KOMMUNALT OMDØMME OG SOSIALE MEDIER – Er kommunene klar for sosiale medier?

Case Ørsta kommune

Den 6. Mai i år leste jeg om Ørsta kommune som skulle kutte i den lovpålagte tjenesten skolefrukt til alle barna i grunnskolen på NRKs internettsider. På samme kommunestyremøte fikk ordfører og rådmann innvilget et solid lønnspålegg. Et annet sted leste jeg om at Ørsta stel frå ungane.

Dette fikk meg med en gang til å tenke på, hva er det egentlig de driver på med i Ørsta. Denne dårlige omtalen kommer til å henge ved i lengre tid. Jeg sendte samtidig ut en melding på Twitter: @Suongir: "Fy til Ørsta kommune som fjerner skolefruktordningen og heller gir lønnsøkning til ordfører og rådmann! Feil signaleffekt kanskje?"

Saken i tillegg tatt opp i flere medier slik som Dagsrevyen, VG, Dagbladet.no, Aftenposten.no, Dagens Næringsliv, NRK, siste.no, retten.no, namdalsavisa.no , tvedestrandsposten.no, auraavis.no, firda.no, sognavis.no, webavisen.no m.fl.

Jeg funderte lenge på hvilken strategi Ørsta kommune ville velge, og jeg bestemte meg for å følge denne saken.

13. mai leste jeg en melding på Twitter fra @nickolass: Blogg-innlegget: Hva nå Ørsta? Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier

Den 22. Mai kom reaksjonen som ventet: Ørsta fyller fruktfata

26.mai kom det melding fra @nickolass: Skolefrukt i Ørsta innføres fra høsten: Kommunen har ombestemt seg “Ikke pga. press utenfrå”

Det at det tok relativt lang tid før reaksjonen kom, bidro nok til å svekke kommunens omdømme ytterligere. Det burde ikke ta så lang tid og konstatere at skolefrukten er en lovpålagt oppgave, som kommunen får overføringer fra staten å dekke!

Når studentene fra Høgskolen i Volda tok opp saken allerede den 16.april, burde det ha ringt en bjelle hos politikerne og administrasjonen. Mer klønete håndtering av saken går det knapt an å få, og med det store fokuset saken fikk, har kommunens omdømme fått stor skade. I tillegg har kommunens innbyggere fått svekket sin tillit til politikere og administrasjonen. Å fjerne en lovpålagt oppgave er ikke det smarteste man gjør.

Jeg har jo fra før konstatert at det er et sørgelig lavt antall norske bedrifter som har gitt seg i kast sosiale medier, og det må da være enda verre hos norske kommuner.

Dette caset vitner om at kommunene absolutt burde satse mer på omdømmeovervåking og på forebygging av ”kriser”. Til nå har det meste av krisehåndtering i kommune Norge skjedd med tanke på mediehåndtering i etterkant, men det blir det vel en endring på etterhvert. Kommunene har med introduksjon av sosiale medier fått en unik mulighet til å se hva som rører seg rundt sin ”merkevare”, og de kan i større grad forebygge/ hindre fremtidig skade på kommunalt omdømme.

Mange norske kommuner har plan for krisehåndtering og er trent i håndtering av media. Men er de klar for sosiale medier slik som Twitter og Facebook? Reaksjonstiden fra meldingen tikker inn på Twitter til journalistene står på døren blir nå kortere en tidligere, men i tillegg er saken plukket opp av flere av brukerne på sosiale medier foruten journalistene.

En ting er å skape positiv omtale av kommunen i lokale og riksdekkende medier og en annen ting er å minimalisere skade på kommunalt omdømme. Begge disse tingene kan kommuner slik som Ørsta få hjelp til å oppnå ved å ta i bruk sosiale medier, slik som Twitter (i tillegg til de metoder de benytter seg av i dag).

Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før sosiale medier er en del av arbeidsverktøyet til de kommunale ansatte og politikere i Ørsta kommune. Hovedfokuset i Ørsta kommune fremover er å gjenopprette sin tillit hos kommunens i overkant 10.000 innbyggere.
Alle fra de som mottar publikum i serviceskranken til ordførere og rådmann må i fremtiden ha kunnskap i bruken av sosiale medier, og ikke minst benytte seg av disse. I tillegg tror jeg mange av disse vil ha hver sin blogg. Servicearbeideren i skranken vil ha kunnskap om hva de som henvender seg spør om og hva de spør mest om - altså den informasjonen som er mest relevant. Dette kan de skrive om i sin blogg. Når det tikker inn en melding på Twitter med spørsmål om fristen for å sende søknad om barnehageplass, kan medarbeideren sende en melding tilbake, og henvise til sin egen blogg! Politikerne i kommunen vil kunne drive valgkamp på en helt annen måte, men også stå til svars for sine valg i kommunestyret.

Sosiale medier gir kommunene sjanse til å fange opp hva innbyggerne synes om kommunens arbeid, hvilke utfordringer man vil få i fremtiden og ikke minst hva folk utenfor kommunen syns om stedet. En kan sammenliknes med hvilken som helst annen merkevare. Alt munner ut i tillit, og akkurat i denne caset manglet den fullstendig.

Jeg vil si at vi står ovenfor et kommunalt Norge som sårt trenger innføring og opplæring i sosiale medier. Kommunene må også finne ut sosiale medier krever toveis kommunikasjon. Så et godt råd til rådgivere innenfor kommunikasjon/informasjon – her står dere ovenfor et stort marked.

Kommuner – sosiale medier er kommet for å bli!

JUKSETORSK OG CHOICE – Hvordan komme ut av en ”krise" med flagget til topps?!

(forbrukermakt og samfunnsansvar)

Petter Stordalen eier Choice Hotels Scandinavia og ved det nyåpnede hotellet Farris Bad i Larvik, fikk gjestene servert fisk til middag en dag. Det var ikke det vanlig torsk, men den billigere varianten pangasius fra Colombia. Dette skrev bladet Fiskeribladet Fiskaren 27.mai. Dette er ikke noe krise i seg selv, men Petter Stordalen og Choice har valgt en tydelig miljøprofil på sine hoteller og satser på kortreist mat. Derfor kunne dette utartet seg til en skikkelig krise.

Når Fiskeribladet henvender seg til hotelldirektør Per Christian Andersen, legger han seg langflat og innrømmer fadesen med en gang. Maten ikke var valgt ut av miljøhensyn denne gang. Artikkel med samme journalist blir også lagt inn på Dagens Næringsliv med tillelen: "Fløy inn fisk fra Colombia".

Senere på dagen blir dette fanget opp av NRK Nordland, som i 11:57 publiserer en artikkel på sin hjemmeside om at Petter Stordalen serverer ”juksetorsk”. Her poengteres det tydelig at Petter Stordalen satser på kortreist mat, og så serverer han fisk i fra Colombia.

