Siden mars 2007 har brannvesenet i Los Angeles informert publikum om ulike uhell og ulykker via Twitter. De har flere brukerkontoer, men en hovedkonto hvor fokuset er ”breaking news”, advarsler og råd. Denne kontoen @LAFD Har for tiden 5,657 følgere. Det er en såkalt ”verrified” brukerkonto, noe som er avgjørende for tillitt til den informasjon som kommer herfra. Men de har også andre brukerkontoer som @LAFDtalk, hvor det foregår toveis kommunikasjon. Andre eksempel på slike brukerkontoer er @MesaFireDept, @femainfocus og @CDCemergency.
Hensikten med at nødsentraler og kriseorganisasjoner deltar i sosiale medier, er å sørge for at folk får enda en kommunikasjonskanal hvis en krisesituasjon skulle oppstå. For eksempel når orkanen Katrina herjet New Orléans ble folk sittende fast i flommen, og det var vanskelig å få frem informasjon. Også i tiden etter orkanen var det brist på informasjon. Omverdenen kunne ikke nå dem og de fikk ikke tilstrekkelig med informasjon. Det fantes heller ingen muligheter for toveis kommunikasjon. Kanskje sosiale medier som Twitter ville ha lettet situasjonen noe?
Nødsentraler og kriseorganisasjoner bør bruke sosiale medier, hvis en ulykke eller en katastrofe skulle inntreffe. Ikke bare ville man hatt en ekstra kommunikasjonskanal, men informasjonen vil nå frem raskere – da særlig til de med spesifikke behov. Brannvesenet i Los Angeles er ikke bare representert på Twitter, de har brukerkontoer på Facebook, MySpace, Flicknr, Del.icio.us, Digg også videre. De satser nettopp på å nå flest mulig hvis noe skulle inntreffe.
I tillegg kan sosiale medier benyttes til å undervise folk i bruken av sosiale medier ved kriser og katastrofer. Det må poengteres at det er viktig at man kommer med korrekt informasjon. Via sosiale medier kan man komme med tips for sikkerhet og spesielle annonseringer, for eksempel skifte av batteri i brannvarsleren eller førstehjelpstips. Men de kan også aktiv brukes til å rekruttere frivillige.
Fordelen å benytte sosiale medier er at informasjonen kan nå mange relativt hurtig, og at man har muligheter for toveiskommunikasjon. Har man ansatte og ressurser til å gjøre dette, er det litt for dumt at man ikke ser nærmere på dette og utnytter den muligheten de sosiale nettverkene representer.
Sosiale medier har ikke blitt benyttet ved større katastrofer enda, og det er forsket lite på bruken. Det ble riktignok forsket på bruken av Facebook ved Virginia Tech massacre. Her brukte folk Facebook aktiv, og man viste navnene på de døde før offentlige instanser hadde frigitt denne informasjonen. Informasjonen spredde seg fort, men alle opptrådte med respekt for de døde og deres pårørende.
Det er heller ikke vits å fokusere så meget på antall følgere, fordi hvis folk finner informasjonen relevant og viktig vil ”retvitre” den videre. Riktignok ble Twitter benyttet i skogbrannen som var i Sør-California for to år siden. Her fikk man samlet informasjon via Twitter, både bevegelse av ilden og vindforholdene. Nødsentraler får muligheten til å samle informasjon både fra publikum og personell samtidig.
Mange er nok ikke kjent med sosiale medier i Norge utover "personlig bruk", og har ikke sett denne muligheten som sosiale medier gir. Hovedargumentet mot dette er nok bekymringen for informasjonen som kommer inn er basert på rykter, og at folk med vilje kommer med feilinformasjon. Informasjonsflyten i sosiale medier er ikke ukontrollerbar og desentralisert. På samme måte som innefor markedsføring er spørsmålet det samme: Hvordan skal vi kunne kontrollere informasjonen som kommer? Til det kan jeg si at informasjonen som kommer inn overvåkes av mange, folk vil korrigere hverandre.
Det vil skje en rivende utvikling i bruk av sosiale medier i Norge fremover, også innenfor ulykkes- og krisehåndtering.
Takk, denne teksten vil jeg ta utgangspunkt i når vi morgen skal snakke om Twitter og sosiale medier,
SvarSlettVeldig bra og veldig sant. Jeg har også skrevet litt på egen blogg om sosiale medier og forskjellige måter å bruke disse på.
SvarSlett