ComHem #fail - når et selskap graver hodet ned i sanden

ComHem er totalleverandør av telefoni, bredbånd og tv. De siste dagene har det versert et ras av klager og frustrasjon rettet mot ComHen AB i Sverige, oppslagene i mediene og internett har vært mange. På toppen av det hele, ble det på fredag presentert en undersøkelse av kundeservice hvor ComHem scorer lavest. Det viser seg også at misnøyen med deres kundeservice ikke er noe nytt, de har siden 2006 levert dårligere og dårligere resultat.

De fikk en hard introduksjon til sosiale medier i vår, da de ikke leverte det de skulle under en Champion Leuage kamp. Frustrasjon fikk utløp i sosiale medier (det var til og med en som registrerte seg under brukernavnet @ComHem). Noe som tvang selskapet å registrere seg under @ComHemAB, de forsøke og i møtekomme all frustrasjonen.

Selskapet har nå ansatt en redaktør i sosiale medier, Samuel Garlov, som for øvrig gjør en god jobb. Men det er tydelig at han ikke har organisasjonen med seg. Det må jobbes med kulturen i hele selskapet. Et selskaps deltakelse i sosiale medier kan ikke bestå av en eneste person alene eller en avdeling. Hele organisasjonen må støtte opp, og det er tydelig at ComHem har en ”uheldig” organisasjonskultur for sosiale medier. ComHem fremstår som veldig ”byråkratisk” og rigide i det de foretar seg, og de har vanskelig å utøve skjønn - alt skal nemlig gå etter skjema.

Kundene strekker sin tålmodighet ganske langt, og gir selskapet god tid til å rette opp feil og mangler. Men når det ikke skjer noen endringer. Kundene forsøker å si fra om dette, men blir henvist til en evinnelig papirmølle. Det går til et punkt at man får nok, slik som bloggen til Mylan. Det nytter ikke komme med lovnad på lovnad uten å vise tegn på forbedring.

Det er meg et mysterium at de ikke har endret praksis. Spørsmålet er hvor lenge ComHem kan fortsette sin praksis med å overse misfornøyde kunder? Fokuset deres har vært å holde status quo og har vist lite tegn til forbedring siden 2006. Søk et søk på ComHem og du får mange treff på ulike blogger som ikke gir et særlig positiv bilde av selskapet.

Hvis ikke selskapet relativt raskt tar noen grep, så er jeg meget redd for at de ikke har noen fremtid i en nettverkøkonomi - hvor sosiale medier kan være med å bygge en opp, men også bryte en ned hvis man ikke har livets rett. De endringene som nå kommer er framtvunget, men vil de greie å tilpasse seg og har tålmodigheten til forbrukerne sluppet opp etter utallige lovnader? Det vil tiden vise. En tid er sikker, å ansette flere medarbeidere løser ikke deres store utfordring, uten at man jobber med holdningsendringer.

Svenske Com Hem AB er et case interessant, ikke fordi at de vegrer seg mot å delta i sosiale medier. Men fordi selskapet ikke viser ingen tegn (enda) at de greier å endre kulturen i selskapet. Svenske media stiller spørsmålet om ComHem ikke bare skulle holde seg unna sosiale medier?

Jeg mener at spørsmålet dreier seg ikke om hvor vidt at ComHem burde eller ikke burde delta i sosiale medier, men om hvor raskt de greier og omstille sin organisasjonskultur, dermed også sin kundeservice.

Sosiale medier undergraver livsgrunnlaget for selskaper som ikke endrer seg mot en mer åpenhetskultur, uten troverdighet kommer man ikke langt.

The Comhem story
@ComHemAB
Comhem borde strunta i sociala medier – men kan du det?
Läsare rasar mot Com Hem
Com Hem sämst i klassen Legg merke til alle kommentarene.

BLOKKERING AV SOSIALE MEDIER PÅ ARBEIDSPLASSEN - å ro baklengs inn i fremtiden

Mange rundt om sliter med å få ledelsen til å se viktigheten av sosiale medier, ledere som ikke ser relevansen av dette verken personlig eller profesjonelt. Særlig lettere blir det ikke etter at mange har signalisert at de vil blokkere bruke av sosiale medier i arbeidstiden. Hvordan skal man då kunne greie og kommunisere viktigheten av sosiale medier?

I mange tilfeller ser ledelsen på sosiale medier som en trussel fremfor en mulighet, og et tema som er meget aktuelt for tiden er blokkering av sosiale medier. Mange selskaper ønsker å stenge muligheten for sine ansatte til å benytte sosiale medier i arbeidstiden, dette på grunn av det er redde for at ansatte tilbringer altfor mye tid til sosiale plattformer, slik som Facebook, YouTube og Twitter. Hovedargumentet som brukes er nettopp tapt produktivitet.

Jeg kan holde med i at en del arbeidsplasser sliter med misbruk av muligheten til å benytte seg av sosiale medier. Men å stenge for bruken uten diskusjon, er ikke rette veien å gå. Dette er mer et holdningsproblem og blokkering løser ingen ting. Ansatte har mulighet til å benytte sosiale medier via mobiltelefonen og dessuten finns det andre muligheter for avkobling og atspredelse.

Å forby sosiale medier er som å ro baklengs (å hammle) inn i fremtiden. Du kommer deg frem på et vis, men det er så mye lettere å ro andre veien, ja kanskje til og med ta i bruk båtmotoren? Du kommer deg frem på en måte, men andre drar fort i fra.

Nå hadde man tilsvarende reaksjon når internett, e-mail og mobilen ble introdusert for arbeidslivet, men det er ingen i dag som snakker om å stenge av for bruken av disse. Sosiale medier er et arbeidsredskap og et kommunikasjonsredskap på lik linje med telefon, mail, internett og så videre. Det er vel ingen selskap som praktiserer forbud mot bruk av disse i arbeidstiden, men det eksisterer retningslinjer for disse og dessuten etablerte holdninger hos ansatte mot misbruk av disse. De aller fleste ansatte benytter er fornuftige.

Ansattes deltakelse i sosiale medier vil bli en viktig ting i et selskaps strategi for markedsføring markedskommunikasjon. Å stenge av for sosiale medier, vil også bety og si nei til en gylden mulighet til å bygge opp omdømme og merkevaren sin. Resultatet blir at mange ansatte som ville ha vært gode ambasadører for selskapet, blir utestengt. Hvis jeg er stolt av å jobbe et sted og benytter sosiale medier å fortelle det, er dette beste form for markedsføring. Jeg er av sterk formening at det er få fordeler og mer ulemper av å blokkere sosiale medier til ansatte. Ledelsen bør også tenke over hvilke signaler man sender ut ved å gjøre dette – vi stoler ikke på våre medarbeidere! Men også gir forbud signaler utad at vi har noe å skjule, det kan faktisk skade selskapet og merkevarens omdømme.

Selskaper som forbyr bruken av sosiale medier i arbeidstiden vil få konsekvenser for fremtidig rekruttering, for den kommende generasjonen vil det være utenkelig å jobbe for noen der denne muligheten er fraværende. Stempelet dinosaur er ikke noe å trakte etter.

At arbeiderne benytter seg av sosiale medier er en kostbar sak for selskapet, men hvor mye tid går ikke tapt på grunn av private telefonsamtaler, tekstmeldinger, lesing av private mail, kaffepauser, henge i kantina, røykepauser, dagdrømming, skriblerier, ute til lunsj, gå ærender og så videre. Disse tingene er like alvorlig for tapt produktivitet, men et er ingen som forbyr disse. Hvis jeg virkelig ønsker å benytte meg av sosiale medier, har jeg faktisk mulighet til å benytte disse uavhengig av arbeidsgivers datasystem. Jeg som mange andre har mobiltelefon der jeg kan koble meg opp mot disse, men det er ikke dermed sagt at jeg gjør det.