Omtrent på samme tid som Nrk skriver E24 følgende om Stordalen; "Hentet fisk fra andre siden av jorden", og hevder videre at den selverklærte miljøforkjemperen viser å ikke oppfylle sine egne prinsipper for miljøet. I denne artikkelen nevnes det også at det serveres vann send fra hele verden, som er veldig dyre.

Allerede rundt klokken 13:00 kommer svaret fra Stordalen i Hegnar Online "Jeg legger meg flat som en flyndre.

Petter Stordalen får flere henvendelser fra pressen i løpet av dagen, og rundt 22.30 på kvelden kom det melding fra @petterstordalen på Twitter: ”Something fishy? Har skrevet kveldsblogg om pangasius og pingviner” med link til Petters Blogg.

Dette innlegget ble publisert allerede 21:47 samme dag. Her legger han seg ”flyndreflat”. Han velger riktig strategi, og presiserer at Choice Hoteller fortsatt fokuserer på miljøet, og dermed kortreist mat – det er deres løfte til gjestene. Det som har skjedd er ikke akseptabelt og han garanterer at dette ikke skal skje igjen.

Det er viktig at man ikke lover for mye i sine løfter til sine kunder. Kanskje man innser at man har kommunisert med litt for ambisiøse mål? Han hevder videre at det å love kortreist mat hele tiden blir de ikke å klare med det første, altså dette er et mål med lengre perspektiv. Dette burde han ha presisert bedre!

Så velger han komme med et mottrekk ved å fortelle om en ny satsning som hotellkjeden skal foreta etter nyttår. De skal i gang med å miljøsertifisere alle 165 hotellene etter ISO-14001 standarden.

Det beste kommer til slutt, at Petter Stordalen takker Fiskeribladet Fiskaren for at de har peket på et område hvor selskapet kan bli bedre. Altså er vi gode på mye, men vi kan alltid bli bedre.

Hva kommuniserer Stordalen i fra dette? At han er en oppriktig fyr som virkelig kommer til å ordne opp. Meget klokt gjort!

Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å overvåke merkevaren sin, og ved en krise må det reageres tidsnok for ikke å få store skader på omdømmet sitt. Jeg vil hevde at ved handle slik Stordalen her gjør,(ikke minst at han reagerer med en gang) kommer han og merkevaren styrket ut av krisen!

Takk til @LarsFredrik som gjorde meg oppmeksom på denne saken!

HISTORIEN OM TING – utfordringen med mer miljø og mindre forbruk trekkes inn markedsføringen

Jeg snakket en gang med en lottomillionær, som endelig hadde råd til å kjøpe seg alle de tingene han alltid hadde ønsket seg. Biler, motorsykler, bobil, seilbåt og hytte ved havet ble det investert i. Svaret på spørsmålet mitt til han om han var fornøyd med det nyet livet sitt, overasket meg. Det han svarte var at å ha så mange ting tok altfor mye tid og ressurser. Alt skulle tas vare på, repareres og følges med. Det bidro også med masse bekymringer. Det han nå gjorde var at han valgte og beholde seilbåten, selge alt annet.

Hva har dette med markedsføring og markedskommunikasjon spør du? Den internasjonale økonomiske krisen har ført til at folk tenker nå i større grad over hva de bruker av penger, hva de brukes til og hva deres egentlige behov er. Finanskrisen har ført til at flere mennesker har fundert rundt vår overflod av ting, og at det å ha flest mulig ting ikke er et mål verken på velstand eller tilfredshet. Hvordan er egentlig tilstanden til miljøet og menneskeheten?

Finanskrisen har videre gjort konsumentene mer kritisk til shopping, og de nye stikkordene nå er kvalitet og nyttebehov. Det vil da si at mange av de tradisjonelle markedsføringsmetodene ikke lenger vil fungere(Shopping på hjärnan), og vi vil videre se økt fokus rundt meningsfylt markedsføring(se mitt forrige innlegg) og økt samfunnsansvar i næringslivet.

Dette er to filmer jeg anbefaler, som kan få i gang tankene rundt meningsfylt markedsføring og økt samfunnsansvar hos bedrifter.

1. HISTORIEN OM TING
Den første er The Story of Stuff with Annie Leonard som er en genial dokumentar som varer i 20 minutter, og tar for seg en forenklet versjon av livssyklusen til varer og tjenester. Dokumentaren ble allerede lansert den 4. Desember i 2007, men jeg anser den for å være er mer relevant i dag. I følge hjemmesiden har over 6 millioner allerede sett filmen. De kombinerer video og animasjon, og seeren kan velge å se enkelte deler eller hele filmen.



Vi følger de ulike stadiene fra utvinning, produksjon, salg, bruk og deponering – som påvirker alles liv på jorda. I denne filmen får vi se medaljens bakside av vårt produksjons- og forbruksmønster. Filmen viser også et forenklet bilde av sammenhengen mellom et stort antall miljømessig og sosiale spørsmål. Det er nå et økt ønske om å skape en mer bærekraftig og rettferdig verden. Filmen forteller oss noe som vi ikke tenker over til daglig og den har nok endret min måte å se på ”ting” på for alltid.

I filmen hevder Lenonard at hele samfunnet og økonomien i USA er designet for bruk og kast. Produktene lages bevisst på en måte som gjør at de ikke har noe særlig varighet, slik at nye varer kan selges. Moteindustrien sørger også for å gjøre fult brukbare produkter til søppel i et stadig høyere tempo. Forbruket medfører en voldsom belasting på jordens ressurser. Leonard mener også at hele forbrukersamfunnet er et system i krise fordi det ikke går i det lange løp. Den gir oss signaler om et system i krise. Filmen har blitt flittig kommentert, men jeg mener at den peker på noen viktige problemer vi står ovenfor i vårt globale samfunn. Dette igjen får innvirkning på næringslivet, de som vil lykkes er de som tar ansvar for sin belastning i alle deler av kjeden. Kravene fra konsumentene vil bare bli større og større.

2. REDD MILJØET – KJØP EN ROLEX
Den andre FILMEN er et utrag av et foredrag av Saul Griffith: "Save the Environment...Buy a Rolex?"



Oppfinner Saul Griffith hevder i denne videoen, at det er bedre å kjøpe et enkelt høykvalitetsprodukt en gang, enn mange billigere og dårligere versjoner gjennom vår levetid. Han forklarer her at det ikke er nok å bytte til en alternativ energi, men i tillegg må vi redusere vårt forbruk drastisk for å forhindre en global katastrofe. Det dreier seg om å eie mindre ting og få de tingene man kjøper til å vare ti ganger lengre enn i dag. Han kaller det for ”The Rolex and Montblac Approch to Life”. Det vil si at når vi blir født blir vi utstyr med en Rolex klokke og en Montblac penn og det er de eneste tingene du vil få resten av livet ditt når det gjelder å måle tid og skriving. Denne tankegangen kan også overføres til andre ting. Selskaper som satser på mer kvalitet, produsere mer til mindre energi og får et produkt til å vare lengre er vil i fremtiden lykkes.

