Det er et paradoks at flere reklamebyrå nå går over til å kalle seg for markedsrådgivning eller kommunikasjonsbyrå istedenfor. De dropper ordet reklame, og selv om få vil innrømme det er ordet reklame i større og større grad forbundet med noe negativ og uønsket.
Ingen i bransjen har til nå turt å innrømme det, men vi har passert grensen eller metningspunktet for reklamebudskap. Løsningen er ikke da å pøse på med enda mer reklame. Fortsetter det slik graver mange byråer og kanskje også bransjen sin egen grav.
Jeg tror at det som har skjedd at bransjen ikke har fulgt med i timen, og at den nå er i utakt med forbrukermarkedet. Det er ikke det at jeg hater reklame i seg selv, den har en viktig funksjon. Det jeg reagerer på er mengden og den altfor dårlige kvaliteten på mye. Massereklame hvor strategien er å påtvinge reklamebudskapet på forbrukerne som har fått mer enn nok, går ikke lenger.
Det vi trenger er en stor ”snuopperasjon”, hvor mye av ”old school” innen for markedsføring ikke lenger er relevant. Her må det gis rom for nye hoder, for innovasjon og ikke minst må oppdragsgivere få innblikk i hvordan ”ståan” egentlig er innenfor reklamebransjen.
Jeg har alltid vært nysskjerrig på reklame, med mye underholding, emosjonelle øyeblikk, identifisering, men i det siste er det nye kjedelig og lite givende reklame. Forbrukerne har i så stor grad blitt eksponert av reklamebudskap, ja i enkelte tilfeller bombardert, slik a t de har utviklet en slags blindhet mot reklame. En hel bransje klappet i hendene når sosiale medier dukket opp, enda en kanal og nye muligheter å bombardere forbrukerne med enda mer reklame.
Men likevel ser jeg mange lyspunkter der ute, det er mye bra arbeider også. Jeg er også ikke alene om å ha meninger om dette, og forbrukerne er bare så vant med at reklame skal ha en slik form, og at bransjen kan ta seg til rette i så stor grad. Hvorfor er vi så redde for å rekke opp handen? Når kjøleskapet er fult og har stått en stund må man av og til tømme kjøleskapet og ta ut det som har gått ut på dato. Da er det rom for nye ting.
Mange skylder denne utviklingen på at sosiale medier har dukket opp og vi har opplevd en maktforskyving til fordel til forbrukerne. Men denne utviklingen har kommet for eller siden, jeg vil hevde at sosiale medier fungerer som en katalysator. Siden vårt metningspunkt for reklamebudskap er nådd, foregår det en stor kamp om vår oppmerksomhet. Men det er bare det at bransjen fortsetter med å bruke samme midler som tidligere, og er opptatt å forfylle forventingene som klientene har. Reklamebransjen må også gi sine oppdragsgivere mer realistiske mål, samtidig at man ikke lenger kan gi garantier på suksess på kampanjer eller råd på forhånd slik som tidligere.
Vi har også fått en trend med ”kamuflert reklame”. Forbrukerne ser ikke at dette er reklame, den sniker seg inn i tv-programmer. Når reklame ikke lenger har effekt mellom programmene, må det bli en del av programmene. Det er mange program i dag som kan defineres som kamuflert reklame. Det er også en økt bruk av reklame representanter, både i tv men også andre kanaler. Vi ser at musikkartister får mer betalt av å benytte musikken i reklamer eller selv stille opp i reklamer enn selve platesalget. Dette er en spennende trend, men jeg håper at bransjen forstår at det faktisk går å overkommunisere budskapet sitt.
Hva er løsningen? Markedsføringen må bli mer meningsfylt (har skrevet om dette tidligere), og at man må stille seg spørsmålet: ”Hva får forbrukerne igjen for å gi oss oppmerksomhet en stund?" Jeg tror også at mange må tone ned markedsføringsbudskapet en del. Når alle roper til deg, vil du ikke høre noen! Kvaliteten på reklamen må økes og fokuset må rettes hva forbrukerne ønsker eller har behov for. Fokuset må legges på å gi utbytte til forbrukerne, skape engasjement og skape relasjoner. Jeg mener også at vi vil oppleve en fusjon mellom kommunikasjon, markedsføring og PR, slik at merkevaren får en helhetlig og oppdatert strategi.
REKLAME ER IKKE DØD, DEN MÅ BARE ENDRE FORM OG INNHOLD.
Les også: The Brand - Man: Reklam, nej tack!
Mange har nok et ambivalent forhold til reklame - også folk i reklamebransjen har det. Man skal ha det, det er nemlig det som gjør den gode reklamen god - og den dårlige elendig.
SvarSlettDu har helt rett i at reklamebransjen er ved et veiskille, men dette burde egentlig ikke komme som et sjokk. Vi har vært der før.
Hvordan reklamebransjen i manges ører er synonymt med innovasjon er for meg et mysterium. Innovasjon bør nemlig aldri forveksles med kreativitet. Det er ikke uten grunn at reklamebransjen var de siste som kvittet seg med skrivemaskinene med kulehode og rettetast - det og jokkapalmene.
Reklamebransjen har,i likhet med f.eks. NRK, en del dinosaurer. Dinosaurer som har vært mer opptatt av å skryte av hverandres fortreffelighet enn å se hva som skjer rundt dem. For hva har skjedd? Hvorfor har vi begynt å nærme oss ditt metningspunkt?
Det meste kan oppsummeres med Facebook, Twitter, LinkedIn, Tumbler, digg og mange, mange flere aktører som har vært toneangivende i WEB 2.0/2.5 som igjen har forskiplet mediebildet. Det samme mediebildet som har vært bransjens lekegrind siden solskinnsdagene på 80-tallet. Det samme mediebildet hvor avismediet ble satt til å spille triangel - uten noter - helt bakerst i korpset.
Plutselig hadde futten gått ut av de dobbeltsidige avisannonsene. Overprisede TV-reklamer ble vanskeligere og vanskeligere å få solgt inn – samtidig som den gode DM-en forsvant med en av restruktureringene av posten.
Selvfølgelig burde bransjen sett tegninga når de store avishusene, en etter en, la ned annonsekonkurransene sine. Hvem skal egentlig være interessert i gode avisannonser når selv ikke avisene er det?
Med de nye mediene har vi fått flere kanaler, mange flere kanaler. Hva skjer når en får flere kanaler? Jo, informasjonsstrømmen vokser. Hva skjer når informasjonsstrømmen vokser? Jo, en begynner å sile. Hva går først i sila? Det som en ikke bryr seg om. Hva bryr en seg ikke om? Det som ikke er personlig eller har nyhets- eller informasjonsverdi? Som hva? Reklamen. I hvert fall den reklamen som er skreddersydd etter de gamle normene (si mest mulig, på én gang, på en morsomst mulig måte). Huff, jeg gremmes.
Men sant skal sies, det finnes mange unge lovende og særdeles spennende reklamehoder der ute. Problemet er bare at mange av dem sannsynligvis har en dinosaur som kreativ leder eller sjef.
Men slapp av, utløpsdatoen er nådd, de befinner seg i skapet på ren nåde.
Skjønt nå som Treholt er blitt "poppis" igjen er det jo mulig at dinosaurene kan få sin renessanse - sist jeg så på lageret stod jokkapalmen der, klar til aksjon.