DEN BLÅ PRIKK – Kan en person forandre verden, i hvert fall litt?

Det er mange som har sagt at en person kan forandre verden, men er det mulig? Må denne personen være berømt eller kan det være hvem som helst?

På fjelltur i begynnelsen av juni fikk jeg en ide, eller et påhitt som Astrid Lindgren ville ha kalt det. På denne tiden var det snakk om at 50 øringen skulle ut av omløp. Ideen gikk ut på om at hvis jeg bare sparte på alle mine vekslepenger frem til nyttår, ville dette bli en pen sum. Disse skulle jeg gi til en god sak. Hvis andre også ble med på dette ville dette utgjøre et meget stort beløp.

Det første sporet av min ide på internett kommer i form av en oppdatering den 10.juni på min Twitterkonto. Men det var ingen som kommenterte denne!

Den 12.juni i år skrev blogginnlegg om Aksjon 50 øring på bloggen min. Nå hadde ideen fått en mer konkret form. Men hadde ingen planer om å gå videre med den. Kunne dette inspirere noen til å gjøre det samme som meg var dette strålende. Men det ble lagt igjen en kommentar om at jeg burde gjøre noe mer utav denne ideen min. Denne var nok til å motivere meg til å jobbe videre! Fikk også noen henvendelser via mail.

Det jeg først gjorde var å registrere navnet i alle sosiale medier slik som Twitter, Facebook, YouTube, men også registrere domenenavnet! Et kom også et blogginnlegg som svar på min oppfordring, Fattigdomkjemper som vil gi sine småpenger til Strømmestiftelsen.

Så tok jeg kontakt med de ulike hjelpeorganisasjonene, det var viktig for meg at de ønsket og bli med på dette. Det har kommet meget positive tilbakemeldinger om aksjonen, og vi går nå i dialog hvordan vi skal løse ulike utfordringer slik som arbeidsfordelig, markedsføring og så videre. Hovedfokuset er at vi skal greie det med hjelp av dugnad, og uten noe stort organisasjonsapparat!

Får vi alle hjelpeorganisasjonene til å samarbeide om dette, vil dette utgjøre en vinn/vinn situasjon. Alle organisasjonene bil få ”blæst” om sitt arbeide, samtidig som de vil få midler som de ellers kanskje ikke ville ha fått! Denne aksjonen eller dugnaden vil bli unik i Norges historien, men kan utgjøre en motivasjon til andre land om å gjøre det samme. (Har allerede navnet klart Operation Change/ Operasjon småpenger for engelsktalende land!)

Det jeg nå trenger er at næringslivet også kommer på banen. Bli med fra starten! Det dere kan hjelpe oss med, er å benytte dere av Norges største dugnad i deres markedsføring. Ta gjerne kontakt og kom med innspill hvordan dere kan bidra.

Så spør du vel hvor den blåe prikken kommer inn i bildet? Jeg jobbet som kokk flere somrer på rad i løpet av studietiden min. Når det var noe jeg måtte huske utenom den ordinære rutinen, pleide jeg å tegne en prikk på handen min. Gjerne med en blå penn, nært tommelen! Denne prikken var i synsfeltet mitt hele tiden, slik at jeg flere ganger ble minnet om hva det var jeg skulle gjøre. Det funker veldig bra. Poenget med dette er at jeg ønsker at denne blå prikken skal bli symbolet på aksjon 50 øring, den kan lages med midler alle har tilgang på. Den gjør at alle husker å ta vare på småpengene, men den symboliserer også til andre at man støtter aksjonen.

Kan en person forandre verden, i hvert fall litt? Ja mener jeg, men ikke uten hjelp eller oppmuntring fra andre! Jeg kunnet på hvilket som helst tidspunkt lagt denne ideen død. Kanskje ville noen annen ha kommet på noe liknende, kanskje ikke? Blir det ikke noe av denne ideen videre, gjør det ingen ting fordi jeg har forsøkt. Det er mange som gir opp allerede ved idestadiet.

Det blir veldig spennende å følge denne ideen, og se hvordan den utviker seg videre. Håper at jeg kan inspirere andre til å gå videre med sine ideer.

Hjelp meg med å forandre verden ved å bli med på aksjon 50 øring!

Hjemmeside kommer, men du kan allerede nå støtte aksjonen på Facebook, Twitter, YouTube, Flickr. Les mer om Aksjon 50 øring her

Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it's the only thing that ever has.
Margaret Mead

Å VOKSE OPP I DEN DIGITALE ÆRA – Kanskje vi kan dra tilbake?*

Alle generasjoner har ulike tilnærmingsmåter og syn på verden, dette resulterer ofte at generasjonen før ønsker å bremse utviklingen. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt noen snakke om at alt var mye bedre før! Er det ren nostalgi eller frykt for det ukjente? Selv har jeg ”arrestert” meg, når jeg i ren frustrasjon har ønsket meg tilbake til en enklere tid. Jeg lover dere at det går fort over! For var alt mye bedre før?

Vi var den første generasjonen som fikk erfaring med å bruke pc i relativ tidlig alder. Antar jeg var rundt åtte-ni år da broren min fikk Commondore 64. Min far gitt tilslutt motvillig med på dette innkjøpet. Denne ble sett på som et fremmedelement, og bruken var ren underholdning og tidsfordriv. Husker at min bror og meg brukte en halv dag til ”programmering”, for at en ”ballong med kurv” skulle fly over tv-skjermen. Prøv å få en niåring til å gjøre det samme i dag! Tilbud i bruk av EDB var valgfag, og ryktet gikk at det var fryktelig kjedelig. PC brukte vi heller i fritiden. Erfaring med bruk av PC i undervisingssammenheng fikk jeg først på universitetet og høgskolen.

Min far er nå 68 år, og kjøpte seg sin første PC for et halvt år siden. Jeg må le litt når jeg ser han sitter og surfer innom finn.no og yr.no, og tenker tilbake på han som sa at dette kom han aldri til å få bruk for. Han har til og med deltatt på datakurs for seniorer. Min far var også ganske sta når det gjaldt anskaffelse av mobiltelefon - nå går han ikke en meter uten. Mine besteforeldre tok aldri i en PC i løpet av sin levetid. Men deres oldebarn er vante med PCer, mobiltelefoner og annet teknisk utstyr fra de er ganske små. Min far sa at det viktigste han hadde lært av alt dette var at han kan lære av yngre generasjoner. Står han fast spør han helst sine barnebarn.