Ønsker du å se hele foredraget finner du det her - Complete video

Så hva vil jeg egentlig fram til med å vise disse to filmene? Å redusere vårt forbruk på jorden er den viktigste etiske utfordringen i vår tid. Men hvordan greier vi å forene dette med faget markedsføring og markedskommunikasjon hvis overordnet mål er å få oss til å forbruke mer? Fokuset må endres til hvordan forurense mindre, satse på kvalitetsprodukter og opplyse om det "egentlige regnskapet til produktene".

Vi må nok etter hvert innrømme at vi i Norge og resten av den industrielle verden har passert grensen for hva som er komfortabelt forbruk, og kommet over i overforbruk. Trenden videre vil være en økende vilje til solidarisk tankegang og felleskapforpliktelser hos forbrukerne, og dermed også hos bedriftene. Æra til det moderne forbruksmønster uten samfunnsansvar, uten forpliktelser og engasjement er over. Denne tankegangen bringes også inn i markedsføring og markedskommunikasjon. Det vil ikke være tilstrekkelig med å betale prosenter av overskuddet til veldedige formål.

Disse tankene innenfor markedsføring er ikke noe nytt, tidligere kalt kretsløpsbasert markedsføring kom for alvor inn i markedsføringsfaget i løpet av 1990-tallet. Denne retningen innenfor markedsføring vil nå få en renessanse. (Anbefaler deg å lese Kretsløpsbasert markedsføring) Alle innenfor næringslivet blir nødt til å ta hensyn til dette i sin markedsføring.

Verdensbankens definisjon av CSR (http://corporate%20social%20responsibility/) : "CSR er bedrifters forpliktelser til å sørge for en bærekraftig økonomisk utvikling, å arbeide med ansatte og deres familier, lokalsamfunn og samfunnet som helhet for å forbedre menneskers livskvalitet slik at både bedriften og miljøet nyter godt av det.”

Den nye trenden er at bedriftene nå påtar seg større samfunnsansvar. Selskaper som satser på større samfunnsansvar, er de som vil lykkes - og til syvende og sist overleve på lengre sikt. Det går an å gjøre foretning og samtidig føre en meningsfylt markedsføring. Etikk, miljø og økologi er ord som selger. Aldri før har det vært fokus på de etiske og miljømessige sidene ved forbruket av alle varer og tjenester på jorda. Stadig flere forbruker ønsker å betale litt ekstra for varer og tjenester med slike fortrinn. Alle bransjer er nødt til å tenke på dette, og vi har fått denne samfunnsansvaret i bransjer som tradisjonelt ikke har vært opptatt av miljø, slik som strøm og bilbransjen.

Til slutt vil jeg fortelle en historie om min egen søster, som i mange år irriterte seg grønn over alle tingene hun hadde i kjøkkenskuffene. Det var redskaper for en hver anledning som hun i realiteten aldri brukte. Jeg spurte henne: "Hvorfor gjør du ikke noe med dette?", og prosjekt ”operasjon kjøkkenskuff” ble satt i gang. 5 kjøkkenskuffer skulle gjennomgås - med tanke på hvor lenge siden er det du har brukt denne redskapen og har du egentlig bruk for denne. 5 skuffer ble til en skuffe, og resten havnet i en stor eske som ble plassert på boden. Søsteren min var såre fornøyd, hun slapp å lete lenge etter noe og det var lettere å holde orden. Jeg syns dette er et passende eksempel på vår verdens overflod av ting. Vi har en masse ting, men vi har bare virkelig behov for "en brøkdel av disse”!

TWITTER FOR NÆRINGSLIVET – HVORFOR TA DEL I SOSIALE MEDIER?

Sosiale medier har kommet for å bli. Jeg har tidligere etterlyst mer synlighet av norske bedrifter på Twitter og andre sosiale medier. Mange innenfor markedsføring og næringslivet stiller seg nå spørsmålet er det noe vits å være på Twitter og andre sosiale medier. Hva kan Twitter gjøre for oss? Eller som jeg hørte en bedriftsleder som var nordlending sa: ”Ka ska vi nu på Twitter å vase etter?” (vase-tulle) Ikke alle har sett nytten av å være på Twitter eller andre sosiale medier. Jeg vil gi dere kort to gode grunner for å delta i sosiale medier som Twitter.


Grunn nr. 1 OMDØMMEOVERVÅKER - unik søkefunksjon

Twitter representerer en gullgruve for å opparbeide seg informasjon og datagrunnlag. Den er veldig søkbar, og det er ikke grenser for hva kan få vite. I tillegg finnes det en rekke applikasjoner som kan knyttes direkte opp mot Twitter, slik at du kan ikke bare overvåke merkevaren din, men også få nye ideer til foretningsideer. Du har også muligheter å se hva som skjer rundt dine konkurrenter og deres merkevarer.

Her ønsker jeg å benytte meg av eksemplet som skjedde med Dominos Pizza for noen uker tilbake. Dominos Pizza er en amerikansk kjede for hurtigmat. Det som var verst tenkelig for et selskap som lever av å selge mat skjedde, to ungdommer filmet seg selv på restaurantens kjøkken mens de laget mat. Man kan ikke si at de fulgte kjedens retningslinjer for matlaging. Føler ikke behov for å kommentere dette ytterligere, syns bildene taler for seg selv.

Dominos Pizza innslag på the Today Show.


Her er svaret som kom fra Patrick Doyle, leder av Dominos USA



Dominoeffekt får en helt annen mening etter denne saken, fordi før Domino Pizza og deres ledere ble klar over videoen, hadde allerede flere hundretusener sett videoen. Skaden var allerede skjedd, og man hadde ikke noen muligheter for å begrense omfanget.

Hadde markedsavdelingen vært på Twitter på det tidspunktet, ville de ha fått med seg det som fant sted. (Uheldigvis var ikke Dominos Pizza på Twitter – men de er det nå under brukernavnet @dpzinfo!) De har da hatt muligheten å søke på Domino eller pizza, og da sett flere tusen brukere som tvittret om deres merkevare, da i negativ forstand. Det er ikke sikkert at de har unngått videoen ble lagt ut, men de kunne ha satt inn ”brannslukkningen” på et tidligere tidspunkt, og redusert skadeomfanget.

En riktig reaksjon ville for eksempel ha vært å legge inn bloggeinnlegg på hjemmesiden om hva som er på gang, og at man tar fullstendig avstand fra disse personene og akter å rydde opp. Men svaret fra dem kom sent, og ryktespreding var allerede i full blomst og det var kommet flere innlegg på ulike blogger. Som alle vet er det masser av journalister og PR-rådgivere på Twitter, saken kom også i mediene.

