MARKEDSFØRING I SOSIALE MEDIER - å få ta del i et felleskap

Å lykkes med markedsføring innenfor sosiale medier inneholder mye mer enn bare å  være representert eller delta. Det hele dreier seg om at man greier å skape og vedlikeholde et felleskap, også kalt stamme, fanklubb, klan, familie og så videre. Måten man kommuniserer er ikke det viktigste, men det er klart at sosiale meder gjør dette lettere.

Alle ønsker å tilhøre noe, et eller annet felleskap. De som til nå har lykkes best innenfor sosiale medier, har greid å skape et felleskap – en slags fanklubb hvor de har greid å inspirere og engasjere folk. Obama lykkes ikke i sin valgkamp bare på grunn av han var representert i sosiale medier - NOPE! Han greide gjennom sitt budskap å inspirere og engasjere folk, som etter hvert utgjorde et felleskap. Obama lykkes i sin kommunikasjon på grunn at han greide å nå inn til engasjerte mennesker, som igjen inspirerte andre.

Uten et slikt felleskap faller kampanjer i staver, og videre engasjement er vanskelig. Gang på gang ser vi kampanjer settes i gang uten fellesskapet i ryggen. Folk vil ikke høre hva foretaket selv mener om merkevaren, det ”driter” de i. De vil høre hva andre sier og om mulig identifisere seg med dem. Få andre til å snakke om snakke om seg selv og indirekte om produktene dine.

Det er viktig å kartlegge nøye kundebasen til merkevaren, det er ikke sikkert at det holder med en strategi for hele kundebasen. Jeg kan bruke eksempel fra Lego, her viste kartlegging at de hadde et stor fanskare hos voksne mennesker. Disse er nå fanget opp og deres felleskap er styrket ytterligere.

Du bør være maksimalt opptatt av hva ditt fellesskap synes og ønsker av produktet ditt, men også hva dere kan tilføye fellesskapet for å styrke dette? Det er her inspirasjon og mulighet til engasjement kommer inn. Å skape et felleskap tar tid, og du er helt avhengig å få med entusiastiske mennesker med stor ”smitteeffekt”. Det rekker ikke å få folk til å bli medlem av Facebookside eller Twittervenn - et klikk er på langt nær nok. Det må noe mer til. Det er en grunn for at World og Worldcraft og Ringenes herre er så utrolig populær, og at Harley Davidson, Lego og Coca Cola er gode på å pleie fellesskapet. Her er det rom for store forbedringer for norske merkevarer. Still deg selv spørsmålet: Hva har vi gjort for vårt felleskap i det siste?

Adidas Originals har funnet ut av dette med å pleie fellesskapet sitt. De erfarte at unge mennesker bruker nettet og sosiale medier på en litt annen måte enn resten. At de er individualiserte og uforutsigbare, og ”biter” ikke på tradisjonell markedsføring. Så løsningen ble å se på hvordan Adidas kunne gjøre for å styrke fellesskapet rund merkevaren Adidas Originals. Det viktigske er at de ikke kan nås gjennom tradisjonell markedsføring, derfor ble kampanjen ”Berlins meste originale person” satt i gang. Nedenfor kan du studere fremgangsmåten og resultatet av denne kampanjen – et imponerende resultat.

GAMLE LØVER BRØLER OGSÅ!

Det er ingen tvil at livet på Twitter er mangfoldig og i mange nyanser. Det er mange som gjør en fin innsats og tilfører fellesskapet noe. Men det er en som har utmerket seg siden jeg ble ”Twittervenn” med han, jeg tror det var i mai engang. En jeg syns burde få litt oppmerksomhet og kudos, er frekventert Twitter bruker på hele 84 år!

Arnie Norse er født i 1925, og er kjent for mange. Arnie ”Skiffle-Joe” Norse er en kuriositet i underholdningsbransjen på lik linje med Cowboy Laila, Sputnik og GP Sara, og har beholdt den gamle stilen sin opp gjennom årene. Han har vært artist i snart 60 år, og gitt ut 12 cd.

Han holder koken enda i sitt åttifjerde år, men han har funnet rom for fornying når det gjelder å markedsføre seg som merkevare. Jeg vet jo at han neppe ville ha funnet veien til Twitter, eller nettet for den saks skyld på egenhånd, hvis det ikke har vært for kampanjen til 2100 nummersøk. Men det ser ut som han trives godt på Twitter, og at Twitter er en kanal for kommunikasjon som passer for han som er rask i replikken.

Mange har mye å lære av @arnienorse og hans bruk av Twitter, det viktigste er han hele tiden er seg selv. Jeg husker at vi diskuterte en tid tilbake om hvor gøy det ville ha vært hvis Cowboy Laila og Sputnik hadde kommet på Twitter, og at de var savnet.

Nå er jeg ikke helt i målgruppen til Arnie, så jeg tror heller ikke at jeg ville ha vært så oppdatert på Arnies siste sprell for utenom Twitter - at han har tolket ”Her kommer vinteren” av Jokke. Men på grunn av sosiale medier og Twitter blir nok en generasjon kjent med Arnie.

Han er seg selv 100 %, og det er en ting som er sikkert - ingen i hele verden kan tvitre slik som Arnie!

Å, ja du finner Arnie har egen blogg, og du finner han også på Facebook, YouTube og Flickr.

BLADKIOSKER PÅ NETT?

Det er meget spennende tider for mediebransjen. Spørsmålene som debatteres er folk villige til å betale for innhold på nettet, og i så tilfelle hvilken forretningsmodell skal forlagsbransjen satse på.

Clay Shirky sier ”Nei, det er altfor lett å få tak i gratis innhold andre steder på nettet”, mens Steve Brill sier at: ”Ja, noen forbrukere vil betale for noe innhold”. Rupert Murdoch sier "Vi vil heller ha færre mennesker som kommer til våre nettsteder, men at de betaler."Synspunktene er mange, men en ting er sikkert skal forlagsbransjen overleve på sikt må de generere inntekter.

Alles blikk er nå rettet mot USA hvor 4 store aktører i mediebransjen nå samarbeider om å utvikle en slags ”bladkiosk” via iThunes – en elektronisk kiosk hvor man kan kjøpe aviser eller magasiner, hvor en skal tilby ulike publikasjoner enten i trykte (printet ut) eller digitale utgave. Etter hvert som leserbrettene gjør sin entre, vil behovet for innhold til disse øke.

Jeg må jo innrømme at det er meget hensiktsmessig med en slik allianse som The Times melder. Samarbeid er en meget fornuftig tilnærming på den største utfordring pressen har hatt noen sinne. Et slikt samarbeid har vært diskutert i USA i en lengre periode, men det ble nettopp kjent at man kan komme med en løsning raskere enn antatt.

For det er absolutt nødvendig med å finne en god og hensiktmessig foretningsmodell som både forbrukerne og mediehusene kan leve med, og dette må skje relativ raskt for at publikasjonene skal overleve. I flere land er forlagene meget bekymret for fremtiden. En annen ting er hva gjør man med gravejournalistikken, vil det komme stiftelser eller organisasjoner som mottar støtte og bidrag?

Men at man må redefinere det tradisjonelle synet på betaling for innhold er sikkert. Betaling pr publikasjon eller artikkel er jeg redd for er en dårlig løsning. Hvis jeg skal synse noe har jeg tro på ulike plattformer der man betaler for tilgang er lurere, det er avgjørende at man greier å implementere de sosiale mediene inn og kanskje trekke inn video i samme plattform.

Det er også viktig å fokusere på ulikhetene mellom generasjonene. Mange av beslutningstakerne og lederne i disse medieforetakene er baby boomers som har et ulikt syn og et ulikt forbruk av mediene enn generasjonene etter. Derfor tror jeg det kan være farlig å tenke for ensporet på tekstpublikasjoner, men integrere flere medier i samme plattform. Innholdet må være det folk ønsker og presenteres til rett tid. Nyhetsverdien i ting vil bli atskilligere kortere.

Det ventes en mer detaljert presentasjon i desember måned hvordan man vil implementere bladkiosk og iThunes. Vil kundene dra fordel og ønske et slikt konsept er et annet spørsmål. Jeg er redd for at dette er en løsning hvor en tar med seg en tradisjonell forretningsmodell, og ikke tenker nytt.

En ting er sikkert, bare produktet er bra nok, så vil forbrukerne betale.