En annen ting å tenke på er at grensen mellom arbeid og privatliv viskes ut, særlig i kunnskapsbedrifter. Hvis forventer at ansatte skal være tilgjengelig og jobbe etter ”arbeidstiden”, må du forvente at man drar "privaten" inn i ”arbeidstiden”.

Jeg mener at et forbud vil få negative konsekvenser på lengre sikt. Det er viktigere å fokusere på intern arbeid med holdninger og retningslinjer enn forbud. Det er helt klart at en periode i starten vil man være ”overivrig” i bruken av sosiale medier, fordi det er et nytt arbeidsverktøy å beherske. Gi heller de ansatte kurs i bruken av sosiale medier, og gi dem muligheten og rom for utveksling av erfaringer.

Løser vi problemer med ved å forby sosiale medier? Nei, sannsynligvis ikke, men det er helt klart at det må gjøre holdningsskapende arbeid og det må utvikles retningslinjer. Jeg er redd for at mange selskaper vil erfare dette den harde måten. Det vil bli morsomt om ti år, når vi tenker tilbake og sier: ”Husker du den gangen vi blokkerte for sosiale medier?”

Sosiale medier representerer noe veldig verdifylt for selskapene, og fokuset må legges på mulighetene og ikke truslene de representerer.

Stopblocking.org er et nettsted der man kan lese om selskapers erfaringer av å blokkere for sosiale media.
Forbud mot sosiale medier er misforstått
Twitter and social networks cost UK businesses
Facebook banned for council staff
Freedom to surf: workers more productive if allowed to use the internet for leisure
Why the 54% of companies blocking access to social media should unblock

Se gjerne denne videoen: Did you know ? Human Capital Edition - 2009

ANBEFALER - The Big Thaw - charting a new future for journalism.

Kom over denne rapporten: The Big Thaw - charting a new future for journalism. A guide to the evoluting of independent media. Den er resultatet av et prosjekt  The Media Consortium startet i 2008.

Den består av tre deler som kan leses hver for seg eller samlet.

Vol. 1: Dissonance og Opportunity
Vol. 2: Ny & Emerging Realities
Vol. 3: The Future?

Innovators to Watch

Vel verd å bruke en av de siste kveldene i oktober til dette.
The Big Thaw

NY VERSJON "ALL TOGETHER NOW"

I bloggposten "I sosiale medier er det enkle ofte det beste" fra 15.sept skrev jeg om Budweiser og deres kampanje "All together now" Nå har det jammen meg kommet en ny film, nettopp inspirert av denne. Filmen er veldig kreativ laget og imponerende. Jeg har sett den flere ganger for å få med meg alt som skjer i bakgrunnen.

Kampanjen lever videre, og merkevaren får mer oppmerksomhet enn man regnet med. Slik kan det gå, når man greier å inspirere!

IMPLEMENTERING AV SOSIALE MEDIER OG DE 3 T’ER

”Blir bare så frustrert at det tar så lang tid!” var noe jeg fikk høre i går, vi diskuterte hvorfor noen bruker så lang tid når det gjelder implementering av sosiale medier i ulike bedrifter. Da måtte jeg le litt (bare inni meg så klart). Det handler ikke bare å opprette en konto i ulike sosiale arenaer rundt om på nettet, å tro at man er i gang og at det er tilstrekkelig.

Det er tre viktige ting man må drøfte før videre deltakelse i sosiale medier:

• Er sosiale medier bare enda en arena for kommunikasjon, eller må vi endre vår kommunikasjonskultur i organisasjonen. Åpenhet Vs lukket. Hva signaliserer du ved å la være å delta i sosiale medier? Holdninger må kanskje endres? (Senest ble SF kalt for dinosaur)

• Skal vi se på sosiale medier som en trussel eller en mulighet. Strategisk nettverk og tilstedeværelse.

• Er det mulig å gjøre det bra i sosiale medier uten en strategisk plan for hva man vil oppnå? Hva er hensikten med tilstedeværelsen?

Bunnlinjen forteller oss, at det er vel så viktig med holdninger til sosiale medier som med deltakelse. Og vi vet alle at endringer av holdninger tar tid. Å endre en persons holdninger tar kortere tid en hel organisasjonskultur. Er det strukturen på organisasjonen eller er det kulturen i organisasjonen som er det største hinderet? Hvis begge må endres, kan jeg fastslå med en gang at det vil ta lang tid. Men det er helt greit!

Endringer i organisasjon tar tid, men å overse problemer og utfordringer og håpe på at de går over er en meget farlig tankegang. Sosiale medier og åpenhetskulturen er kommet for å bli. Hvordan man velger å tilnærme seg de nye utfordringene er avgjørende for ”være og ikke være” i fremtiden.

Jeg synes at Lego er et kjempegodt eksempel på dette - ”Ting Tar Tid”. For omentrent 10 år siden stod Lego på randen av stupet, det var snakk om å være eller ikke være. Utfordringene stod i kø, og selskapet var nedtynget i gjeld. Avstanden mellom de som fattet beslutninger og den virkelige verden var blitt altfor stor. Selskapet maktet ikke lenger imøtekomme den store samfunnsutviklingen som digitale teknologi og globalisering. Man kan trygt si at ledelsen satt i sin lille ”boble”.

For overvinne de store problemene måtte Lego endre og jobbe mye med både kulturen og strukturen i organisasjonen. Den rigide vertikale inndelte strukturen måtte bort, og informasjonsflyten i selskapet måtte bedres. Et firma som nå har lang erfaring i å benytte nettsamfunn for å nå eksisterende og potensielle kunder, er nettopp Lego.

Lego er et perfekt eksempel på hvordan de kan gå hvis man ikke er i dialog med sine kunder, og at organisasjonsendringer tar tid. Lego opplever nå en voldsom suksess, og har lykkes i å benytte sosiale medier som en arena for kommunikasjon med ulike samarbeidspartnere. De ser ikke på sosiale medier som en trussel men som en mulighet, men de har hatt en strategisk plan med hva de vil oppnå i sosiale medier. Lego har en ny måte å tenke innovasjon og markedsføring på, og tar anbefalinger og tilbakemeldinger fra deres kunder veldig alvorlig.

Sosiale media bygger broer mellom de ulike verdenen, og bygge broer tar som sagt litt tid!

Anbefaler at du ser: Legos sosiale strategi

STORE SELSKAPERS BRUK AV SOSIALE MEDIER - BLOGWELL

Det er helt klart at store selskaper med kjente merkevarer, har helt andre utfordringer enn mindre selskaper. Det er utrolig flott med delingskulturen, og det at mange med av største selskapene har gått sammen og dannet et nettverk, hvor fokuset er å hjelpe andre med å lykkes med sosiale medier. Medlemmene i dette nettverket får tilgang på kunnskaper og erfaringer, motta gode råd fra andre ledere med hovedanvar for sosiale medier.

Den 10. november er det klart for enda et seminar som arrangeres av The Social Media Business Council, og man ser nærmere på hvordan store selskaper kan benytte seg av sosiale medier. Denne gangen arrangeres det i Atlanta, og 8 selskaper skal da snakke om sine erfaringer vinklet i ulike problemstillinger.

Temaer som blir tatt opp finner du på hjemmesiden: Gaspedal BlogWell

Dette er 6. gangen noe slik blir arrangert, og hver gang blir 8 caser presentert med ulik tema. Foreksempel hvordan bruke videoblogging, motivere ansatte til å bruke sosiale medier, hvordan overvåke hva som skjer rundt merkevaren, hvordan organisere store nettverk, hvordan sette i gang med sosiale medier, bruk av historiefortelling i sosiale medier, hvordan bruke sosiale medier til å samarbeide med kundene og så videre.