Dominos ble etter hvert klar over saken, og kom med en respons som vi ikke kan si var helt optimalt. Lederen av selskapet virket riktig nok oppriktig lei seg og handlingskraftig nok til å rydde opp i saken – men han kikket ikke direkte inn i kameraet. De to ansatte som hadde lagt inn videoen på YouTube fikk øyeblikkelig sparken, og de vil videre bli etterforsket. De tidligere ansatte hevdet på sin side at det var en spøk. Spøken fikk en mye større effekt enn de hadde tenkt, for etter få dager hadde nesten 700.000 sett videoen. Altså bare to ansatte kunne true hele merkevarens rykte og tillit!

Selv om videoen nå er fjernet, har mange tatt kopier og den fortsetter å dukke opp på YouTube. Domino må starte fra ”scratch” og forsøke det beste de kan gjenvinne tilliten hos sine kunder. Domino foretok seg en tradisjonell tilnærming til denne skandalen. De hadde ingen kriseledelse som kunne ha tatt tak i det som skjedde i de sosiale mediene.

Denne saken minner oss på at nyheter spres raskt i disse tider, og særlig nyheter av negativ karakter.

For å se hva som foregår akkurat nå rundt Domino kan du søke etter #domino eller søk på eget navn eller merkevare.


Grunn nr. 2 OMDØMMEBYGGER – pleie klanen din

Ved å kommunisere i samtid på sosiale medier som Twitter har du mulighete å bygge opp en klan - en hærskare, men også pleie den videre. Man har nå sjanse å bygge seg opp en egen klan, som er stor fan av merkevaren (slik det kalles på Facebook). To ansatte kunne gjøre stor skade, men for å motvirke slike ”angrep” mot Dominos Pizza i fremtiden, kan det være nyttig for at kommunikasjon med sin klan vektlegges i mye større grad.

Hadde Dominos Pizza hatt en slik klan på Twitter, hadde man kunne motvirke noe av den skaden saken fikk. La oss tenke oss at Dominos Pizza hadde venner* på Twitter som fanget opp dette og tvitret tilbake til Domino om videoen, og hva de synes om den. De ville ha bidratt til at videoen fikk mye mindre effekt. Jeg er også overbevist om at de ville kommentere saken i Dominos fordel og hatt sympati med dem.

Så hvis du er merkevare eier – plei klanen din!


Helt tilslutt vil jeg gi en hyggelig melding at du oppnår flere besøk/treff på hjemmesiden din ved å delta på Twitter. For å poengtere dette ytterligere - Du leser nå en blogg som sikker ikke har fått besøk av deg uten Twitter!

*en venn på Twitter – en du følger og som følger deg igjen.

Les mer om omdømmebygging: Det gode selskap av Nils M. Apeland.

MENINGSFYLT MARKEDSFØRING

Utfordringene i media og reklamebransjen er store, og landskapet har endret seg. Vi opplever nå starten på et nytt paradigme. Konturene av den nye markedsføringen kan allerede skimtes, og løsningen er å knytte sterke relasjoner med konsumentene gjennom meningsfylt markedsføring. Meningsfylt markedsføring vil jeg definere slik at konsumentene selv velger å ta del i markedsføringen, et annet dekkende ord for dette er frivillig markedsføring. Denne formen for markedsføring gjør at konsumentene drar nytte av den - den hjelper mennesker i hverdagen eller hjelper dem å forbedre sitt liv.

Innføring av sosiale medier som jeg har snakket om tidligere, gjør at når er en bedrift er god i noe kan kundene fortelle det til hverandre. Tidligere kjøpte man plass i ulike medier for å fortelle/ overtale at man har et godt produkt og er dyktig i dem man gjør. Markedsføring blir på denne måten mer overbevisende, og på denne måten kan man også overvåke hva som blir sagt om merkevaren.

Bedrifter og organisasjoner merker nå at konsumentene gjør opprør mot det bombardementet av reklame, - daglig opptil 3000 meldinger med reklamerettet budskap. Nå kjemper forbrukerne tilbake. Ikke bare bevisst overser de reklame på tv aviser også videre, men ved tar i bruke hjelpemidler som gjør at de kan hoppe over reklamen. Det kan være opptak fra tv, Ipod(i stedet for radio) og online tjenester som blokkerer annonser. Bedriftene merker nå konsekvensen av dette, i tillegg har vi som sagt finanskrisen. Kampen for tilværelsen er i gang!

Mange tror at finanskrisen og den vanskelige internasjonale økonomiske situasjonen bidrar til å dempe utviklingen av det nye paradigme - meningsfylt markedsføring, mens jeg er av en annen formening. Den økonomiske situasjonen internasjonalt vil trigge det paradigmeskifte innenfor markedsføring. Overvåking av trender blir meget viktig, og det gjelder å satse på nyskaping i stedet for det tradisjonelle trygge.

Som et resultat av denne utviklingen merker markedsføringsledere og bedrifter at det som før var blant de mest verdifulle merkevarene, er i dag uinteressant. Men vi ser også eksempler på at noen selskap har valgt interessante tilnærmingsmåter, og noen kan sogar ha knekt koden til det nye markedsføringsparadigmet! Det som er aller viktigst er at konsumentene har tillit til merkevaren.

Eksempler på selskaper som tenker nytt:

· Nike kuttet kraftig på TV-reklamene og investerte disse pengene i Nike plus, som er en tjeneste som hjelper løpere å se progresjonen på treningen.
· Samsung valgte i stedet for å kjøpe plass til reklametavler på flyplasser, laget de heller en ”stasjon” for oppladning av laptoper og mobiler, som er ideelt for travle foretningsfolk.
· Vics som lager medisin mot forkjølelse, laget en mobil alarmtjeneste hvor folk kan følge utbrudd av influensa. Dette var særlig aktuelt under svineunfluensa epidemien.

På grunn av disse markedsføringsaktivitetene har disse selskapene opplevd økt salg, økt markedsandel og økt lojaliteten blant sine kunder. Dette er også eksempler på meningsfylt markedsføring, det vil si at konsumentene selv velger å involvere ta del i markedsføringsaktivitetene. Eksemplene ovenfor er fra USA, og spørsmålet er ikke om men når denne formen for markedsføring kommer til Norge. Kari Traas seneste kampanje hvor hun lar kundene være med på å designe neste kolleksjon er det første klare eksemplet jeg har sett i Norge.

Legg merke til navnet Bob Gilbreath! Han kommer med boka ”Marketing With Meaning”, utgitt av McGraw-Hill i oktober 2009. Jeg tror dette blir en av de store markedsføringsbøkene i 2009. Bob Gilbreath mener at meningsfylt markedsføring kan deles inn i et hierarki eller pyramide. (figur vist øverst på siden) Bedriftene kan variere hvilken tilnærmingsmåte evt. kombinasjon deres markedsføringsstrategi de skal ta.

Nivå 1.
Meningsfylte løsninger er den mest grunnleggende form for meningsfylt markedsføring som kan ha veldig stor påvirkning.