Fungerer planene som nå utvikles i USA, så lurer jeg på hva Narvesen skal satse på i stedet?

Epipheo Studios - How the Internet is Changing Advertising

Du har sikkert sett videoen "What is Google Chrome OS?" Jeg ble i hvert fall nysgjerrig på hvem som hadde produsert denne filmen. Jeg oppdaget Epipheo Studios, som står bak en rekke filmer som jeg synes er veldig bra, og som passer mediet YouTube. Jeg har tidligere sagt at i sosiale medier er det "enkle ofte det beste".

Disse filmene er geniale fordi de er pedagogiske og underholdende på samme tid. Vi kommer til å se flere slike filmer, og jeg håper at vi kommer til å få se at også norske annonsører ta i bruk denne teknikken!

Epipheo Studios blogg

Epipheo Studios kanal på YouTube

Epipheo Studios på Facebook

Epipheo Studios på Twitter

Andre filmer disse står bak:
What is Google Wave?

Advent Conspiracy Promo Video

Why This Passover is Different

Rosh Hashanah - Jewish New Year

Inkjet VS Laser

Dette er en reklame film for Epipheo Studios, som viser en kort historie om hvordan kommunikasjon har endret seg, og hvordan internett er et nytt medium hvor de gamle reglene for kommunikasjon ikke lenger gjelder. Besøk gjerne Epipheo Studios hjemmeside

CASE: DE FORENTE STATERS LUFTFORSVARS SATSNING PÅ SOSIALE MEDIER

Det er flere blogger jeg følger regelmessig, og David Meerman Scotts blogg Web Ink Now er en av dem. Man kan også finne mye bra stoff ved å studere gamle bloggposter. En av disse jeg kom over var:  Free social media ebook and video: New Media and the Air Force hvor det amerikanske luftforsvarets satsning i sosiale medier tas opp.

Her er det også lagt med en video og en e-bok. Noe som kanskje burde inspirere vårt eget forsvar, og en inspirasjon til andre store organisasjoner.

Les e-boken om deres satsning i sosiale medier: New Media and the Air Force

Generator Malmö 09 - Kreative næringer og opplevelsesindustrien

Opplevelsesindustrien er uten tvil fremtiden. Alle har behov for påfyll av ideer og inspirasjon til videre jobbing, derfor er konferanser som Generator i Malmö den 24. og 25 nov perfekt til oss som er interessert i kommunikasjon og fremtiden. Jeg har stort utbytte å følge slike konferanser, og er glad for muligheten. Ikke alle er klar over slike konferanser, slik at jeg legger ut linker og håper at dere har utbytte av dette.

Det er lagt ut videoer fra hele konferansen på Bambuser. Du kan finne mer informasjon om programmet og foredragsholderne på hjemmesiden. Du kan også se deler av konferansen.

Mine favoritter er foredragene med:
Anne Skare Nielsen, dansk fremtidforsker, som snakker om: "Framtiden er her, men hva betyr det for oss?" Paradigmeskiftet er her, gamle industrier dør og nye fødes. Hvordan håndtere de endringene som kommer og hvilke krav stilles det til oss.

Bjørn Jeffery som jobber på forsknings og utviklingsenheten på Bonnier forlag som snakker om: "Kreative næringer og nye medier". Med tre underpunkter:
* Sirkulær media
* Endringer i mønster for kommunikasjon
* Konsumentenes forventing
Nye medier forandrer ikke bare menneskers adferd, men også noen av forutsetningene for hvordan vi kommuniserer.

Du finner dem her på Bambuser: 001 Dag 1 Førmiddagspasset.

MINIUTGAVER AV FORRIGE GENERASJON?

De ulike generasjonene er ofte kategorisert innenfor markedsføring, som baby boomers, generation Y og generation X og millennials. Det er mye likheter mellom de ulike generasjonene, men det er feil å anta at neste generasjon er miniutgaver av den forrige. For det er de ikke.

Skribent i Financial Times Michael Skapinker tar for seg dette temaet i en artikkel fra 23. nov. Her bruker han logoen til OL i London I 2012 som et eksempel på at baby boomerne feiltolker de neste generasjonene.

Carol Phillips, som underviser i markedsføring ved Universitetet i Notre Dame, sier at ”One of the mistakes that baby boomers frequently make, is to assume their children are more like them than they are”. Selv om det er mange likheter, fines det også ulikheter som sosiale holdninger og måten å absorbere informasjon på.

Det er meget viktig at de som jobber innenfor kommunikasjon og markedsføring er oppmerksom på dette. Disse ulikhetene har innvirkning på måten vi kommuniserer på, og hvordan vi former budskapet vårt. Jeg har tenkt mye på dette i forbindelse av bruken av sosiale medier.

Hovedforskjellen mellom generasjonene ligger i måten de lærer og absorberer informasjon. Baby boomers er mer opptatt av teksten og kvaliteten på den, men den yngste er opptatt av et mer visuelt språk, kombinasjon av tekst og bilder. De får overblikk over en større mengde data raskere og lærer ting bedre visuelt. Design for er meget viktig for dem.

Viktig å utvikle en forståelse for ulikhetene mellom generasjonene – det er ikke lurt å anta hva de liker og ønsker ut i fra eget ståsted.

Se også Å VOKSE OPP I DEN DIGITALE ÆRA - Kanskje vi må dra tilbake?

300 Case Studies of Social Media Marketing

300 Case Studies of Social Media Marketing

SOSIALE MEDIER SELGER

Artikler om sosiale medier selger aviser og tidskrifter. Kampanje utnyttet dette i den seneste papirutgaven ved å ha hele 17 sider omkring temaet sosiale medier. Oppmerksomheten og kunnskapsuget rund sosiale medier er enormt. Og mange har funnet ut bare vi lager en sak omkring sosiale medier får vi flere lesere/besøkende - men det betyr ikke nødvendigvis at det er hold og nok kunnskaper om det som blir presentert. Dette fører til lettvindte løsninger på vinklingen av saker som omhandler sosiale medier på ulike nettsteder og i ulike aviser.
På torsdagen publiserte Dagens Media i Sverige tre artikler som kanskje ikke var helt gjennomtenkt, men som sagt alt omkring sosiale medier selger.

Den første artikkelen ”Tjitter, chatter och twitter” Tar for seg sjefene for de ulike reklame- og kommunikasjons tilstedeværelse i de sosiale medier. Her ligger fokuset på Twitter og Facebook, noe som er helt galt. Flere av byråsjefene benytter seg ikke av disse, noe som er litt betenkt – hvordan kan de være rådgivere i noe som de ikke har kunnskaper om eller ikke har anvent.

Den neste artikelen ”Twitters 15 hetaste journalistprofiler” ser på hvem av journalistene er hetest på Twitter. Men de ser kun på antall følgere, gir et uriktig bilde. Flest følgere sier ikke om engasjement og dialog med andre. Du kan faktisk ha flere 1000 følgere uten å ha føretatt deg noen ting, et kjent navn betyr også automatisk endel følgere. Denne listen vakte mest debatt, og Brit Stakston laget til og med en ny liste med de representantene som var mest riktige: Här är Stakstons egen Twitter-lista

Den siste artikelen i denne utgaven var Medievärlden spöar Aftonbladet – tar for seg de medier som har lykkest å få flest følgere til sin offisielle Twitterkonto. Også her fokuseres det på tall, og den offisielle Twitterkontoen. Nå har kanskje Dagens Media oversett at det er helst mennesker og ikke merkevarer folk følger. Det kan jo hende at Aftonbladet har flest følgere totalt sett, ved at de har mange journalister på Twitter.

Når jeg har studert disse såkalte undersøkelsene så ma jeg si de er hensiktsløse og gir ingen kunnskaper om sosiale medier. Synet de gir på sosiale medier er som en tradisjonell kringkastingkanal, hvor enbart flest følgere er målet.

Mange i Sverige har reagert på og rast mot disse artiklene, blant annet Brit Stakston som skrev bloggpost om dette; BEFRIAD ZON: Ignorant att inte använda Twitter 2009. Særlig er det mange som reagerer på oppbyggningen på listene over journalister. Det er til og med også etablert en gruppe på Facebook som heter: Vi som tycker att Dagens Medias twitterkartläggning suger.