Disse arrangementene gir gode muligheter til å finne inspirasjon og utveksle erfaringer med andre. Alle foredragene blir videofilmet, og er du interessert i å se noen av disse kan du gå inn på GasPedals kanal på Vimeo. Her finner du videoer (til nå 40 stykker) fra de foregående 5 arrangementene, og jeg regner med at det blir lagt ut video fra den 10. november også. Her finner du oversikt over de ulike casene som har vært presentert til nå, alle som er interessert i sosiale medier og markedsføring vil finne noe av interesse.

 The Social Media Business Council har også en blogg

ANBEFALER - John Gerzema: The post-crisis consumer

John Gerzema tar opp mange interessante trender i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen. Endring i forbrukernes adferd har og vil få større innvirkning på markedsføring og markedskommunikasjon. Alle forutsetninger ligger til rette for nytenkning og innovasjoner. Endringene vi nå ser konturene av, vil bidra med nye muligheter for ulike merkevarer.

HVA ER DET SÅ MED STORMBERG?

Stormberg er det navnet som ofte dukker opp i diskusjoner omkring norske bedrifter og sosiale medier. Jeg mener at Stormberg er de som til nå har lykkes best i sosiale medier, og det har vært spennende og fulgt med fra starten av. Jeg registrerte relativt raskt at de var inne på noe.

Så hvorfor er det slik at Stormberg har greid å integrere sosiale medier inn i sin markedsføring, mens andre er enda helt fraværende eller har gjort mer eller mindre halvhjertet forsøk?

Stormberg valgte ganske tidlig å delta i sosiale medier. Markedsføring via sosiale medier representerer en ny måte å tenke, men også utføre markedsføring på og det er nettopp dette punktet som er vanskelig for nybegynnere. Stormberg har greid overgangen helt fint. Jeg har benyttet metaforen ”Det å tråkke opp løypa" flere ganger, og som alle som har gått på ski vet – det blir lettere å gå for den som kommer etter. Det er helt klart at det innebærer alltid en viss risiko med å være først ute, men jeg ser allerede nå at Stormberg kommer nå til å høste store fordeler av å være først ute. Det er ingen tvil om at deres inntreden i sosiale medier har vært med på å styrke merkevaren deres

Det trenges ingen spesielle kunnskaper eller teknologisk innsikt for å greie seg fint i sosiale medier, men riktig nok krever det ”sosiale antenner” for å bygge relasjoner. Nå er Stormberg en ganske utadrettet bedrift og viser engasjement på en rekke områder. Det egner seg dårlig med rent produkt- og salgsprat i sosiale medier, og Stormberg har en fordel med at de er opptatt av og viser engasjement på en rekke samfunnsområder. Videre deler de av sin kunnskap omkring "turlivet". Her har de mye stoff å ta av!

Jeg vil nok fastslå at mye av suksessen skyldes en synlig og entusiastisk leder, som engasjerer seg på en rekke områder. Lederen Steinar J. Olsen har nå fått flere kanaler for å belyse sine ”hjertesaker”. Stormberg har konsentrert sin deltakelse i sosiale medier rundt om sin blogg, Facebook fanpage, YouTube og flere Twitterkonti, og deres bedriftskultur har gått lett å overføre til sosiale medier. Deres engasjement i sosiale medier dreier seg først og fremt ikke om salg og produktvisning. Det er nettopp her den største fallgruven i sosial medier ligger.

En helt fastlagt og bevisst strategi for sosiale medier har nok Stormberg ikke hatt. Men samtidig har de prøvd seg litt frem og noen tanker har de helt klart gjort seg underveis. Steinar J. Olsen svarer i en av sine videobloggposter, at har bevisst valg å kle seg i klesplagg som ikke er av den nyeste kolleksjonen. Han ønsker ikke at fokuset skal være produktene, men budskapet. De har også funnet frem til at "det enkle er ofte det beste" i sosiale medier. De har blant annet et helt enkelt design på bloggen, videopostene er tatt i farta og har "god nok " kvalitet og så videre.

Stormberg oppdaget relativt tidlig at sosiale medier ikke dreier seg om kringkasting av produktinformasjon eller salgsprat, men om toveis kommunikasjon. Her har de justert sin strategi etter hvert, jeg har registret en viss endring over tid. De er flinke til å overvåke hva som sies om merkevaren i sosiale medier. Det at de viser at de lytter på hva kundene har og si, samtidig som de responderer raskt er viktig. Ved flere tilfeller har de gått inn og bedt om tilbakemelding og forsøkt å utbedre ting. Bloggposter er flittig kommentert. En deltakelse i sosiale medier er dømt til å mislykkes hvis man ikke inviterer til dialog.

Stormberg har integrert sosiale medier inn i organisasjonsstrukturen, men de startet i det små og utvidet etter hvert. Sosiale medier krever at man oppdaterer relativt ofte, men også produserer stoff selv. Arbeids- og rollefordeling vil nok endres etter hvert, og jeg antar at flere vil komme på banen i tillegg til de tre som holder blogg, Facebook og Twitter oppdatert. Stormberg har ved sin deltakelse i sosiale medier tenkt langsiktig, vært ekte og fremstår nå som meget troverdige. Det blir spennende å følge dem videre.

Å lykkes med markedsføring i sosiale medier er ikke spesielt vanskelig, men det krever at man har "sosiale antenner".

Anbefaler: Neil Perkin's presentation from IPA Social Oct 09

Neil Perkin's presentation from IPA Social Oct 09

View more documents from The_IPA.

APPLIKASJONER FOR IPHONE – UANTE MULIGHETER FOR MARKEDSFØRING

iPhone har blitt en kjempepopulær mobiltelefon, og med denne fikk man muligheter til å tilby sine kunder applikasjoner, tileggsprogrammer med ulike funksjoner. En ny og spennende kanal for markedsføring, og det kan være en fantastisk mulighet til å nå ut med sitt budskap på. Men som med alt annet innenfor markedsføring må dette gjøres på en smart og gjennomtenkt måte. Jeg har sett mange elendige applikasjoner, da særlig de som inneholder reklame. Deli de Lucas applikasjon er jeg ikke noe glad i.

Jeg pleier å dele inn applikasjonene inn i tre kategorier, den første er applikasjon som er utviklet for å tjene penger på produktet direkte. Disse koster som regel noen kroner, og er avhengig av gode anmeldelser for å gjøre det bra. Den andre kategorien plasserer jeg gratis spill/applikasjonene, som egentlig demoutgave og inneholder reklame. Du har muligheten til å kjøpe fullversjonen, da uten reklame. Her ville jeg ta tenkt meg om flere ganger før jeg ville benyttet meg av denne som reklamekanal, men det er flott mulighet til å få testet en applikasjon tidlig i utviklingsprosessen.

Den siste og tredje kategorien er applikasjoner som er utviklet med tanke for å markedsføre en bestemt merkevare. Zippo Lighter er et godt eksempel på denne. Det er i denne kategorien det ligger mange muligheter for å markedsføring av merkevaren på ulike måter. I forrige uke kom jeg endelig en applikasjon som jeg er veldig begeistret for - The Ben Color Capture. Benjamin Moore er en malingsprodusent i USA som kastet seg på bølgen om å få utviklet en applikasjon. Konkurrenten deres var faktisk først ute med en liknende applikasjon, men de har ikke opplevd samme suksessen.