· Denny’s (to enjoy a free Grand Slam) gir bort gratis frokost
· Neiman Marcus InCirkle er et lojalitetsprogram for shopping
· Southwest Airlines Ding Fair Sale Alert Tool en applikasjon som sier fra når spesielle tilbud på billetter blir lansert. Disse er ikke tilgjengelig på andre måter.

Nivå 2.
På neste nivå som er meningsfylte relasjoner underholde folk som ønsker å dele av andres erfaringer.

· Samuel Adams ølprodusent samarbeidet med vinglassprodusent for å designe det perfekte ølglass. (the Perfect pint)
· 7-11 skate virkelighetens Kwik-E-Mart for å støtte langseringen av Simpson the Movie.
· Blendtec – laget videosnutter på YouTube "Will it blend?" for å se om ulike stoffer blandet seg. Det gjorde at dette merket som var ukjent ble satt på kartet.

Nivå 3.
På det øverste nivået finner vi meningsfylte prestasjoner. Det er bare noen nå få merkevarer som når dette nivået. Merkevaren skal hjelpe mennesker å forbedre seg selv og verden.

· The Home Depot Home Improver Club – lærer folk hjemmlige ferdigheter og sysler, slik at de kan forbedre hjemmet sitt
· Dove har som mål å forbedre jenters selvbilde/selvtillit.

Eksemplene ovenfor er bedrifter som ser ut til å klare overgangen til meningsfylt markedsføring. Vi ser allerede hvilke selskaper som tar ledelsen - det er de som er villige å gå en ekstra mil for kundene sine som vil lykkes. Ingen merkevare er statisk, den vil endre seg hele tiden. Derfor gjentar jeg nok en gang at overvåking av hva som skjer rundt merkevaren blir meget viktig.

Konklusjonen er at det aller viktigste med markedsføring i fremtiden blir å tilføre verdi/nytte til konsumentene, slik at de velger frivillig å ta del i markedsføringsaktiviteter – resultatet er engasjerte og lojale kunder!

Ønsker du å følge Bob Gilbreath på Twitter er brukernavnet: @mktgwithmeaning

PARADIGMESKIFTE I MARKEDSFØRING OG MARKEDSKOMMUNIKASJON

For de som ikke har skjønt det, opplever vi nå et paradigmeskifte i markedsføring og markedskommunikasjon. Norske selskaper, markedsførere og reklamebyråer står nå ovenfor en dramatisk endring i vilkårene til sin markedsføring. De tre viktigste tingene som vil føre til at måten å utføre markedsføring på endres er introduksjon av sosiale medier og sterk økning i bruk av disse, men også økende skepsis til reklame og merkevarer blant forbrukerne. Den siste viktige tingen er økende betydning av stammetilhørighet.

Introduksjon av sosiale medier og økning i bruk av disse
Introduksjonen av sosiale medier har skyllet over den norske fjellheimen. Vi har blitt godt kjent med nettsteder som MySpase, Facebook og YouTube. Twitter er i sin spede begynnelse i Norge, og enkelte selskaper har meldt sin ankomst. Eksemplene er Steinar J. Olsen (Stormberg), Petter A. Stordalen (Choice Hotels) og Kari Traa. Flere kommer nok etter hvert, men mange bedrifter har enda ikke en anelse om nytten av bruk av sosiale medier og hvordan de skal bruke disse.

Vareprat er noe som alle bedrifter er oppmerksomme på. Til nå, hvis jeg har vært misfornøyd med en tjeneste eller produkt, har jeg kanskje sagt det videre til kanskje 10 stykker. 9 av 10 av disse har i grunnen vært ganske uinteressert i den informasjonen jeg gitt dem. Kanskje fordi de ikke har de samme interessene som meg, eller fordi de sverger til andre merkevarer. Med sosiale medier som Twitter kan samme informasjonen nå flere, mange flere. La oss si at jeg har 1000 som følger meg, de har fulgt meg over en tid og flere har samme interessene som meg. Flere av disse har opparbeidet en kjennskap og tillit til meg som person. Her kan du være sikker på langt flere enn den ene personen får med seg budskapet om et dårlig eller utilstrekkelig produkt. Men ikke nok med det, mine følgere kan velge og fortelle dette videre igjen til sine følgere. Likeledes er det med anbefaling av ulike produkter og tjenester. Er jeg fornøyd med en vare vil jeg kanskje annonsere dette på Twitter og så videre. Derfor mener jeg at vareprat på nett vil i fremtiden vil få en mye større betydning for bedriftene.

Enn annen interessant ting med Twitter er søkefunksjonen. På Twitter kan vi også søke på stikkord som selskapets navn eller ulike geografiske områder. Her er det mulighet for bedrifter å kanalisere all informasjon om sin merkevare og produkter. Er noen misfornøyd med et produkt eller tjeneste, så har markedsavdelingen og kundeservice muligheter til å fange det opp, og ikke minst gjøre noe med det. Her ligger det uante muligheter for overvåking, både av markedet og hva sine konkurrenter foretar seg. Man kan også benytte søkerfunksjonen i markedsundersøkelsen til nye forretningsideer.

Økende skepsis til reklame og merkevarer
Kjøpsbeslutningen har nå blitt ganske kompleks. Problemet ligger ikke i å få nok tilgjengelig informasjon om produkter og tjenester, men det er altfor mye! Hver dag bombarderes vi av inntrykk og reklamer. Jeg velger ofte bort det som har med reklame å gjøre, og påtvinges jeg noe merker jeg irritasjonen komme. I fremtiden vil forbrukerne selv aktiv søke reklame eller informasjon om produkter og merkevarer. Når noen vil kjøpe seg nytt for eksempel speilreflekskamera, vil en spørre etter anbefalinger via sosiale medier som Twitter, for så å oppsøke mer informasjon via søkemotorer.

Antall produkter innenfor en kategori har økt betydelig de siste tretti årene. Da jeg var liten ble valget foretatt mellom to- tre sorter potetgull(vanlig, paprika og salt og pepper). I dag når jeg går i butikken er valget noe helt annet. Ikke bare er det mange ulike sorter potetgull, men andre konkurrerende snacks har kommet til. Nå kan du ikke bare velge mellom produktsort, men også produsent. Dette tilsier at det er mange flere nå enn tidligere som kjemper om vår oppmerksomhet.

Nettsteder som velger å øke sin inntekt ved å sette inn mer og mer annonser, vil oppleve at folk søker videre til andre steder. Forbrukerne har i årenes løp utviklet en selektiv respons, vi er blitt trent via nettet at vi kan hoppe over ting - vi har lært oss å filtrere informasjon som ikke interesserer. Vi velger hva vi synes er interessant, og fenger det ikke går vi hurtig videre. Vi er blitt mer skeptisk over det som blir presentert for oss.

Selv merker jeg at jeg opplever aversjon mot merkevarer som aggressivt henvender seg til meg. Jeg merker det at er det et nettsted med mye reklame, skyr jeg det som pesten. Enkelte kanaler på YouTube velger jeg bort fordi man aktiv må jobbe for å få bort reklamen fra selve bildet. Et selskaps aggressivitet og desperasjon for å tiltrekke seg nye kunder fører til at de mister sine trofaste kunder.

