se nærmere på lagring og arkivering av ”korrespondanse”, men også informasjon ervervet via sosiale medier.

Dette er en problemstilling som både offentlige og private organisasjoner blir nødt til å ta stilling til i den nærmeste fremtid. Det er faktisk en del offentlige institusjoner og organisasjoner, men også større private selskaper som allerede er aktive i sosiale medier. For disse er dette noe man bør ta stilling til så fort så mulig. Store organisasjoner med mye trafikk kan lett miste oversikten over hva som er blitt ytret mellom ansatte og andre aktører i sosiale medier.

Spørsmålet er hva skal arkiveres og hvordan? Når opptrer man som privatperson og når er man en offentlig representant? En del informasjon bør tas vare på og bevares for fremtiden med tanke på historiske årsaker, men også for juridiske årsaker.

Jeg ser at det er viktig få en fast praksis på lagring av informasjon og interaksjoner i sosiale medier, ja det vil bli et krav etter hvert. Nå er konversasjoner i sosiale medier litt impulsiv og litt grepet av øyeblikket, men det er lett å glemme at uttalelser i sosiale medier faktisk er like ”juridisk bindene” som kommunikasjon via tradisjonelle medier. Derfor alltid - alltid når du er en offentlig representant og opptrer på vegne av en organisasjon eller merkevare, ikke publiser noe som du ikke ville hatt på trykk i avisa.

Spørsmålene vi må stille oss er: Er det nødvendig å lagre all informasjon som dreier seg om en merkevare eller organisasjon? Hvem skal ha ansvaret for et slikt arkiveringssystem, og hvordan skal et slikt system se ut? Er det tilstrekkelig å hevde at all informasjon på nettet er lagret der for alltid?

Hva tenker dere?

SOSIALE MEDIER – bare en ”frontfigur” innebærer risiko for merkevaren.

Sosiale medier handler i stor grad om konversasjon og relasjoner, og til dette trenges det personlige representanter. Nå har jeg sett at flere selskaper og organisasjoner velger å legge sin merkevare eller sitt omdømme i hendene til en person, eller konsentrert til noen få stykker. Argumentet er at dette kan framheve en merkevares personlighet, og at det er en fagperson som tar seg av kommunikasjonen i sosiale medier. I flere kommuner ser vi at det er kommunikasjons- eller informasjonsansvarlig som tar seg av sosiale medier.

Jeg må nok poengtere at dette innebærer en viss risiko, for det er mange ganger effektiv, men noe dristig strategi. Hva skjer hvis personen f.eks skifter jobb, får helseproblemer eller kanskje opptrer på en uredelig og uønsket måte?

I tradisjonelle medier gikk hovedtyngden av kommunikasjonen en vei, og fra en til mange. Her var det smart og fornuftig å la en person ta seg av kommunikasjonen og være frontfigur. Nye medier gjør at dette ikke er lenger den mest fornuftige løsningen, og mange må kanskje revurdere sin praksis innen for markedskommunikasjon. Vi kan godt si at sosiale medier er med på å endre kommunikasjonslandskapet, fordi individer i mye større grad representerer organisasjoner eller merkevarer. Her kan det lønne seg å ha mange personlige representanter for merkevaren, istedenfor en person.

I tilfeller der ledere eller eiere går ut og ønsker å være synlig i sosiale medier, kan det også være greit å ha andre representanter fra organisasjonen som følger opp denne deltakelsen. Dette for å holde opp energien og greie å engasjere over tid. Det letter også lederens situasjon, fordi vi alle vet at deltakelse i sosiale medier koster mye i krefter og tid. Jeg anbefaler derfor at lederen lar andre slippe til.

At bare en person skal være meget synlig i sosiale medier og kanskje til og med eneste representant, kan få store følger for merkevarens omdømme hvis noe uheldig skulle skje. En merkevare og et omdømme er altfor verdifylt å legge i hendene til en enkelt person. Jeg mener det beste er å satse på en gruppe mennesker og dermed spre risikoen. Og skulle noe oppstå er det mye lettere å fase ut en person ved behov. En ny kan fases inn og ved at man har en flere personlige representanter sikres kontinuiteten.

For å si det litt mer direkte: Personer går å erstatte, ikke en merkevare.

UN-BRANDING - å tone ned merkevaren

Ved økonomiske vanskelige tider blomstrer innovasjon og nytenkning, og på mange måter representerer finanskrisen unike muligheter for entreprenører. Sosiale medier gir nye muligheter for markedsføring av nye foretak.