Hensikten med denne er å gjøre utvelgelse av farge på maling og fargekoordinering enklere og morsommere. Du finner en farge som du liker, tar bilde av den og ved hjelp av denne applikasjonen kan du finne tilsvarende malingsfarge. Alle husker de fargekart systemet, hvor du finner kort med fire fem farger på. Må får du tilgang til hele fargekartet på din iPhone. I tillegg kan du lagre fargen du er ute etter, viden den til andre og gå i butikken og kjøpe den. Via GPS har du også oversikt over nærmeste forhandler. Applikasjonen er gratis. Det å finne malingsfarge er nå blitt morsomt, og du kan finne en farge hvor som helst og når som helst. Du har muligheten til å sende den til andre for å få tilbakemelding.

Årsaken til at Benjamin Moore har lykkes bedre med sin, er at de har brukt god tid i utviklingen, enkel å bruke og de fikk mye omtale i mediene, blant annet i The New York Times. Eksemplet viser at det er viktig å satse på de nye mulighetene man nå har, men det er viktig å gjøre en bra jobb og ikke nødvendigvis være først ute for å lykkes. Nøkkelen ligger i at de greier å engasjere og tilbyr et nyttig redskap til sine kunder.

50.000 nedlastninger av denne applikasjonen har nok overasket mange, fordi Benjamin Moore er et selskap som selger noe kjedelig som maling. Men de har lykkes for du har laget noe som er gratis, morsomt og engasjerende. Applikasjoner kan være en god markedsføringskanal og nå mange. At de er gratis tilsier ikke at folk vil laste de ned. De må ha en funksjon - være nyttig eller underholdende. Det gjelder å være innovativ og se nye muligheter.

Har du noen favoritter blant iPhone applikasjonene?

Anbefaler:Rory Sutherland: Life lessons from an ad man #TEDtalks

ANBEFALER - Twitter Wit: Nick Douglas & Guests

Bio from Fora TV: "Nick Douglas - Nick Douglas is a technology writer and humorist known for bringing a sarcastic viewpoint to the usually dry world of tech journalism.

The founding editor of Valleywag, Gawker Media's blog about Silicon Valley, Douglas has also written for Wired, Slate, and the Huffington Post, among others. Douglas boasts over 9,000 followers on Twitter, making him one of the top 200 users on the site. He lives in New York City. Visit his website www.toomuchnick.com."

NÅR NOEN TVITRER PÅ VEGNE AV ANDRE - SKYGGETVITRING

Ghost – tweeting eller skyggetvitring på norsk, er mer vanlig en vi velger å tro. Det ligger i navnet, ja at man har andre til å tvitre for seg. Det benyttes ofte av mennesker som er utrolig travle og er meget populære.

Det ansees som uetisk å forsøke å skjule at du har en skyggetvitrer. Guy Kawasaki er en velkjent person på Twitter, og han har oppgitt at det er to stykker som tvitrer for han. De sender ut 10 – 15 oppdateringer med linker hver dag, samt monitorer/ overvåker trafikken. De forsøker å svare på beste måte når det kommer spørsmål, notere hvem som RT og se helheten av det som skjer rundt den personlige merkevaren. Jeg skulle også ha sett at han opplyste om dette på Twitterprofilen, men la gå. Kan nevne at der er over 180.000 som følger Twitteroppdateringene hans.

I Norge har skyggetvitring ikke vært så populært, og man er av den formening skal man først tvitre, så bør det være deg selv som sender ut oppdateringene. Det kan være meget uheldig å benytte seg av skyggetvitrere for å gi inntrykk at man er mer tilgjengelig og tilnærmelig enn man egentlig er. Jeg syns det er flott at man tar aktive valg enten å tvitre selv når man har anledning, eller at man får noen andre til å ta av dette. Begge er alternativene er like ”riktig”, men husk vær ærlig. Troverdighet og ekthet er alt i markedsføring via sosiale medier. Unntaket er oppdiktete karakterer.

Det er en selvfølge at brukerkonto for bedrifter og organisasjoner har skyggetvitrere. Det anses også her som uetisk hvis man ikke oppgir hvem som tvitrer. Jeg vil anbefale alle bedrifter og organisasjoner som har Twitterkonto å opplyse om hvem det er som tvitrer.

Alle merker kan vi si har en egen personlighet. Det er derfor viktig at man velger ut hvem som passer best og som representer merket best. De må også ha en ønske om å drive på med sosiale medier. Twitter handler ikke så mye om ”push” markedsføring, men mer om ”pull”, det sier seg selv at størstedelen av jobben ligger i overvåking/ lytte og gi tilbakemelding rundt i organisasjonen - dette er grunnlag for planlegging videre strategi.

For det hele dreier seg om å bygge relasjoner og utvikle en personlighet for merkevaren. Å velge de "riktige" skyggetvitrere kan være til god hjelp!

UNOBTRUSIVE MARKETING - Nikes sponsing av James Jarvis animasjonsfilm Onwards

Dette er et et eksempel på markedsføring vi kommer til å se mye mer av i tiden som kommer. Jeg ser helt klart en trend med det som kalles for unobtrusive marketing - jeg har ikke funnet en god norsk betegnelse på dette enda, men det dreier seg om merkevarer som er diskre, som ikke skriker etter oppmerksomhet. Dette er ting du kommer over ved en tilfeldighet, og som du videre anbefaler til andre hvis du liker den.

Denne animasjonsfilmen av James Jarvis ble sponset av Nike. Kreative mennesker som får lov til å holde på med det de liker, og kan det på grunn av sponsing fra ulike bedrifter eller merkevarer. Legg også merke til at det opplyses at filmen er sponset, noe jeg mener er viktig. Likevel er løping og tegning to av James Jarvis lidenskaper, der for blir filmen veldig troverdig. Alle som driver på med løping kjenner igjen alle bevegelsene.  Legg merke til at vi ser ingen ting relatert til merkevaren, det vil si logoer eller produkter. Det eneste tegnet at Nike er med å sponser dette, er ved omtale i "rulleteksten" før og etter filmen. Men likevel har merkevaren budskap noe til felles med innholdet i filmen, den gir deg lyst til å løpe.

Jeg husker godt første gangen jeg så denne filmen, og jeg har etter hvert blitt meget glad i denne. Den er kreativ, enkel og helt perfekt til sosiale medier. Den fenger folk i alle aldre, og denne vil du aldri finne i tradisjonelle markedsføringskanaler. Viktigst er at den får meg til å smile og Nike har ikke falt i kurs hos meg ved å være med på dette. I en av kommentarene står det: "Glad Nike supported something so nice. Unobtrusive marketing is right."

Litt av årsaken til at dette er vellykket er at det er en person med en historie bak, som har en egenartet stil og som gir oss noe. Du finner ingen påtrengende og masete budskaper i denne filmen - den forteller bare en god historie.



Har du lyst til å høre mer om James Jarvis og hans kreative arbeider kan du disse:
James Jarvis Onwards from the Inside Part 1
James Jarvis Onwards from the Inside Part 2
James Jarvis Onwards from the Inside Part 3
Og litt til:
James Jarvis: 'Onwards' - work in progress
James Jarvis hjemmeside - like enkel og genial som filmen.

KAMPEN OM VÅR OPPMERKSOMHET ER I GANG – HVILKEN BETYDNING HAR DETTE FOR MARKEDSFØRING.

Du har sikkert merket at det er blitt en hardere kamp for å få oppmerksomheten din. For det er det bedriftene betaler for, at deres merkevare skal få vår oppmerksomhet. Men med introduksjon av sosiale medier har tradisjonell markedsføring via massemedia mistet sin monopol på vår oppmerksomhet. Paradigmeskiftet innenfor markedsføring dreier seg nettopp om at maktforholdet har endret seg fra merkevaren til forbrukerne - de kan ikke lenger påtvinges reklame.