Brit Stakston skriver i sin blogg: ”Scoopet ligger inte i att vi “socialamediekramare” reagerar på en kartläggning som missar kärnan i vad Twitter handlar om. Jag reagerar för att den fulla potentialen inte blir förklarad på ett relevant sätt för en bransch som till vissa delar ännu inte förstått sociala medier.”……

”Scoopet ligger också i att det finns ett stort antal konsulter i branschen som inte kan ge sina uppdragsgivare tillräckligt bra råd i det nya medielandskapet. Vissa kan det inte för de inte hunnit sätta sig in i det och andra anser att de inte behöver lära sig det.”

Sjefsredaktør Frederik Svedjetun svarer selvfølgelig på kritikken: Twitter, tjitter och Dagens Media. Han liker Twitter og benytter den både til innsamling og spredning av informasjon, samt dialog. Men han mener de tradisjonelle kanalene gjør jobben vel så bra, om ikke bedre enn sosiale medier. Hvis man fikk valget mellom annonseplass i en tradisjonell kanal og sosiale medie ville enn velge dette fremfor Twitter. Sjefsredaktøren hevder også at mange har et ”smule beruset syn” på sosiale medier.

Nå velger sjefsredagtøren enbart å fokusere på Twitter, og mener at denne er små i omfang og utgjør en liten del av investeringene som blir foretatt innenfor markedskommunikasjon. Nå kan dette også skyldes av bruken av Twitter er gratis, og at muligens tallmaterialet han sitter på ikke er ”up to date”.

Nå er det kjempe greit at det kan finnes en ”smule overivrige talsmenn” som kan sette spørsmålstegn ved det avisene skriver omkring sosiale medier, men endringene i trendene er ikke til å stikke under en stol . Dette vet også Frederik Svedjetun, og kanskje han burde få et kurs i sosiale medier av Brit Stakston.

Neste gang du ser sosiale medier omtalt i en artikkel i en avis eller tidskrift, vær litt mer skeptisk og still spørsmålstegn.

Studer gjerne forskjellene mellom Frederik Svedjetun og Brit Stakston Twitterkanaler!

KOMMUNIKASJON GJENNOM SMÅ MARGINER

Produktene og produsentene er ofte de samme, men merkevaren er forskjellig. Den første introduksjonen jeg hadde til såkalte lavprisvarer var samvirkelagets hvite-blå varer som ble introdusert i 1980, som er forløperen til en rekke slike merker.

I USA har finanskrisen og resesjonen ført til at forbrukerne er blitt mer kostnadsbeviste, de ønsker at pengene de har skal rekke lenger. I følge en undersøkelse sier hele 75 % av forbrukerne sier at det økonomiske spiller en stor rolle, når valget skal tas mellom valget mellom lavprisprodukter eller kjente merkevarer.

Rundt om i hele verden satser de store dagligvarekjedene på Brandtailing – som er et ord sammensatt av brand og retailing. Dagligvarekjedene øker sin satsning på egne merkevarer. I Norge har vi ikke opplevd den samme etterspørselen etter slike produkter som i f.eks USA. Disse produktene utgjør en stor trussel for kjente merkevarer, fordi det kommer et rimeligere alternativ i butikken. Her er det de små marginene som teller, de kan tilby rimeligere produkter fordi de kutter kostnader. I Norge har slike varer ofte fått betegnelsen "billig produkter", da negativt ladet.

Walmart greier å tilpasse seg nye tider ved å satse stort på sitt merke, samtidig som de blir assosiert med noe positivt. Walmart har fulgt med i timen, og har skjønt at kundene deres prioriterer annerledes og at mange familier har en trang økonomi. De gir mange familier en mulighet til å redusere husholdningsbudsjettene sine, og tilbyr også oppskrifter på hjemmesiden basert på produkter laget av Great Value produkter. Great Value som inneholder nå 5200 ulike produkter, til sammenlikning har First price i Norge 230 produkter. Den store profilerningen av denne merkevaren gjør, at det ikke er nødvendig med markedsføring.

Kvaliteten på disse produktene er på høyde med andre merkevarer, og gir kundene mer for pengene. Lavprisproduktene konkurrerer med andre kjente merkevarene om hylleplassen i butikkene, men lavprisproduktene selger best, og erobrer relativ raskt en stor andel med hyllemeter. Dette går selvfølgelig ut over andre kjente merkevarer.

De tilfører verdi til kunden ved å tilby varer til lavest mulig kostnad og til best mulig kvalitet. Det har vist seg at du ikke bryr deg så mye om merkevarer når du har dårlig økonomi, du velger det rimeligste produktet. I tillegg tilbyr de oppskrifter på sine hjemmesider basert på disse produktene. Mye kan sies om Walmart, men i dette tilfelle lykkes de med å kommunisere meget bra med sine kunder - vi snakker meningsfylt kommunikasjon.

Wal-mart har greid å fange opp hva kundene ønsker på nå værede tidspunkt, og kommuniserer med dem gjennom "små marginer".

SOSIAL MARKEDSFØRING VS SOSIAL MEDIA MARKEDSFØRING

Jeg har registrer enkelte av og til benytter seg av begrepet sosial markedsføring om markedsføring som skjer via sosiale medier. Dette blir noe upresist fordi: Sosial markedsføring er allerede et eget felt/disiplin innenfor markedsføringsfaget.

Det ble til på 1970 – tallet da Philip Kotler og Gerald Zaltman så at man kunne bruke de samme markedsføringsmetodene som solgte produkter gjennom kommersiell markedsføring, til også å ”selge ideer, holdninger og atferd”. Disse to begrepene kan vi skille fra hverandre, hvis vi ser på det overordnete målet for markedsføringen.

Sosial markedsføring søker å påvirke atferd til fordel for målgruppen og det generelle samfunnet, og derimot ikke selge et kommersielt produkt. Sosial markedsføring benyttes blant annet av sykehus, ideelle organisasjoner og regjerningen. Det kan for eksempel være kampanjer for anti-røyk, flere blodgivere, mer fysisk aktivitet og så videre. Med andre ord kan vi si at sosial media markedsføring inneholder både kommersiell markedsføring og sosial markedsføring. Sosial markedsføring er allerede et innarbeidet begrep og kan ikke uten videre tas over.

Vi må bli mer bevisst på bruken av begrepet sosial markedsføring!

Sosial markedføring er det når du får et mumikrus mot å gi blod en gang i blant!

HVORDAN VIL VÅR VERDEN SE UT I 2019 – Good Morning 2019

Hvem har ikke spekulert eller fabulert over hvordan fremtiden vil bli? Mye har endret seg på 10 år både for forbrukerne og for merkevarene, og mye vil endre seg i løpet av de 10 neste årene. Det som er sikkert at nye yrkesgrupper vil oppstå og andre vil sakte fases ut, derfor kan jeg ikke få poengtert nok at det er viktig å se hva som foregår innenfor andre fagområder enn bare sitt eget. Ting henger sammen!

Akkurat dette har de gjort i Stockholm i forrige uke. Den 13. November feiret Stockholm School of Entrepreneurship 10 års jubileum, og i den forbindelse ønsket de å se nærmere på hvordan verden kanskje vil se ut i år 2019, altså om 10 år. De inviterte en rekke interessante foredragsholdere fra hele verden for å snakke om deres meninger om hvordan verden vil se ut om 10 år. Over 500 stykker var samlet på Grand Hotel for får å høre på foredragsholdere som blant annet Stefan Persson (H&M) og Dr. Kjell A. Nordström. Fullstendig liste av foredragsholdere finner du her.

Dagen ble lagt opp til korte innlegg med en påfølgende paneldebatt. Jeg vil anbefale at du setter deg ned en kveld å ser disse. Jeg har valgt ut to stykker, men ønsker du å se hele dagen så finner du dem på SESSs videokanal på Vimeo. (fikk dem ikke til å virke på deres egen side)

Sara Öhrvall, the Bonnier Group og Dr. Kjell A Nordström (varighet ca 10 min hver)

NY MARKEDSFØRINGSMIKS - de 4 P'er erstattes av 4 C'er

Alle som har studert markedsføring har hørt om de fire P’er, altså produckt, price, place og promotion, eller på norsk som produktet, prisen, beliggenhet og påvirkning. I 1960 ble det utgitt en bok av E. Jerome McCarthy som het Basic Marketing, hvor han introduserte de fire P’er som en teori som kunne forklare en bedrifts eller produkts (merkevare) strategiske posisjon i et marked. Mange kaller disse faktorene for marketing mix.

