Hjemme på min barndomsøy finnes det faktisk to steder som heter Roparneset. Her er det kortest avstand over til andre siden, og i gamle dager stod man her og ropte til hverandre over vannet. Det som en gang var vanlig måte å kommunisere på tidligere, benyttes ikke lenger. Folk ville synes det er like rart hvis jeg ikke hadde mobiltelefon og mail, som om jeg har stilt meg opp på et av disse nesene for å rope. Folk har kommunisert siden tidenes opprinnelse, men måten man gjør dette på har endret seg mye.
Utviklingen innenfor sosiale medier har gått uhorvelig raskt, og mange nye kanaler og teknikker har dukket opp. Kommunene bør delta i de arenaene som deres innbyggere er, og i løpet av 2010 vil antall brukere representert i sosiale medier, også Twitter øke raskt.
Jeg har fulgt kommunenes ”inntogmarsj” på Twitter, og kunne ikke dy meg å kommentere oppdateringen som kom fra Horten kommune like før jul. Horten har vært en av de som har forsøkt seg på Twitter, men så stopper det opp på grunn av ”manglende ressurser”. Jeg er ikke fult så imponert at Horten bare legger inn årene på denne måten.
Mange andre kommuner stiller seg samme spørsmålene som Horten, nemlig hvem skal ta seg av kommunenes deltakelse i sosiale medier og hvor skal man ta ressursene fra. Til nå har det vært vanlig at Twitter er en kanal for ren informasjonsspredning og at dette er noe informasjon eller kommunikasjonsansvarlig tar seg av - med dette perspektivet vil kommunene aldri lykkes i sosiale medier. De kommunene som leder an innenfor sosiale medier har forstått at dette er en viktig kanal for kommunikasjon, og har skjønt at dette krever en annen tilnærming enn tradisjonelle medier.
Så hvorfor synes jeg at det er viktig at kommunene også benytter seg av Twitter? Twitter dreier seg ikke bare om å publisere en nyhetsstrøm fra hva som skjer i kommunene, det handler om å skape kontakter og om toveis kommunikasjon. Hvis man ser på Twitter som en plattform for samtaler, fremfor en informasjonskanal har vi kommet et skritt lenger. Å si noe slikt som i denne oppdateringen på Twitter fra Horten kommune, kan sammenliknes med hvis man har svart slik ved introduksjonen av e-mail: ”Vi har ikke ressurser nok til å besvare mail, det blir posten som gjelder”.
Om relativ kort tid vil det være en selvfølge for alle ansatte og folkevalgte å delta i sosiale medier, og Twitter vil være en av mange viktige kanaler og delta i. Ja, kommunen bør ha en offisiell Twitterkonto som servicekontoret, informasjonsansvarlig eller sentralbordet tar seg av for å publisere viktig informasjon og for å sende videre eller besvare henvendelser. Men målet vil være at alle deltar i større eller mindre grad. Jo flere representanter eller ambassadører for kommunen det er, jo bedre. Vi må heller ikke glemme at kommunens innbyggere også er viktige ambassadører for kommunen.
Twitter må også se på som en del av det normale tjenestetilbudet innenfor sosiale medier, og som en del av markedsføringen av kommunen. All fokuset på at informasjonsavdelingen bør få større ressurser må endres til hva skal kommunen prioriteres, og kanskje må vi endre posteringene på budsjettet. Informasjonsutvekling, kommunikasjon og markedsføring bør ses på under ett.
Twitter bør ikke bare ses på som en ekstra belastning for kommunen, men ses på som en mulighet. Twitter kan også benyttes til overvåking av hva som skjer i kommunen og rundt den som merkevare, men også som styrking av omdømmet. Her har man mulighet til å svare mange på en gang og fange opp misnøye mye tidligere enn i dag. Jeg vet at det å slippe kontrollen kan virke skremmende, og at mange ser på sosiale medier som et mareritt nettopp fordi de rokker ved et velkjent og veletablert informasjons- og kommunikasjonssystem. Nytenkning kreves, og dette er noe som omfavner alle ansatte i kommunen.
At Utsira kommune, som er Norges minste med hele 216 innbyggere har høyere aktivitetsnivå enn Horten kommune med over 25.000 innbyggere, sier jo litt om at det er ikke bare ressursene det står på. Utsira finner rom for å delta i sosiale medier og er innovative. Dette bør Horten kommune ta som et signal at man ikke skal gi seg så lett!
Twitter kan være en mulighet for folkevalgte og ansatte i kommunen å få innblikk i innbyggernes tanker og synspunkter og få en forståelse for deres hverdag. Å si nei til Twitter eller andre sosiale medier er å si nei til å ta del i samtalen som foregår der ute – å kommunisere med kommunens innbyggere.
Jeg regner med at Hortens pålagte "pause" fra Twitter blir kortvarlig - Twitter o'hoi Horten!
Lurer du hvor mange kommuner du finner på Twitter har Utsira kommune en oppdatert liste her
.bmp)

.bmp)


%2Ba.bmp)





.bmp)

.bmp)