Vi har hørt det snakkes om information overload og attention crisis. Vi er snart med metningspunktet når det gjelder tilbud fra ulike industrier. Når jeg var liten var det en TV- kanal, ingen internett, et par musikk kassetter i året og leievideo av og til. I dag kan jeg være selektiv, og velge ut i fra mine interesser og faktisk velge bort ting. Vi konsumerer mer, men så er altså tilbudet vårt å velge fra blitt mye større. Undersøkelser viser at vi også har tilegnet oss en selektiv adferd når det gjelder reklame på nettet. Vi vet hvor reklameannonsene plasseres, og den fanger ikke lenger vår oppmerksomhet.

Mitt forbruk av det som tradisjonelt har vært effektive reklamekanaler, har blitt redusert betraktelig de senere år. Aviser har jeg sluttet å abonnere på, på grunn alle reklameinnleggene og at det er mer bilder og annonser der enn tekst. Podcaster har overtatt all radiolytting. Hvis jeg oppsøker TV, så må det være en ekstraordinær hendelse, eller at andre skal se på den. Dette fikk jeg bekreftet i forrige uke, da jeg lo til reklamer som de andre visstnok hevdet var ”kjempegamle”. Kommentaren var: ”Herregud, du ser lite TV!” Jeg velger selv når jeg skal se ting, og jeg velger bevisst bort reklame når jeg kan. En måned tilbake var jeg på besøk, og de skulle absolutt se James Bond-film på TV 3. Da kom jeg på hvorfor jeg velger bort reklamer. Det forstyrrer, lyden blir skrudd opp og det varer såpass lenge at du ”glemmer ” hva du egentlig satt og så på. Den eneste fordelen med film på TV3, er at du kan være på Twitter i reklamepausene.

Du kan bare endre andres adferd gjennom å endre egen reaksjon på andres adferd. Det vil si, forbrukerne forventer at reklamefolkene skal rope høyt, og de overser og velger bort reklamebudskaper - ja mye av det som lukter av markedsføring. De som roper høyest blir helt bevisst valgt bort. Jeg kan sammenlikne det med det å bli kjent med nye mennesker på en fest. Det er ikke nødvendigvis de som er mest utagerende og høylytte vi har mest lyst til å prøve å bli kjent med. Da kanskje trekker vi heller til de som kan kunsten å ”føre en god samtale”. Den gode samtalen, hvor du må gi litt og som gir deg utbytte å delta i. De mest populære er de som kan fortelle en god historie.

Derfor forundrer deg meg at man fortsatt velger å rope høyt om oppmerksomheten, da særlig på internett. Bannerannonsene blir større og større, med bevegelige momenter og noen med lyd. For å fastslå det en gang for alle, at det står klikk her med store og blinkende bokstaver fører ikke til at forbrukerne klikker nettopp her. Gjennomsnittlig ”Clicktrought rate” har faktisk blitt redusert hvert eneste år, likevel forsetter vi å bruke store beløp på reklameannonser på internett?!

Vi kan etter hvert snakke om en ”attention crisis”. Oppmerksomhet, ja der har vi nøkkelordet i fremtidens markedsføring og kommunikasjon. Det å greie å fange oppmerksomheten til folk. Er løsningen da å komme med samme budskapet, bare rope det litt høyere. De som greier å fange oppmerksomheten på en god måte, er de som har noe å tilby, de som fører samtaler og kan det å  fortelle gode historier.

Men så er det en ting til. For det handler vel ikke bare om å få oppmerksomhet, det handler like mye å holde på den. Å oppnå oppmerksomhet er lettere enn å holde på den. Ikke all oppmerksomhet er heldig, det har vi sett ved flere anledninger. Det er nettopp her forskjellen mellom den nye/beta markedsføring og tradisjonell markedsføring. Til nå har det vært tilskrekkelig å oppnå forbrukernes oppmerksomhet. Det går ikke lenger å kjøpe oppmerksomhet, det forundrer meg at man fortsetter det store kampanjeløpet. Noe av forklaringen ligger i at bransjen velger å se ann situasjonen og forventingen til klare måltall på reklameeffekten. En merkevare må nå gjøre seg fjortjent til å oppnå forbrukernes oppmerksomhet. Men for den merkevaren som skal overleve kampen for tilværelsen, ligger løsningen nettopp i hvordan oppnå oppmerksomhet og videre beholde den - de må imponere! Forbrukerne vil oppleve noe, bli underholdt og det må være noe nyttig – med andre ord meningsfylt markedsføring.

Nylig var en diskusjon rundt om reklamebransjen eller PR-bransjen er best rustet til å løse denne utfordringen. Dette mener jeg er irrelevant. Det er de som ser utfordringen og greier å omstille seg til endringene som skjer nå, som vil overleve på sikt. Greier de etablerte byråene å omstille seg, eller blir det nye aktører og kanskje andre yrkesgrupper som kommer inn og viser vei? Ikke lett å si, men noen har allerede kommet seg ut fra startblokkene.

Nedenfor har jeg lagt inn to gode foredrag og paneldebatter om evnet, som jeg kan anbefale.Fra 24.09.09.
The Betawave Attention Convention - Part 01 of 02
The Betawave Attention Convention - Part 02 of 02

Paneldebatt fra 23.september 2009: Social Media, Social Change

The Ad Council og Google paneldebatt om hvordan man kan få større utbytte av sosiale medier.

Selvutnevnte eksperter i sosiale medier og bioer på Twitter

Er det ikke fascinerende å studere andres Twittersider og hva folk skriver i bioen? Jeg er fasinert av hva som står strevet i andres bioer på Twitter. Hver gang noen velger og følge meg, bare må jeg sjekke hva som står i den.

Bioer kan gi en god indikasjon på hva slags hensikt brukeren har med sin tilstedeverelde på Twitter, og jeg er blitt flink til å avgjøre dette ganske raskt. Dette dreier seg mest om amerikanske og engelske tvitrere. Twitter er en relativ ny ting i Norge, men i USA har den eksistert relativt lenge. Amerikanerne har en litt annen tradisjon for utfylling av bioer, og jeg har funnet mange forskjellige kreative og veldig fine titler.

Det er tydeligvis mange som har sosiale medier som et slags ”levebrød” og er selverklærte ”eksperter”. Jeg har foretatt en liten uhøytidelig undersøkelse rundt sosiale medier og bioer på Twitter. Det er mange ord som går igjen bare i ulike kombinasjoner.

Jeg har greid å snevre det ned til følgende kombinasjoner:
Social media                                                                        Guru
New media                                                                          Star
Social marketing                                                                  Marketers

New marketing                     kombinert med          Consultuans

Social media marketing                                                        Strategist
New media marketing                                                          Expert
E-marketing                                                                         Company
Online marketing                                                                  Agency
Internet marketing
Viral marketing

Har de en tittel som består av følgende kombinasjonsmuligheter bør du kanskje være litt skeptisk til å følge dem ;) Det finnes sikkert utallige flere kombinasjoner der ute. Benytt gjerne tjenesten TweepSearch Beta som søker i bioene til 12,1 millioner tvitrere.

Totalt sett er det 24.262 som oppgir social media i bioen sin. Det er 7.281 som oppgir at de er social media marketers, og 398 som er social media gurus. Du kan selv søke på de ulike kombinasjonene!

Bare for gøy har jeg sett på hva praksisen er i Norge. Her har vi få "selverklærte eksperter". Det er noen få som oppgir at de jobber med sosiale medier. Gjennom søk i TweepsSearch fant jeg ut det er 47 stykker som oppgir sosiale medier i sin bio, enten alene eller i kombinasjon med følgede ord. Videre er det 24 stykker som foretrekker å bruke nye medier, enten alene eller i kombinasjon.