For min egen del er pc blitt et ganske naturlig verktøy både arbeidsmessig og privat. Det er utenkelig for meg å leve uten pc. Verden var ikke bedre før, har i dag uante muligheter som jeg tidligere ikke ville ha hatt.

Det opereres med mange navn på de ulike generasjonene, men de mest brukte er Baby boomers, Generation X og Milleniumers. Jeff Gordinier har skrevet en bok som heter ”X Saves the World”, hvor han tar opp dette temaet på en humoristisk måte. Han mener at generasjon X kan sammenliknes med barn som er født midt i søskenflokken – de som virkelig må kjempe om oppmerksomheten fra de som er eldst og yngst. Samtidig gir boken oss en pekepinne på at vi alle er barn av vår tid.

En annen som har skrevet bok om dette temaet er Don Tapscott (@dontapscott) i boka “Growing up Digital: The Rise of the next generation”. Jeg vil anbefale aller som jobber med barn og unge om å lese denne boken. Han mener at de ulike generasjoners hjerner er forskjellige på grunn at de er utsatt for ulik stimuli fra fødselen av. Den generasjonen som vokser opp nå er vant med å bruke pc fra de er små, og tar bruk av internett som en selvfølge.

Går man inn på barnerommet ser barna ofte har tv, pc og musikk på samtidig som de gjør lekser. Hjernen deres er forskjellige fra foreldrenes – hjernen er preget av hva du gjør. De tenker på en annen måte, og skifter mellom aktivitetene så fort at det er ut som om de gjør flere ting samtidig. De har et positivt syn på teknologi, i motsetning til min far som lenge hadde et negativ syn på den teknologiske utviklingen. Han sa engang at dette bærer galt av sted.

Artur Arntzen sammenliknet den teknologiske utviklingen i de ulike generasjonene med en far som satt i sin stue ytterst på et ness, mens sønnen fløy over i en F16. Den teknologiske kløften mellom generasjonen blir mindre og mindre, så denne holder ikke stikk lenger. Men hvordan vi velger og forholder oss til teknologien vil ha innvirking på neste generasjon.

Den teknologiske utviklingen har ført til endring hvordan barna lærer. Vår generasjon har siden vi var små fått innprentet at læring kun skjer en vei, og da helst i ”bussformasjon”. Dagens pedagogikk er ikke lenger tilstrekkelig for neste generasjons læring. Istedenfor å innse dette, velger vi å gi ungdommen skylden når de ikke lenger motiveres til læring. Ungdommen stemples som late, og vi forsøker løse situasjonen ved å forby deres verktøy for kommunikasjon og læring.
Det negative synet på internett og det å gi stereotyper på ungdommen fører ingen steder. Selvfølgelig trenger de å lære at alt i livet må balanseres. Men de lærer ikke dette ved å innføre forbud mot bruken av Facebook og andre nettsteder i skoletiden slik som f.eks Nærøy kommune har gjort. De som virkelig ønsker finner veier utenom, benytter seg av andre liknende tjenester. (kanskje Twitter). Skillet mellom toppen og bunnen i klassene blir større, men å skylde dette på internett blir for lett. Det er ikke ungdommen det er noe feil med, de er bare vant med å lære på en annen måte enn generasjonene tidligere. Vi kan si at den teknologiske utvikling har løpt i fra pedagogikken!

Jeg ser mange lyspunkter mange lyspunkter rundt om i Norge, og vi ser at tingene er i ferd å endre seg. Diskusjonen rund om forbudet av Facebook og andre nettsteder kommer til å bli en parentes. Kan nevne at det skjer mange spennende ting i Nord-Trøndelag. Senest i dag så jeg at rektor Vegard Iversen på Steinkjær videregående skole har nettopp laget sin egen blogg, for å kommunisere med sine elever, ansatte og andre.

Den nye måten å lære på vil også få konsekvenser for bedriftene, når denne generasjonen skal ut i arbeidslivet!

* Dra tilbake - sang av Erik &Kris

TWITTER - A LOVE STORY

Laura Fitton (@Pistachio) - Founder, oneforty inc. and co-Author Twitter for Dummies twitter: A Love Story at the 140 character conference in New York - day 1 June 16, 2009

2009 – MARKERING AV ET SKIFTE INNENFOR MARKEDSFØRING

De siste 53 årene har Advertising Age ført statistikk over bruken av penger av innen markedsføring, og kalkulert rangeringen av landets hundre største annonsører. I løpet av disse årene har dette blitt et barometer hvor man kan se den samlede ”helsen” i markedsføringsnæringen.

Tallene for 2008 viser et fall i forbruket med 2.7 %. Siden målingen startet i 1956 har man opplevd liknende fall hele fire ganger. Sammenligner vi disse årene med lavkonjunktur har vi nedgang i 1970 med 0,4 %, i 2001 med 1,3 % og i 1991 med hele 3,9 %. Vi ser at det er bare 1991 som har større nedgang enn 2008. Dette er ikke noe overraskelse.

Tallene for første kvartal 2009 slår ned som en bombe, og viser nedgang totale forbruk med hele 14 %. Fallet innenfor forbruket innen markedsføring hos de 100 største bedriftene ble på hele 8 % i første kvartal. Tallet vil sannsynlig bedres noe, og en vel optimistisk prognose sier at nedgangen blir rundt 5 %. Dette er ikke bra, den største prosentvise nedgang siden målingen startet.

Man antar at nedgangen vil snu i 2011 innenfor forbruk, men vi ser nå endring som vi tidligere ikke har hatt. Det er krise i det man kan kalle for nøkkelsektorene – de som har generert mest penger, f.eks som aviser og marked for bilsalg. Nedgangen innenfor markedsføringsbransjen har direkte konsekvenser på andre bransjer slik som media, men også for firma som driver med distribusjon av reklame. Posten har det heller ikke lett i disse tider. Disse næringene vil aldri komme tilbake i så stor grad. Det er positive tegn i nye medier slik som sosiale medier, men de er ikke stor nok til å kompensere fallet innen markedsføringsnæringen de nærmeste årene.