Philip Kotler videreførte dette begrepet, og mange tror at han er opphavet til denne teorien - men det er altså feil. Kotler syntes at det var utilstrekkelig med bare fire forklaringsmomenter, så han innførte to nye: public opinion og politic power. Siden har flere har kommet med andre forslag for å komme frem til en mer utfyllende forklaring, slik som package (emballasje), people, process og physical evidence.

De fire P’er har overlevd siden 1960 til tross for alle forsøkene med å utfylle svakhetene, og den er obligatorisk på kurs innenfor markedsføring den dag i dag. Den verden som møter markedsføringsfaget er en helt annen enn tilbake på 50- og 60- tallet, ikke minst har vi sett dette innenfor medieindustrien. Muligheten for å påvirke forbrukerens kjøpsbeslutning er blitt en mye større utfordring, markedsføringsfaget er blitt mer komplekst. Men er denne er denne snart 50 år gamle teorien lenger tilstrekkelig for å forklare markedsføringsfaget? Jeg vil hevde at den har gått ut på dato, men hva har vi isteden?

Robert Lauterborn, som er professor i markedsføring og har blant annet skrevet boken The New Marketing Paradigm: Integrated Marketing Communication. Han blir også av mange ansett som ”gudfar” til IMC - Integrated Marketing Communication / Integrert markedskommunikasjon. Lauterborn mener det er på tide å forlate den gamle markedsføringsmiksen, og introduserer i stedet de fire C’er: consumer, cost, convenience og communisation. På norsk blir det de fire K’er: kunde, kostnad, komfort (praktisk), kommunikasjon. Men overgangen til en ny markedsføringsmiks får endring i synsvinkel, tidligere dreide det hele seg om produktet, bare produktet er bra nok så ville forbrukerne kjøpe det. Nå skal alt ses fra forbrukerns side, hva den ønsker og har behov for.

Hvert år mislykkes opptil 80 % av alle nye produkter som introduseres, mye av dette kan forklares at man ikke greier å innta forbrukerperspektivet. Jeg vet at kritikere har hevdet at dette er bare ”same shit, new wrapping”, men jeg mener at han har absolutt et poeng når det gjelder perspektivskiftet fra merkevaren over til forbrukeren.

Kunden eller forbrukeren må alltid være utgangspunktet og ikke produktet (V/T). Det er ikke lenger mulig å produsere og selge et produkt uten at det er tatt utgangspunkt i kundens/forbrukerens behov eller ønsker. Merkevaren må greie å oppfylle de forbeninger kunden har og merkevarens målgruppe er ikke lenger noen homogen masse, det er mye mer differensierte behov og ønsker enn tidligere. Produktet må alltid resultere i en verdi, et verktøy eller en opplevelse for kunden.

Et produkts faktiske pris er i dag irrelevant, prisen er bare en del av kjøperens totale kostnader for å oppleve nytte eler verdien av produktet. Andre faktorer enn bare pris må tas med i kundens opplevelse av produktet. I dag er spiller ikke prisen på produktet den største rollen, tenk bare på Fair Trade produkter, miljøvennlige produkter også videre. Verdien og de fordelene en kunde har av et produkt bestemmes isteden av en rekke ting som varierer fra kunde til kunde. Det å få oppleve ting sammen med et felleskap har stor betydning for mange, og da betaler de gjerne litt ekstra.

Stedet har ingen betydning lenger, og det er mulig å kjøpe varer fra den andre siden av kloden hvis man ønsker det. Alt er tilgjengelig via internett. Måten det skjer har stor betydning, det vil si hvor praktisk er det for kunden å foreta kjøp hos dere? Viktig å gjøre det enkles mulig og mest praktisk mulig for kunden, tid er ”mangelvare” i dagens samfunn. Hvor mye tid kreves fra kunden for å foreta et kjøp, da må det også fokuseres på i forkant og ettertid, kundeservice og informasjon till kjøpsbeslutning er også viktig. Stikkord er enkelt, praktisk og tidsbesparende.

Markedskommunikasjon har de senere år gjennomgått en stor utvikling, fra massekommunikasjon til integrert markedskommunikasjon. Må går informasjonen to veier, og introduksjonen av sosiale medier har spillet en stor rolle. Det kreves samarbeid mellom kjøpere og selgere for å skape ønsket verdi, begge sidene sitter med erfaringer.

Ergo, det nye er at markedsføring skal være kundeorientert, og det må jo være en mer tilstrekkelig måte å beskrive en merkevare strategiske posisjonering og grunnlag for videre strategi, i forhold til McCarty fire P’er. Alle merkevarer har et løfte, og for å oppfylle dette må man alltid ha fokus på kunden. Viktigst av alt er å bygge relasjonen og pleie den!

“There are certain minds you aren't going to change so you do your best to take away their ammunition. Running a bunch of ads isn't going to solve the problem.” Robert Lauterborn sitat

KOMMUNENE OG TWITTER - en tilstandsrapport

I sommer tok jeg for meg det kommunale Norge og Twitter, og i går fant jeg ut at jeg skulle nærmere på hvordan tilstanden er per dags dato. Resultatet ble ikke noe overaskelse, men lyspunkter er der.

Atle Grimsby spådde tidligere i år at innen utgangen av 2009 ville det være 100 kommuner representert på Twitter. Han var glad at han ikke hadde veddet å gå baklengs til Oslo.

Per dags dato er 37 kommuner representert på Twitter, som jeg må si er en bitte liten forbedring siden Juni. Utsira kommune har samlet alle i såkalt Twitterliste. Nå sier dette tallet bare oss om hvem som er representert og ikke noe om bruken. De fleste av disse kommunene benytter Twitter som en kringkastingskanal, det gjenstår et bra stykke før de er klar for dialog. De kommunene som går foran og viser vei, innen bruken av sosiale medier i kommunal sektor, er Kongsvinger, Trondheim, Bærum og altså Norges minste kommune Utsira.

Det er vel også viktig å poengtere at flere kommuner er representert på Twitter delvis, eller via representanter. Så tallet til Grimsby er ikke så ”halvgærnt” likevel! Så vil jeg fremheve informasjonssjef i Porsgrunn, Vivi Sævik som viste andre kommuner hvordan Twitter kan brukes ved ulykken i Langesund. Meget bra jobbet! Derfor kan det bli for snevert å se bare på offisielle Twitter-kontoer og bruken av disse. Det finns så utrolig mange gode kommune- ambassadører på Twitter. For eksempel like etter at jeg hadde postet dette innlegget fikk jeg henvendelse fra @apbordi, om at Bærum kommune "både kvitrer fra kommunestyremøter og besvarer innkommende kvitr".


Så vil jeg nevne at mens mange kommuner fokuserer på mulighetene til sosiale medier, og våger å prøve ut disse, ser en del kommuner bare farene. Jeg tror at oppslagene i media har ført til at en del kommuner er blitt skeptisk, og sosiale medier- det er farli det! Men sosiale medier, og kanskje for en stund Twitter, er kommet for å bli.

Det er enda en lang vei frem til brukerinfolvering og toveis- kommunikasjon for kommunene. Men jeg vil hevde at i løpet av de to nærmeste årene vil det være like utenkelig å ikke få svar på henvendelser via Twitter og andre sosiale medier, som det er å ikke svare på mail, brev og telefoner i dag.

Det er helt utenkelig for en kommune å ikke svare på henvendelse via brev, telefon og mail i dag. Vi må nok inkludere Twitter og sosiale medier i denne rekken relativt raskt.

OPPMERKSOMHETSTYRANNIET - når desperasjonen setter inn

Det virker for meg at ”kampen for tilværelsen” nå kan skiftes ut med ”kampen om oppmerksomheten”. For det er oppmerksomhet som merkevarene lever av. Andy Warhols berømte ord fra 1968 ”15 minutes of fame” må nå reduseres ned til bare noen få minutter.

En annen kar David Weinberger har sagt at: ”på nettet, vil alle bli berømte til femten personer". Jeg tror at vi kan plassere virkeligheten et sted mellom disse to sitatene. En hver person og merkevare kan bli berømt, men måten det blir gjort på er veldig viktig. Men er all oppmerksomhet god oppmerksomhet? Til hvem vil man bli berømt for?