Strateg

Rådgiver

Jobber med ….

Ansvarlig for ….

Driver med ….
Utforsker ….
Interessert i/ har interesse for ….
Tror på ….
…. på hjernen
Opptatt av ….
Gira på ….

Kommenterer ….

Lever for ….

Glad i ….

Tvitrer om ….
Skrevet om ….
Nysgjerrig på ….

Du kan ha utbytte av å søke på bioer på Twitter, du kan finne de med samme interesseområder men også bare for leke litt! Fant cirka 22 stykker som har samme fornavn som meg.

Hva markedsføring via sosiale medier og "Word og Mouth" har vært uten merkevarer? - Kjedelig!

BLANK

Hva bør bedriftens veileder/ retningslinjer for sosiale medier inneholde?

Bedrifter og organisasjoner velger ulik tilnærming til sosiale medier. En del har kastet seg ut i det og tråkker opp løypa (godt eksempel er Stormberg) og andre noe forsiktig, men avventende. Det finns også de som er helt fraværende. Det er viktig å merke seg at det å velge å blokkere ansatte fra sosiale media, kan få negative konsekvenser i fremtiden. Det vil få innvirkning på fremtidig kompetanse hos ansatte og kan bidra til en negativ innstilling til sosiale medier. Deltakelse i sosiale medier vil være avgjørende for innovasjon og videre eksistens for bedriften i fremtiden.

Å benytte sosiale medier krever kunnskaper og ferdigheter, derfor er det mange som etterlyser retningslinjer for hvordan opptre i sosiale medier. Men like viktig er det å vektlegge opplæring og kunnskap i bruken av sosiale medier.

Det er mange diskusjoner omkring utarbeidelse av retningslinjer for organisasjoner og bedrifter i disse tider. Mange ønsker seg oppskrifter eller "manual lignende lefser". En del satser på retningslinjer lange som et vondt år, og som inneholder alt for mange kontrete regler om hva som er ”lov eller ikke lov”. Jeg har fått spørsmål om hva det er viktig å fokusere på ved utarbeidelse av sosiale retningslinjer, og det aller viktigste er motivasjon til å delta.

Personlig er jeg lite glad i betegnelsen retningslinjer i dette tilfellet, men velger heller å benytte meg av ordet veileder. Det kommer til å skje mange endringer fremover i sosiale medier, og det er meget mulig at de retningslinjene du utarbeider i dag er utdatert allerede om et halvt år. Derfor er det viktig å holde seg til noen få overordnede punkter i veilederen, og heller konkretiserer disse gjennom eksempler og diskusjoner. Samtidig er ikke veilederen et statisk dokument, dette må oppdateres etter en tids bruk. Veilederen skal være til hjelp og skal bidra til å unngå de verste fallgruvene, men den skal også være noe motiverer til bruk av sosiale medier.

Jeg anbefaler å utarbeide denne som en brosjyre, med de viktigste punktene nedfelt på et kort som alle kan putte i lommeboken. Unngå for all del at dette blir et dokument som havner i en skuff.

Det beste er at det framkommer diskusjoner omkring evnet i bedriften, og at man diskuterer seg frem til hva som er akseptabelt eller ikke akseptabelt. Bruk gjerne eksempler eller caser. Angi noen grunnregler, gjerne basert på bedriftens verdigrunnlag. Det er sikkert også flere i bedriften som har erfaring i bruk av sosial medier, disse sitter med masse kunnskap som også kan benyttes. Dette skal helst ikke noe overlates til en ”komitee” eller at noen utenfor bedriften. Hent gjerne inn hjelp utenfra fra profesjonelle som har oversikt, og som kan poengtere ting dere ikke har tenkt på.

Her er noen momenter jeg mener en veileder bør inneholde:

• Fordeling av arbeidsoppgaver. Avklar først hvem skal representere bedriften. Er det noen få personer, eller vil man ha flest mulig tilstede? Skal man ha en firmablogg og satse på gjestebloggere? Skal kundeservice ha egen blogg eller egen Twitterkonto? Hvem skal betjene Facebook fanpage og bedriftens Twitterkonto? Hvor mange skal være på Twitter? Lag en oversikt over de ressurser som allerede finnes i sosiale medier og bygg videre på dette. Kanskje må det hentes inn eksterne ressurser? Såkalte ressurspersoner har sikkert stor interesse å delta videre. Fokuser på ildsjelene i bedriftene, disse vil motivere andre til å kaste seg uti vannet. Dette punktet er litt avhengig av hvor stor bedriften er og hva slags bedrift dere er.

• Eksisterende retningslinjer Ta utgangspunkt i dokumenter som allerede eksisterer på arbeidsplassen. Mange har allerede dokumenter som sier noe om hva som forventes av den enkelte ansatt og hvilket verdigrunnlag bedriften har. Bygg videre på disse.

• Ved krisesituasjoner. Hvordan opptre når en krisesituasjon oppstår. Mindre alvorlige til alvorlige krisesituasjoner. For eksempel flyulykke.

• Personlig/ Bedriftens representant. Selv om du deltar i sosiale medier personlig, bør du oppgi hvem som er din arbeidsgiver. La det også fremkomme at meninger og ytringer som du kommer med ikke nødvendigvis representerer arbeidsgiver, men at det kun er dine personlige. Når det gjelder bedriftens hovedkonto bør det også alltid oppgis hvem som tar seg av oppdateringene av disse, uansett om det er Twitter, Facebook eller blogginnlegg. Dette bør være en etisk grunnregel. Husk at du er representant for arbeidsgiver, uansett hva du foretar deg. Si fra til arbeidsgiver om du har en blogg og diskuter felles retningslinjer. Anonyme blogger o.s.v. velger jeg å utelate.

• Utvis skjønn og sunn fornuft. Bruk litt tid til å tenke deg om før du publiserer noe på nettet. Det du publiseres vil finnes på nettet ”til evig tid”. Det er lov å være mer personlig i sosiale medier, og det aksepterer at man trår litt feil. Taushetsplikten gjelder, og for all del ikke publiser sensitiv og finansiell informasjon om bedriften.

• Ikke verdens undergang hvis du gjør feil. Hvis du gjør feil eller gjør noe som ikke er akseptabelt etikette i sosiale medier, ta ansvar og beklag med en gang. Det er ikke verdens undergang, og mange har gjort samme feilen før deg. Sosiale medier er relativt nytt media i Norge, slik at det er ikke til å unngå at man gjør noe som er uheldig en eller annen gang. For all del ikke glatt over det eller benekte det hvis du har gjort noe feil eller uheldig. Vær ærlig og troverdig.

• Tenk langsiktig i sosiale medier. Unngå støy eller spam. Hva kan oppfattes som støy eller spam? Det som kan virke som en veldig god ide i dag, trenger ikke være det på lengre sikt. (Eks RT konkurranser)

• Bidra med og dele innhold Du må kunne bidra med innhold, det vil si du må kunne bidra med noe for å få følgere eller oppmerksomhet. Bidra med å anbefale nettsteder du liker, nyheter eller produser eget materiale.

• Korrekt informasjon. Se etter om du poster korrekt inforasjon, linker, kilder og så videre. Oppgi alltid kilder.

• Vær hjelpsom og høflig og unngå lange meningsutvekslinger. Kontroversielle tema kan skremme bort kunder, må du absolutt gjøre dette opptre på en profesjonell rolle. Ta helst diskusjoner over i andre mer lukkede kanaler. Si din mening, men ikke bruk sosiale medier for personangrep og veldig provoserende argumenter. Husk at ingen innlegg er private, og det kan til syvende og sist skade organisasjonen.