De selskapene som ikke har noe interssant å si i sin kommunikasjon, vil oppleve at forbrukere vender de ryggen. Derfor må de potensielle kundene i fremtiden underholdes og engasjeres, de skal føle at det er en del av noe større. Vi ser allerede trekkene med at kundene får delta i utforming av produktene før det er laget, som et eksempel her kan jeg nevne Kari Traas design konkurranse for sin nye kolleksjon. Tidlige var det slik at et produkt ble produsert og så ytret forbrukerne sine meninger og erfaringer av disse. Lærdommen av denne prosessen tok man med seg videre til neste gang. Nå kommer kundene inn i bildet allerede før varene er produsert.

Selskaper, slik som Stormberg, Kari Traa og Choise Hotels, som allerede er kommet på banen, blir å dra fordeler av dette i lang tid fremover. De vil oppfattes som innovative, kreative og nyskapende.

Økende betydning av stammetilhørighet
Seth Godin hevder at masse markedsføringen døde med inngangen til internett. Han sier også at vi nå ser på relansering av en eldgammel sosial inndeling, men i en litt endret form - nemlig stammen. Fremtidens markedsførere og kommunikasjonsrådgivere må med introduksjon av sosiale medier tenke markedsføring på en helt ny måte, da med utgangspunkt i stammer.

Det dreier seg om å få forbrukerne til å bli ”venn”/følge bedriften. For eksempel er jeg ”venn” med Stormberg på Twitter. Å være venn definere jeg som, at jeg følger med informasjonsstrømmen til Stormberg og omvendt. Ved å følge Stormberg symboliserer jeg også en tilhørighet – et medlemskap til en stamme, som i dette tilfelle er turgåere. Men ikke bare følger jeg selskapet, jeg følger også lederen Steinar J. Olsen. Jeg har fått bra inntrykk av selskapet, og har fått en viss tillit selskapet og dens leder. Blir nok å følge Stormberg og Steinar J. Olsen helt til de eventuelt gjør noe som mister den tilliten de har opparbeidet. Jeg blitt invitert til å uttale meg om ulike ting vedrørende deres markedsføring og produkter, og har fått svar tilbake på mine henvendelser og innspill. Stormberg stiller spørsmål til sine følgere, som i utgangspunktet er interessert i merkevaren og kjøper deres produkter. Det er større sannsynlighet for at Stormberg vil nå sin målgruppe. De kan derfor benytte kanalen til informasjon om produkter og om ulike tilbud. Stormberg har muligheten til å gi spesielle tilbud til bare de som følger Stormberg på Twitter, slik som Dell gjorde.

Hvordan lykkes?
I den nye markedsføringen vil tid være opphevet. Vi ser allerede tendensen til at leserne svikter avisene og at tv seerne heller bruker sin tid på internett. Forbrukerne vil ha ting tilgjengelig når man selv ønsker. Produktet eller tjenesten bør være tilgjengelig når vi ønsker det, og ikke omvendt. Vi velger selv når vi ønsker å se tv-serier, derfor vil enhver skjønne at å kjøpe reklametid før tv-serier er nesten bortkastet. Det vil si at selskaper må finne andre måter å nå sine målgrupper på.

Så hvordan kan bedrifter som Stormberg nå sin målgruppe, som for eksempel meg selv? Det handler om å la forbrukerne dele sin erfaring med andre, og ved å engasjere disse. Det dreier seg om å overvåke hva som skjer i ulike sosiale medier og komme med tilbakemeldinger på henvendelser. Forbrukerne er på nett, og det er også der de deler informasjon og erfaringer! Det dreier seg om å fortelle sin historie og være personlig engasjert. I Stormbergs tilfelle følger jeg ikke bare selskapet, men også lederen, aktiv på Twitter og på blogg. Så det Steinar J. Olsen, Petter A. Stordalen og Kari Traa har skjønt er at personifisering av selskaper et meget viktig poeng.

Det er viktig atter å poengtere for de som tror at Twitter er en ren salgskanal tar grundig feil. Påtrengende tvitrere vil føre til at man velger ikke lenger å følge selskapet. Det hele dreier seg heller om å finne nye måter å få forbrukerne engasjert i dine merkevarer. Det kan være skrive blogg, lage et forbrukerpanel/råd, arranger konkurranser, fortelle historier, sponsing, produsere egen webserie, vær aktiv på Twitter og andre sosiale medier, men også i samfunnsdebatten – altså ta vare på stammen din!

Sosiale medier er kommet for å bli! Frem til nå fokusert på Twitter når det gjelder markedsføring vært på hvordan tjene penger direkte av Twitter, men Twitter er en kanal for markedskommunikasjon! De selskapene som jeg har nevnt innledningsvis er eksempler på selskaper som har skjønt det. Interaktiv dialog er viktig! Det å engasjere forbrukerne, lytte hva som skjer, komme med tilbakemeldinger – føler at de blir hørt. Stikkordet her er TO-VEIS kommunikasjon. Det kan like godt være ris som ros. Bedriften må være forberedt på kritikk og være trent på hvordan takle dette.

På tvitre.no som er en portal og søkemotor for norske twitterbrukere, finner jeg faktisk bare Petter A. Stordalen og Steinar J. Olsen blant topp 100 lista. (Jeg velger å se på disse som representant av sitt selskap og ikke som privatpersoner) De mest populære brukerne av Twitter er innen forskjellige kategorier som politikere, mediabedrifter, interesseorganisasjoner og kjendiser. Noen kan plasseres i flere kategorier. Er det ikke litt rart at vi i det hele tatt ikke finner noen kategori for næringslivet og næringsvirksomhet? Dette burde gi alle en indikasjon at næringslivet ikke helt enda ser hva som er i gang med å skje.

Jeg er meget bekymret for at mange norske bedrifter ikke følger med i timen. Så alle bedrifter der ute – sett i gang med en gang!

OM BØRFJORDEN, A-HA OG KONG OLAV

When I look back
I see the landscape

That I have walked through
But it is different

All the great trees are gone
It seems there are
Remnants of them

But it is the afterglow
Inside of you

Of all those you met

Who meant someting in your live

Olav Rex, August 1977

(King Olav of Norway, 1903 - 1991)

OM BØRFJORDEN, A-HA OG KONG OLAV

Historien min starter i 1981, da Morten Skallerud kom til Børfjord i Finnmark om vinteren. Stedet lå helt øde og folketomt, et fiskevær avsondret fra omverdenen. Han ble veldig begeistret for stedet, og så at de tomme husene kunne fortelle om en svunnen tid.