At forbrukerne ønsker at ting skal være ekte og personlig er noe som fremtrer som tydelig. Det å ”være på hils” og tilhørighet vil igjen bli en viktig faktor for kunder. Å få være en del av et felleskap er en viktig del av opplevelsen.

Det kan se ut som en trend at man er lei store merkevarer, som tilbyr samme produktet og opplevelsen verden rundt. Det er nå personlige opplevelser og lokal tilhørighet som synes til å komme til å bli en kjempe stor trend. Personlighet og ekthet spiller en stor rolle i markedsføring via sosiale medier, og vil få betydning for produktet som selges også, spesielt innenfor tjenesteytende næringer.

En merkevare som har merket denne trenden er Starbucks. De har nå har etablert to salgssteder med en forretingsmodell som som de selv kaller for "Stealth Starbucks". Her har de tonet ned at som har med merkevaren sin og satser på hva som kan skille ut stedene fra konkurrentene, altså mindre kjede og hurtighet. Navnet sier jo sitt.

I sosiale medier markedsføring er det personlige og hva som skiller deg ut fra andre som gjør at andre legger merke til deg og du greier å etablere relasjoner til andre. Hovedfokus er hva som kan skille deg ut i fra mengden. Også på produktsiden ser vi også en tendens til mer vektlegging av personlig og geografisk tilhørighet. Det er tydelig at man ønsker unike og personlige opplevelser, og at du bare kan få denne bare på et spesifikt sted. Konseptet kan ikke kopieres så lett av andre, nettopp fordi det er basert på drivernes lidenskap og interesser.

Starbucks finnes over hele verden, og de har skjønt at småkjeder kan gjøre et betydelig innhugg i deres markedsandeler etter hvert. 2009 var et tøft år for deres del. De er eksperter på å etablere nye salgssteder etter samlebåndprinsippet og har et veletablert mønster, men nå kan de ved å etablere slike Stealth Starbucks i møte komme denne konkurransen. Det eneste stedet du kan se at Starbucks er eiere er at det står ”inspired by Starbucks” på inngangsdøren. Her kan de fritt eksperimentere og prøve ut nye ideer, og disse stedene utgjør et læringsmiljø for hele kjeden.

Det som gjenstår å se er om at en stor merkevare som Starbucks greier å etablere en autensitet og ekthet som små kafeer uten kjedetilhørighet greier, fremstår de som en kunstig gjenskapt opplevelse for kundene?

Hvor mange oppdateringer er foretatt på Twitter globalt sett?

GigaTweet er en teller som viser det totale antallet oppdateringer på Twitter. Akkurat nå er tallet som på bildet, med det vokser stadig vekk med en imponerende fart.

Studer hastigheten på måleren her: GigaTweet

MOBILE ENHETERS INNVIRKNING PÅ FAMILIETILSTELNINGER

Nå etter jul har jeg tenkt på hvordan mobil enheter faktisk har hatt innvirking på familietilstelninger. Da tenker jeg ikke på at flere medlemmer er på nettet jevnlig for å oppdatere seg eller sjekke sosiale medier.

I vår familie er vi veldig glad i å diskutere friskt, og det hender at noen blir ivrig og at stemningen blir ”litt hissig”. Nå er vi ikke noe bedre enn verre enn andre familier, men flere har vart ganske påståelig av seg. Introduksjonen av mobile enheter med direkte tilgang til et gedigent oppslagsverk – internett, har endret dette noe.

I ett selskap en gang på 80-tallet var det to familiemedlemmer som ble uenig om Kong Olav var født i 1902 eller 1903. Siden vi ikke hadde umiddelbar tilgang til leksikon eller liknende, kom man frem til at en avstemming var en smart løsning. At resten av familien ble involvert gjorde at flere valgte å ta parti og andre forholdt seg likegyldig, kanskje klok av skade. Dette gjorde at man valgte forkaste resultatet. Ingen tenkte på et annet alternativ å ringe en venn, det virket som om det eneste som kunne avgjøre dette var å lese svaret sort på hvitt. Det første man gjorde da man kom hjem var å slå opp i leksikon. Jeg husker at jeg lo godt når jeg hørte: ”Yes, jeg hadde rett”.

Jeg er en av de som finner slike diskusjoner svært underholdende, men i dag er en frisk diskusjon ikke hva det var ”i gamle dager”. Tidligere var det ikke alltid innholdet i diskusjonen som var viktigst, men spenningen over hvem som egentlig hadde rett. I dag hvis det dukker opp en liten uenighet i en diskusjon, sjekkes det ut med en gang. Ingen er like skråsikker, men svaret får man umiddelbart og en unødvendig lang ”disputt” unngås. Jeg går glipp av bra underholdning, men det gjør ikke noe.

