Å VOKSE OPP I DEN DIGITALE ÆRA – Kanskje vi kan dra tilbake?*

Alle generasjoner har ulike tilnærmingsmåter og syn på verden, dette resulterer ofte at generasjonen før ønsker å bremse utviklingen. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt noen snakke om at alt var mye bedre før! Er det ren nostalgi eller frykt for det ukjente? Selv har jeg ”arrestert” meg, når jeg i ren frustrasjon har ønsket meg tilbake til en enklere tid. Jeg lover dere at det går fort over! For var alt mye bedre før?

Vi var den første generasjonen som fikk erfaring med å bruke pc i relativ tidlig alder. Antar jeg var rundt åtte-ni år da broren min fikk Commondore 64. Min far gitt tilslutt motvillig med på dette innkjøpet. Denne ble sett på som et fremmedelement, og bruken var ren underholdning og tidsfordriv. Husker at min bror og meg brukte en halv dag til ”programmering”, for at en ”ballong med kurv” skulle fly over tv-skjermen. Prøv å få en niåring til å gjøre det samme i dag! Tilbud i bruk av EDB var valgfag, og ryktet gikk at det var fryktelig kjedelig. PC brukte vi heller i fritiden. Erfaring med bruk av PC i undervisingssammenheng fikk jeg først på universitetet og høgskolen.

Min far er nå 68 år, og kjøpte seg sin første PC for et halvt år siden. Jeg må le litt når jeg ser han sitter og surfer innom finn.no og yr.no, og tenker tilbake på han som sa at dette kom han aldri til å få bruk for. Han har til og med deltatt på datakurs for seniorer. Min far var også ganske sta når det gjaldt anskaffelse av mobiltelefon - nå går han ikke en meter uten. Mine besteforeldre tok aldri i en PC i løpet av sin levetid. Men deres oldebarn er vante med PCer, mobiltelefoner og annet teknisk utstyr fra de er ganske små. Min far sa at det viktigste han hadde lært av alt dette var at han kan lære av yngre generasjoner. Står han fast spør han helst sine barnebarn.

For min egen del er pc blitt et ganske naturlig verktøy både arbeidsmessig og privat. Det er utenkelig for meg å leve uten pc. Verden var ikke bedre før, har i dag uante muligheter som jeg tidligere ikke ville ha hatt.

Det opereres med mange navn på de ulike generasjonene, men de mest brukte er Baby boomers, Generation X og Milleniumers. Jeff Gordinier har skrevet en bok som heter ”X Saves the World”, hvor han tar opp dette temaet på en humoristisk måte. Han mener at generasjon X kan sammenliknes med barn som er født midt i søskenflokken – de som virkelig må kjempe om oppmerksomheten fra de som er eldst og yngst. Samtidig gir boken oss en pekepinne på at vi alle er barn av vår tid.

En annen som har skrevet bok om dette temaet er Don Tapscott (@dontapscott) i boka “Growing up Digital: The Rise of the next generation”. Jeg vil anbefale aller som jobber med barn og unge om å lese denne boken. Han mener at de ulike generasjoners hjerner er forskjellige på grunn at de er utsatt for ulik stimuli fra fødselen av. Den generasjonen som vokser opp nå er vant med å bruke pc fra de er små, og tar bruk av internett som en selvfølge.

Går man inn på barnerommet ser barna ofte har tv, pc og musikk på samtidig som de gjør lekser. Hjernen deres er forskjellige fra foreldrenes – hjernen er preget av hva du gjør. De tenker på en annen måte, og skifter mellom aktivitetene så fort at det er ut som om de gjør flere ting samtidig. De har et positivt syn på teknologi, i motsetning til min far som lenge hadde et negativ syn på den teknologiske utviklingen. Han sa engang at dette bærer galt av sted.

Artur Arntzen sammenliknet den teknologiske utviklingen i de ulike generasjonene med en far som satt i sin stue ytterst på et ness, mens sønnen fløy over i en F16. Den teknologiske kløften mellom generasjonen blir mindre og mindre, så denne holder ikke stikk lenger. Men hvordan vi velger og forholder oss til teknologien vil ha innvirking på neste generasjon.

Den teknologiske utviklingen har ført til endring hvordan barna lærer. Vår generasjon har siden vi var små fått innprentet at læring kun skjer en vei, og da helst i ”bussformasjon”. Dagens pedagogikk er ikke lenger tilstrekkelig for neste generasjons læring. Istedenfor å innse dette, velger vi å gi ungdommen skylden når de ikke lenger motiveres til læring. Ungdommen stemples som late, og vi forsøker løse situasjonen ved å forby deres verktøy for kommunikasjon og læring.
Det negative synet på internett og det å gi stereotyper på ungdommen fører ingen steder. Selvfølgelig trenger de å lære at alt i livet må balanseres. Men de lærer ikke dette ved å innføre forbud mot bruken av Facebook og andre nettsteder i skoletiden slik som f.eks Nærøy kommune har gjort. De som virkelig ønsker finner veier utenom, benytter seg av andre liknende tjenester. (kanskje Twitter). Skillet mellom toppen og bunnen i klassene blir større, men å skylde dette på internett blir for lett. Det er ikke ungdommen det er noe feil med, de er bare vant med å lære på en annen måte enn generasjonene tidligere. Vi kan si at den teknologiske utvikling har løpt i fra pedagogikken!

Jeg ser mange lyspunkter mange lyspunkter rundt om i Norge, og vi ser at tingene er i ferd å endre seg. Diskusjonen rund om forbudet av Facebook og andre nettsteder kommer til å bli en parentes. Kan nevne at det skjer mange spennende ting i Nord-Trøndelag. Senest i dag så jeg at rektor Vegard Iversen på Steinkjær videregående skole har nettopp laget sin egen blogg, for å kommunisere med sine elever, ansatte og andre.

Den nye måten å lære på vil også få konsekvenser for bedriftene, når denne generasjonen skal ut i arbeidslivet!

* Dra tilbake - sang av Erik &Kris