Børfjord er et fiskevær som ligger tomt mesteparten av året. Bare snøskavlene regjerer mellom de kalde og tomme husene. Stedet har en utrolig særegenhet når det gjelder naturen. Før bodde det opptil 70 mennesker i det som utgjør en naturlig havn, i den ellers så værharde nordsiden av Sørøya. Stedet fikk aldri veiforbindelse, og ble fraflyttet i likhet med mange andre småplasser på 60- og 70 tallet. I dag brukes husene til fritidsbolinger, og det er stort sett om sommeren det er liv der. Men så kommer høsten og stedet legges øde atter en gang, men naturens syklus fortsetter uavhengig av menneskene.

Det skulle gå hele sju år før Morten returnerte til Børfjord, men denne gangen hadde han et helt filmteam med, og en ide om hvordan de skulle lage en film om årets gang. De tilbrakte 180 dager der, og hele innfilmingen var en langsom og møysommelig prosess. Morten og filmeteamet kjører kameraet sakte på skinner den 2,5 meter lange veien gjennom bygda i løpet av oppholdet. De flyttet kameraet litt og litt hver dag. Dette skal gi seerne et inntrykk at en jevn bevegelse rundt fjorden etter hvert som året går. Hver dags filming blir komprimert ned til et par sekunder, og totalt blir filmen på 12 minutter.

Så i 1991 kommer kortfilmen "Året gjennom Børfjord" (A year along the abandoned road”). Filmen viser et fraflyttet fiskevær i Finnmark, og vi ser et helt år gå forbi i Børfjord i Hasvik kommune i Finnmark. Vi blir tatt med på en tur rundt fjorden mens året går unna i 50.000 ganger normal hastighet. Her får vi oppleve naturen i stadig forandring, der sommerturistene representerer det eneste menneskelige liv.

Det er et helt unikt arbeid som er gjort, og filmen er enestående for sin tid. Teknikken og teknologien rundt 1990 var ikke helt det store. Filmen, da mener jeg rullen, er to og en halv kilometer lang. Filmen har ingen dialog, og det er Jan Garbarek som står for musikken. Filmen vant Amanda i sin kategori i 1991.

Men historien slutter ikke der. I 2002 skulle det ganske kjente gruppen A-Ha lage musikkvideo til singelen Lifelines. Magne Furuholmen henvendte seg til Morten Skullerud om å få bruksrettigheter til filmen. De valgte å bruke filmen som grunnlag for sin musikkvideo, den ble kuttet fra 12 min til 4 min og A-Ha ble selvsagt redigert inn. Morten Skullerud tjente nok penger til å betale ned gjelden han pådro seg da han laget filmen. Han har i ettertid fått flere henvendelser men har sagt nei. ”Året gjennom Børfjord” ble valgt ”Tidenes kortfilm i Norge” i en avstemning arrangert av bladet Rush-print i 2002.

Så nå lurer du vel på hvor Kong Olav kommer inn i bildet. Det er hans dikt i åpningsfrekvensen i musikkvideoen. Det har du kanskje ikke lagt merke til?

Har du TOY?

Jeg er en del av en utdøende rase. Dere kan godt le av oss, men jeg er en av de få som sier TOY i stedet for tyggis(og TOY skal skrives med store bokstaver)! Det vel er ikke lenge før vi havner på ”rødlista” over arter som vurderes å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid.

Tenkte først at det var et særegent fenomen i vår familie – det å si TOY, men der tok jeg feil. På Facebook finns det en gruppe ”Vi som sir TOY (ikke tyggis)” som har 1134 medlemmer. Eksakt statistikk får vi neppe, men dette er en indikasjon på at fenomenet lever videre. De aller fleste som sier TOY er nordlænninger, og nordlænningen sier mye rart. Vi sier for eksempel klubba til kjærlighet på pinne, rævlomme istedenfor baklomme og golvsleikar i stedet for svaber/langkost.

TOY ble lansert i 1934. Fra 1960-årene frem til langt ut på 80-tallet var det veldig inn å tygge TOY. Det fantes heller ikke så mange sorter tyggegummi den gangen. TOY var et meget kjent varemerke, og slagordet var: ”Ta det rolig, tygg TOY”.

Sukkerfri tyggegummi ble introdusert på slutten 90-tallet, men TOY og Freia greide ikke overgangen som dette inneberte. Freia hadde overhodet ikke tro på at sukkerfri tuggegummi ville slå ann. Dette viste seg å være en grundig feiltakelse, og i dag er nesten alt av tyggegummi sukkerfritt. TOY ble faktisk produsert helt frem til 1998. Jeg har en egen teori om at SorBits (SorBits kjøpte vi for papiret sin del – vi lagde lenker) slo TOY i hodet, videre tok Extra kvelertak på TOY og avsluttet jobben.

I forbindelse med TOYs 70-årsjubeleum i 2005 ble TOY relansert i en sukkerfri utgave, men i et begrenset opplag (Et fint sammentreff var at Sølvpilen også kom i spesialutgaver i 2005). Jeg fikk nesten tårer i øynene når jeg så smale hvite eskene. Jeg vet ikke om det er nostalgi, fordi TOY ikke er så spesiell fra andre tyggegummier når det gjelder smak.

Jeg er ingen storforbruker, men det er enkelte situasjoner det faller seg naturlig å spørre etter TOY, som for eksempel ute på byen eller på flygetur. De fleste sier bare: ”Hæ, mener du tyggis” eller ”nei, men du kan få en tyggis”. Jeg må innrømme at jeg har ”syndet” noen ganger mot det å si TOY. Årsaken ligger nok i at jeg ikke orker spørsmålene og forklaringene. Tyggegummi sier jeg ikke, fordi det er bare gamle damer gjør. Jeg sier TOY til alt, unntakene er Hubba Bubba og Bugg, men de har jeg ikke smakt siden 6. kl.

Dette fenomenet har ikke noen stor betydning, men bruken av ordet er en del av meg. 2009 er kulturminneåret, og skulle jeg velge et kulturminne er det TOY. Bruken av ordet TOY er kulurformidling på høyt plan, så jeg blir nok å fortsette og spørre etter TOY!

"SJIT HELVEDES" POPULÆRE T-SKJORTER

(Foto:Nordlys/Ragnhild Enoksen )
Har aldri lagt skjul på at jeg er nordlænning, selv om jeg i perioder har vært ”helt på vidda” når det gjelder dialekten min. Den har en flere ganger brakt morsomme situasjoner, og ikke minst misforståelser. Eksemplene er utallige! Spesielt når vi plages, har vondt eller er veldig forbandet kommer språkbruken frem i all sin prakt. Det er liksom ikke det samme med ”fillern” som ”dæven han steike” når du søler cola i tastaturet. Eller ”fyttikatta” i stedet for ”dærduen”. Vi har tusen omskrivninger rundt ord som egentlig er Satan eller kjønnsorganer. Nå skulle ikke dette bli et lynkurs i banning. For spesielt interesserte finnes det en gruppe på Facebook som heter "Rare ord og utrykk fra Nord-Norge." (For øvrig er "dæven han røkke" min favoritt for tiden!)