Julenøtter og påskenøtter også fast punkt på programmet. Nå er ikke påskenøtter og julenøtter like morsomt lenger. Her er det mange som allierer seg med en assistent som kan googles, slik at man følger selv med og finner frem til søke ord. Det er ikke lenger et spørsmål om man greier å løse oppgavene, men hvor raskt. Tidligere kunne man brilliere i kunnskaper, men nå er det hvor raskt man er å taste og hva man skal søke på som gjelder. Jeg synes det er genialt med at man umiddelbar tilgang på det man måtte lure på, men under Quiz er dette enda ”fy fy”.

COCA-COLA - NYE RETNINGSLINJER FOR SOSIALE MEDIER

Coca-Cola har utarbeidet nye retningslinjer for deres bruk av sosiale medier, dokumentet er på knappe 3 sider. Det er ganske interessant å lese hvordan et så stort selskap hvordan de har løst utfordringen:
The Coca-Cola Company - Online Social Principles

De fleste er vel ganske velkjente, og jeg vil fremheve punktet at det er viktig å arkivere henvendelser man får, slik at det er mulig å finne frem til dem ved en senere anledning. Jeg liker også rådet til Adam Brown som gir rådet om å utforme retningslinjene så enkle som mulig.

Les mer: Common-sense wisdom in Coke’s new social media policy

Sosiale medier - vareprat eller produktplassering og sponsing

Produktplassering i tradisjonelle medier har lenge vært akseptert, foruten medier med redaksjonelt innhold. I dag har vi sett flere eksempler på også at dette området er under press. Hvordan er det med produktplassering og sponsing i sosiale medier? Produktplassering i sosiale medier er i ferd med å etablere seg, og vil bli få innpass her like mye som i tradisjonelle medier. Produktplassering og sponsing blir mer og mer vanligere og er det mulig at dette kan skape inntekter for å begrense noe av nedgangen i annonsemarkedet?

Produktsnakk vil alltid forekomme, dette betyr at brukere i sosiale medier omtaler et produkt, tjeneste eller merkevare i en naturlig setting, og uten å få betalt for dette. Brukeren jobber heller ikke innenfor markedsføring for dette produktet/merkevaren, og har ingen foretningsmessige forbindelser til dette. Produktsnakk kan både være av positiv og negativ karakter. Ved produktplassering eller sponsing får brukeren betalt for å snakke varmt om eller anbefale en merkevare i sin deltakelse i sosiale medier. Det er ikke alltid like lett å avgjøre og utpeke hva som er markedsføring eller vareprat.

Det finnes tjenester som betaler deg for å annonsere i dine oppdateringer på Twitter. De har et stort utvalg av annonsører å velge mellom. Mange som omtaler produkter og tjenester via sosiale medier får betalt for det i en eller annen form, vi har sett at flere bloggere mottar produkter gratis for utprøving, såkalte freebies som det heter i USA. Andre får betalt for å omtale produkter positivt mot betaling i sine bloggposter. Men det kan utgjøre et etisk problem hvis bloggere ikke velger å være åpen om dette, men man har ingen garantier for dette. Bloggere med stor interesse for et område, kan også bli sponset av merkevarer med interesse innenfor dette området. Det er klart at det eksiterer en viss fallhøyde hvis man anbefaler et produkt som ikke holder stand, og man kan bli avslørt av mennesker med stor lidenskap innenfor samme området.

Kjendiser og superstjerner er selvfølgelig ettertraktet i sosiale medier for produktplassering og sponsing. Noen velger og være åpen og ærlig om dette, mens andre er mer hemmelighetsfull. Jeg mener at vi ser bare toppen av isfjellet, og at dette er mer utbredt og vanlig enn vi ønsker å tro. I Romjulen hørte vi om Kim Kardashian ble utpekt til å være den høyest betalte Twitterbrukeren i verden. Det ble hevdet at denne reality TV kjendisen tjener rundt 10.000 dollar for hver oppdatering på Twitter, noe som Kardashian gikk ut og benektet. En annen kjendis Perez Hilton er åpen at han får betalt for enkelte oppdateringer og merker disse med "sponsored" i starte av Twitter oppdateringen. Kjendiser trenger bare å anbefale et produkt, så stiger trafikken eller salget i verdet.