2009 vil stå for et år hvor vi får et tydelig skifte fra tradisjonelle markedsføringskanaler over til andre nyskapende og sosiale medier. Ergo kan vi tallmessig se paradigmeskifte som skjer innenfor markedsføring. Jeg tror at fallet i inntektene vil resultere i innovative løsninger, men at vi vil se at flere ledd vil bortfalle. Markedsføring av en merkevare er noe alle i et firma eller organisasjon må delta i!

Spørsmålet er om det i fremtiden blir like lett å måle forbruket innenfor markedsføring som det er i dag i kroner (og øre). Sosiale medier er per i dag gratis å bruke, men tiden det tar å følge med og delta er ikke målt noen steder.

2009 – året tradisjonell markedsføring døde!

REKLAME OG VISUELL FORURENSNING - Hvor går grensen?

Leste i Aftenposten at Oslo kommune i disse dager revidert plan for skilt og reklame. Det kan da bli forbudt med reklame på hustakene Oslo. (Må dette bort?) Noen husker kanskje debatten som raste rundt JCDecaux sine reklametårn tilbake i 2005.

Visuell forurensning (visual pollution) er begrepet som brukes når det blir for mye av det gode – for mange visuelle elementer i et gatebilde, i et tettsted eller i et landskapsbilde. Det kan også være elementer som en person ikke ønsker å se på, eksempelvis vindmøllepark, store kraftledninger og ikke minst store reklameskilt. Visuell forurensning omfatter også forfall og forsøpling. Det et estetisk problem, og virkningen kan i verste fall bli aversjon mot annonsøren.

Problemet finner du over hele landet, på små tettsteder og i store byer. Det kan bli for mye reklame på flyplasser, i en gågate og på busser og trikker. Statens Vegvesen har gjort en formidabel jobb med å innføre retningslinjer og rydde opp i skiltjungelen langs Norske veier.

En by som har gjort noe mer radikalt enn Oslo er San Paulo (Brasil), de la ned forbud mot all utendørs reklame fra 01.01.07. Flere byer i Europa og Amerika har valgt å gå samme vei. Løsningen for Oslo sin del, kan bli å tone ned reklamen noe. Det blir spennende å se hva utfallet blir.

Et godt personlig eksempel på visuell forurensning er fotballkamp på Ullevaal Stadion. Nå er det ikke nødvendigvis så mye reklame der, men de store skiltene med bevegelig/skiftende reklamebudskap har blitt et stort irritasjonsmoment hos meg. Skiltene tar oppmerksomheten min bort fra spillet flere ganger i løpet av en kamp, fordi mennesket er bygd slik at øyet søker bevegelse.

Visuell forurensning finner vi også på internett. Enkelte sider er overøst med annonser, bannere og ikke minst for mye informasjon og bilder – hver eneste ledige plass er fylt opp. Det er alt for mange forstyrrende elementer. På enkelte avissider finner man flere bevegelige annonser med lyd, men også annonser som følger etter deg når du scroller ned siden. Mange er flinke til å balansere reklame og redaksjonelt innhold, samt designen på siden. Mitt inntrykk er at flere store utenlandske aviser som The New York Times og The Washington Post og die Welt har funnet bra balanse, men nå skal det sies at de har flere lesere enn norske aviser.

Hvordan kan man finne grensen mellom det estetisk fine med optimal oppfattelse av budskap og rett og slett støy? Jeg stiller spørsmålet om Twitter har blitt så populær i enkelte segmenter, fordi man slipper å orientere seg i jungelen av annonser og kommer direkte frem til det som er relevant?

Mitt råd blir - det enkle er ofte det beste!

SOSIALE MEDIER, KOMMUNALT OMDØMME OG NÆRØY KOMMUNE – Et skritt frem og to tilbake

Nærøy kommune ligger i Nord-TrøndeIag og er kjent for byen Kolvereid, som er Norges minste. Men i dag har denne kommunen vært i media for helt andre årsaker. Vi har i dag(16.juni) fått vite via media at kommunen ved administrasjonen velger å blokkere skoleelevene og kommunalt ansatte fra sosiale medier og andre populære nettsteder. Ved søk på Nærøy kommune på Twitter Search i kveld, var det 23 meldinger om denne saken - så det er nok en hel del som har oppfanget denne saken, deriblant meg selv. Så spørsmålet er hvilken innvirkning dette har hatt på kommunen sitt omdømme? Hva signaliserer dette over administrasjonen syn på sosiale medier - velger de å stå igjen på perrongen når toget går?

IT-sjefen sier at årsaken til denne blokkeringen er at Facebook og andre populære nettsteder er misbruk. Argumentet for dette forbudet er at det har kommet signaler fra skolen om at disse nettstedene tar fokuset bort fra undervisningen. IT-sjefen forteller også at når først elevene fikk forbud mente administrasjonen at man like godt burde si nei til resten av de kommuneansatte. - Noen er slike virtuelle sosiale rom og andre ting er mer spill-lignende nettsider, sier IT-sjefen.

Har kommunen andre muligheter til å endre holdningene hos elevene? Det finns flere eksempler hvor sosiale medier er dratt inn i undervisningen. Er det videre riktig å mistenkeliggjøre de kommunalt ansatte? Med dette forbudet mister de ansatte muligheten til å delta på den viktige arenaen sosiale medier utgjør i dagens samfunn. Jeg kan vise til flere kommuner som ligger langt fremme i utviklingen. Er det slik at administrasjonen ser på av sosiale medier som tidsfordriv?

Det overrasker meg litt administrasjonen velger å ta diskusjonen i etterkant av forbudet. Det burde vært tatt en runde i ulike instansene, slik som elevråd, tillitsvalgte, undervisningspersonalet o.s.v rundt saken. En ting er hva kommunen signaliserer om sitt syn på sosiale medier, men en annen ting er hva det sier oss hvilket synspunkt de har på sine ansatte. Stikkord her er mistenkeliggjøring og manglende tillit.

Litt ironisk er det at jeg samme dag kan lese på nettstedet http://www.kolvereid.no/Kolvereid/Kweb.nsf/ShowNews?OpenForm&ID=9C0C53C53A8644A3C12575D30033BF40 om at kommunen i disse dager skal foreta en undersøkelse av kommunen sitt omdømme. Hovedfokuset skal være hvordan kommunen fremstår hos innbyggerne, men også hos folk ellers i landet. Det hevdes at de vet egentlig ganske lite om kommunens omdømme.