Vi har til nå levd i en presse- og markedsføringsverden, hvor å få mest oppmerksomhet er det som teller. Vi måler og søker etter antall treff, seere og brukere – fokuset på omtalestatistikken er stort. Grensene for å oppnå oppmerksomhet tøyes og bøyes for hver dag som går. Sensasjonene står i kø.

Vi gjennomgår nå et paradigmeskifte innenfor markedsføring og markedskommunikasjon hvor oppmerksomhet fases ut og relasjoner fases inn - kvalitetsbegrepet erstatter kvantitet. Mange tror at man greier å styre medieoppmerksomheten slik man vil, men dette er ikke tilfellet lenger. Introduksjonen av sosiale medier har ført til et mer kompleks mediebildet, og man greier ikke lenger styre medieoppmerksomheten i den grad man greide før.

Når så mange kjemper om ens oppmerksomhet må mennesket være selektiv og velge ut hva en vil rette fokuset på. I en verden hvor forbrukerne hver dag bombarderes med budskap er det avgjørende å opptre på en imøtekommende, ærlig og oppriktig måte. Hvis ikke, vil du ikke nå opp i konkurransen om oppmerksomheten hos forbrukeren igjen. Du blir selektert bort allerede når personen oppfatter hvem avsender er, og budskapet ditt blir i hvert fall ikke lyttet til.

Det forundrer meg litt at PR- og markedsføringsbyrå i stedet for å tenke nytt, vender tilbake til gamle oppskrifter for å få oppmerksomhet, nemlig rope høyest. Så hvorfor denne sterke fokuseringen på å nå flest mulig mennesker? Det viktigste er ikke hvor mange du når, men hvor mange som oppfatter og er interessert i budskapet ditt.

Når så mange kjemper om folks oppmerksomhet, er det å rope høyest ikke den beste strategien. Å opptre med i et langsiktig perspektiv, med troverdighet og imøtekommenhet,er det som teller i vår det nye paradigmet. Vi har sett den seneste tiden sett flere eksempler som er feilslått: Visit Denmark, 2012 og senest i går PR- stuntet fra Frankrike. Alle disse kampanjene er på kollisjonskurs med det nye paradigmet, hvor troverdighet er valuta og åpenhetskulturen slår inn for fult.

For å si det på en annen måte - det er viktigere å pleie dine 10.000 virkelig dedikerte fans/tilhengerene, enn å nå ut til en million som ikke overhodet bryr seg om hva du har å si.

METROPIA - en animasjonsfilm for voksne

Dette er en film som har vekket oppmerksomheten hos mange. Det er skrevet mye om Metropia, og den er denne høsten vist på en rekke filmfestivaler rundt om i verden. Tarik Saleh har sammen med Fredrik Edin laget noe som vi ikke ser så ofte - en animert science- fiction for voksne. Jeg har tenkt å se filmen, og den antas å ha premiere i Norge engang i løpet av desember 09.

Handlingen foregår i løpet av 1 døgn i et fremtidens Europa, nærmere bestemt i år 2024, hvor oljen holder på å ta slutt. Filmen maler et skremmende bilde av utviklingen i Europa, alt går til helvete. Foretningsmannen Ivan Bahn har kjøpt opp alle T-banene i Europa og bygget dem sammen i et gigantisk nettverk. EU er oppløst og politikerne har mistet sin makt.

Hovedpersonen er Roger og bor i Farsta, en drabantby til Stockholm. Det er noe med T-banen som gjør at Roger unngår å ta den, da hører han nemlig en fremmed stemme inni hodet sitt. Han sykler til jobben sin i Kista, selv om det tar han 4 timer hver dag. En dag blir sykkelen hans stjålet og han må ta T-banen. Da kommer han over sannheten, at han blir styrt ned til den minste detalj. Han møter også Nina som kanskje kan hjelpe han ut, eller er det han som må hjelpe henne?

Filmen er veldig spesielt, og er estetisk sett ganske dyster og mørk. Hovedpersonen ser for meg ut som en kjedelig og meget grå utgave av en ung Kåre Willoch. Figurene er upropporsjonerte, men det er med på å gi filmen et spesielt utrykk. Et stjernespekket lag av skuespillere har gitt stemmene til figurene, jeg nevner Vincent Gallo, Stellan Skarsgård, Alexander Skarsgård og Juliette Lewis. Rollefigurene er basert på modeller av vanlige folk i gata. Legg merke til det geniale ordspillet rundt T-bane i filmen - Metro(pia) og Ivan Bahn.

Filmen er med en kritikk mot et merkevarestyr og kontrollerende samfunn, og retter til dels en viss kritikk mot reklamebransjen. Tarik Saleh forteller til CAP & Design om ”reklambranschens lustfyllda ambition att hjälpa varumärken att tränga in i våra sinnen”. Reklamen gir kanskje ikke slipp på oss så lett, som for eksempel når du hører en bestemt sang som gir assosiasjoner til en bestemt merkevare.

Hvordan ser du på reklame? Hva betyr reklame for deg? Er den inspirerende, opplysende eller kanskje manipulerende?

NAMSOS KOMMUNE - "FEISEN" OG SOSIALE MEDIER

I dag hørte vi om Namsos kommune som nå innfører forbud for sine ansatte å benytte seg av sosiale medier, i løpet av arbeidstiden sin.

”Assisterende rådmann syntes at dette var en helt grei beslutning at kommunen er føre var og forbyr bruk av sosiale medier FØR det blir et problem.” Jeg må si at jeg stusser over at assisterende rådmann sier at de ikke har hatt problemer med at ansatte er på ”feisen” i arbeidstiden, men at de har basert sin beslutning fra omtaler i media.

Spørsmålene jeg stiller meg er hvilken innvirkning har dette på kommunen sitt omdømme, og hvilket syn på sosiale medier signaliserer administrasjonen med dette?

At Facebook i hovedsak sidestilles med sosiale medier er nå en ting, men at kommunen velger forbud mot sosiale medier fordi det kan bli et problem er forunderlig. Sosiale medier er ikke farlig, det er like nødvendig mot et slikt forbud av bruk av sosiale medier - like mye som bruk av telefon, ærender eller andre ting. Ansatte som har et behov for det vil gjøre det like vel, men selvfølgelig alt med måte. Kommunen har ikke sett mulighetene ved bruk av sosiale medier, og konklusjonen deres er at sosiale medier stjeler tid.

Selv om at man ikke stenger for tilgang til nettstedene i datasystemene, er ikke dette eksemplen noe bedre enn Nærøy kommunes i vår. Jeg vil nok advare mot at å innføre forbud mot bruk av sosiale media i arbeidstiden, det høres både lønnsomt og effektiviserende ut. Jeg er ikke enig at private aktiviteter på jobb virker ”distanserende” og tar oppmerksomheten bort mot den egentlige oppgaven.

Det er viktig med avveksling fra arbeidsoppgavene i løpet av en arbeidsdag, men også variasjon. At ansatte trives på jobb og at man har det gøy, er viktig for et godt arbeidsmiljø. Å logge seg inn på sosiale medier er ikke noe verre enn å gå ta seg en kopp kaffe og samtale med noen i kantina - ta pauser er viktig. Å trives på jobb, inkluderer også å ha det gøy innimellom, selv om du er offentlig ansatt. At man blir møtt med tillit er en viktig forutsetning for effektivitet og bra arbeidsmiljø.

Vil du med dette være en attraktiv arbeidsplass for fremtidige generasjoner? Neppe, den kommende generasjonen vil ikke jobbe for arbeidsgivere som ikke gir dem denne muligheten. Det må jo være et viktig mål for kommunen at kommunens ansatte er der innbyggerne er, for Innbyggerne i kommunen er tydeligvis til stede på Facebook og andre sosiale medier. Legger de ansatte ned noen minutter om dagen ned i sosiale medier kan heller se på som en investering, de fungerer bare som gode ambassadører for kommunen. Jo flere fra en arbeidsplass som er tilstede i sosiale medier jo bedre.

At kommunen er proaktiv med å si at dette er ikke et problem, men kommer til å bli det - er det snakk om selvoppfyllende profeti? Det virker som de ønsker at dette skal skje.

Namsos kommune bør ta en ekstra gjennomgang av argumentene for sin beslutning, og heller fokusere på å  jobbe med holdingsskapende arbeid og kursing for ansatte.

Se NRK Trøndelag: Forbyr Facebook
Følg diskusjonen på Origo: Namdaling

ANBEFALER: Social Media ROI: Socialnomics

PERSONLIG TILRETTELAGT REKLAME - ønsker vi oss det?