Mange annonsører bør nok være bekymret for at budskapet forringes, særlig via støy. Produktplassering og sponsing av personer og eventer er noe vi kommer til å se mye mer av i sosiale medier i Norge, men merkevaren bør ha helt klare strategier for hva og hvem man sponser. Enkelte produkter må også være forsiktig med å benytte seg av denne formen eks. usunne og fete produkter og produkter rettet til barn og unge. Det bør absolutt utarbeides retningslinjer for disse aktivitetene.

Sosiale medier bidrar også med at man kan overvåke hva som rører seg rundt en merkevare, og man vil også kunne overvåke hvilke effekter sponsing og produktplassering har. Vi hadde i høst et tilfelle hvor lederen i Stormberg fikk forespørsel om produktplassering av deres produkter i en film. (Les mer om saken her) Her er det også muligheter å måle ”temperaturen” via sosiale medier, allerede før avtalen er inngått. Dette utgjør også en mulighet å redusere risikoen ved sponsing og produktplassering.

Det bør fremkomme tydelig hva som er betalt markedsføring, og i sosiale medier er ikke dette helt lett å avgjøre hva som virkelig er reklame eller en ytring om et produkt. I tradisjonell markedsføring har vi lang erfaring å vurdere hva som er opplagt reklame, og man har også muligheter og reservere seg mot dette. Det er også flere spørsmål eller etiske dilemmaer som melder seg her. Det er ikke alltid lett å utpeke hva som er reklame og betalt budskap i sosiale medier, mye av markedsføringen her er fordekt. Må vi bare akseptere at det vil forkomme skjult markedsføring? Hvilke konsekvenser vil dette utgjøre for den etablerte praksisen i sosiale medier, og vil de fleste være i stand til å avsløre uheldig praksis? Hvor skal vi egentlig sette grensen av tradisjonell vareprat og markedsføring i form av produktplassering og sponsing i sosiale medier? Vil man kunne gjøre dette med alle slags produkter og annonsører og hvilke etiske retningslinjer skal vi ha?

Det blir spennende å se hvordan man regulerer dette markedet, samt se utviklingen videre.

TWITTER - IKKE SITT PÅ GJERDET!

Uten å ta sjanser her i livet, har livet blitt ganske kjedelig. Noen ganger er det helt nødvendig å ta sjanser, også innenfor markedsføring og kommunikasjon. Derfor er jeg full av beundring for prosjekter, organisasjoner og bedrifter som viser initiativ og nytenkning innenfor de nye mediene. En av kanalene jeg følger nøye med, er Twitter. Twitter utgjør allerede i dag en viktig påvirkningskanal, men det fulle potensialet til microblogging har vi ikke enda sett.

Twitterelite og ”eliten på Twitter” har du kanskje hørt om? En helt nøyaktig definisjon eksisterer ikke. Jeg antar at fartstid og følgere utgjør kriteriene, men kanskje aller mest hvor stor innflytelse en bruker utgjør. Dette er en viss sannhet med modifikasjoner. Men at trafikken på Twitter og strømmen av oppdateringer har ingen eller liten innflytelse hos media, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner vil være en ”understatement”.

Det er mange som fremdeles sitter på gjerdet og venter - venter på andre skal komme med en oppskrift på hvordan gå frem i sosiale medier. Andre fordi det hevdes at antall brukere av Twitter er ubetydelig. Noe eksakt fasitsvar eller oppskrift finnes ikke, men det finnes en del gode råd for hvordan man ikke bør gå frem. Det at man marginaliserer antall brukere på Twitter bekymrer meg litt.

Hvorfor ikke ta en sjanse, ikke bare ”sitte på gjerdet” for å vente på og høre andres suksesshistorie, ja kanskje til og med kopiere denne. Mange bedrifter, organisasjoner og kommuner hevder at det er altfor få brukere på Twitter, og at denne kanalen spiller en ubetydelig rolle i dagens samfunn. Hva hvis vi snur påstanden på hodet - er det mulig at private brukere av Twitter også sitter på "gjerdet og venter" fordi de ikke ser nytten av denne kanalen enda?

Det kan tenkes at Twitter vil få flere brukere hvis flere ser nytten av å delta og opplever reelle incentiver, hvis flere offentlige og private aktører deltar. Anta hvis flere privatpersoner opplever å få bedre service, raskere svar, spesialtilbud, og riktig og relevant informasjon til rett tid – tror ikke dere at flere vil ta i bruk Twitter da? Hvem kommer først av privatpersoner eller bedrifter og organisasjoner? Hvem må ta initiativet først?