• Vis respekt for kollegaene/ sjefen og konkurrenter. Dette punktet er meget viktig! Respekter dine kollegaer eller andre representanter av organisasjonen. Ikke legg ut bilder eller uttalelser fra dem uten deres tillatelse, og ikke foreta noe som kan skade dem. Er det noen på jobben som ikke trives eller liker seg i rampelyset, ta hensyn til det. Din kollega kan ha et helt annet syn på dette en deg. Bilder fra julebordet er ikke så lurt å legge ut. Her er det veldig viktig at dette er avklart på forhånd, slik at misforståelser unngås. Det er meget lurt å bruke en diplomatisk språkbruk med omtale av konkurrenter.

• Respekter opphavsretten. Alle som skal opptre i sosiale medier på vegne av bedriften bør få innblikk i og opplæring i bruken av opphavsretten. For blogger er det akseptert at man legger inn link i innlegget som kildehenvisning.

• Vær deg selv. Ikke forsøk å fremstå som noe du ikke er, eller fremstå som å ha kunnskaper på områder du ikke har. Du vil før eller siden før spørsmål eller henvendelser omkring dette - du vil bli gjennomskuet på lengre sikt. Jeg anser det som en stor fordel at de ulike personlighetene som jobber i en bedrift kommer frem.

• Vis hvordan dere har det på jobb. Er du stolt av jobben din og trives, vær ikke redd for å dele det med andre. Deltakelse i sosiale medier kan også ha innvirkning på videre rekruttering. Del gjerne fra situasjoner som skjer i løpet av arbeidsuken, og vis hva som foregår i din bedrift.

Tilslutt vil jeg minne på om at det er akseptabelt med en mye "røffere" tone i sosiale medier enn mange tror. Det er også vanskelig å bygge relasjoner hvis man ikke kan være noe personlig, men det er forskjell på å være personlig og det å være "privat".

Her er en link til noen eksempler, men ønsker meg gjerne flere.
http://socialmediagovernance.com/policies.php

GARY'S SOCIAL MEDIA COUNT

Fant denne dynamiske tabellen over sosiale medier. Den er laget av @GaryPHayes Få din egen tabell her.

ANBEFALER: The rise of social media and its impact on mainstream journalism

Sosiale medier har blitt introdusert i rakett fart verden rundt, og de revolusjonerer mange fagområder, deriblant media, kommunikasjon og markedsføring. BBC journalist Nic Newman har skrevet en rapport på dette, og denne ble lansert 30. September. For de som ikke har lest den:

En rapport fra the Reuters Institute of Journalism

The rise of social media and its impact on mainstream journalism

- A study of how newspapers and broadcasters in the UK and US are responding to a wave of participatory social media,and a historic shift in control towards individual consumers.

Leserkommentarer, blogger og twittringer er nå en del av alle nettsteder som serverer nyheter. Muligheten for interaktivitet mellom mediefolk og lesere har ikke vært så stor, og dette bidrar til at nye roller og grenser skal settes.

Det eneste problemet sosiale medier har kunnet løse er den store ”avisdøden”, altså den dårlige finansielle situasjonen for nyheter på papir. Det er to store årsaker til dette, den første er fallende inntekter (løssalg og abonnementer synker og annonseinntektene svikter). Den andre årsaken til dette er den store diffusjonen av gratis innhold, også nyheter.

Han skriver i sin konklusjon: "It is still early days in the social media revolution"

Chris Brogan @ New Media Atlanta

CASE SOSIALE MEDIER: LIVESTRONG

Mange non-profit organisasjoner vurderer nå hvordan de kan ta i bruk sosiale medier, for å spre budskapet sitt og samle inn penger. De integrerer nå sosiale medier inn i sine planer for markedsføring og kommunikasjon. Noen som jeg synes har lykkes veldig bra er Livestrong fundation.

I denne videoen treffer du Brook McMillan som er ”Online Community Evangelist” for LiveStrong.org. Dette er en organisasjon som er veldig kjent i Norge. Her snakker hun om hvordan de har tatt i bruk sosiale medier som Twitter, blogger, YouTube, Flickr og Ustream.tv. Har du tvitret med @livestrong er det Brook du har samtalet med.

Lance Armstrong har blant annet sendt ut invitasjoner i via Twitter om å bli med på sykkeltur, når flere hundre møter opp er det bra respons.Viser at du har muligheten til å nå ut med din budskap, og ikke minst bygge en "army" som Armstrong kaller det. På godt norsk heter det skape blæst!

Hjemmeside: Livestrong – The Lance Armstrong Foundation
Blogg: Livestrong Blog
På Twitter som @LIVESTRONG @LIVESTRONGCEO og @lancearmstrong
På flickr: livestrong_army's photostream
På Facebook: Livestrong
På YouTube: livestrongarmy's Channel
På Ustream: Livestrong

Rolighetsteorin.se - et initiativ fra Volkswagen

Jeg har snakket mye om meningsfylt markedsføring, og kom over et perfekt eksempel fra Sverige. Kampanjen kalles Rolighetsteorin, som på norsk blir noe sånt som morsomhetsteorien, er satt i gang av Volkswagen. Den skal være nyttig, glede andre og ikke minst gjøre verden til et bedre sted å leve i. Tanken er at ”något så enkelt som glädje är det absolut lättaste sättet att få människor att ändra på sig.” Det inviteres til en konkurranse, hvor alle kan delta. Hovedgevinsten er 25.000.- og de beste forslagene stilles ut. Varigheten på kampanjen er 1. oktober til 15. November.

Det vil komme flere eksempler etter hvert på denne siden men de to første er ”verdens dypeste søppelbøtte” og ”pianotrappen”. De kan du se nedenfor. Det er også meningen at folk kan komme med ideer. Kan man oppnå ting ved å gjøre det morsommere?

"Verdens dypeste søppelbøtte" er igangsatt, for å gjøre det morsommere for folk å kaste avfall i søppelbøtten. Stuntet er meget vellykket, man samlet inn 72 kilo søppel mot 42 kilo normalt. Vi ser at noen til og med går aktiv og leter etter søppel nært søppelbøtten.

”Pianotrappan” var et forsøkt til å få folk til å gå trappen i stedet for å ta rulletrappen. De installerte et elektronisk piano i en trapp, og faktisk det ser ut som at det er morsommere å gå trappen i dette tilfellet. 66 % flere valgte å gå trappen enn normalt.

Følg kampanjen videre enten på YouTube Rolighetsteorin.se kanal på YouTube eller kampanjens hjemmeside Rolighetsteorin.se

CASE: ORBIT - U can't touch this

Dette må være et godt eksempel på det jeg kaller for meningsfylt markedsføring, her greier man å engasjere forbrukerne til selv oppsøke reklamen, og sosiale medier benyttes til å spre budskapet. (selvfølgelig har man også benyttet tradisjonell medier)

I Norge har vi den siste tiden hatt flere vellykkete kampanjer hvor man inviterer forbrukerne til å delta å designe eller utforme en ting, feks. Kari Traa og Litago. Jeg er liker veldig godt denne kampanjen fra Tjekkia og PMark/BBDO i Praha.Orbit selger tyggegummi i større forpakninger, og lanserte en boks med for noe enkelt som tyggegummi, et såkalt lavinvolveringsprodukt. De reklamerer med at du bør kamuflere boksen, slik at du får ha de gode bitene i fred.

De lagde en hjemmeside hvor kundene kunne gå inn på og lage sine egne design. På kampanjens hjemmeside finner du også et galleri over hva andre har laget - hvor du står fritt til å skrive ut hvilket som helst frastøtende design, skrive ut og lime på din boks. Hensikten med designen er å skremme folk vekk fra din boks. Jeg beklager at denne siden er på tjekkisk, men poenget skjønner dere.