Men jeg merker at enkelte ord og utrykk er på tur ut - det er forskjell på min dialekt og min fars. Litt er det jo fordi levestilen har endret seg og utviklingen har gått videre, men også fordi påvirkningen utenfra er stor. Språket vårt blir fattigere.

Museumsbestyrer Lise Vangen ved Ája Samisk Senter har forsøkt å ta med noe av det gamle inn i det nye. Vangen har fått trykket opp t-skjorter med ord og utrykk som er forankret i det lokale språket og den lokale kulturhistorien i Manndalen (Troms). Og det er her historien om ”Sjit helvedes kåken” kommer inn i bildet. Denne historien ble populær gjennom tv-serien Norsk attraksjon noen år tilbake. Du husker kanskje Anton Sjåbakken som bodde i et lite hus han kalte for ”sjit helvedes kåken”.

Han var mildt sagt forbannet på myndighetene og deres håndtering av boligsituasjonen i årene like etter krigen. Han likte ikke hvordan folket ble behandlet av myndighetene av Kåfjord i Troms. Anton var nemlig den eneste som protesterte. I 1949 skrev han det i ren forbannelse et brev til myndighetene, hvor kalte det lille huset sitt ”Sjit helvedes kåken” Språket i brevet er veldig friskt – han kaller en spade for en spade. Til nå har man fått trykket opp tre t-skjorter med spesiell tilknyttning til denne historien. Det er "Jeg er ikke Statens slave", "Jeg er ingen sokertøisgut" og "Jeg lar meg ikke låke". Men jeg savner en t-skjorte med "sjit helvedes" på!

Mange kan syns at det er stygt med bannskap på t-skjorter eller bannskap generelt, men jeg er enig med museumsbestyren, at det å bære t-skjorter med lokale ord og utrykk er kulturformidling. Så jeg ønsker meg en ”Sjit helvedes” t-skjorte, og blir å bære den med stolthet.
T-skjortene får du tak i her: http://www.maloalo.no/ (takk til Lise for link)

Se programet Sjit helvedes kåken - Norsk attraksjon - NRK

FORDI JEG ER EN JENTE.....

Because i am a girl er en kampanje iscenesatt av Plan International, med mål om å bedre livet til jenter i fattige land. Så hvorfor velger Plan å sette fokus spesielt på jenter? De har gjennom erfaring og forskning i mange land sett at jenter IKKE får lik behandling og like rettigheter som gutter.

Hvert år fra 2007 frem til 2015 skal det publiseres årlige rapporter, som tar for seg ulike perspektiver på hvordan jenter verden rundt blir diskriminert. Rapporten for 2008 hadde fokus på jenter som lever i skyggen av krig. Den beskriver situasjonen for disse jentene, og hvilken effekt krig og konflikt har på dem. Forskning og statistikk fra rapportene skal være med på å påvirke politikk og prosjekter i ulike land.

Det som kan bidra og bryte denne sirkelen av fattigdom og diskriminering av jenter verden over, er at jenter får tilgang til utdanning og like juridiske rettigheter. I følge Fast Track Initiative (FTI) og The World Bank er det dokumentert at utdanning – da særlig for jenter, er en av de beste innvesteringer mot fattigdom. Økt innsats i jenters utdannelse kan bidra til stagnasjon i spredningen av AIDS, øke den økonomiske veksten og redusere fattigdom.

Det må i større grad sørges for at jenter drar like stor nytte som gutter av bistandsmidlene, som gis til utdannelse i utviklingsland!

Jeg har et håp om at jenter over hele verden skal få lik tilgang til utdanning og like juridiske rettigheter. Har du?

For mer informasjon, besøk kampanjens hjemmeside - Because i am a girl

La meg skrible i fred!

Det engelske ordet er doodling, noen kaller det for kludring, klussing eller skribling, og i Nord-Norge sier de klodring. Helt siden jeg fikk en penn i handen første gang, har jeg hatt et notorisk behov for å skrible. Det kan enten være når jeg sitter i telefonen, under møter/seminarer eller når jeg tenker ut ideer. Bildet til høyre ble til under et seminar.

Under hele skoletiden min fikk jeg beskjed om ikke å ødelegge bøkene mine med mine skriblerier. Ikke skjønte de at det foregikk var en viktig kreativ prosess! Det aller verste var tilsnakk om at man burde følge litt bedre med i timene, og ikke sitte der og ”kjede seg”. Enda i dag kan jeg oppleve at jeg blir sett rart på, ja kanskje enda attpåtil uhøfIig hvis jeg sitter og leker meg med pennen. Skriblerier er noe som skjer automatisk uten at jeg tenker over det.

I dag kunne jeg glatt være med i Doodlers Anonymous, som er et nettsted der du kan legge inn skriblingen din – gi den et permanent hjem. Her kan andre få inspirasjon av din skribling og du kan finne likesinnede.

Britiske forskere har slått fast at det å skrible under møter eller telefonsamtaler kan gjøre deg mer oppmerksom og fokusert. Skribling kan hjelpe på hukommelsen, og hindrer dagdrømming. Skribling er ikke så anstrengende, derfor er sannsynligheten for at du holder oppmerksomheten større og dermed oppfatter du det som blir sagt. Mine skriblerier kan sammenlignes litt med hukommelsekart/mind mapping. Ting jeg skal huske blir ofte lagret som bilder i min hukommelse.

Jeg er nok ikke alene med å skrible, og for eksempel har selv amerikanske presidenter skriblet. Det er mange der ute som hater skriblerier - men også de som leker med pennen, sorterer notater, hvisker med sidemannen eller holder på med mobilen eller laptopen er i samme båt. Skyldig er jeg nok på alle punkter, og har opplevd få blikk eller kommentarer. For å si det sånn så går grensen et sted – det er de som har med strikketøyet! (Det er mest fordi jeg blir irritert av lyden stikkepinner avgir, og ikke fordi jeg mener personen ikke følger med!)

I studien konkluderer altså professor Jackie Andrade med at skribling kan være noe vi gjør fordi det hjelper oss å holde fokuset ved kjedelige oppgaver, og at det ikke er en distraksjon som vi skal prøve å motstå. Jeg har også hørt at jenter med ADHD kan ved skribling/klussing få utløsning for noe av sin indre rastløshet. Nå har vi endelig fått støtte fra øverste hold (professorer og forskere) til å fortsette med våre aktiviteter eller uvaner som noen vil kalle det.

Forsøker standhaftig å holde på min linje med skribling, og jeg har alltid gått ut fra møter/forelesninger etc. og husket hovedlinjene av det som har blitt sagt. (Vel, nesten alltid! Det har hendt at det har vært totalt uinteressant og dødskjedelig samtidig) Studien viser at skriblere faktisk husker mer enn de som passiv sitter om mottar budskapet i løpet av et kjedelig møte eller forelesning

Så neste gang du er på et møte eller forelesning og du ser noen skrible, så husk – vi får med oss hva som blir sagt likevel!