Ved å frata kommunale ansatte muligheten til å delta på sosiale medier slik som Facebook og andre sosiale medier, mister de mulighet til kontinuerlig overvåking av sitt omdømme. En undersøkelse av kommunalt omdømme foretas gjerne med års mellomrom, og som vi sett i dag kan mye skje bare i løpet av kort tid.

Kommunepolitiker i kommunen sier at hun er opptatt av fremtiden, og det er viktig for dem å få vite hvordan kommunen framstår utenfor kommunegrensene. Kommunen har kommet et stykke på vei, men omdømme er ikke noe som er statisk og varer over lengre tid. En hendelse kan få stor innvirkning på kommunens omdømme. Jeg tror de vil bli overasket over hvor stor oppmerksomhet denne saken har fått, og at det har hatt negativ innvirkning på hvordan folk i hele Norge oppfatter kommunen.

Prosjektleder for omdømmeprosjektet hevder at i år vil de også ta i bruk sosiale medier som Facebook for å distribuere omdømmemålingen. Men hva med å benytte sosiale medier til overvåking og få svar på slike spørsmål i sann tid? Kommunepolitikeren hevder at de har 5000 potensielle ambassadører for Nærøy i kommunen, men hva når en stor del av kommunens såkalte ambassadører er utestengt fra sosiale medier størstedelen av dagen? Hvordan skal de få mulighet til oppbygging av kommunalt omdømme når de er utestengt fra sosiale medier? Er det bare kommuneadministrasjonen som skal få være kommunens ambassadører?

Ja, Nærøy kommune jeg er dønn ærlige med dere - sosiale medier kan være nyttig til både overvåking og oppbygging av kommunalt omdømme.

Kan tilslutt opplyse om at Nærøy kommune ikke er representert verken på Facebook og Twitter.

Ønsker du å si din mening om Nærøy kommune kan du klikke deg inn på. http://www.omdomme.pkom.no/

Jeg bruker ti minutter på Nærøy - Omdømmeprosjektet Facebook

AKSJON 50 ØRING

Har den siste uken hørt mye om at Norges Bank nå vil ta 50 øringen ut av ordinær bruk. Fra flere artikler og reportasjer i og TV, har vi sett at vi nordmenn ikke er særlig glad i småpenger. Vi lar ofte 50 øringen ligge igjen hvis vi får tilbake vekslepenger i butikken, og det er ingenting som koster 50 øre lenger!

Da jeg var lita jente og fant penger på veien, plukket vi barna alltid den opp. Det var to årsaker til dette som vi delvis lærte av min mor og onkel Skrue.

Den første var at pengene hadde faktisk verdi. Fant man en femtiøring hadde man råd tid 2 Bugg eller 5 sure bomber(drops). Men også fordi vi hadde lært at sparte lenge nok og mange nok - kunne man få råd til ting man ønsket seg! Broren min og jeg sparte lenge til et slikt Walkie Talkie sett, og betalte riktignok kontant i butikken med 10 øringer, 50 øringer og kronestykker. Jeg må si at jeg i dag beundrer den tålmodigheten dama i kassa hadde, det var en hel del å telle opp.

Den andre grunnen var at penger man fant var ”lykke” penger, det vil si at man kunne få ønsker oppfylt. Å overse småpenger man fant betydde ulykke.

Så hva kan andre lære av min mor og onkel Skrue? Hvorfor ikke gi alle småpengene som ligger slengt rundt omkring et godt hjem! Herved erklærer jeg for ”aksjon 50 øring” for startet. Den går ut på at man frem mot 50 øringen tas ut av bruk, samle alle småpenger i krukker. Så velge ut en veldedig organisasjon(det finnes mange), og gi dine småpenger til et godt formål. La det gå sport i å samle småpenger, konkurrer med kollegaer på jobben eller andre i familien!

Selv har jeg flere krus fulle av småpenger, alt under fem kroner havner her. Jeg har besluttet at jeg fortsetter min samling fremover sommeren og høsten, og gir mine småpenger til Plan Norge. For oss i et ”overflodsamfunn” har ikke småpenger lenger noe verdi, men for barn i fattige land kan de være gull verd.

Hvis mange nok gjør det – blir det penger av det!

Kluet med aksjonen er at dere selv velger hvilket formål pengene går til! Alle samler småpenger (femtiøringer, gjerne kronestykker) frem til nyttår. Får veldedige organisasjoner oppsving i sine inntekter like etter nyttår, kan vi si at denne aksjonen har vært vellykket!

Aksjon 50 øring kan også følges på Facebook og Twitter

Etter oppfordring fra Karina er nå en hjemmeside under utarbeidelse.

REKRUTTERING OG SOSIALE MEDIER – en kontinuerlig prosess

Med sosiale medier tenker jeg på: Facebook, YouTube, Wikipedia, MySpace, Twitter, Flickr, Linkedin, Nettby og ikke minst blogger, det finnes mange flere varianter. Sosiale medier kan brukes til mye, det er vel fantasien som setter grensen. Et viktig område som jeg mener vil få større betydning for bedrifter i fremtiden er rekruttering. Bedrifter kan enkelt benytte sosiale medier til er rekruttering, men også jobbsøkere vil ta i bruk denne kanalen mer aktivt. Hvorfor skal vi ta i bruk sosiale medier til rekruttering?

Vi kan dele rekrutteringsprossesen inn i to perspektiver – markedsføring av fremtidig arbeidstaker(personal branding) og fremtidig arbeidsgiver(employer branding).

En jobbsøker kan benytte sosiale medier til bygge opp sin personlige merkevare, og til å etablere relasjoner til andre, altså bygge et nettverk. Ved å delta i sosiale medier har man mulighet å komme i kontakt med mennesker som man ellers ikke ville kommet i kontakt med. Det er lett å finne frem til og bygge relasjoner med andre som er opptatt av de samme tingene som deg selv. For bedrifter betyr dette at man treffer målgruppen lettere, altså de som er allerede er del av en stamme.

Det er i dag meget viktig at man behersker deltakelse på sosiale medier, alt denne personen har foretatt seg og fortar seg vil falle tilbake på bedriften ved ansettelse. Hvis en jobbsøkerkandidat har allerede et godt etablert nettverk igjennom sosiale media, så får bedriften dette nettverket gratis på kjøpet. Personen har allerede etablert aktuelle relasjoner og opparbeidet seg tillitt til flere, dette kan tas med inn i den nye jobben - altså bedriften drar store fordeler av dette. Gjennom deltakelse i sosiale medier kan man se om kandidaten har evne til tilpassing og fornyelse.