Behavioral targeting eller målrettet kartlegging av en internettbrukers adferd., dette er teknikker som kan benyttes av oppdragsgiverne eller annonsørene for å måle effekten av deres kampanjer mer målrettet.

Her samles det informasjon som et individs surfevaner og andre opplysninger som gis. Det kan være persondata, hvilke sider de har vært inne på, hvilke tjenester du har brukt, hvilke annonser har de respondert på og så videre. Opplysningene og informasjonene om deg kan kombineres. Alt dette skal føre til at du blir eksponert av reklame på nettet innenfor områder eller ting du mest sannsynlig er interessert i. Det høres jo bra ut!

Denne formen form markedsføring online har vært lovprist en lang stund, og har blitt sett på som fremtidens inntektskilde innenfor online markedsføring på nettet. Det har vært en lovprist tilnærming, men ikke uten bekymringer. Hva skal alle opplysningene om forbrukerne benyttes til, er det mulig å misbruke dem og ikke minst - ønsker forbrukerne en slik påtrengende markedsføring?

Du har kanskje ikke tenkt over at alt vi skriver i blogger, Facebook, Twitter og så videre organiseres, aggregeres og blir distribuert videre til bruk for markedsførere. Medieindustrien ser på dette området som det område med mest vekst i fremtiden, og ønsker muligheten for å bruke informasjon om deg og dine interesser for å nå deg i målrettet reklame.

Flere skeptikere har nå meldt seg, også innenfor markedsføringsbransjen! Er ikke dette egentlig "Keisernes nye klær"? Forstår vi implikasjonene og konsekvensene av dette? Hvor mange av dere har egentlig lest den avtalen dere måtte krysse av når dere registrerte dere på Facebook, Twitter, YouTube og så videre?

Systemendringene og introduksjon av sosiale media gjør at forbrukerne krever mer åpenhet og troverdighet rundt en merkevare. Spørsmålet er også om selskaper og deres merkevarer ønsker å være en del av dette? Undersøkelser viser også at flertallet av forbrukerne ikke ønsker dette.

Hva tror så jeg? Jeg vil heller sette mine penger på meningsfylt reklame, hvor forbrukerne i mye større grad enn i dag kan oppsøke reklame selv. Kartlegging av forbrukernes vaner er ikke noe nytt, bare at dette nå skjer ned på personnivå i mye større grad. Et merkevares troverdighet og åpenhet er den nye valuta - hvis slik markedsføring fører til mistenkeliggjøring og mistilit, ville jeg ha tenkt meg om før jeg begir meg ut på dette området.

Slik som vi kan reservere oss mot reklame i posten, vil vi i fremtiden også kunne reservere oss mot reklame på nettet.

Hva tror du?

Anbefaler se: The Digital Era: What's Next?

Scott Monty of Ford Motor Company - Social Media Goes Corporate

ANBEFALER: Stefana Broadbent: How the Internet enables intimacy

NÅR INVOLVERING I KUNDERELASJON FØRER TIL SPARKEN....

Jeg har flere ganger møtt frustrasjon hos medarbeidere i selskap som ikke viser tegn på å tilpasse seg det som skjer nå med en åpenhetskultur og bruk av sosiale medier. Mange kjemper en innbitt kamp innad for å få ledelsen og andre i organisasjonen til å se fordelene, og ikke minst hva konsekvensene kan bli. I USA resulterte denne frustrasjonen og motivasjonen at en ansatt i American Airlines (AA) fikk sparken – bare fordi han hadde engasjert seg i en kunderelasjon.

En kunde, Dustin Curtis, var meget misfornøyd med nettstedet til AA - forbrukerne i dag vet si i fra. Han hevdet at flyselskapet "suger", og at prosessen for å bestille billetter er ”horrific displeasure”. Denne Curtis viste hva han snakket om fordi han er webdesigner av yrke. Curtis tar og re-designer hele siden og kommer også med flere forslag til løsninger. Dette er noe han gjør gratis og på egen fritid. Han publiserer dette i en bloggpost, og da starter hele historien.

Han mottar en mail fra den som har laget Websiden, og han kan fortelle at det som jobber med webdesign er ikke inkompetente, men at kulturen og prosessene i AA gjør at endringer tar lang tid. Curtis poster tilbakemeldingen på sin blogg, men han unnlater å ta med navnet på den ansatte. Kommentaren fra Curtis er nå, at det er deprimerende å se hvordan ting fungerer i dette flyselskapet.

Lederen i flyselskapet har nå fått med seg disse ytringene, og det er meget lett for han å finne ut hvem som har gitt disse uttalelsene ved hjelp av mailsystemet. Den ansatte får umiddelbart sparken, og selskapet viser ingen interesse for tilbakemeldingen fra Curtis. Hva er konsekvensen av dette? Selskapet mister verdifull kunnskap om hvordan de kan forbedre seg. Signalene som sendes ut til kundene er at vi bryr oss ikke om dere, og konkurrentene ler av dem. Skaden på omdømmet er stor.

Det American Airlines ikke har fått med seg er at forbrukerne har mer kontroll og innflytelse over merkevarer enn tidligere. Å ikke i møtekomme kunder som gir konstruktiv kritikk, kan bli en meget kostbar affære.

Å sparke en ansatt for forsøk å imøtekomme noen som ønsker å gi konstruktiv kritikk, og som til og med kommer med forslag til løsning, er meg en stor gåte. For meg signaliserer at det er vanntette skott mellom organisasjonene og kundene, og det eksisterer få kommunikasjonskanaler. Ledelsen lever i sin egen boble langt fra virkelighetens realiteter.

Det mest verdifulle et selskap har er medarbeidere som er villig til å imøtekomme og kommunisere med kundene, og har en motivasjon for å gjøre dette. Forhåpentligvis har noen andre selskap sett verdien av denne medarbeideren og gitt han jobb.

SOSIALE MEDIER OG WEBSERIER - ch - ch - changes

Du husker kanskje sangen ”Video kiled the Radio star” som kom i 1979. Vi må nå antagelig skrive denne om til ”Web (social media) killed the Video Star”. Dette er min illustrasjon på hva som er i ferd med å skje. Sosiale medier krever at man kan føre dialog med sine relasjoner i sann tid. Den nye trenden nå er webserier/webshows i ulike varianter, som tilslutt vil munne ut i ”underholdningsplattformer”. Dette vil bety slitten av TV slik vi kjenner det. Internett i kombinasjon med sosiale medier representere den store ”tvdødaren".

Mediehusene og mediebyråene opplever nå tøffe tider, og det er kun de som greier og omstille seg som vil overleve på sikt. Mange går og venter på at finanskrisen skal gi seg, og lukker øynene for de store endringene som er med å skje. Dette er en meget uheldig tilnærmingsmåte. Internett og sosiale medier er med på å endre forutsetningene innenfor en rekke bransjer, og på relativt kort tid vil vi også se at TV-sektoren endres radikalt.

En rapport fra http://www.futurescape/ legger frem 3 trender vi vil oppleve:

• Web-serier blir introdusert for fullt og får større betydning. Det er programmer, show, serier produsert av små uavhengige produksjonsselskaper, ofte med kjendiser og store merkevarer i ryggen. Altså, ting blir produsert og publisert for internett. Den viktigste årsaken til dette er at forbrukerne ønsker et interaktivt medium. I USA har stjerne som Kenu Reeves, Hillary Duff, Lisa Kudrow, Ashton Kutcher, Miley Cyrus og mange flere satt i gang og produsert webserier. Men det vil også være rom for ukjente aktører til å få tilpass. De beste eksempler pr. dags dato i Norge er Katarinas Verden* og Sofaprat, men det vil komme flere.
* Har lagt inn Katarinas Verden, takk til @nikkischei

• Nye forretningsmodeller introduseres. Det finnes mange uprøvde måter å dra nytte kommersielt og kreativt av å produsere ting for nettet. Vi vil se en kombinasjon fra flere strategier, slik som betaling fra nedlasting, sponsing fra ulike merkevarer, betalig for bruk av nettområder, donasjoner fra seere/brukere, produktplassering, spinn-off produkter o.s.v. Ved sponsing av webserier kan sponsorene benytte seg av karakterene til ulike eventer, altså en sammenfletting av karakterer og merkevarer. Store merkevarer har sett fordelen av dette, og de ønsker å koble seg opp mot en serie der imagen, demografien eller geografien stemmer overens med deres målgruppe. Nisje områder blir viktige, her er mye også mye penger å hente. Antar at VGTV i tillegg til Webhuset, er med på å sponse Sofaprat Live i desember. De var med og sponset Bloggcampen.