De beste eksemplene ble trykket opp og plassert ut i butikkene sammen med produktet, og som innlegg i blader. Prosjektet har vært så vellykket at oppdragsgiveren har utvidet varigheten.

Amatører og profesjonelle designere har deltatt, og de første fire ukene fikk de inn 1400 unike "merkelapper". De fikk oppmerksomhet fra mange tjekkiske bloggere, og nå også i min blogg.

Caset viser at det er nødvendig å skille seg ut fra andre i sin markedsføring, og gir en god pekepinne hvilken retning markedsføringen er på vei.

Orbit er ikke særlig aktiv på Facebook enda, men har over 400.000 medlemmer.

Morsomt: The Social Media Guru

Endringer i forutsetninger for markedsføring, og det å ligge i TET

Dagens forbrukere er godt opplyste, og lar seg ikke i like stor grad som tidligere forlokke av tradisjonell markedsføring. For merkevarebyggere er det viktig å fokusere på hva som kan beholde kunder, og få flere til å komme til. Skal de benytte seg av dine produkter eller tjenester i fremtiden, må de føle seg som en del av din organisasjon. Dette fordrer at du opparbeider deg tillitt hos dine kunder og bygger relasjoner. Du får på denne måten en fordel med at du kan erverve deg kunnskaper for å ta bedre beslutninger i fremtiden. Risikoen reduseres for feilsatsninger og feilinvesteringer.

Jeg tror ikke at tradisjonell markedsføring blir å bestå som en gren ved siden av den nye, ikke i den karakter den har hatt de siste 20 år. Det nye paradigmeskiftet i markedsføring og markedskommunikasjon fordrer noe som jeg kaller for meningsfylt markedsføring. Markedsføring og markedskommunikasjon kommer til å endre karakter, og vi befinner oss i en tidlig overgangfase.

Mange selskaper forsetter i sitt vante mønster, og følger sin vante oppskrift for suksess. Men det går bare ikke å overføre disse til de nye mediene eller den nye markedsføringen. Vi ser at desperasjonen begynner å sette inn, og annonsene på nettet blir større og får bevegelige momenter. Jeg har til og med sett flere eksempler hvor det blinker store bokstaver klikk her! Annonsene i avisene blir også større og større. Alt dreier seg om å få litt oppmerksomhet. Dette kommer man ikke til å kunne fortsette med noe særlig lenge. Oppmerksomhet har lenge vært brukt som mål på suksess, men vi har flere ganger nå sett at dette ikke er så lurt - beste eksempelet er VisitDanmark.

Markedsføring og markedsføringskommunikasjon vil i fremtiden handle om å bygge relasjoner. Men også skape engasjement og samarbeid med kundene. For å oppnå langsiktige relasjoner kreves det tillit, og det oppnår man ved å bruke tid, vise ekthet og være troverdig. TET-teorien som jeg kaller den. Selskaper som benytter samme tilnærmingsmetode i sosiale medier og som i tradisjonelle medier vil på lengre sikt tape i form tapt tillit og på lengre sikt - nedgang i inntekter. De vil ikke ligge i TETen når det gjelder markedsføring.

Folk som opplever merkevarer eller selskaper som trenger seg på, vil ikke glemme det så lett. Det er krevende og vanskelig å bygge opp et svekket omdømme i den nye makedsføringen og via sosiale medier. I fremtiden vil det få større konsekvenser for merkevarer som opptrer uakseptabelt eller forsøker å presse budskapet på kunder. En misfornøyd kunde vil det nå mange flere. Diffusjonsmønsteret på dårlige erfaringer kan få utrolig mange forgreininger, terskelen for å gå til andre tilbydere vil bli lavere. Ærlighet og evnen til å tenke langsiktig vil komme til å betale seg.

Poenget er at har du et bra produkt eller tjeneste og en bra CRM, vil du ikke ha noe å frykte for når deg gjelder Word of Mouth. Det er bare de som er ekte og til å stole på som vil være i TET. Når det oppstår kriser, vil disse firmaene også dra nytte av et godt omdømme, og vil få en mulighet til å ordne opp i problemet. Bedriften legger seg flat. De kan da love og ordne opp og kundene vil ha tillit til at dette vil skje.

Tradisjonell enveis markedskommunikasjon vil få mindre og mindre effekt på folk. Folk ønsker mer dialog med virkelige representanter for merkevaren, også på nettet. De vil i fremtiden bare handle med merkevarer som kan gi dem en virkelig verdi – føle at de er del av noe. Dette har enkelte firmaer skjønt, slik som for eksempel at Telenor nå tilbyr dockingstasjon for opplading av pc og mobiler på flyplasser, dette er noe som er veldig nyttig for folk i deres målgruppe.

Man får få sjanser i sosiale medier, derfor gjelder det å tenke langsiktig. Bare den som har gode hensikter vil ha utbytte å delta i sosiale medier. Alle andre vil på sikt bli gjennomskuet. Uetiske og villedende markedsføring vil ikke ha en sjanse i sosiale medier. Men også påtrengende og "støyende" markedføring vil møte møte vanskeligheter, nettopp fordi man har mulighet til toveis kommunikasjon, og ikke minst kan misfornøyde kunder raskt etablere kontakt med andre som har hatt samme dårlige erfaringen. Det å fremstå som en ansvarlig bedrift i markedsføringen uten å være det, vil skade omdømmet og tillitten hos kundene bli ”tynnslitt”.

”Brands don’t talk, people do!” Kundene snakker om merkevaren, som regel når de har hatt en veldig god eller dårlig opplevelse eller erfaring med merket. Derfor vil kundeservice og personlige representanter vil få større plass i fremtidens organisasjoner. God kundeservice skal være med på å bygge opp omdømmet, men også redusere virkningen på denne når skaden først har skjedd. For å lykkes med god merkevarebygging og oppnå et sterkt omdømme, er det helt nødvendig at man er flink til å differensiere seg fra andre merker. Særlig i lavinvolveringsprodukter som vi kjøper nesten daglig, slik som tannkrem og frokostblanding. Hvis merkevaren din skal ligge i TET i fremtiden, må foretaket bli flinkere til å skille seg ut i sin markedsføring fra andre.

Det å utøve en utmerket kundeservice, vil være et godt sted å starte!

ANBEFALER: Boken "Hey whipple, Squeeze this" av Luke Sullivan

Da jeg satt på flyet fra Oslo i går, kom jeg til å tenke på en bok jeg leste i påskeferien. "Hey whipple, Squeeze this - a guide to creating great advertising." av Luke Sullivan. Den er rettet mot reklamefolk, men det som slo meg var at mye av takegangen går å overføre til sosiale medier.

De som har vært først ute i sosiale medier har hatt en stor fordel, de ikke har måttet kjempet så mye om oppmerksomheten og har hatt muligheten til å bygge opp en følger skare ute særlig mye konkurranse. Etter hvert som flere bedrifter og organisasjoner kommer til blir dette å endres. Det skal gå raskt i dag, og mange kjemper om oppmerksomheten. Du har liten tid til rådighet når du blir vurdert om noe er verd å se nærmere på, du må gjøre et godt inntrykk på kortest mulig tid. Derfor er det meget viktig å komme til poenget. I sosiale medier - sats på enkelhet og tenk helhetlig i kombinasjonen tekst, bilde og design.

Anbefaler boken, men du kan også se denne forelesningen av Luke Sullivan. Han kommer med mange kloke ord, og det er en forelesning etter mitt hjerte. Sett av litt tid til å se forelesningen når du har god tid, den varer i overkant av 70 minutter.