Bedrifter og organisasjoner bør bruke sosiale medier aktivt i sin rekruttering. Konkurransen om kompetanse er hard, da gjelder det å være tilstede hvor jobbsøkerne er. De siste ukene har vi sett diverse jobbannonseringskampanjer som f. eks Baking powder experiments via YouTube og ordførere som har gått ut på Facebook med jobbannonse. Men å få oppmerksomhet omkring jobbutlysing er bare en liten del av markedsføringen av bedriften som arbeidsgiver.
Bør bedriftene benytte sosiale media når det gjelder aktiv jobbsøkerprosessen. Ja, absolutt. De får mulighet til å lære kandidaten å kjenne og kan følge kandidaten over lengre tid. Dette gir også lengre tid til å gjøre seg opp et inntrykk. Arbeidsgiver kan få innblikk i hvordan kandidaten tenker og da ikke bare begrenset til et område.

I dag dominerer den tradisjonelle måten å annonsere og rekruttere ansatte på. Det som ofte har betydning er lojalitet og arbeidsomhet, og ikke minst skoleflinke kandidater. Kanskje det er på tide å tenke nytt? Det er kanskje noe å tenke på at den skalaen man graderer jobbsøkerkandidater i dag ikke vil være tilstrekelig i fremtiden.

Jeg har en søster som i 1982 fikk jobb innenfor data, men min bestemor sa til alle at hun skulle jobbe på en datamaskin. Det vil si at min bestemor på dette tidspunktet ikke hadde noen slags formening hva en datamaskin var. I dag går utviklingen enda raskere. Alle som starter på en mastergrad i år vil oppleve etter endt utdannelse, at mye av kunnskapen har allerede gått ut på dato. De jobbene som blir kan plasseres på topp 10 listen i 2015 eksisterer ikke i dag. Det vil si at vi utdanner folk til jobber/yrker som i dag ikke eksisterer. De vil også måtte kunne ta i bruk teknologi som ikke enda er utviklet. Med tanke på dette er dagens tradisjonelle og rigide rekrutteringssystem tilstrekelig i fremtiden? Jeg mener at det ikke er det!

Nye medievaner kommer, og jeg ser at det vil komme en sterk økning i at jobbsøkere søker informasjon på nettet og får kontakt med potensielle arbeidsgivere gjennom sosiale medier. Det er viktig for kunnskapsbedrifter å være synlig i sosiale medier slik at kjennskapen og kunnskapen om bedriften bygges opp hos potensielle jobbsøkere.

Deltakelse på sosiale medier kan si oss noe om arbeidsmiljø hos de ulike bedrifter. Jeg har via Twitter, YouTube og Facebook de siste ukene fått inntrykk av et godt arbeidsmiljø blant annet i Sermo Consulting og Stormberg. Via Twitter har jeg fått inntrykk at i Sermo Consulting har de det sosialt og gøy på jobb. Gjennom blogg og video på YouTube har jeg sett at Stormberg vektlegger det sosiale fellesskapet og arrangerer felleslunsjer, men har ellers stort fokus på å ha et bra arbeidsmiljø. Dette at de har markedsført seg som arbeidsgiver (bevisst eller ikke) kan ha positiv innvirking ved utlysning av jobber i fremtiden.

Bedrifter som nekter sine ansatte å bruke sosiale medier i løpet av sin arbeidstid, vil tape på dette i det lange løp. Dette vil innvirkning på rekruttering, men også på om de greier å holde på ansatte over tid. Hovedårsaken til at folk velger å bli i en bedrift er at de har et stort vennegrunnlag, slik at terskelen for å søke andre jobber øker - altså får bedriften lavere turnover. Sosiale medier gir også ansatte muligheten til å markedsføre bedriftens arbeidsmiljø. En bedrifts arbeidsmiljø vil bli mer transparent, og signaler om folk slutter vil innvirkning på omdømmet. Et dårlig arbeidsmiljø vil skinne igjennom før eller siden.

Jeg har tidligere sagt at vi helst følger personer og ikke bedrifter. Derfor er det viktig at man lar sine ansatte være aktiv i sosiale medier i løpet av arbeidstiden. Utfordringen ligger hvor går grenser for å være representant for bedriften og deg personlig. Her må det føres diskusjoner og retningslinjer må utarbeides, slik at det hersker ingen tvil. Skal du kommunisere med folk må de kjenne deg, og føle at de kan henvede seg til deg. La de ansatte også være aktiv med på å påvirke mediehverdagen. Folks ønske om åpenhet, dialog og involvering er viktige drivere for sosiale medier, gjelder også i rekruttering.

En spennende rekrutteringskampanje kan også kanalisere andre til bedriftens hjemmeside, blogg, Facebookside og så videre, man opplever økning i trafikken. I tillegg vil denne kunne inspirere bedriftens ansatte og redusere kostnader i forbindelse med ansettelser. Du vet du har lykkes når du får det til å bli en ”snakkis”! Gjennom rekruteringsprosessen etablerer man relasjoner og nettvert til kandidater som kan være aktuelle ved en senere anledning.
Det blir ikke lenge før vi ser det flere eksempler på jobbsøknad via Twitter på under 140 tegn. Vi har allerede sett eksempler deltakelse på Twitter har ført til ny jobb - Jobbsøk via Twitter Mange tror at rekrutteringsprosessen er begrenset til selve annonsering og ansettelsesprosessen, men det starter lenge før. Markedsføring av bedriften som arbeidsgiver skjer nemlig kontinuerlig.

Vi vil oppleve at jobbsøking blir en utvidet prosess, ikke bare begrenset til utlysning og ansettelse.

Bjørn Bergslien: ”Bruk av sosiale medier til rekruttering”

KRISEHÅNDTERING OG VALG AV STRATEGI I ØRSTA KOMMUNE – ”Å legge seg flat” eller ”å feie alt under teppet”?