• Internett vil bidra til å få en integrert underholdningssektor, og dermed medføre de tradisjonelle tv-kanalenes død. I en underholdningsplattform integreres video, live-stream, blogger, oppdateringer fra brukere og så videre. Alt som legges ut i sosiale medier som er relevant for dette produktet samles et sted. Brukerne vil adoptere slike integrerte ”underholdningsplattformen” relativ raskt. Her vil en kunne laste ned ting direkte og kjøpe produkter, men også legge inn eget stoff og være interaktiv med andre. For brukerne vil fordelen være at du kan selv velge når du vil oppsøke denne, og du vil ha muligheten til å oppleve et felleskap med andre. For produsentene gir dette en unik mulighet til umiddelbar tilbakemelding på produktet. Kreativ ideer for videre produksjon vil oppstå med interaksjonen med brukerne. Jeg ser også at Hotell Cæsar vil utgjøre en slik underholdningsplattform, hvis de overlever alle endringene. Dette er noe som vi vil se skje, i større grad enn det er i dag, med Sofaprat.

Viktig å legge merke til at serier og programmer blir nå produsert direkte for internett, og annonsørinntektene og sponsorene flytter etter. Det er klart at det er vanskelig tid, fordi den store utfordringen ligger i det forretningsmessige – hvordan tjene penger. Her må det tenkes nytt, nye formater og nye kombinasjoner. Å dra med seg tradisjonell markedsføring er ikke noe løsning. Det vil eksistere reklame, men den vil være mer tonet ned og mer integrert i bruker opplevelsen.

"Ved å lage dine egne ”web-serier” (og underholdningsplattformer) gir det skuespillere, produsenter eller regissører et springbrett for å ta åndsverk, for eksempel karakterer og historier, på tvers av mange andre former for underholdning, fra musikk til spill til bøker."

TVNorge og TV2 har allerede kuttet store kostnader, og nærmer seg raskt smertegrensen. Problemene løser ikke bare ved å kutte kostnader, man må tenke nytt. Alle de som mister jobben innenfor mediebransjen har også en positiv side, de blir tvunget til å tenke nytt, kanskje til og med skape sin egen jobb.

Store produksjonsselskaper vil møte hard konkurranse fra små uavhengige selskap, og det blir også rom for nye aktører. Det som tidligere ble produsert til tv, vil må bli laget for internett, webserier, webepisodes, webshows eller hva vi skal kalle det. Disse ”webseriene” kommer nå ulike varianter slik som såpeserier, matlaging og kunnskapsprogrammer og så videre. Disse kan seerne, brukere se på når som helst og hvor som helst. Mobiler enheter slik som iPhone, bidrar til at du kan se på eller delta når som helst, og hvor som helst etter lanseringen. Jeg drømte engang da jeg var lita, om en bærbar TV, og det har jeg for så vidt i dag – bare at den inneholder så mye mer.

Produksjonskostnadene har gått ned, og det er unødvendig med en kjempeorganisasjon. Det vil heller ikke sette så store krav til kvaliteten på produksjonen, det vil like vel se proft ut og stikkordet er "god nok" kvalitet. VG er absolutt inne på noe når de velger og sponse Sofaprat! Og her ser vi nye aktører slippe til, som kanskje ikke ville ha sluppet til på TV. Sponsor ved eventer slik som Bloggcamp og Sofaprat live, man vil etter hvert forbinde disse to personene med VGTV. Det blir i hvert fall spennende å følge Thomas, Arnt og Sofaprat videre.

Hvis jeg ville velge soundtrack til det som skjer nå, vil ch - ch - changes og video killed the radio star ligge på toppen.

Futurescape Web TV and transmedia reports – essential insights for digital business development and creative approaches

View more documents from Futurescape.

A few Good Creative Men - en god latter

ANBEFALER: David Gillespie - How i learned to stop worrying and love the internett

Digital Strangelove (or How I Learned To Stop Worrying And Love The Internet)

View more documents from David Gillespie.

Hvordan man IKKE skal tilnærme seg sosiale medier

CASE: Toyota Yaris "sosiale mediekampanje" i Australia

For å lykkes med markedsføring via sosiale medier kreves det en helt ny måte å tenke på. Det er ikke alltid så lett å få med seg alt det nye, og hvis aversjonen mot det nye ting, og da spesielt sosiale medier er stor. Når konkurrentene drar i fra vil panikken etter hvert slå inn.

Den som vil lykkes i det lange løp, er den som er tilpassningsdyktig. Denne casen er et godt eksempel på hvordan man IKKE skal tilnærme seg sosiale medier.

Toyota Yaris i Australia har tydeligvis oppdaget at det finnes noe som heter sosiale medier, og ønsker gjerne sette i gang markedsføringskampanjer. De har valgt ut en 5 til seks reklamebyråer som hver får 15.000 $ for å lage en kampanje som passer i sosiale medier. Hovedfokuset skal ligge på stunt.

Tenk gjerne litt over hva Toyota signaliserer ved å gjøre tingene på denne måten? Jeg mener at det oser panikk og mangel på forståelse hva markedsføring i sosiale medier krever. Hva med å forhøre seg med kundene sine først hva de ønsker? Hva med å engasjere kundene og føre dialog? Selskapet forsøker og tilpasse sosiale medier til den tradisjonelle markedsføringspraksis, isteden for å tilpasse sin strategi for markedsføring til sosiale medier. Å markedsføre via sosiale medier krever troverdighet, tenke langsiktig og at du er deg selv. Men viktigst av alt, er at du lytter til hva kundene har å si og gir dem signaler om at deres meninger er viktig for oss. Akkurat nå vil jeg si at Toyota rett og slett mangler det jeg kaller for "sosiale antenner"!

Å delta i sosiale medier kan sammenliknes med barn som sitter i sandkassa. For å delta i leken må du kunne tilpasse deg, og du må gi like mye som du tar. Hvis du bare står og skriker for å få viljen eller oppmerksomhet, da vil ingen leke med deg. Hva hvis alle andre merkevarer gjorde det samme som Toyota? Det blir veldig slitsomt med mange rundt deg som roper "se på meg" og "se hva jeg kan gjøre"! Hva tror du forbrukeren da vil gjøre? Nettopp, overse og trekke seg tilbake.

Den australske forfatter m.m. Laurel Papworth sier (på godt norsk) at de er på "bærtur". Denne bloggeren har blitt irritert på Toyota, og har på skøy laget tekst til "Hitler blir sint" - YouTube videoen, som vi alle har sett i en eller annen variant. Ja, jeg vet: "ikke enda en", men teksten er veldig bra skrevet, morsom og beskrivende. Hensikten at hun gjør dette er for å gjøre litt narr av selskapet, samtidig som hun er ironisk - må det beste stuntet og rop om oppmerksomhet lykkes!

NYE MÅTER Å ANNONSERE PÅ - YOUTUBE

To nye virkningsmidler for å reklamere for sin merkevare er introdusert, det er ramponering av YouTube siden og interaktiv YouTube. Den siste måneden har vi sett to gode eksempler på dette.

1. Ødeleggelse

Accione er et spansk selskap og i deres seneste reklame for miljøvennlig får de sin YouTube kanal til å "bryte sammen". Straks du kommer inn på deres YouTube kanal starter den med å ødelegge seg selv. Helt smart og grei reklame, men vi har sett den ideen før, blant annet når NitendoWii lanserte Wario Land: Shake It! Vi har også sett ideen brukt på flere internettsider.

Se reklamen her.

2. Alternativer

Men det som derimot er en ny ide er interaktiv YouTube. Først ut i verden er Slik, som er produsent av soyamelk. De har i samarbeid med YouTube vært kreative og laget en slags fleip eller fakta kampanje. En rekke påstander blir lagt frem, slik som: Er bananer utryddingstruet? Tar det 7 år å fordøye en tyggis (TOY)? Så kan du velge mellom fleip eller fakta.(Bust it or believe it!)

Det er underholdende og engasjerende på samme tid. Folks nyskjerrighet gjør at de må også sjekke hva som skjer hvis de velger det andre alternativet.

