KOMMUNALT OMDØMME OG SOSIALE MEDIER – Er kommunene klar for sosiale medier?

Case Ørsta kommune

Den 6. Mai i år leste jeg om Ørsta kommune som skulle kutte i den lovpålagte tjenesten skolefrukt til alle barna i grunnskolen på NRKs internettsider. På samme kommunestyremøte fikk ordfører og rådmann innvilget et solid lønnspålegg. Et annet sted leste jeg om at Ørsta stel frå ungane.

Dette fikk meg med en gang til å tenke på, hva er det egentlig de driver på med i Ørsta. Denne dårlige omtalen kommer til å henge ved i lengre tid. Jeg sendte samtidig ut en melding på Twitter: @Suongir: "Fy til Ørsta kommune som fjerner skolefruktordningen og heller gir lønnsøkning til ordfører og rådmann! Feil signaleffekt kanskje?"

Saken i tillegg tatt opp i flere medier slik som Dagsrevyen, VG, Dagbladet.no, Aftenposten.no, Dagens Næringsliv, NRK, siste.no, retten.no, namdalsavisa.no , tvedestrandsposten.no, auraavis.no, firda.no, sognavis.no, webavisen.no m.fl.

Jeg funderte lenge på hvilken strategi Ørsta kommune ville velge, og jeg bestemte meg for å følge denne saken.

13. mai leste jeg en melding på Twitter fra @nickolass: Blogg-innlegget: Hva nå Ørsta? Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier

Den 22. Mai kom reaksjonen som ventet: Ørsta fyller fruktfata

26.mai kom det melding fra @nickolass: Skolefrukt i Ørsta innføres fra høsten: Kommunen har ombestemt seg “Ikke pga. press utenfrå”

Det at det tok relativt lang tid før reaksjonen kom, bidro nok til å svekke kommunens omdømme ytterligere. Det burde ikke ta så lang tid og konstatere at skolefrukten er en lovpålagt oppgave, som kommunen får overføringer fra staten å dekke!

Når studentene fra Høgskolen i Volda tok opp saken allerede den 16.april, burde det ha ringt en bjelle hos politikerne og administrasjonen. Mer klønete håndtering av saken går det knapt an å få, og med det store fokuset saken fikk, har kommunens omdømme fått stor skade. I tillegg har kommunens innbyggere fått svekket sin tillit til politikere og administrasjonen. Å fjerne en lovpålagt oppgave er ikke det smarteste man gjør.

Jeg har jo fra før konstatert at det er et sørgelig lavt antall norske bedrifter som har gitt seg i kast sosiale medier, og det må da være enda verre hos norske kommuner.

Dette caset vitner om at kommunene absolutt burde satse mer på omdømmeovervåking og på forebygging av ”kriser”. Til nå har det meste av krisehåndtering i kommune Norge skjedd med tanke på mediehåndtering i etterkant, men det blir det vel en endring på etterhvert. Kommunene har med introduksjon av sosiale medier fått en unik mulighet til å se hva som rører seg rundt sin ”merkevare”, og de kan i større grad forebygge/ hindre fremtidig skade på kommunalt omdømme.

Mange norske kommuner har plan for krisehåndtering og er trent i håndtering av media. Men er de klar for sosiale medier slik som Twitter og Facebook? Reaksjonstiden fra meldingen tikker inn på Twitter til journalistene står på døren blir nå kortere en tidligere, men i tillegg er saken plukket opp av flere av brukerne på sosiale medier foruten journalistene.

En ting er å skape positiv omtale av kommunen i lokale og riksdekkende medier og en annen ting er å minimalisere skade på kommunalt omdømme. Begge disse tingene kan kommuner slik som Ørsta få hjelp til å oppnå ved å ta i bruk sosiale medier, slik som Twitter (i tillegg til de metoder de benytter seg av i dag).

Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før sosiale medier er en del av arbeidsverktøyet til de kommunale ansatte og politikere i Ørsta kommune. Hovedfokuset i Ørsta kommune fremover er å gjenopprette sin tillit hos kommunens i overkant 10.000 innbyggere.
Alle fra de som mottar publikum i serviceskranken til ordførere og rådmann må i fremtiden ha kunnskap i bruken av sosiale medier, og ikke minst benytte seg av disse. I tillegg tror jeg mange av disse vil ha hver sin blogg. Servicearbeideren i skranken vil ha kunnskap om hva de som henvender seg spør om og hva de spør mest om - altså den informasjonen som er mest relevant. Dette kan de skrive om i sin blogg. Når det tikker inn en melding på Twitter med spørsmål om fristen for å sende søknad om barnehageplass, kan medarbeideren sende en melding tilbake, og henvise til sin egen blogg! Politikerne i kommunen vil kunne drive valgkamp på en helt annen måte, men også stå til svars for sine valg i kommunestyret.

Sosiale medier gir kommunene sjanse til å fange opp hva innbyggerne synes om kommunens arbeid, hvilke utfordringer man vil få i fremtiden og ikke minst hva folk utenfor kommunen syns om stedet. En kan sammenliknes med hvilken som helst annen merkevare. Alt munner ut i tillit, og akkurat i denne caset manglet den fullstendig.

Jeg vil si at vi står ovenfor et kommunalt Norge som sårt trenger innføring og opplæring i sosiale medier. Kommunene må også finne ut sosiale medier krever toveis kommunikasjon. Så et godt råd til rådgivere innenfor kommunikasjon/informasjon – her står dere ovenfor et stort marked.

Kommuner – sosiale medier er kommet for å bli!