”Skolefruktsaken” har fasinert meg siden 6. mai, og jeg har tidligere skrevet blogginnlegg om den. Velger å ta opp denne saken enda engang, fordi jeg mener at dette er perfekt case for andre kommuner å benytte seg av for å få i gang diskusjoner og for å ta lærdom av. På en blogg blir det stilt følgende spørsmål om saken: Hva mener du: Hadde Ørsta kommune annet valg? Kan kurs-endringen ha noe å gjøre med det omfanget som saken fikk i media eller ville man ha foretatt denne endring om det bare hadde vært lokale opprop fra enkelte gressrøtter?

Her setter jeg fokus på Ørsta kommunes håndtering av ”krisen” og videre valg av strategi. Presiserer at dette er mine synspunkter, altså noen betraktninger av Ørsta kommune slik de framstår for meg.

Ørsta kommune kunne håndtert denne saken på en annen og mye bedre måte. Det er helt klart at skolefruktsaken i kombinasjon med lønnsøkning til ordfører og rådmann gav masse negativ omtale, og har skadet kommunenes omdømme. De to sakene er to separate saker, men det var meget uheldig at de kom samtidig, og bidro nok til at saken fikk mer omtale i mediene.

Kommunens valg av strategi er fattet på deres egen oppfatning av krisen, og ikke hvordan saken så ut "utenifra". Oppfattelsen av krisen var ikke den samme hos kommunens politikere og administrasjon som hos opinionen, kommunens innbyggere og folk ellers i Norges land. Håndteringen av saken avgjør hvordan hendelsen blir oppfattet av andre, og i dette tilfelle av folk over hele landet. Inntrykket man gav, var at her tok man fra en lovpålagt tjeneste, for å dekke opp en betydelig lønnsøkning hos kommunens to ledere. Kommunens håndtering av saken, eller lettere sagt mangelen av den, bidro også til å forsterke omfanget saken fikk. Signalene Ørsta kommune har gitt via medier og blogger har hatt stor skadeeffekt på deres omdømme. Det at kommunen har et dårlig omdømme etter denne saken gjør den mer sårbar hvis det skulle oppstå nye kriser!

Det er lettere få et dårlig omdømme enn å bygge opp et sterkt positivt omdømme. Kommunens utlevering av lite fakta og dårlig håndtering av krisen gjør fallet større. Og enda verre, dårlig omdømme kan smitte over på kommunens og innbyggernes syn på seg selv.

Det er interessant om kommunen har sett nærmere på hvilket skadeomfang denne saken har forårsaket på kommunens omdømme. Jeg vet heller ikke hvordan deres omdømme var før dette skjedde. Et sterkt og positiv omdømme kan gi fordeler ved en krise. Altså det positive inntrykket man har smitter over på andre sider av kommunens aktiviteter, slik at man kan ved å legge seg flat og komme med en beklagelse komme styrket ut av krisen. Ørsta kommune kan si at vi kan bli bedre på dette området, men se hvor dyktig vi er på disse områdene.

Det som kommer tydelig fram er at Ørsta kommune allerede fra starten av valgte ”å feie under teppet” strategi, de lukket øynene og håpet på at tingene går over av seg selv. Håndteringen av denne ”krisen” vitner også om en handlingslammet ledelse. Fraværet av rådmann og ordfører helt frem til 20. mai gir signaler om en lukket og tungrodd organisasjonskultur. Kommunen virker helt handlingslammet når ingen velger å ta tak i saken.

Ørsta fyller fruktfata - den 20 mai endrer rådmann, ordfører og varaordfører på kommunestyrevedtaket, og i tillegg tropper disse opp med skolen med en masse frukt. Rådmannen presiserer at det ikke er press utenfra som gjør at kommunen igjen får sin lovpålagte frukt. Dette virker lite troverdig, synes jeg. Rådmannen plasserer rett og slett ansvaret på vedtaket over på kommunestyret. ”Dersom kommunestyret hadde vore klar over kva lova seier om skulefrukt, så hadde nok budsjettvedtaket vorte annleis.”At rådmannen skylder på uvitende politikere slår direkte tilbake på administrasjonen – det må ha vært gjort slett arbeid i saksfremlegget til kommunestyremøtet.

Rådmann, ordfører og varaordfører troppet opp på skolen med esker med frukt for å holde en presseseanse vitner om desperasjon. Presset var blitt for stort. Replikken til ordfører med oppfordring til elevene om: ”Et opp frukta, viss ikkje må kommunen vurdere å tilsetje folk som lagar eplekake!” er uheldig.

Håndteringen av denne saken er klossete og Ørsta kommune burde ha lagt seg flate, innrømme at de har gjort en tabbe. De burde også ha kommet med forsikringer om at dette ikke skal skje igjen. Tid er alltid en viktig faktor når det gjelder krisehåndering. I dette tilfellet hadde kommunen allerede indikasjoner på at det kunne bli sak den 16.april. Den 5. Mai burde kommunen kommet med en uttalelse som har forklart hvorfor man handlet slik man gjorde, hva man vil gjøre for å rette opp i saken og en lovnad på at noe liknende ikke vil skje i fremtiden. I stedet kommer rådmann og ordfører med en kommentar til VG den 5.mai at kommunen har valgt å prioritere undervisningsoppgaver fremfor gratis frukt, og videre at «ordførergodtgjørelsen og rådmannslønna har neppe hatt stor betydning i denne saken».

De burde ha valgt en mer "medgjørlig" strategi, der man aksepterer at man har gjort noe uheldig og gjør alt for å rette opp situasjonen. Men også påpeke områder som Ørsta kommune er veldig dyktige på. Bare ved hjelp av en slik åpenhet rundt kommunikasjonen kunne man redusert skadeomfaget betraktelig, med tanke på kommunens omdømme.

Jeg vet at begrepet ”å legge seg flat”, kan til tider være en klisjé, brukes ofte som en måte å vri seg unna en orntlig beklagelse. Det er også viktig at ordene blir fulgt opp med handling, at det at noe endrer seg. Her forsøker man å unngå kritikken ved å feie alt under teppet. Med sin taushet signaliserer de tydelig at diskusjonen er avsluttet, og at man ikke viser tegn på å ha lært noe. De tar forgitt at innbyggerne fortsatt vil ha tillitt til kommunen, i stedet burde de kanskje be om ny tillitt hos kommunens innbyggere.

Ørsta kommunes omdømme er tydelig svekket, og det er tilsynelatende veldig få negative saker fra kommune Norge i de riksdekkende medier, ihvertall noen som fester seg. Jeg mener at Ørsta kommunen i fremtiden vil ha mulighet til å takle slike kriser på en helt annen måte. Slik jeg ser det er det ikke nok med et innføringskurs i bruk av sosiale medier, her må det jobbes langt mer med organisasjonskulturen og mer åpenhet i kommunen.