Slik merkevarekanal på YouTube

BRUKERGENERERT REKLAME /VCAM – VIEWER CREATED AD MESSAGE

Current TV er en uavhengig mediekanal Tv-kanal som blir ledet av tidligere vicepresident Al Gore og forretningsmannen Joel Hyatt. Det var faktisk disse to som grunnla Current TV. Den gikk på lufta 1. August 2005, og norske brukere av YouTube har kanskje hørt om den eller sett noen av dens sendinger. Sendingene deres består av korte programmer, hvorav noen er laget av seerne eller brukere. Du har helt sikkert sett disse to filmene om Twitter: Twouble with Twitters og Celebrity Twitter Overkill De har programmer som Infomania, Vanguard, Rotten Tomatoes og Super News.

Brukergenerert reklame er ikke noe nytt, men flere vil nå etter hvert ta i bruk denne muligheten. Produksjonskostnadene til å lage reklamefilmer er betydelig redusert og hvorfor ikke sette ut denne til kreative mennesker som er lidenskapelig opptatt av din merkevare.

Jeg har sagt det for i sosiale medier er det enkle ofte det beste, og man har ikke lenger behov for dyre produksjonsteam for å få til et bra/godt nok produkt.

Den som virkelig har satset på dette er Current TV. De kaller disse reklamefilmene for VCAM eller Viewer Created Ad Message. Første VCAM ble sendt i allerede i mai 2006, en animasjonsfilm for Sony. Current TV samarbeider med verdens største selskaper og merkevarer, sponsorer som Toyota, Mountain Dew og HP. På vegne av sponsorene gir Current TV seerne eller brukerne i oppgave å lage reklamefilm for et gitt produkt, men de må følge visse retningslinjer som blir gitt.

Hva er fordelen med å involvere seerne i produksjon av reklame? Jo, du greier og skape et engasjement hos brukerne og en mulighet til å bli medskapere. Sponsorer kan spare penger - får flere alternativer å velge mellom uten å betale for disse. Seerne er med på å stemme og kommentere frem den reklamefilmen de synes er best. Så hvorfor ikke sette ut en del av markedsføringen til seerne som er kreative og sikkert lidenskapelig opptatt av merkevaren. Seerne får servert reklamefilmer som kanskje får en helt annen vinkling enn de laget av profesjonelle. Alle drar fordeler av dette. Selvfølgelig får skaperen av VCAMen lønn for strevet, hvis den blir valgt ut av sponsorene. Disse reklamene blir sent i 30 – 60 dager i Current TV, men kan benyttes andre steder hvis sponsorene ønsker det. Sjekk ut: VCAM Hall of Fame.

De siste VCAM i en lang rekke er denne reklamefilmen for HP (den med hunden er min favoritt til nå)

DU OCH JAG, TWITTER

Twitter fant meg engang i slutten av mars. Husker ikke helt hvordan, men jeg falt pladask. Det er ikke så ofte jeg lenger hører at folk ikke skjønner vitsen og at Twitter er bare tull, men tenker at det er deres tap.

For Twitter er alt annet enn kjedelig. Flere har forsøkt å temme Twitter, men det som er sikkert at Twitter går ikke å temme. Flere har har forsøkt å lage regler eller slik bruker du Twitter. Man kan bare komme med gode råd, så er det opp til folket på Twitter å avgjøre om det er lurt eller ikke.

Kjendisene som jeg ble anbefalt å følge i starten, de med mange følgere og som jeg trodde ville komme med mye spennende og nyttige ting, de har jeg avfulgt for lenge siden. I stedet har jeg kommet over mine egne ”Twitterhelter”, og da ikke nødvendigvis de med flest følgere. Mange av disse har jeg har kommet til meg ved tilfeldigheter. Jeg er litt forundret over at ikke flere kjente folk og kjendiser ser nytten av Twitter, få har greid å lykkes - kanskje er det slik at Twitter ikke passer for disse?

TWITTERFAMILIE
Jeg husker at jeg sendte ut en oppdatering i sommer, hvor jeg skrev at brukerne på Twitter er som en stor utvidet familie, hvor venner og kjente er inkludert. Fikk som svar fra annen bruker at jeg måtte være den forvirrede kusina, eller noe slik. Det var fornøyelig, og jeg hadde jo egenlig bedt om det. Men det er det som er det fine med Twitter, det er vanskelig å sette andre brukere i en bås, og alle har et eller annet å bidra med. Jeg har stort utbytte av å følge og interagere med en rekke forskjellige typer mennesker, mange som jeg ellers ikke ville ha mulighet til å bli ”kjent” med.

Jeg bruker Twitter som:

• VERKTØY
Greit nok at jeg i hovedsak benytter Twitter til å holde meg oppdatert og se hva som skjer innenfor de fagområdene og interesseområdene jeg er opptatt av. Det er fantastisk, hvor mye bra som jeg har kommet over de siste månedene. Noe av materialet må jeg lete etter, men mye kommer til meg på grunn av jeg har signalisert hvilke interesseområder heg har. Men det er ikke dermed sagt at jeg ikke har utbytte av å følge andre.

• INSPIRAJSONSKILDE
Jeg følger brukere som jeg beundrer, og som jeg synes gjør en kjempeviktig jobb. Jeg følger også et utvalg av merkevarer og bedrifter som jeg føler en viss tilknytting til, men også hjelpeorganisasjoner som ligger mitt hjerte nær. Siden jeg har en stor lidenskap til sosiale medier og markedsføring blir det flere en jeg ellers ville enn dette – følger med på hvordan bruken av sosiale medier utvikler seg.

• UNDERHOLDNING
Det er utrulig mange fine folk på Twitter, og de har mange gode kommentarer som kommer innimellom i den uendelige strømmen av oppdateringer. Noen ganger er det en morsom og litt på kanten kommentar, andre ganger et stikk og en liten frustrasjon. Men i hovedsak syns jeg tonen er fin. Forfattere, musikere, lærere, ” ja you name it” sitter inne med mange morsomme tanker og deler linker til mange gøyale ting.

Alle du ulike måtene å bruke Twitter på gjør at tiden jeg tilbringer her blir meget spennende. Man vet aldri hva som kommer i strømmen. Nå er Twitter en ting jeg går til og fra, og det har blitt like naturlig å stikke innom Twitter som å sjekke mail, telefonsvarer eller SMS.

Å FØLGE ELLER IKKE FØLGE, DET ER SPØRSMÅLET
Så er det som er det fine med Twitter at du har muligheter å filtrere informasjonen som kommer ved hjelp av lister eller søkeord. Er det noe jeg ikke liker, som jeg synes er støy, påtrengende budskap eller lite interessant kan jeg filtrere dette bort. Man trenger ikke nødvendigvis følge alle, det går å benytte seg av @, grunnen mange gjør det er muligheten for å sende DM. Må har jeg laget en praksis at jeg følger alle som følger meg, med unntak av de som helt åpenbart er spamkontoer eller de som ikke forstår bruken av Twitter. Det skal mye til for at jeg avfølger en bruker, jeg vurderer "snittet" av oppdateringene.

Så hvorfor er jeg høflig og følger alle som velger å følge meg? For meg handler det om å være tilgjengelig og at det skal føles lett å ta kontakt. Alle vet at det er lettere å ta kontakt en kollega hvis kontordøren står åpen. Det er bare å lukke Twitter når du ønsker ”arbeidsro”.

BRUK ”MAGEFØLELSEN”
Du trenger ikke slavisk følge reglene, du trenger ikke gi svar til alle eller takke for RT eller #ffnor. Det er ikke noe stress hvis du ikke gjør det, Twitter skal ikke være noe popularitets konkurranse. De aller fleste brukerne kommenterer ikke det du kommer med, men det er ikke dermed sagt at de leser eller får med seg oppdateringene dine. Flere ganger har jeg opplevd at folk har gitt tilbakemelding ved en senere anledning. Svar på dem du synes er viktigst og følg magefølelsen. Gjør det du selv finner riktig, så får det bli opp til andre å vurdere om å følge eller unfollow. Husk det du vurderer som støy, vil kanskje andre vurdere som skøy.

Kort sagt: vær deg selv, ikke støy/spam alt for mye, del ting, vær høflig og ha kontordøra åpen engang i blant :)

Twitter er for meg små gullkorn i hverdagen. Ha en riktig god helg!