Det er helt greit at kanskje ikke Twitter kanskje kommer til å spille hovedrollen i microblogging i fremtiden, men jeg er ikke i tvil om at microblogging er kommet for å bli. I løpet av 2009 har vi sett konturene av potensialet for bruken av Twitter, både for privatpersoner, offentlige og private organisasjoner. Mye har hent bare det siste halve året, og vi vil se en rivende utvikling i løpet av 2010. 

Hvorfor er det ikke flere som tar sjansen allerede i dag - har man råd til å la være?

Anbefaler: "Most contagious 2009"

Det er greit med oppsummeringer i blant, særlig ved nyttårskifte.2010 kommer til å bli et meget spennende år! Utviklingene og endringene går kjempe raskt, og dette er en bra oppsummering av de mest omtalte trendene og teknologiene omtalt i 2009. Alle disse har påvirket mange områder, også global markedsføring. Rapporten er laget av Contagious.

Del gjerne linken med andre: Most Contagious 2009 (det kan ta litt tid å laste opp rapporten)

En merkevare "gjennoppstår" ved hjelp av sosiale medier

Deltakelse i sosiale medier kan ha stor betydning for en merkevare. Dette har vi sett i flere tilfeller. I bloggposten ”Twitter for næringslivet – hvorfor ta del i sosiale medier?” benyttet jeg meg av caset Domino’s Pizza, som eksempel på at man kan benytte sosiale medier til overvåking og styrking av omdømmet. Ingen annen merkevare har vel fått i så stor grad erfart at deltakelse i sosiale medier og markedskommunikasjons tilpasset det nye markedsføringsparadigmet, kan være avgjørende i fremtiden.

Domino’s Pizza opplevde i fjor en skandale, samt mye kritikk rettet mot deres produkter. De argeste kritikerne hevdet at produktene deres var smakløse og sammenliknet pizzabunnene med papp. I mai var det ikke så mange som helt hadde troen på at Domino’s Pizza ville greie å reise seg etter å ha opplevd å få svekket omdømmet sitt i så stor grad. Mange trodde at de var på vei mot avgrunnen. Man kan på mange måter si at denne erfaringen tvang selskapet til å ta i bruk sosiale medier over natten.

De har nå foretatt en stor snuoperasjon ved god hjelp fra et reklamebyrå. Ved hjelp av kampanjen ”The Pizza Turnaround” virker det som om de velger å ta kundene på alvor, og fremstår med ny iver og entusiasme. Det ser ut som om at de skal greie og lykkes med dette. Vi kan godt si at sosiale medier har hatt stor betydning for denne merkevaren på godt og vondt. Spørsmålet er bare om kundene kjøper denne kampanjen helt, fordi den kan virke en anelse krampeaktig - selv om de hevder at de har holdt på i to år med denne! Greier de og fremstå som ærlige og troverdige? For å få svar på dette må vi ta tiden til hjelp.

Jeg synes Domino’s Pizza greier seg fint, de har vist at de er villige til å lytte. Selv om jeg har ser noen områder med forbedringspotensiale, så tror jeg absolutt de vil lykkes. I tillegg til å ha stor trafikk i ulike sosiale medier, har de fått mye oppmerksomhet i tradisjonelle medier. Jeg sliter litt med lederen av selskapet, Patrick Doyle - det er et stykke igjen før han har opparbeidet seg kundenes tillit (Det kan være lurt av han å se dirkekte inn i kameraet av og til.) Å trekke andre ansatte inn, samt vise til selskapets historie er veldig smarte trekk.

Sosiale medier var med på merkevaren Domino’s Pizza fall, men også gjenoppstandelse. Så det å ha feilet i sosiale medier eller å ha gjort en stor tabbe, er ikke synonymt med undergang. Fremtiden er lys for de som er villig til å lære av sine feil, og viser stor vilje til forbedring. For det er jo litt ironisk at de samme sosiale medier som var med på nesten å knuse denne merkevaren, nå er med på å bygge opp tillitten og et godt omdømme. De har en ydmyk tilnærming, og en innstilling at de fremdeles har mye å lære.

Ved å studere caset ”Domino’s Pizza” er det faktisk mulig å lære mye av sosiale medier og markedskommunikasjon. Videoen nedenfor viser deres versjon om hva de har lært av skandalen og hvordan de lyttet til også de argeste kritikerne. Legg merke til kommentarene og hvor stor trafikk denne videoen har hatt.

Domino’s Pizza på Facebook
Oh, Yes we did



Watch CBS News Videos Online