La det ikke være tvil at saken har nådd de riksdekkende mediene før eller siden, men ved hjelp av sosiale medier ble saken kraftigere/større omfang og mer skadende for kommunen enn tidligere. Det jeg stiller spørsmålstegn ved, er at lokale aviser ikke har hatt større betydning i denne saken, og hvorfor de ikke følger opp saken videre. Mange lokalaviser må man abonnere for å lese. Har sosiale medier og dermed riksdekkende medier tatt over lokalavisens rolle når det gjelder å være kommune-Norges vaktbikkje? Har lokalavisene bare rom for mindre og hyggeligere saker?

Det er mange spørsmål som har festet seg hos meg i ettertid. Viktigst er nok hvorfor kommunen ikke foretok seg noe tidligere, hva har de tenkt å gjøre for å rette på deres dårlige omdømme og hva er deres strategi for tilnærming av sosiale medier fremover? En annen interessant ting å få vite er hvordan kommunens administrasjon og politikere oppfattet saken? Tips til lokalavisene i Ørsta?!

Mitt første tips til Ørsta kommune er at de bør foreta et søk på Google etter navnet og relevante saker hver dag!

DET KOMMUNALE NORGE PÅ TWITTER

Norge har per i dag 434 kommuner, 19 fylker og 341 statlige etater. Alle disse blir etter hvert å ta aktiv del i sosiale medier. Fler og fler av kommunene rundt om i det langstrakte landet, stiller i disse dager spørsmålet: Er Twitter noe for oss og i tilfelle hva kan vi bruke dette til? Jeg har fundert i hvordan det egentlig står til med kommunene og Twitter, og har foretatt en aldeles liten undersøkelse. Er kommunene på Twitter, og på hvilken måte benytter de seg av nettstedet?

Jeg håper at jeg kan si noe om hvor mange som har etablert seg på Twitter, hvilket syn har de på bruken av disse og om de følger andre? Det siste jeg ønsker å vite noe om er om kommunene bruker Twitter til toveis kommunikasjon - får de meldinger og svarer de tilbake?

Min undersøkelse startet med å spore opp kommuner på Twitter, deretter gå igjennom de resultatene jeg fant. Kommuner som allerede nå er på Twitter, signaliserer at de satser på sosiale medier og har et ønske å være i front av utviklingen. Det at de bare aktivt setter i gang og forsøker noe nytt, synes jeg lover meget bra. Fordelen med Twitter er at terskelen for andre å ta kontakt er lav, da med fokus på kommunens innbyggere. Kommunen har sjanse å opparbeide seg en stor brukermasse og tjenesten er gratis å bruke. Kommunens innbyggere og andre har tilgang på mange kanalen, de må få lov til å velge hvordan komme i kontakt med kommunen. Erfaringsmessig vet jeg at er kommunen på Twitter, er den også gjerne på flere sosiale medier.

Utviklingstrinnene for kommunens bruk Twitter mener jeg består av tre trinn/fase. Det første er å etablere konto og starte med å sende ut informasjon, kort og godt en microblogg. Det andre fasen er å etablere dialog, det vil si at innbyggere og kommunen tar kontakt med hverandre, kommer med tilbakemeldinger og får svar. Den siste fasen er brukerinvolvering. Det vil si at kommunen inviterer innbyggerne og andre til aktiv medvirkning som f. eks komme med forslag til endring av kommunens tjenestetilbud, tilbakemelding om kommunens arbeid og så videre. I den siste fasen vil det også bli naturlig å opprette flere kontoer for kommunen, slik at brukerne kan velge hvilke områder de ønsker å følge, slik som f. eks servicekontoret eller kulturtjenesten. (Jeg mener at det vil alltid være en fordel å ha personer i front). De aller fleste kommunene befant seg i den første fasen – de har funnet ut at Twitter er en effektiv kanal for spredning av informasjon. En kommune som pekte seg ut, og som jeg vil si har kommet lengst er Kongsvinger. De har gjort bra jobb og ligger et sted mellom fase 2 og 3.

Først kan jeg nevne som en liten kuriositet at Utsira kommune, som ironisk nok er Norges minste kommune, var først ute på Twitter! Jeg fant 19 offisielle kommunale Twitterkontoer og 8 uoffisielle (viktig at dette opplyses). De fleste kommuner har bare en brukerkonto, gjerne drevet av en informasjonsrådgiver, webredaktør eller servicekontor. Til alle informasjonsansvarlige i Norges kommune – bare oppdateringer via Twitterfeed holder ikke i lengden. Dere har ikke skjønt hva sosiale medier dreier seg om. Stikkordet er toveis kommunikasjon. Kort sagt Twitterfeed og at det ikke opplyser hvem som oppdaterer siden trekker ned.

Det som er viktig å tenke på når man kommer i fase 2 og oppover, er at alle skal ha svar. Det må presiseres at det foreligger en del utfordringer for å kunne utnytte Twitter fult ut. Det dreier seg om lovverket, opplæring av bruk, kommunens identitet og at ting blir liggende på nettet ”for alltid”. Hvem skal representere kommunen på de ulike kontoene? Det ligger også utfordringer i skillet mellom offentlig og privat hos de ansatte. Hva er akseptabelt eller ikke? Dette innbyr til en del diskusjoner og ikke minst trening. Utforinger finner man også i forhold til den administrative delen av kommunen kontra den politiske delen. Jeg nevner også at det vil være helt andre utfordringer knyttet til kommunens størrelse. Trondheim kommune vil ha helt andre utfordringer enn Utsira kommune. Den nye offentlighetsloven stiller sterkere krav til kommunen om deling av informasjon. Men informasjon kommunen produserer har ingen verdi hvis det ligger ubrukt, og at kommunale dokumenter bare havner i en skuff. Informasjon skal være tilgjengelig for kommunens innbyger.

Med tanke på kommunenes omdømme, kan Twitter både benyttes til overvåking og til oppbygging av kommunen som merkevare. For å få til dette optimalt, er man avhenging at alle tre utviklingstrinnene være oppfylt.

Når det gjelder antall som kommunen følger, har de kommunene som følger flest også kommet lengst i utviklingstrinnene. Kommunene som neste bare følger andre kommuner bruker Twitter som en kanal for enveiskommunikasjon. Det forundrer meg at flere av sier de deltar i sosiale medier, men benytter Twitter til å ”rope” ut nyheter(enveiskommunikasjon). Mange har sammenliknet Twitter med en middagselskap og de som bare snakker med seg selv og roper, blir sett på som rar og kanskje skrulling. Da velger man fort å avvikle samtalen med denne personen. Og til de kommuner som ikke enda har kommet i gang, vil jeg anbefale de i hvert fall opprette Twitterkontoer, slik at de sikrer seg domenenavet.

Jeg ønsker å berømme to kommuner til. Den første er Lenvik kommune som har lagt stor flid i å lage en flott bakgrunn. Den sier litt om kommunen og virker svært innbydende. Den andre kommunen som jeg ønsker og berømme er Deanu gielda/ Tana kommune, hvor ordføreren har egen Twitterkonto. Han får kudos for aktiv bruke Twitter til å informere pressen om resultat fra kommunestyre og andre kommunale nyheter, og nyheten har blitt plukket opp og publisert kort tid etterpå. Ordføreren heter Frank Martin Ingilæ har brukernavnet @frankingila. Men kommunes offisielle Twitterside består av en strøm av nyheter via Twitterfeed, dette trekker nok litt ned.

Gratulerer til Kongsvinger kommune med førsteplassen i min undersøkelse – dere har knekt Twitterkoden!

DIFFUSJON OG MARKEDSKOMMUNIKASJON PÅ TWITTER - kvantitet eller kvalitet?

Om å finne de gylne knutepunktene!

Det har den siste tiden vært diskusjoner om hvordan få følgere på Twitter, hvor mange som er optimalt å følge og ikke minst skal man satse på kvalitet eller kvantitet?

I markedsføring har fokuset nå skiftet fra produktet over til kunden. Det er i dag kamp om oppmerksomheten mellom alle merkevarer, og mange mener at det er et mål i seg selv å få flest mulig som følger deg. Skal du spre et budskap på Twitter, er det ikke nødvendigvis optimalt å ha fokus på antall følgere! Diffusjon kan vi enkelt si er spredning av ditt budskap på Twitter. Teorier om diffusjon har man innenfor en rekke fagdisipliner, men jeg har valgt og kombinere teorier om diffusjon fra markedsføring og samfunnsgeografi.

Diffusjon innenfor markedsføring knyttes til Everett Rogers teori om spreding av nye ideer og ny praksis (innovasjoner) i et samfunn. Landskapet for markedskommunikasjon har endret seg mye de siste årene. Konsumentene er på vei bort fra de tradisjonelle mediene over til online kanaler. De ønsker nå kanaler hvor de kan føre interaksjon mellom hverandre. De byråer som ikke nå imøtekommer og forbereder seg til den nye virkeligheten i stedet for å gjøre slik de alltid har gjort, vil snart dette av lasset.

Som en liten kuriositet vil jeg vise den ekstreme varianten av den gamle markedsførings mixen. ”Super markedsføring” ikke lenger tilstrekkelig, konsumentene godtar ikke å bli bombardert med reklame lenger (i tillegg er tobakksreklame forbudt). Her ser vi overdreven produktplassering i filmen Supermann II, det vil si at vi ser navnet eller logoen til Marlboro sigaretter hele 13 ganger! Det man ville oppnå var at forbrukerne assosierte Supermann med Marlboro. Dette har man ikke sluppet unna med i dag!

Mark Earls er en meget klok og inspirerende person. Han har skrevet boken ”The Herd/ Flokken, hvor han skriver om flokkmentalitet og at mennesker er sosiale vesner. Vi følger hverandre og vi former og kopierer hverandre hele livet. Jeg velger å se på dette som alle har en flokk etter seg eller er stammeledere. Noen har store flokker etter seg og andre små.

Ønsker du å følge Mark Earls på Twitter er brukernavnet @herdmeister, men jeg bør legge til at man må legge inn en forespørsel om godkjenning.

Nettverk på Twitter er mer komplekst enn mange tenker seg, det finnes mange forgreininger over hele linjen. Så er det nok slik at noen av profilene har større verdi eller rolle enn andre. Mange er opptatt av å få flest mulige til å følge profilen sin, altså enda en til i nettverket sitt.

Bildet ovenfor illustrerer hvordan jeg mentalt ser ”mitt nettverk” er bygd opp. Fokuset til de som jobber med markedsføring og markedskommunikasjon bør være og finne det som jeg kaller de gylne knutepunktene (Golden Nodes) eller nøkkelpersoner i sitt nettverk, og pleie disse. Andre syn på disse personene er stammeledere eller ledere av sin flokk (Seth Godin kaller den for stamme og Mark Earls kaller det for flokk). Alle har følgere, men de varierer i antall og betydning.

Vi kan konstantere at noen følgere er mer verd og har mer verdi enn andre, når det dreier seg om å spre ditt budskap! De gyldne knutepunktene/nøkkelpersonene filtrerer bort uviktig informasjon - støy, og velger kun sende videre det de synes er relevant.

Etter hvert vil folk på sosiale medier velge kvalitet fremfor kvantitet, de vil oppdage at det finns en optimal mengde av profiler man ønsker å følge. Resultatet blir da at man blir mer kresen for hvem man vil følge og terskelen for å bli byttet ut blir lavere. Jeg mener at det er en stor fordel for de bedrifter som er først ute på Twitter. På Twitter følger man helst personer, og jeg har en mistanke om at det er få antall bedrifter som man ønsker å følge. Det er absolutt et must for bedrifter på Twitter å være representert via privatpersoner, enten gjennom en eller flere representanter.

Bedrifter som lykkes med markedsføring via sosiale medier er ikke nødvendigvis de med flest følgere eller medlemmer. For disse gjelder det å utvikle metoder for å finne ut hvem som er de gylne knutepunktene i nettverket. Disse kan filtrere bort uvesentlige og fange opp viktige ting sende de videre i nettverket. Enkelte har større påvirkningskraft og dermed verdi enn andre. Ergo er det ikke bestandig den som har mest følgere eller følger flest som har størst innflytelseskraft.

Finne de gylne knutepunktene - nøkkelpersoner i markedsføring på Twitter.